Åpne hovedmenyen

Koordinater: 55°40′42,179″N 12°34′19,960″Ø

Bilde av Gammeltorv med «Caritasbrønnen» i midten.
Magistratens ærestempel på Gammeltorv 1749. Stikk av Jonas Haas

Gammeltorv er det eldste torvet i København og er sentralt plassert i Middelalderbyen. Ved siden av Gammeltorv ligger Nytorv som tilsammen utgjør en stopp i Strøgets forløp.

København begynte som en landsby på en liten bakke mellom det nåværende Gammeltorv og Rådhuspladsen med Vestergade som den viktigste ferdselsåren. Man merker fremdeles at Gammeltorv skråner. Området var sumpete og de som bodde nede ved nåværende Strædet, hvor kystlinjen opprinnelig lå, måtte anlegge diker rundt hus og brønner, ellers trengte saltvann inn. Litt vest for Gammeltorv, omtrent under det tidligere Absalon diskotek/Exalon bar, lå Sankt Clemens-kirken.[1]

Gammeltorv antas å ha blitt grunnlagt i begynnelsen av det 13.århundre som et ledd i Absalons byforøkelse.

I tidligere tider foregikk rettsmøter ledet av byfogden under åpen himmel på Gammeltorv. Kriminelle fikk fullbyrdet sin dødsstraff i form av halshogging eller brent på bålet, mens hengning foregikk utenfor Vesterport, hvor galgen var oppstilt. Slik foregikk det inntil Christian IV besluttet å modernisere rådhuset og rydde bebyggelsen i området bak og rundt rådhuset, hvor blant annet byens avlsgård lå, og anlegge et nytt torv, Nytorv.

På grunn av rådhusenes plassering er det slik at alle gatenumre i København starter i den enden som er nærmest Gammeltorv.

Rådhuset brant ned under Københavns brann i 1728 og Københavns brann i 1795, og arkitekten C.F. Hansen fikk i oppgave å bygge et nytt råd–og domhus på Nytorv, der hvor waisenhuset hadde stått. Kronprins Frederik VI la ned den første stenen 28. september 1805 og i 1808 sto bygningen klar. Resultatet ble den nyklassisistiske bygningen som i dag fungerer som Københavns byrett.

I 1749 reiste Københavns Magistrat et åttekantet ærestempel for å feire den oldenborgske kongeslektens 300-årsjubileum. Tempelet er gjengitt på et stikk av Jonas Haas.

Ved den siste renoveringen av Gammeltorv og Nytorv ved statsarkitekt Otto Käszner ble beliggenheten på rådhuset fra Christian IVs tid markert med lys granitt i brolegningen og skafottets plassering markert med en forhøyning.

På Gammeltorv er det en rekke prominente bygninger, blant annet flere tidligere bankhovedseter og «Caritasbrønnen».

Ludvig Holberg bodde på hjørnet av Nygade og beskrev i et latinsk epigram sin bolig som lå mellom Gammeltorv og Nytorv:

SitatDet ene Gammeltorv, med gammel kunst fortrolig - slagsmål og tyveri og svig og drik og spill. - Nytorv det andet, der har skafottet man placeret - midt imellem begge har Justitia sit bo. - Så mellem galgenpak og galgen ugenert jeg bor, Gud hjælpe mig mod begge to!Sitat
– Ludvig Holberg

[2]

Den siste henrettelse på Gammeltorv foregikk da falskmynteren Frederik Hammond og hans medhjelper ble henrettet 7. desember 1758.

ReferanserRediger

  1. ^ Peder Bundgaard: København – du har alt (s.11), forlaget Borgen, København 1996, ISBN 87-21-00499-4
  2. ^ R. Broby-Johansen: Det gamle København (s. 14), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7