Åpne hovedmenyen

Halldis Neegaard Østbye

norsk forfatter og NS-medlem
(Omdirigert fra Halldis Neegård Østbye)
Halldis Neegaard Østbye
Født23. mai 1896
Død13. oktober 1983 (87 år)
Ektefelle Peter Østbye
Beskjeftigelse Alpinist
Parti Nasjonal Samling (19331945*)
Nasjonalitet Norge

Halldis Neegaard Østbye, også skrevet Halldis Neegård Østbye, (født Neegaard 23. mai 1896 i Stor-Elvdal, død 19. oktober 1983 i Asker) var en norsk skiløper, forfatter, antisemitt og nasjonalsosialist. Østbye var før og delvis under den annen verdenskrig fremtredende i Nasjonal Samling (NS). I tillegg til sin politiske aktivitet, huskes Østbye som den første formann i Damenes skiklubb som hun var med å stifte i 1931 sammen med Bitten Eriksen. Hun bidro således til utviklingen av skisporten for kvinner i Norge.

BakgrunnRediger

Etter å ha fullført handelsgymnasium, gikk Østbye inn i arbeidslivet som kontordame. Fra 1924 og til 1927 arbeidet hun som sekretær i finansbladet Økonomisk Revy.

Hun var aktiv i skiidretten og ble en pådriver for at kvinner fikk konkurrere. Etter et opphold i Sveits ble hun interessert i alpinsport og søkte å fremme denne for kvinner i Norge. I 1931 var hun blant initiativtagerne til Damenes skiklubb.[1] Hun ble valgt til foreningens første formann.[2]

Østbye giftet seg med skiprodusenten Peter Østbye (1887–1979).

PolitikkRediger

Det er innlysende at når landets egne borgere blir utsuget, utpint, flådd, hånet og sett ned på av et fremmed innvandrerfolk, som tar landet i besiddelse på en så utfordrende måte som det er jødens vis, så kommer til slutt en utladning. Vi opplever blodige progromer. Dette kan selvsagt heller ikke tenkes som en løsning av jødeproblemet.

Halldis N. Østbye (under psevdonymet Irene Sverd) i Jødeproblemet - og dets løsning (1938)
[3]

Før krigenRediger

 
Vidkun Quisling (med filthatt i midten), leder i fascistpartiet Nasjonal Samling (NS), med Neegaard Østbye på sin høyre side og hennes ektemann Peter Østbye på sin venstre. Neegård Østbye ble med i NS i stiftelsesåret 1933, samarbeidet tett med Quisling 1935–1940 og skrev bøker om ham på norsk og tysk. Ekteparet ble dømt for landssvik etter krigen etter et mislykket forsøk på å flykte til Sverige. Foto fra 1930-tallet.

Østbye meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) i 1933, året da det nasjonalistiske partiet ble stiftet. Etter kort tid tilhørte hun partiets indre krets og ble partileder Vidkun Quislings fortrolige.[1] I 1934 ble Østbye propagandaleder i NS Kvinneorganisasjon. I 1935 ble hun utnevnt til leder for NS' presse- og propagandakontor i Oslo. Østbye skrev i 1938 Jødeproblemet og dets løsning,[3] dette under pseudonymet Irene Sverd. Hun hevdet der at løsningen på «jødeproblemet» for Norges del var å nekte jøder adgang til riket, forbud mot blandingsekteskap og «utskillelse av alle skadelige jødiske elementer» (side 110) og hun mente at verdens jøder måtte samles i en egen stat i Palestina. Hun advarte om at dersom ikke «jødene i tide flytter over i sin egen stat» så vil man «stå overfor muligheten av de forferdeligste utskeielser» (side 111). Boken kom i ny utgave i 1942 og igjen i 1943. Østbye bidro til å gjøre Nasjonal Samling antisemittisk.[4] Hun mente at «jødene er ingen rase», men så i stedet på jødedommen som en religiøs sekt der tilhengerne hadde drevet innavl og isolert seg fra omverdenen i århundrer.[5]

Under krigenRediger

 
Fra venstre Quisling, Rolf J. Fuglesang, NS' kulturminister, Halldis Neegård Østbye og Maria Quisling på terrassen til Gimle, Quislings residens på Bygdøy utenfor Oslo 1941–1945.

Neegård Østbye var sentral i Nasjonal Samling frem til 1940, men beholdt ikke samme posisjon i det statsbærende partiet under okkupasjonen. I løpet av årene 1940–1942 ble Østbye fratatt alle verv. Hun mistet stillingen som redaktør i Fritt Folk og vervet som leder av Kvinnehirden. Gulbrand Lunde overtok i mai 1940 propagandaavdelingen. Om vinteren i 1944 kom Østbye tilbake i en formell posisjon, da som leder for nyopprettede Antikommunistisk Institutt (AKI), som ble lagt under Kulturdepartementet. Østbye ledet studiesirkler og holdt taler, og de mange propagandaskriftene skrev hun for det meste selv.

