Gulflekktorvlibelle

insektart
(Omdirigert fra «Stor torvlibelle»)

Gulflekktorvlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae). Gulflekktorvlibelle er fredet i Norge.

Gulflekktorvlibelle
Hannen.
Nomenklatur
Leucorrhinia pectoralis
(Carpentier, 1825)
Populærnavn
gulflekktorvlibelle[1]
(stor torvlibelle)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenLibeller
FamilieSpeidelibeller
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: østlige Europa
sørøstlige Norge langs kysten til Vest-Agder
Hunnen.

Utbredelse rediger

Gulflekktorvlibelle er utbredt i det østlige Europa. Finnes i og det sørøstlige Danmark, Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Vest-Agder. Et par funn i Hordaland.[1] Arten forekommer her og der i lavlandet på Østlandet, Sørlandet og Sørvestlandet, samt i Sør-Trøndelag og arten virker å være i spredning. Habitatet er middels næringsrike, dystrofe dammer og tjern i lavlandet, ofte med utviklet flytebladsvegetasjon. Habitatet er utsatt for fysiske inngrep som gjenfylling og drenering, men artens store utbredelsesområde og forekomstareal gjør at den likevel ikke kvalifiserer til å bli rødlistet etter IUCN-kriteriene. Arten er fredet etter Bern-konvensjonen.[2]

Utseende rediger

Kjønnene er noe ulike. Hunnens bakkropp er mørk brun-svart med gule flekker. Hanner har mørk bakkropp med røde-brune flekker. Analvedhenget, bakerst på bakkroppen, er mørkt. Hos begge kjønn er flekken på det 7. ende leddet på bakkroppens overside gult. Pannen (frons) er hvit.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingemerket (pterostigma) er mørkt. Vingespennet er mellom 65 og 70 millimeter.

Levevis rediger

Nymfen lever på bunnen, langs bredden av innsjøer og mindre vann, i lavlandet. Arten foretrekker steder som er rikt soleksponerte og har rik vegetasjon med torvmose.

Eggene legges i vann. Utviklingen tar 2-3 år. Nymfen overvintrer på bunnen, blant vegetasjonen. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er juli til august.

Gulflekktorvlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Fredet i Norge rediger

Gulflekktorvlibelle er en av tre norske arter av libeller som er fredet.[3] Dette fordi de har hatt stor tilbakegang, grunnet at leveområdene (habitatene) har forsvunnet. Noen arter krever helt spesielle livsbetingelser.

Grunnet bestand av Gulflekktorvlibelle i Endelausemarka i Os ble utbyggingen av E39 Svegatjørn-Rådal, mellom Bergen og Os, utsatt i 2013. Det ble besluttet å bygge bro over habitatet.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  2. ^ a b Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av gulflekktorvlibelle Leucorrhinia pectoralis som NT→LC for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ Forskrift av 21. desember 2001 om fredning av truede arter.

Litteratur rediger

  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Stenløkk, Jan. 2001. Revidert og utvidet fredning av norske insekter. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 26 (3-4), s. 6-10
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker rediger