Wikipedia

Franklin D. Roosevelt

USAs 32. president (1882–1945)
(Omdirigert fra «Franklin Delano Roosevelt»)

Franklin Delano Roosevelt (1882–1945), også kjent under sine initialer FDR, var USAs 32. president. Roosevelt var en av det 20. århundres mest sentrale figurer som USAs president i en tid sterkt preget av økonomisk krise og verdenskrig. Roosevelt satt som president fra 1933 til 1945, og han er dermed den eneste amerikanske presidenten som har sittet mer enn to perioder. Franklin D. Roosevelt var seksmenning og nær venn av Theodore Roosevelt, USAs 26. president.

Franklin D. Roosevelt
FødtFranklin Delano Roosevelt
30. jan. 1882[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hyde Park[5]
Død12. apr. 1945[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
Warm Springs[6]
Little White House[7][8][9]
BeskjeftigelseStatsmann Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard College
Columbia Law School (1904–1907)
Groton School (–1900)
EktefelleEleanor Roosevelt (1903–1945) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Newburgh)[10][11]
FarJames Roosevelt[10]
MorSara Roosevelt[10]
SøskenJames Roosevelt Roosevelt
Barn
6 oppføringer
Elliott Roosevelt[10][12]
Franklin Delano Roosevelt[10]
John Aspinwall Roosevelt[10]
Anna Roosevelt Halsted[10][12]
James Roosevelt[10][12]
Franklin Delano Roosevelt[10][12]
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtFranklin Delano and Anna Eleanor Roosevelt tomb
Utmerkelser
10 oppføringer
Årets person i Time (1932)[13]
Årets person i Time (1934)[13]
Årets person i Time (1941)[13]
Ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1948)
Albert-medaljen (1941)[14]
Médaille militaire
Grand Cross of the Order of the Legion of Honour (Philippines)
Den militære Wilhelmsordenen
Filippinenes æreslegion
American Philatelic Society Hall of Fame (1945)[15]
USAs 32. president
4. mars 1933–12. april 1945
VisepresidentJohn N. Garner (1933–1941)
Henry A. Wallace (1941–1945)
Harry S. Truman
(20. januar–12. april 1945)
ForgjengerHerbert Hoover
EtterfølgerHarry S. Truman
Signatur
Franklin D. Roosevelts signatur
Våpenskjold
Franklin D. Roosevelts våpenskjold
Franklin D. Roosevelt på Commons

Franklin D. Roosevelt fikk diagnosen poliomyelitt i en alder av 39 år. Roosevelt døde like før krigen var over og ble etterfulgt av visepresidenten Harry Truman.

Tidlige år

rediger
 
Roosevelt på reise i Norge i 1901, sammen miss Mosenthal og Theodore Douglas Robinson. Robinson var nevø av Theodore Roosevelt og F.D. Roosevelts svoger.

Franklin Delano Roosevelt ble født inn i en rik og mektig nederlandsk-amerikansk familie i byen Hyde Park i New York 30. januar 1882. Roosevelt studerte ved Harvard og senere ved Columbia Law School, hvor han utdannet seg til advokat.

I 1901 reiste han sammen med moren Sara og venner (blant annet Teddy Robinson, Theodore Roosevelts nevø) på en lang ferie i Europa. De leide en yacht blant annet for å besøke de norske fjordene. Da de kom til Molde, lå keiser Wilhelms skip «Hohenzollern» for anker sammen med flere skip fra den tyske marine. Keiseren aksepterte invitasjonen til Roosevelts yacht, og Roosevelt med følge besøkte keiseren på «Hohenzollern». De opplevde keiseren som en kraftfull, men «utrivelig» (grim) person.[16][17][18]

Roosevelts følge seilte med det tyske cruiseskipet «Prinzessin Victoria Louise» som ankom Tromsø 1. august. Roosevelt ville til topps på Tromsdalstinden og la i vei opp Tromsdalen sammen med tre andre fra reisefølget. På turen kom han ut for et uhell, og det hadde stått om livet, hevdet hans mor da hun fortalte dette til Halvdan Koht.[19][20][trenger bedre kilde]

I 1905 giftet han seg med Eleanor Roosevelt, som var niesen til hans seksmenning, den tidligere presidenten Theodore Roosevelt. De fikk tilsammen seks barn. Fem av dem vokste opp. Barna var Anna Eleanor (1906–1975), James (1907–1991), Franklin Delano Jr. (mars 1909–september 1909), Elliott (1910-1990), Frank Delano Jr. (1914–1988) og John Aspinwall (1916–1981).

Tidlig politisk karriere

rediger

I 1910 ble Roosevelt valgt inn i delstatssenatet i New York. I 1912 ble Woodrow Wilson valgt til president i USA. Roosevelt fikk da en ledende sivil stilling i USAs marine. Han gjorde et forsøk på å bli demokratenes kandidat fra New York til Senatet i 1914, men tapte nominasjonsprosessen.

