Åpne hovedmenyen

Ingeborg Skjåk Bræk

Ingeborg Skjåk Bræk
Ingeborg Skjåk Bræk.jpg
Født14. november 1913
Død20. januar 2005 (91 år)
Ektefelle Ola Skjåk Bræk
Søsken Harald Wergeland
Barn Lise Skjåk Bræk, Gudmund Skjåk-Bræk
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje i gull

Ebba Ingeborg Skjåk Bræk (født Wergeland 14. november 1913 i Hurdal, død 20. januar 2005 i Trondheim) var en norsk fredsaktivist. Hun var aktiv både i kampen mot EF, mot atomvåpen og i kvinnesaksarbeid. Hun mottok også Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid for barn og unge med cerebral parese.

Liv og virkeRediger

Av utdanning var Bræk husstellærer, og hun var med i det første kullet av dietetikere som ble utdannet i Norge.[1] Som mange andre kvinner på den tiden, sluttet hun å praktisere da hun giftet seg og fikk barn.

Familie

Hun var gift med venstremannen Ola Skjåk Bræk. Sammen fikk de tre barn: Lise (1941), Gudmund (1946) og Leif (1951).[2]

Hun var direkte etterkommer etter offiser og politiker Nicolai Wergeland (Henrik Wergelands fetter), og var søster av fysikeren dr.philos. Harald Wergeland.[1]

Arbeid blant barn med cerebral pareseRediger

Fra 1950 til 1979 bodde hun og hennes familie i Ålesund, og en tid i nabokommunen Borgund. Mens hun bodde i Borgund, gjorde hun et stort arbeid med å få barn og voksne med CP ut av isolasjonen. Hun dannet 14 arbeidsgrupper til støtte for «CP-saken» i Møre og Romsdal, og fikk etterhvert etablert et hjem for små og hardt rammede barn, og en annen institusjon med skole, treningsmuligheter og verksteder for større barn og ungdommer. Hovedtanken var at de skulle få hjelp og utviklingsmuligheter nær hjemmet.[1] Tidligere hadde barn og unge med CP måtte reise til Østlandet for å få hjelp og behandling. Hun satt en tid som formann i Ålesund og Sunnmøre Hjelpelag for cerebral parese.[3]

I 1961 mottok hun CP-foreningens utmerkelse CP-nålen «for å ha utført vedvarende og verdifullt arbeid innen CP-foreningen».[4]

I 1976 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for barn med cerebral parese.[5]

PartipolitikkRediger

I tillegg til sitt arbeid for barn og ungdom med CP, var hun en tid partipolitisk aktiv. Hun representerte Venstre i Borgund herredsstyre i nesten tre perioder fra 1959, frem til kommuneslåingen med Ålesund i 1968. Fra 1959 til 1963 var hun dessuten medlem av formannskapet i Borgund. Hun var medlem av bygningsrådet, og var aktiv i barnevernsaker.[1]

FredsarbeidRediger

 Et fredsår bør vi alle ha inni oss til enhver tid. Aldri må vi glemme å gjøre vårt for at det skal bli en fredeligere og tryggere verden å leve i. 
– Ingeborg Skjåk Bræk[6]

Hennes engasjement for fred kom til syne på mange vis. Hun engasjerte seg i Nei til atomvåpen og i fredsorganisasjoner. I 1979 flyttet hun og mannen til Trondheim. Der gikk hun inn som leder av byens «Kvinner for fred»-gruppe, da denne protestbevegelsen nådde byen i 1980. Hun var med på å arrangere den første fredsmarsjen i Norge, fra Eidsvoll til Trondheim i 1983.[7]

Hun hadde vært medlem av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) helt siden 1945.[6] I Trondheim startet hun opp igjen en lokal avdeling av ligaen i 1984, etter at den hadde ligget nede siden 1940.[1] Hun var selv leder i mange år.[8]

IFKKs 70-årsjubileum og Den store fredsreisen

I 1985 var det 70 år siden Internasjonal kvinneliga for fred og frihet ble stiftet. Bræk var sentral i planleggingen av 70-årsfeiringen i Norge. I Trondheim ble jubileet blant annet markert med den store fredsgudstjenesten «noen må våke i verdens natt» i Nidarosdomen 3. mars 1985. Sammen med biskop Kristen Kyrre Bremer stod hun bak denne markeringen.[9]

IFKKs hovedmål er å hindre krig, og et av de mest omtalte arrangementene i jubileumsåret var Den store fredsreisen. Fredsreisen var i regi av IKFF Sverige, og gikk til Europas statsledere, for å avkreve hver enkelt av dem løfte om å gå inn for nedrustning og nedbygging av atombygging, hvis de andre statslederne gjorde det samme. Bræk deltok på hele reisen.[10]

Fredsreisen fortsatt også i 1986, og sent på året var Bræk med, som eneste norske deltager, da en delegasjon reiste til Canada for å stille landets regjering de samme viktige fem spørsmål som var blitt stilt i andre FN-land:

  • Vil dere forby deres lands forsvar å forlate deres eget lands territorium, dersom alle FN-land gjør det samme?
  • Vil dere forby kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen i deres land, dersom alle andre FN-land gjør det samme?
  • Vil dere forby all våpeneksport fra deres land, dersom alle andre FN-land gjør det samme?
  • Vil dere satse på at rent vann, mat, grunnleggende helsetjenester og utdanning garanteres i hele verden?
  • Vil dere løse konflikter med andre land ved hjelp av fredelige midler, ikke ved militære tiltak eller trusler om slike?

