Fredning av dyr i Norge
Fredning av dyr i Norge reguleres av statens lovverk, samt internasjonale konvensjoner. Direktoratet for naturforvaltning er forvaltningsmyndighet for freda arter i Norge.[1]
Freda dyr omtales ofte som fredet vilt eller fredete viltarter. Alt vilt er i utgangspunktet beskyttet (fredet), jamfør naturvernloven. Man skiller imidlertid mellom ordinær fredning og totalfredning. Arter som er totalfredet har ikke ordinær jakttid og er således fredet gjennom hele året. Arter med jakttid er kun fredet gjennom deler av året.
Alle arter som er fredet etter naturvernloven, er fredet mot direkte skade og ødeleggelse, innsamling eller innfanging. Det betyr at ingen har lov til å drive jakt og fangst på artene som er omfattet av fredningen. Fredning omfatter også reir eller hi og egg og larve. Det betyr at det er ikke lov å ødelegge eller samle inn fugleegg eller egg av krypdyr og amfibier, eksempelvis salamander.
Viltloven gir adgang til å fastsette jakttider på ressursbetydningsfulle arter som vurderes å ha et høstingsverdig overskudd. Også gnagere er fredet, men det er tatt høyde for at skadedyr kan avvlives. I viltlovens § 3 om fredningsprinsippet sies det at «dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom er det tillatt å avlive smågnagere og krypdyr.» Angående fredning av marine pattedyr (sel og hval), så er det saltvannsfiskeloven som regulerer dette.
Det er utarbeidet en Norsk rødliste for arter med oversikt over plante- og dyrearter som på en eller annen måte er trua av utryddelse, er utsatt for betydelig reduksjon eller er naturlig sjeldne. Rødlistede arter har ikke noe spesielt juridisk vern, og det vil variere fra sak til sak hvor stort hensyn en tar til rødlistede arter.
SkadefellingRediger
Regulering av bestandsstørrelse skal normalt skje gjennom lisensfelling eller kvotejakt. Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner. I forhold til viltlovens bestemmelser om fredning sier skadefellingsforskriften: «om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon». Forskriften er fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning og lister opp arter som kan felles året rundt under visse betingelser. 20 vanlige fugle- og pattedyrarter kan felles av grunneier/bruker/rettighetshaver hele året når disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning på visse foretak. Kommunen kan i tillegg gi tillatelse til skadefelling av ytterligere 25 fugle- og pattedyrarter. Fylkesmannen kan gi tillatelse til skadefelling av åtte fugle- og pattedyrarter, samt alle arter flaggermus. Direktoratet for naturforvaltning kan gi tillatelse til skadefelling. I det siste tilfellet er det i praksis de store rovdyrene som er mest aktuelle: gaupe, jerv, bjørn og ulv. Fellingstillatelse gis bare innenfor den kvote og en områdeavgrensning som en rovviltnemnd eller Direktoratet for naturforvaltning har satt. Det gis også tillatelse til skadefelling av kongeørn for å stoppe en pågående skadesituasjon, men ikke utelukkende for å forhindre fremtidige skader, som for de andre rovdyrartene.
EggsankingRediger
Høsting av egg fra fugler er tillatt for grunneiere eller brukere for følgende arter: Fiskemåke, krykkje (i Nordland, Troms og Finnmark), gråmåke, svartbak, sildemåke (sør for Trøndelag) og kvinand. Adgangen til eggsanking gjelder i de tre nordligste fylkene til og med 14.6., i andre fylker til og med 20.5.
Fredete virvelløse dyrearter i NorgeRediger
Elvemusling (Margaritifera margaritifera) og ferskvannskreps (Astacus astacus) var fram til 2001 de to eneste virvelløse dyr som var varig fredet i Norge. Med hjemmel i lov om laks og innlandsfisk § 34 er det fastsatt retningslinjer for utnyttelsen av begge disse to artene: Elvemusling kan bare fanges dersom det foreligger tillatelse fra fylkesmannen. Kreps er fredet i perioden 15.9 – 6.8 (kl. 1800), og minstemål er 9,5 cm. I 2001 ble listen utvidet til også flere virvelløse dyr, senere er den utvidet ved flere anledninger.
- Blodigle (Hirudo medicinalis)
- Vannliljetorvlibelle (Leucorrhinia caudalis)
- Grå torvlibelle (Leucorrhinia albifrons)
- Stor torvlibelle (Leucorrhinia pectoralis)
- Apollosommerfugl (Parnassius apollo)
- Mnemosynesommerfugl (Parnassius mnemosyne)
- Heroringvinge (Coenonympha hero)
- Sinoberbille (Cucujus cinnaberinus)
- Bred vannkalv (Dytiscus latissimus)
- Klippeblåvinge (Scolitantides orion)
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ Miljødirektoratet (2009). Fredete arter, sist oppdatert 04.05.2015. Besøkt 2017-01-30
Eksterne lenkerRediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
- Miljøstatus i Norge – Fredete arter
- Direktoratet for naturforvaltning - Fredede arter[død lenke]
- Lovdata - Forskrift om fredning av truede arter
- Artikkel om plantefredning[død lenke]