I 1917 gikk USA inn i første verdenskrig. Roosevelt fungerte i denne perioden som administrativ leder for marinen. Han viste seg som en god administrator og dyktig til å fremme marinens sak i Kongressen og departementene. I 1918 besøkte han Storbritannia og Frankrike og møtte der Winston Churchill for første gang. Etter krigens slutt i 1918 ble han leder for demobiliseringen.

I 1920 ble James M. Cox valgt til demokratenes presidentkandidat, og Roosevelt ble valgt som visepresidentkandidat. De tapte imidlertid valget for Warren Harding. Etter dette trakk Roosevelt seg tilbake som advokat i New York.

Personlig nedtur og sykdom

rediger

Roosevelt var en utadvendt, karismatisk og sosialt aktiv person. Hans kone Eleanor var langt mer innadvendt og mediesky. Hun var nærmest konstant gravid fra 1906 og ti år fremover. Roosevelt innledet flere forhold til andre kvinner. Et av de mer kjente er forholdet til hans kones sekretær, Lucy Mercer. Eleanor oppdaget dette forholdet og krevde at Roosevelt enten avsluttet forholdet eller skilte seg fra henne. Roosevelt avsluttet forholdet, men ekteskapet gikk inn i en ny fase. Eleanor etablerte en separat bolig i Hyde Park, og forholdet dem imellom ble mer basert på vennskap.

I august 1921 ble Roosevelt rammet av poliomyelitt og permanent lammet fra livet og ned. Han benyttet mye av tiden de neste årene til forskjellige typer behandling. Ved hjelp av jernskinner ble han i stand til å stå oppreist, og han kunne også gå kortere strekninger. Privat benyttet han rullestol, men han viste seg sjelden offentlig i denne. De siste årene av annen verdenskrig var hans intellektuelle kapasitet redusert,[trenger referanse] trolig som følge av hjernedrypp.

Guvernør og president

rediger
 
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1932. Blå stater stemte for Franklin D. Roosevelt, og røde for republikaneren Herbert C. Hoover. Roosevelt seiret med 472 valgmannsstemmer, mot 59 for Hoover.
 
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1936. Blå stater stemte for Franklin D. Roosevelt, og røde for republikaneren Alfred M. Landon. Roosevelt seiret med 523 valgmannsstemmer, mot 8 for Landon.
 
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1940. Blå stater stemte for Franklin D. Roosevelt, og røde for republikaneren Wendell L. Willkie. Roosevelt seiret med 449 valgmannsstemmer, mot 82 for Willkie.
 
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1944. Blå stater stemte for Franklin D. Roosevelt, og røde for republikaneren Thomas E. Dewey. Roosevelt seiret med 432 valgmannsstemmer, mot 99 for Dewey.

I 1928 hadde Roosevelt kommet såpass til hektene at han stilte til valg som guvernør i New York. Han vant dette valget og ble gjenvalgt som guvernør i 1930.

Roosevelt ble valgt til demokratenes presidentkandidat ved valget i 1932. Valget var sterkt preget av den økonomiske krisen USA og Europa var i på det tidspunktet. Han gikk til valg med programmet kalt New Deal, et program for å stimulere den økonomiske veksten i landet. Roosevelt fikk 57,4% av stemmene ved valget i 1932 og hadde flertall i hele 42 av 48 stater. I februar 1933 unnslapp Roosevelt et drapsforsøk begått av Giuseppe Zangara, som uttrykte et "hat mot alle herskere". I forsøket på å skyte Roosevelt ble i stedet Chicagos borgermester Anton Cermak som satt sammen med Roosevelt, dødelig såret.[trenger referanse]

Da Roosevelt overtok som president i mars 1933, var depresjonen på sitt verste. Over 13 millioner var arbeidsledige. Dette tilsvarte en tredjedel av arbeidsstyrken. I 1934 var det valg til Kongressen, og demokratene fikk flertall i begge kamre. Dette gjorde det mulig for Roosevelt og demokratene å få mange av reformene i New Deal-programmet gjennom.

Ved presidentvalget i 1936 fikk Roosevelt 60,8% av stemmene og flertall i 46 av 48 stater, en av de største valgseirene i USA noensinne. I Roosevelts andre periode hadde landet sakte kommet seg ut av depresjonen. I 1940 var industriproduksjonen igjen på høyde med 1929. I 1939 brøt andre verdenskrig ut i Europa, og Roosevelt bestemte seg for å gå til valg for en tredje periode. Ingen president hadde gått til valg for mer enn to perioder tidligere, etter mønster fra George Washington som trakk seg tilbake etter to perioder. Grunnloven i USA ble forøvrig endret i 1951 slik at ingen president lenger kan sitte i mer enn to perioder.

Roosevelt vant valget i 1940 med 54,7% av stemmene og flertall i 38 av 48 stater. Hans tredje periode ble sterkt preget av andre verdenskrig. USA gikk inn i krigen etter det japanske angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941.