I delegasjonen deltok også Edward Kennedy og Yoko Ono.[11]

I samarbeid med datteren Lise, produserte hun skjerf og paraplyer med fredssymboler, klistremerker, kort – og hvite fredsblomster, som ble solgt for å finansiere ulike fredsaktiviteter.[7]

Kampanje mot krigsleketøy – og utstilling for fred
 Det blir ofte sagt at ett enkelt menneske ikke kan utrette noe. Men verden viser oss at det egentlig alltid er enkeltmenneskene som virkelig får utrettet noe. Ingeborg Skjåk Bræks livsverk bekrefter også dette. 
– journalist Aud Mollan[12]

Bræk var opptatt av barns situasjon og av oppdragelse til fred. Hun besøkte flere skoler og snakket til – og med – elevene.[7]

I 1986 og 1987 arbeidet hun, som leder for IKFFS trondheimsavdeling, for å få handelsstanden i Trondheim til å slutte å selge krigsleketøy. Hun fikk med både skoledirektøren, biskopen og kultursjefen i en appell for å fjerne krigsleketøyet fra butikkhyllene.[12]

Selv brukte hun leketøy til å spre kunnskaper, da hun laget dukkeutstillingen «Barnas Forente Nasjoner», med over 100 dukker i nasjonaldrakter, i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKM) i Trondheim våren 1987. Utstillingen ble arrangert i forlengelsen av FNs fredsår 1986. Tanken var at den skulle bestå av dukker fra alle FN-landene. Bræk skrev i katalogens forord at dukken ble valgt som et felles symbol på lek, noe alle barn bør ha rett til og krav på.[13]

Deler av utstillingen, med budskapet om fred, ble også vist andre steder, før den ble donert til NKM. Da Bræk ble invitert til den store kvinnekonferansen i Moskva i 1987, ble deler av den vist der.[7]

Fortsatt engasjement i alderdommen

Bræk beholdt sitt engasjement for rettferdighet, solidaritet og fred hele livet. I tillegg til arbeidet gjennom IKFF, skrev hun blant annet innlegg i avisene.

I 1993 gjenoppstod kirkeasyl i Norge, da flere hundre kosovoalbanere søkte tilflukt i kirker og bedehus, etter å ha rømt fra krigen på Balkan, og blitt nektet oppholdstillatelse, eller var usikre på om de fikk det.[14] Dette opprørte Bræk så hun, i sitt åttiende år, skrev flere leserbrev i avisene om saken, dels som privatperson, dels på vegne av IKFF, avdeling Trondheim.[15]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e u. (24. november 1988)
  2. ^ Dødsannonse for Ola Skjåk Bræk i Adresseavisen 29. desember 1999
  3. ^ N.N. (1976). Barn med cerebral parese : en veiledning. Sentralinstituttet for Cerebral parese. s. 28.  [e-bok fra bokhylla.no]
  4. ^ Holte, Tone (red.) (2001). «Vi må fortsatt være utålmodige» : CP-foreningens jubileumsbok 1950–2000. Cerebral parese-foreningen. s. 230. 
  5. ^ kongehuset.no om tildelingen
  6. ^ a b Hofsli, Egil (1986). «Fred endelig …». Nidaros. 
  7. ^ a b c d Beukes (2. februar 2015)
  8. ^ Mollan (14. november 2003)
  9. ^ Isdal (2. mars 1985)
  10. ^ Gripsrud, Johanne S. (2011). «Den gode viljes dag og fredsblomsten» (PDF). Fred og frihet (1): 7. 
  11. ^ N.N. (25. oktober 1986). «Ingeborg, Kennedy og Ono for fred». Aftenposten Morgen: 23. 
  12. ^ a b Mollan (26. januar 2005)
  13. ^ J.S.G. (1986). «120 dukker til Trondheim». Fred og Frihet (Desember). 
  14. ^ «Biskopene slår ring om kirkeasylet». NTB 22. desember 2013
  15. ^ Eksempler på leserbrev: «Av god vilje». I: Arbeider-Avisa, 23. januar 1991; «Ikke vær redd, vi er norske». I Adresseavisen, 11. november 1993

KilderRediger

  • Beukes, Edel H. (2. februar 2005). «Ingeborg Skjåk Bræk». Aftenposten: 14.  Nekrolog
  • Bræk, Ingeborg Skjåk [… et al.]. Barnas forente nasjoner : Internasjonal dukkeutstilling 1987, et bidrag til fredsåret. 
  • Isdal, Rut Anne (2. mars 1985). «– For fred og frihet i 70 år». Adresseavisen. 
  • Mollan, Aud (26. januar 2005). «Fredskvinne av verdensformat». Adresseavisen: 13.  Nekrolog
  • Mollan, Aud (14. november 2003). «Med livslang glød for fred». Adresseavisen: 11. 
  • Skjønsberg, Else (1998). Kvinnenes fredsbevegelse på åttitallet. Oslo: ProSus.  [e-bok fra bokhylla.no]
  • u. (psevdonym) (14. november 1988). «En stridsmann for frihet og fred». Adresseavisen.