Vannliljetorvlibelle

insektart

Vannliljetorvlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae). Vannliljetorvlibelle er fredet i Norge.

Vannliljetorvlibelle
Eldre hanner får blåpudring på bakkroppen.
Nomenklatur
Leucorrhinia caudalis
Carpentier, 1840)
Populærnavn
vannliljetorvlibelle[1]
(vannlilje-torvlibelle)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenLibeller
FamilieSpeidelibeller
Miljøvern
IUCNs rødliste:[3]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa.
sørøstlige Norge, langs kysten til Telemark.

Utbredelse

rediger

Vannliljetorvlibelle er utbredt i det sentrale og østlige Europa. Finnes i og det sørøstlige Danmark, Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Telemark.[1] Arten har et lite utbredelsesområde på Østlandet. Habitatet er mindre sjøer og tjern med rent vann og flytebladsvegetasjon (nøkkeroser) i lavlandet. Det er ingen tegn på vesentlig reduksjon i bestanden og arten kvalifiserer ikke til å bli rødlistet etter IUCN-kriteriene.[2]

Utseende

rediger

Kjønnene er noe ulike. Hunnens bakkropp er mørk brun-svart med gule flekker. Hannen har gule render mellom hver av bakkroppens segmenter (ledd). Eldre hanner får gjerne en blåpudring på bakkroppen. Analvedhenget, bakerst på bakkroppen er hvitt, og labialpalpene ved munnen, er mørk. Foran på hodet (frons) har hvit farge.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingemerket (pterostigma) er hvit. Vingespennet er mellom 60 og 70 millimeter.

Levevis

rediger

Nymfen lever på bunnen i åpne innsjøer og vannhull med steder der det er rik undervannsvegetasjon kombinert med flytende vannplanter som vannliljer.

Eggene legges i vann. Utviklingen tar 3 år. Nymfen overvintrer i vegetasjonen, blant planter og mose. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra midten av juni til august.

Vannliljetorvlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Fredet i Norge

rediger

Vannliljetorvlibelle er en av tre norske arter av libeller som er fredet etter Bern-konvensjonen.[4] Dette fordi de har hatt stor tilbakegang, grunnet at leveområdene (habitatene) har forsvunnet. Noen arter krever helt spesielle livsbetingelser.

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  2. ^ a b Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av vannliljetorvlibelle Leucorrhinia caudalis som NT→LC for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. www.iucnredlist.org. Søkedato: 26. januar 2010.
  4. ^ Forskrift av 21. desember 2001 om fredning av truede arter.

Litteratur

rediger
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Stenløkk, Jan. 2001. Revidert og utvidet fredning av norske insekter. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 26 (3-4), s. 6-10
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata