Svein Rosseland

norsk astrofysiker
Svein Rosseland
21431 Svein Rosseland.jpg
Født31. mars 1894[1][2][3]Rediger på Wikidata
KvamRediger på Wikidata
Død19. januar 1985[2][3]Rediger på Wikidata (90 år)
BærumRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Vilhelm BjerknesRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Astronom, astrofysiker, professorRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga VetenskapsakademienRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden, Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1929), St. Olavs OrdenRediger på Wikidata
InstitusjonerNorges Tekniske Vitenskapsakademi
Universitetet i Oslo

Svein Rosseland (født 31. mars 1894 i Kvam i Hardanger, død 19. januar 1985 i Bærum) var en norsk astrofysiker og professor ved Universitetet i Oslo.

Minnesmerket ved Steindalsfossen

Rosseland var den yngste av ni søsken og vokste opp i enkle kår i bygda Vikøy, ca. 3 km sør for Norheimsund. Etter at folkeskolen var fullført, arbeidet han en tid på en gård, og på en hermetikkfabrikk i Haugesund, men med økonomisk hjelp fra velstående sambygdinger ble han i stand til å ta middelskolenVoss, og viste tidlig akademisk talent.

Etter examen artium fra Haugesund begynte han sine studier i Kristiania i 1917. En periode, fra 1919, var han i Bergen som meteorologiprofessor Vilhelm Bjerknes' medhjelper. I 1920 ble han en av Niels Bohrs aller første utenlandsstudenter. Rosselands høye faglige nivå vakte Bohrs interesse, og sikret ham en stilling ved UiO i 1928. Fra 1928 til 1935 var han også bestyrer ved Observatoriet.

Rosseland vant snart internasjonal anerkjennelse for sin forskning på stjernefysikk og atomteori, og utga i tillegg til standardverket Theoretical Astrophysics (1936) flere populærvitenskapelige bøker, samt startet bladet Astrophysica Norvegica i 1934.

Rosseland sto sentralt da Universitet i Oslo fikk et eget institutt for teoretisk astrofysikk, som ble bygd ved hjelp av midler fra Rockefeller Foundation i 1934. Han var også initiativtaker til byggingen av sin tids kraftigste datamaskin, Oslo Analyzer, såvel som Solobservatoriet på Harestua utenfor Oslo.

Rosseland la sterk vekt på internasjonalt forskningssamarbeid og var norsk representant i NORDITA og til CERNs råd.[4]

I 1957 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.[5] Asteroiden 1646 Rosseland og månekrateret Rosseland er oppkalt etter ham, og Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitet i Oslo bærer hans navn.[6] Et minnesmerke etter ham er reist ved Steinsdalsfossen, like ved Steinsdalen, om lag to kilometer fra Norheimsund. Minnesmerket har et portrettrelieff utført av nevøen Inggard Rosseland[7]

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb134787833
  2. ^ a b Store norske leksikon, Svein Rosseland, Svein_Rosseland
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Svein Rosseland, w66474zx
  4. ^ «4th Session of Council, 19 - 20 Dec 1955 :Minutes». CERN/0164/Rev. (engelsk). 1955. Besøkt 25. september 2017. 
  5. ^ «Norsk Biografisk Leksikon om Svein Rosseland». Besøkt 25. juni 2019. 
  6. ^ Tore Oldeide Elgvin (5. juli 2016). «Rosselands hus 82 år». 
  7. ^ «Inggard Rosseland Billedkunstner 1914-1994». Besøkt 25. juni 2019. 

Eksterne lenkerRediger