Høylandet
Høylandet (lokal uttale: Hålloin, IPA: [holuɲ], sørsamisk: Hillaante) er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Kommunen består av et dalføre langs Søråa, som renner sørover og ut i Namsen, og Kongsmoelva, som renner nordover fra vannskillet og ut i Indre Foldafjorden. Over halvparten av kommunens befolkning bor i og rundt administrasjonssenteret Høylandet.
| Høylandet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | hålling, Høylending | ||
| Grunnlagt | 1. januar 1901 | ||
| Adm. senter | Høylandet | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 754,68 km²[3] 702,64 km²[2] 52,04 km²[2] | ||
| Befolkning | 1 216[4] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1,73 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 523 | ||
| Kommunenr. | 5046 | ||
| Målform | Nøytral | ||
| Høyeste topp | Nonsfjellet (927,1 moh.)[1] | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Ole Joar Flaat (Sp) (2023) | ||
| Varaordfører | Kjersti Lian (Sp) (2023) | ||
 Høylandet 64°43′27″N 12°20′02″Ø | |||
I dag er jord- og skogbruk de viktigste næringsveiene, men tidligere var også utskipningshavnen for gruvedriften i Skorovas på Kongsmoen betydelig. Høylandet er mest kjent for å huse Norsk Revyfaglig Senter, som arrangerer Norsk revyfestival annenhvert år.
Høylandet grenser i nord til Bindal, i øst til Namsskogan, i sørøst til Grong, i sørvest til Overhalla, og i vest til Namsos og Nærøysund.
rediger
Navnet Høylandet kommer fra norrønt Heylǫnd, «land hvor det vokser høy».[5] Opphavet er dermed det samme som for eksempel Hølonda i Trøndelag og Høland i Akershus. Senere ble navnet skrevet som Hølandet.[6] Før dagens navneform ble tatt i bruk, ble formen Høilandet benyttet.
Geografi rediger
I hoveddalen består berggrunnen av glimmerskifer, og øst for dalen er det bratte og høye fjell av granitt.[5] Vest for hoveddalen ligger jevnere fjellformer av gneis. Av fjellene er Nonsfjellet (927 moh.) på fylkesgrensen i nord det høyeste.[1] Hoveddalen med innsjøene Eidsvatnet, Grungstadvatnet og Øyvatnet kan sies å danne restene av en fjord som strakk seg fra dagens Indre Foldafjord og til Namsenfjorden i tiden etter siste istid.[7]
De største bygdene er Kongsmoen i nord og Høylandet i sør. Tettere bebyggelse finner man i Vargeiaområdet som er et boligområde rundt Høylandet. Tettstedet Høylandet har 359 innbyggere per 1. januar 2023[8]. Børstad og Vassbotnan er andre etablerte boområder. Kongsmoen er et tettbygd sted lengst nord i kommunen, og ligger i Indre Foldafjorden. Forøvrig er det spredd bebyggelse rundt omkring i kommunen.
Fylkesvei 17 (Kystriksveien) passerer gjennom kommunen. Fylkesvei 775 går fra Høylandet til Gartland i Grong, hvor den møter Europavei 6, mens fylkesvei 776 går fra Romstad i Høylandet, via Salsbruket og til Hofles i Nærøy.
Samfunn rediger
Høylandet kirke, Drageid kirke og Kongsmoen kapell, alle tilknyttet Den norske kirke, utgjør et eget sogn i Overhalla prestegjeld, som i sin tur er en del av Indre Namdal prosti i Nidaros bispedømme. Blant norske kommuner har Høylandet den høyeste andelen medlemmer i Den norske Kirke, med 92,1 % (2016)[9].
I politi- og rettsvesenet dekkes Høylandet av Overhalla lensmannsdistrikt i Nord-Trøndelag politidistrikt samt Namdal tingrett i Frostating lagdømme.
Den kombinerte barne- og ungdomsskolen Høylandet skole (180 elever og 33 ansatte i skoleåret 2011/2012) er eneste grunnskole i kommunen.[10] Skolen har idrettsbygg, basseng og bibliotek. Ellers har kommunen full barnehagedekning.[11] I 2006 åpnet rehabiliteringssenteret Namdal rehabilitering på Høylandet. Senteret eies av 15 kommuner i Namdalen samt Bindal.[11]
Kommunen har et energiforbruk på 39 874,90 kWh per innbygger i 2006.[12] Ifølge Norges geologiske undersøkelse over 50 % av kommunens innbyggere grunnvannsforsyning i 1996, og like mange hadde tilfredsstillende drikkevannskvalitet.[7] I 1990-årene forsynte Høylandet vannverk med sine tre fjellbrønner 650 personer.[7]
Politikk rediger
Med unntak av noen korte avbrekk har Senterpartiet hatt ordføreren i kommunen siden andre verdenskrig. I 2011 fikk partiet rent flertall i kommunestyret, og Hege Nordheim-Viken og Ole Joar Flaat ble henholdsvis ordfører og varaordfører.
