Hans Ditlev Franciscus von Linstow

dansk-norsk arkitekt
Hans Ditlev Franciscus von Linstow
Hans Linstow.jpg
Portrett av Linstow fra 1842.
Født4. mai 1787
HørsholmRediger på Wikidata
Død10. juni 1851 (64 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Utdannet ved Københavns UniversitetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Danmark, NorgeRediger på Wikidata

Hans Ditlev Franciscus (Frants) von Linstow (født 1787 i Hørsholm, Danmark, død 1851 i Christiania) var arkitekt.

Baksiden av slottet, sett fra Slottsparken
Kart over Linstows visjon for området mellom daværende Christiania by og slottet.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han studerte tegning og maling ved Det kongelige danske kunstakademi i København, samtidig med at han også studerte jus. Han avsluttet studiene i København i 1812 og reiste til Kongsberg der han i 18121814 var elev ved Bergseminaret. Han avsluttet ikke ingeniøroffiserutdannelsen, men studerte i stedet arkitektur ved siden av.

KarriereRediger

Han arbeidet fra 1814 ved Christian Frederiks hoff og i tiden 18151818 var han regimentskvartermester og auditør ved det Akershusiske ridende jegerkorps. I tiden fram til 1820 var han brigadeauditør i kavaleriet og garnisonsauditør i Christiania.

Linstow ga undervisning, først i gipsklassen, og i årene 18221840 i bygningslære ved Den kongelige tegneskole i Christiania.

Linstow og Grosch var sentrale i utforming av den unge hovedstaden Christiania. I 1823 fikk han oppdraget med å tegne Det kongelige slott i Oslo og var med på å utforme Slottsparken, herunder tegnet han Gardens vaktstue. Han hjalp også vennen Henrik Wergeland med byggingen av Grotten. Dette var blant de første hus i sveitserstil. Slottet ble bygget et stykke fra selve byen, og Linstow la i 1838 fram en reguleringsplan en byutvidelse med en paradegate som skulle forbinde Slotte med byen. Hovedaksen ble den senere Karl Johans gate. Gaten fikk først navnet Slottsveien, og Linstow planla kvartaler med bebyggelse på begge sider av gaten mellom Slottet og Egertorget. Midtveis tegnet han inn en kvadratisk plass med fontene, og den skulle omgis på alle sider med offentlig bebyggelse, bl.a. Universitet og Storting. Bare Universitetet og Universitetsplassen, tegnet av Grosch, ble til etter Linstows plan. Linstow regulerte også veiene rundt Slottsparken, Wergelandsveien og Parkveien. På Wergelandsveien 15 oppførte han omkring 1846 sin egen bolig, et trehus i sveitserstil i en hage. Det ble revet 1955 for å gi plass til Lektorenes Hus.

Linstow og Grosch utarbeidet også tegninger som grunnlag for et stort antall kirker på 1800-tallet. På eget initiativ laget Linstow «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» (trolig som følge av den fryktelige Brannen i Grue kirke) og i 1831 hadde han en samling mønsterteigninger for kirkebygg klar.[1] I årene 1828–1831 utarbeidet Linstow mønstertegninger for norske kirker og rundt 80 kirker landet rundt ble oppført med utgangspunkt i disse tegningene; samt tilsvarende mønstertegninger for prestegårder. Flere åttekantede kirker i Agder ble oppført etter Linstows tegninger.

På oppfordring fra I.C. Dahl kom Heinrich Ernst Schirmer til Norge, hvor Schirmer ble Linstows assistent.

I 1885 ble Linstows gate i Oslo sentrum oppkalt etter ham. Den går fra Wergelandsveien ved hjørnet der hans eget hus lå til Sven Bruns gate.

Enkelte av Linstows kirkerRediger

 
Bygstad kyrkje

ReferanserRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger