Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder

Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder, ofte kalt bare Bernkonvensjonen er en internasjonal avtale om vern av dyr og habitater, som ble inngått i 1979, og trådte i kraft 1. juni 1982.

Den er undertegnet av de 39 medlemslandene i Europarådet, samt EU, Monaco, Burkina Faso, Marokko, Tunisia og Senegal.

Algerie, Hviterussland, Bosnia-Hercegovina, Kapp Verde, Vatikanstaten, San Marino og Russland er blant de ikke-undertegnende land som har observatørstatus ved komiteens møter.

MålsettingerRediger

Konvensjonen søker å oppnå:

  • bevaring av den ville floraen og faunaen og deres naturlige habitater;
  • fremme samarbeide mellom landene;
  • overvåking og kontroll med truede og sårbare arter;
  • medvirke til å skaffe bistand angående juridiske og vitenskapelige emner.

Konvensjonen førte i 1998 til etableringen av smaragdnettverket for Areas of Special Conservation Interest (ASCI), som gjelder for alle konvensjonslandenes samlede territorium, og som arbeider sammen med EUs Natura 2000-program.

BilagRediger

Konvensjonen har fire bilag, som lister opp særlig beskyttelsesverdige arter. Den stående komiteen rådgies av et antall ekspertgrupper, og oppdaterer bilagene med jevne mellomrom:

  • strengt beskyttede plantearter – Bilag I
  • strengt beskyttede dyrearter – Bilag II
  • beskyttede dyrearter – Bilag III
  • forbudte midler og metoder til fangst, avlivning og andre former for utnyttelse – Bilag IV

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger