Åpne hovedmenyen

Oslo Analyzer (igangsatt 1938, nedlagt 1954) var en norsk datamaskin, i sin tid en av verdens største mekaniske analoge datamaskiner.

Den var av typen differentiell analysator som ble utviklet av Vannevar Bush ved Massachusetts Institute of Technology. Den ble installert i første etasje ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk ved Universitetet i Oslo, ledet av Svein Rosseland som hadde besøkt Massachusetts Institute of Technology allerede 1933. Maskinen hadde tolv integratorer (seks mere enn maskinen ved MIT) og kunne regne med en tolvte grads differensialligning, eller to sjette grads, og var ved ferdigstillelsen (1938) regnet som verdens kraftigste.

Ved den tyske invasjonen 9. april 1940, forstod Rosseland at maskinen kunne bli et viktig verktøy for okkupasjonsmakten, og han demonterte og begravet derfor alle de essensielle presisjonsdelene i forseglede pakker i hagen bak instituttet.

Maskinen bidro til en rekke vitenskapelige norske og internasjonale prosjekt inntil den ble avviklet på 1950-tallet og delvis plassert på Teknisk Museum.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Per A. Holst, Svein Rosseland and the Oslo Analyzer, IEEE Annals of the History of Computing 18(4):16-26, 1996