Handelsgymnas
Handelsgymnas var et gymnas med undervisningstilbud innen økonomi og handelsfag. Skolen ledet fram til examen artium. Handelsgymnasiene er beslektet med handelsskolene som tilbød undervisning på et mere praktisk plan. I 1964 overtok fylkeskommunene ansvaret for de fleste videregående skolene, inkl. handelsgymnasiene. I 1974 ble all videregående opplæring underlagt samme lov, og skolene fikk betegnelsen videregående skole. I dag tilbys handels- og økonomifagene som en egen studieretning innen den videregående skolen.
| Handelsgymnas | |||
|---|---|---|---|
| Alternative navn | Handelsskole | ||
| Nytt navn | Videregående skole fra 1976 | ||
| Oppgaver | Undervisning i økonomi og handelsfag som leder fram til Examen Artium | ||
| Opprettet | Fra 1875, hovedvekt på 1950-60-tallet | ||
| Lovhjemmel | Lov om handelsgymnasier og yrkesskoler for handel og kontorarbeid, 6. juli 1957 | ||
| Forvaltningsområde | Skole, opplæring | ||
| Forvaltningsnivå | Kommune, privat, fylkeskommune | ||
Historie rediger
Opprettelse av borgerskoler på 1800-tallet rediger
Tradisjonelt har opplæringen innen handelsfag foregått på arbeidsplassene – i butikk og på kontor. De første skolene som ga undervisning i handelsfag var borgerskolene (de borgerlige realskolene) som ble opprettet rundt 1800. Den nye loven om borgerskap i 1818, med krav om eksamen i regnskap og handelskorrespondanse for å kunne få handels-borgerskap, medvirket til opprettelse av borgerskoler i de fleste byer. Disse var enten selvstendige eller knyttet til den lærde skole. Borgerskolene faset ut som følge av loven om høyere allmennskoler i 1869, til fordel for middelskolen. Middelskolene dekket imidlertid ikke praktiske handelsfag, og det ble dermed et dårligere skoletilbud. Etter at handelsnæringen ble liberalisert i 1874, og enhver med plettfri vandel kunne nå drive handel, var det heller ikke lenger krav om formell handelskunnskap.
Framvekst av handelsskoler og handelsgymnas 1900–1940 rediger
Det var fortsatt behov for opplæring innen handel- og kontor, og etter hvert tok handelsnæringen selv initiativ til å etablere skoler. I 1875 ble Christiania Handelsgymnasium opprettet på initiativ fra Christiania Handelsforening, som en kommunal skole. Skolen tilbød en toårig merkantil utdanning som bygde på middelskoleeksamen. Fra 1911 ble det opprettet en ettårig høyere avdeling, som bygde videre på den 2-årige skolen. Bergen Handelsgymnasium ble åpnet i 1904. Tidligere hadde man også blant annet Drammen Handelsgymnasium, grunnlagt i 1926, som idag er en del av Drammen videregående skole, og Hamar Handelsgymnasium, grunnlagt i 1938, som senere skiftet navn til Ajer videregående skole, og ble slått sammen med Hamar katedralskole i 2004.
Parallelt med de kommunale skolene dukket det opp private handelsskoler rundt om i landet. Otto Treiders handelsskole i Oslo, etablert i 1882, var den mest kjente. Dette var en praktisk innrettet skole som bygde på avsluttet folkeskole. Handelsskolene hadde jevnt over god søkning. I 1907 kom ny handelsslov - Lov om handelsnæring av 16. juli 1907. Alle som skulle drive handel måtte ha handelsbrev, og for å kunne få handelsbrev måtte man ha eksamen i bokføring fra godkjent skole. Dette førte til økt søkning til handelsskolene, og mange skoler tilbød også kveldskurs. I 1918 kom en normalplan for handelsskolene.
Handelsgymnasiene var toårige skoler helt fram til etter andre verdenskrig. Skolene bygde på middelskoleeksamen (senere realskoleeksamen). Fra 1916 kunne elevene ved handelsgymnasiene få artiumsvitnemål ved å ta noen tilleggsprøver, og i russefeiringen brukte da avgangselever blå russeluer. Fagtilbudet besto i begynnelsen av bokføring, handelsregning og rettslære. Fra ca. 1930 ble det også tilbud om undervisning i revisjon. Skolene kvalifiserte for studier ved Handelshøyskolen i Bergen (opprettet i 1936) og sosial-økonomisk studium på Universitetet i Oslo. I perioden 1904-1951 ble det opprettet 14 nye handelsgymnasier i tillegg til Christiania handelsgymnasium fra 1875.
Videre utbygging skoler i etterkrigstida rediger
Etter krigen økte søkningen til handelsgymnasiene og spesielt til handelsskolene, og det ble opprettet mange nye skoler. Den nye loven om realskoler og gymnas fra 1935 hadde åpnet for opprettelse av en treårig merkantil artiumslinje. Dette ble tatt opp igjen i 1946, da departementet nedsatte en komite for å se nærmere på saken. Dette førte til at man fikk et treårig økonomisk gymnas fra 1950, først ved Oslo Handelsgymnasium og etter hvert også ved flere andre skoler. Fra slutten av 1950-årene har det også vært økonomisk gymnaslinje ved enkelte vanlige gymnas.