Østbye var aktiv som skribent. Hun skrev Boken om Quisling, Englands stemme, Quislingsaken og sitatsamlingen Quisling har sagt i fire bind. Dessuten påbegynte hun Nasjonal Samlings historie, som rakk å komme ut med ett bind før krigen sluttet. I 1941 ga hun ut propagandaskriftet Jødenes krig. I mars 1942 arrangerte hun også en antikommunistisk utstilling kalt «Bolsjevismen i praksis». Generelt viste hun en brutal holdning til jøder.[trenger referanse]

Etter krigenRediger

Østbye ble 15. mai 1945 tatt av hjemmestyrker i Rendalen, der hun var på flukt sammen med sin mann og en av pleiesønnene.[6] I desember 1948 kom saken hennes opp for Oslo byrett.[7] Særlig oppmerksomhet ble rettet mot brevet hun i oktober 1942 skrev til Quisling om tiltak mot jødene i Norge.[8] Hun ble 22. desember 1948 dømt til syv års tvangsarbeid for verv i partiet, utfall mot jødene og tilfeller av angiveri.[1][9]

Før hun ble innkalt til soning, hadde hun skiftet navn og reist utenlands med falsk pass.[1] Planen var å dra til Canada, men hun havnet via Tanger og Irland i Spania, der planene ble endret og familien dro hjem til Norge.[1] Hun ble tiltalt for å ha rømt med falsk pass og fikk fem måneders betinget fengsel.[10] Østby begynte soning av landssvikdommen. Hun slapp ut av fengselet i 1953.[1]

BibliografiRediger

 
Neegaard Østbyes Jødenes krig, utgitt 1941. Forsida viser Roosevelt, Stalin og Churchill som de alliertes representanter for «jødemakten» bak krigen – og Capitol Hill, Bebudelseskatedralen (i Kreml i Moskva) og Tower of London merket med davidstjerner og rød stjerne.

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f Halldis Nergård: «Skipioner og Quisling-beundrer», Ukeadressa, magasinbilag til Adresseavisen 29. juli 2011, side 28–31.
  2. ^ «"Damenes Skiklubb" stiftet igåraftes. Med 50 Oslo-damer som medlemmer. Fru Peter Østbye valgt til første formann», Aftenposten, aftennummeret 17. november 1931, side 6.
  3. ^ a b c Jødeproblemet - og dets løsning, (Eget forlag, 1. opplag 1938)
  4. ^ Hans Fredrik Dahl, Bernt Hagtvet og Guri Hjeltnes: Den norske nasjonalsosialismen: Nasjonal Samling 1933–1945, Oslo: Pax, 1990, side 72–73. «Antisemittismen, som fikk en drivende talsmann i den sentrale partiorganisasjonen gjennom Halldis Neegård Østbye, Walter Fürsts etterfølger som propagandaleder, slo ut i full blomst.» (side 72), «Mer enn noen annen person i NS bidro fru Halldis Neegård Østbye (partiets propagandasjef) til å gi partiet preg av en rasistisk organisasjon.» (side 73).
  5. ^ Halldis Neegaard Østbye, Jødeproblemet og dets løsning, 2. utgave , 1939, side 8
  6. ^ «Peter Østbye og Haldis Neegaard-Østbye arrestert», Aftenposten, aftenutgaven 16. mai 1945, side 1.
  7. ^ «Haldis Neegaard Østbye forlangte radikal og usentimental forfølgelse av jødene. Iherdig nazist-propagandist for retten i dag», Aftenposten, aftennummeret 20. desember 1948, side 1.
  8. ^ Brevet er tilgjengelig fra Telemark Museums nettutstilling om Vidkun Quisling Arkivert 24. april 2012 hos Wayback Machine., der det er tatt opp som del av tema jødehat/antisemittisme i Nasjonal Samling Arkivert 18. juni 2008 hos Wayback Machine.. Brevet kan leses her Arkivert 13. oktober 2007 hos Wayback Machine..
  9. ^ «Haldis Neegaard Østbye dømt til 7 års tvangsarbeid», Aftenposten, morgenutgaven 23. desember 1948, side 2.
  10. ^ «Haldis Neegård Østby i byretten. Tiltalt for passforfalskning», Aftenposten, aftennummeret 4. november 1952, side 2.

Eksterne lenkerRediger