På grunn av krigen følte både Roosevelt selv og hans rådgivere at de måtte gå løs på en fjerde periode. Roosevelt vant også valget i 1944, med 53,4% av stemmene og flertall i 36 av 48 stater. Selv om han ikke var mer enn 63 år i 1945, var hans helse blitt stadig dårligere. Dette ble holdt skjult for omverdenen. Bare hans nærmeste krets visste hvor redusert han egentlig var de siste krigsårene. Flere mindre hjernedrypp svekket hans intellektuelle kapasitet og kan trolig forklare en del av hans unnfallenhet overfor Stalins krav i forhandlingene om Europas utforming etter krigen. Churchills gjentatte advarsler om det kommende jernteppet gjorde knapt noe inntrykk på presidenten. Ved lunsjtider den 12. april ble Roosevelt rammet av et hjerneslag, og han ble erklært død senere på ettermiddagen. Visepresident Harry S. Truman overtok som USAs president. I tysk radio ble hans død muntert annonsert med ordene: «Jøden Roosevelt er død!»[21]

USAs forhold til Sovjetunionen under Roosevelt

rediger
 
Statue i Oslo

Roosevelt var av den oppfatning at det ville være mulig å fortsette alliansen med Stalin også etter 2. verdenskrig. I Roosevelts øyne ville dette igjen fremholde en mer stabil og vedvarende verdensorden. Denne «ideologi» Roosevelt håndhevet var bygget på grunnsteiner som representerte en ny verdensorden formet av Washingtons krigsmål. Dette innebar oppbygningen av De forente nasjoner, rollene de «fire politimenn» skulle utspille og opprettholdelsen av den frie handel. Dette representerer igjen det synet USA hadde på seg selv i verdenssammenheng. USA mente selv de fastholdt prinsipper som ikke kun var i deres interesse, men også hele verden. I denne planen var det fastholdt at Sovjetunionen ikke lenger ville virke som en propagandist for kommunisme og revolusjon. I tråd med dette var det derfor ventet at Sovjet skulle dempe seg og bli en vanlig stormakt på lik linje med f.eks. Storbritannia. At det fremdeles ville eksistere ulikheter mellom Washington og Moskva ble sett på som sannsynlige, men like sannsynlig var det også at man kunne komme frem til en fredelig løsning på de konflikter som måtte oppstå. Målet var dermed å legge en grobunn for fredelig samarbeid mellom nasjonene, og stikkordene som fulgte med, var internasjonalt samarbeid, folkenes selvstyre, anti-kolonialisme og friere handel mellom nasjonene.

Det kan skimtes en spirende frykt for Sovjet i USA under Roosevelt, men dette fikk muligens ikke lov til å gjøre sitt store utspring. Dette kan settes i sammenheng med Roosevelts stålkontroll over den amerikanske utenrikspolitikken. Samtidig hadde det under krigen vært en voldsom pågang fra administrasjonen for å inkorporere i det amerikanske folk et bilde av en vennligstilt og takknemlig «Sovjetunion», som også etter krigen kom til å fungere som en alliert med USA. Til tross for dette var få av politikerne ivrige etter å innrømme at en slik utvikling Roosevelt hadde lagt rammer for, med en voksende internasjonal rolle for USA, betød et permanent og direkte amerikansk engasjement i alle deler av verden og dermed også Sovjetunionen.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000090, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 117379, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=franklin+delano;n=roosevelt, oppført som Franklin Delano Roosevelt[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ National Park Service, «Warm Springs Historic District», besøkt 16. desember 2021, «That afternoon, Roosevelt seated in a favorite chair near the fireplace... Suddenly, he suffered a massive stroke. Carried from the room into his bedroom, he died later that same afternoon»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ National Register of Historic Places nomination form, NRHP ID 74000694, side(r) 3, besøkt 16. desember 2021, «until his death at his Little White House there in 1945»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.roosevelthouse.hunter.cuny.edu, besøkt 16. desember 2021, «He was stricken at his home, the so-called Little White House, while sitting for his portrait and chatting with friends. He never regained consciousness»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e f g h i Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Peerage person ID p12668.htm#i126674, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c Time, content.time.com, besøkt 16. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.thersa.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ classic.stamps.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ De Kay, J. T. (2012). Roosevelt's Navy: The Education of a Warrior President, 1882-1920. Open Road Media.
  17. ^ Black, C. (2012). Franklin Delano Roosevelt: Champion of Freedom. Hachette UK
  18. ^ Ward, G. C. (2014). Before the Trumpet: Young Franklin Roosevelt, 1882-1905. Vintage.
  19. ^ Roosevelt's dramatic hike in Tromsø, s. 32
  20. ^ Hansen, Carina (21. oktober 2020). «(+) 82-åringen er klar med siste bok om spinnville byhistorier: - Han Alf er den eneste tromsøværingen som har laget atombomber». itromso.no. Besøkt 7. mai 2021. 
  21. ^ Thomas Buergenthal: Et lykkebarn (s.105), forlaget Spartacus, Oslo 2008, ISBN 978-82-430-0441-2

Eksterne lenker

rediger

  Wikiquote: Franklin Delano Roosevelt – sitater

Forgjenger  Amerikas forente staters president
1933–1945 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Franklin_D._Roosevelt&oldid=24679032»