Kommunestyrevalget 2023 rediger
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Senterpartiet | 50,9 | −10,7 | 354 | −79 | 8 | −1 | 4 |
| Arbeiderpartiet | 41,3 | +3,0 | 287 | +18 | 6 | 3 | |
| Venstre | 7,8 | +7,8 | 54 | +54 | 1 | +1 | |
| Valgdeltakelse/Total | 75,1 % | 707 | 15 | 7 | |||
| Ordfører: Ole Joar Flaat (Sp) | Varaordfører: Kjersti Lian (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: [13][14] | |||||||
Historie rediger
Det er gjort funn fra steinalderen og eldre jernalder på Eid, Mørkved, Romstad og Øy.[5] Bygden regnes imidlertid ikke å ha vært ryddet før i yngre jernalder, og fra denne perioden er det gjort mange funn, blant annet gravhauger.[5]
Høylandet kommune ble opprettet da Grong kommune ble delt i to den 1. januar 1901. Høylandet hadde ved opprettelsen 1 046 innbyggere. Den 1. januar 1964 ble Høylandet slått sammen med Kongsmo krets fra Foldereid kommune til den nye Høylandet kommune.
Kongsmoen opplevde befolkningsøkning og oppblomstring fra 1950 som en følge av utskipningen av kobbermalm fra Skorovas Gruber i nabokommunen Namsskogan. Malmen ble skipet ut fra kai på Kongsmoen i Indre Foldafjorden, etter at den var fraktet med taubane i ca. 40 km over fjellet fra Skorovas. Årlig ble ca. 150 000 tonn kis fraktet på banen frem til den ble nedlagt i 1976.[5] Utvinningen fra Skorovas ble avsluttet i 1984. I 1990-årene ble kalkforekomster ved Kongsmoen riktignok undersøkt for mulig utvinning i tilknytning til det gamle kaianlegget.[7]
Kultur rediger
Høylandet er mest kjent for å huse Norsk Revyfaglig Senter, som hvert annet år arrangerer Norsk revyfestival.
Tusenårssted rediger
Kommunens tusenårssted er steinen «Humoristen» som ble avduket av ordfører Lars Otto Okstad i 2001.
Kjente personer fra Høylandet rediger
- Lorents Mørkved (1844-1924), politiker (V), ordfører i 16 år
- Ivar Aavatsmark (1864-1947), stortingsrepresentant (V), forsvarsminister
- Ivar Aavatsmark (1916-2004), forstmann
- Pål Tyldum (f. 1942), langrennsløper, olympisk mester
- Lornts Mørkved (f. 1950), revyentusiast
Referanser rediger
- ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ a b c d e «Høylandet – kommune i Nord-Trøndelag». Store norske leksikon. Arkivert fra originalen 23. oktober 2012. Besøkt 24. oktober 2011.
- ^ Rygh, Oluf (1903). Norske gaardnavne: Nordre Trondhjems amt. 15. Kristiania. s. 267.
- ^ a b c d Dahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K., red. (1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. ISBN 82-7385-170-2.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ «Tabell 04910 - Kirke/Nøkkeltall».
- ^ «Høylandet skole». Arkivert fra originalen 16. november 2011.
- ^ a b «Fakta om Høylandet». Høylandet kommune. Arkivert fra originalen 8. mars 2012.
- ^ «Overhalla kommune». Enova. Arkivert fra originalen 4. mars 2016.
- ^ valgresultat.no
- ^ «Møte i Kommunestyre 05.10.2023». Høylandet kommune.
Litteratur rediger
- Romstad, Idar, red. (1993). Kongsmoen før 1964 : tillegg til generell bygdehistorie for Høylandet. Høylandet historielag. ISBN 82-991902-1-5.
- Skarland, Ola O.; Skarland; Jo (1972–1988). Bygdebok for Høylandet. Høylandet kommune. [5 bind]
- Aarmo, Kåre (2001). Heimbygda vår : mellom fjord og fjell - under skiftende tider og kår : erindringer fra Kongsmoen i det tjuende århundret. Kolvereid.
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Høylandet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