I 1957 kom en egen lov om handelsgymnas og handelsskoler - Lov om handelsgymnasier og yrkesskoler for handel og kontorarbeid. Dette var den første loven for denne type skoler. Handelsgymnasiene skulle være et treårig økonomisk gymnas. Skolene skulle gi økonomisk fagkunnskap og høyere allmennutdanning som dannet grunnlag for studier ved universitet og høgskole (§ 1). Handelsgymnasiene kunne også ha 1-årige kurs som bygde på examen artium. Overstyret, dvs. departementet, fastsatte opptaksvilkår, undervisningsplaner osv.
Handelsskolene ble iht. den nye loven hetende yrkesskoler for handel- og kontorarbeid. De var enten være 1-årig dagskole, eller 2- eller 3-årig kveldsskole med tilsvarende undervisning. Det ble opprettet en rekke skoler, mest i kommunal og senere i fylkeskommunal regi. Mange av de tidligere handelsskolene gikk nå over til å bli yrkesskoler for handel og kontorarbeid etter den nye loven. Fra 1968 ble skolene hetende Grunnleggende yrkesskole i handels- og kontorfag.
Det ble opprettet en egen lærlingordning innen handel-og kontorarbeid, tilsvarende den man hadde i håndverks- og industrifagene. Lærlingloven av 1950 gjaldt også for lærlinger innen handel og kontorarbeid, i tillegg til håndverk og industri. Lærlingordningen innen handel og kontor ble imidlertid ingen suksess, det var ikke samme lange tradisjon som for håndverk og industri.
Mange handelsskoler og handelsgymnas tilbød etterhvert ettårige fagkurs for studenter og ettårige sekretærkurs, som bygde på realskoleksamen eller artium. Fra 1963 fikk flere skoler undervisningstilbud i markedsføring.
På sentralt hold lå handelsutdanningen under Handelsdepartementet. I 1952 ble den overført til Kirke- og undervisningsdepartementet. Når det gjaldt utviklingen av skolene, var det statlige Fagopplæringsrådet en viktig pådriver. Utover 1960-tallet ble handelsskolene det tredje største skoleslaget etter gymnasene og yrkesskolene for håndverk og industri. Handelsskolene og handelsgymnasiene hadde i hovedsak vært kommunale, men i 1964 overtok fylkeskommunene ansvaret for de fleste videregående skolene.
Fra Lov om videregående opplæring i 1974 til Reform 94 rediger
I 1974 kom Lov om videregående opplæring, med ikrafttredelse fra 01.01.1976. Nå ble all videregående opplæring underlagt samme lov, og skolene fikk betegnelsen videregående skoler. Det gamle handelsgymnas-begrepet gikk etter hvert ut av bruk. I perioden 1976–1994 var «handelsskole» en egen studieretning i den videregående studieretning for handels- og kontorfag. Handelsskolen var treårig og bestod av et ettårig grunnkurs og to år med videregående kurs med linjedeling. Etter Reform 94 ble handelsskolen tatt inn i studieretningen for allmenne, økonomiske og administrative fag. I 1998 kom Opplæringslova som samlet både grunnskole og videregående opplæring under samme lovverk.
I utdanningsstrukturen i Norge fra 2006 heter fagområdet i videregående skole, språk, samfunnsfag og økonomi (SSØ)
Arkiv rediger
Arkivene etter handelsgymnasiene er ofte rikholdige og inneholder dokumentasjon knyttet til elevene, personalet og skolens øvrige drift fra skolene i sin tid ble etablert fram til i dag. Arkivmaterialet består blant annet av møtebøker etter skolenes ulike organer (styre, skoleutvalg, lærerråd osv.), saks- og korrespondansearkiv, kopibøker, inventarprotokoller og ulike typer regnskapsserier. Arkivene inneholder også elevdokumentasjon av forskjellig slag; eksamensprotokoller og andre typer karakterprotokoller, klasselister, dagbøker og andre typer elevregistre. Dokumentasjon om lærere og øvrig personale vil finnes i personalmapper og andre registre. Arkivene inneholder også gjerne fotografier, både klassebilder, portretter og foto fra undervisningen. Skolene har også ofte samlet avisutklipp fra skolens virke. Mange skoler hadde egne elevforeninger, som også har skapt arkiver (privatarkiver), med møtebøker og som regel håndskrevne elevaviser.
Arkivene etter handelsgymnasiene og handelsskolene er ofte avlevert til fylkesarkiv, som en del av arkivene etter dagens videregående skoler. Arkivene kan også være avlevert til interkommunalt arkiv eller byarkiv. Arkivene kan også fortsatt være oppbevart på den enkelte skole. Arkiver etter kommunale handelsskoler vil være å finne i kommunale arkivinstitusjoner. Arkivene etter skolene vil i hovedsak være offentlig tilgjengelige. Personsensitiv informasjon vil være sperret for innsyn, for andre enn den med innsynsrett, i 60 år.
Se også rediger
Kilder rediger
- Lov om handelsnæring, 16. juli 1907
- Lov om lærlinger i håndverk, industri, handel og kontorarbeid, 14. juli 1950
- Lov om handelsgymnasier og yrkesskoler for handel og kontorarbeid, 6. juli 1957
- Lov om videregående opplæring, 21. juni 1974
- Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven) , 17. juli 1998
Litteratur rediger
- Skolekomitéen av 1965 (Steen-komitéen), Innstilling om det videregående skoleverket I-III, 1967-70.
- Ivar Bjørndal: Videregående opplæring i 800 år – med hovedvekt på tiden etter 1950. Forum bok 2005.