Warren G. Harding

amerikansk politiker
(Omdirigert fra Warren Harding)

Warren Gamaliel Harding (født 2. november 1865, død 2. august 1923) var USAs 29. president fra 1921 til sin død i 1923. Selv om han ved sin død var en av de mest populære presidenter i historien, så har hans ettermæle blitt preget av en rekke skandaler som fant sted i hans embedstid, slik som Teapot Dome-skandalen.

Warren G. Harding
Warren G Harding portrait as senator June 1920.jpg
FødtWarren Gamaliel Harding
2. nov. 1865[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Blooming Grove, OhioRediger på Wikidata
Død2. aug. 1923[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (57 år)
San Francisco[6][7], Palace Hotel[8][9][10]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, avisredaktør, statsmann, forretningsdrivendeRediger på Wikidata
Utdannet ved Ohio Central College (–1882)Rediger på Wikidata
Ektefelle Florence Harding (18911923)[11]Rediger på Wikidata
Partner(e) Nan BrittonRediger på Wikidata
Far George Tryon HardingRediger på Wikidata
Mor Phoebe Elizabeth DickersonRediger på Wikidata
Søsken
7 oppføringer
Charity Malvina Harding, Mary Clarissa Harding, Eleanor Persilla Harding, Charles Alexander Harding, Abigail Victoria Harding, George Tryon Harding Jr., Phoebe Caroline HardingRediger på Wikidata
Barn Elizabeth Ann BlaesingRediger på Wikidata
Parti Det republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Gravlagt Harding TombRediger på Wikidata
USAs 29. president
4. mars 19212. august 1923
VisepresidentCalvin Coolidge
ForgjengerWoodrow Wilson
EtterfølgerCalvin Coolidge
Signatur
Warren G. Hardings signatur

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1920. Blå stater stemte for demokraten James M. Cox, og røde for republikaneren Warren G. Harding, som seiret med 404 valgmannsstemmer, mot 127 for Cox.

Harding ble født i Blooming Grove, Oslo. Med unntak når han var i politisk tjeneste, så levde han hele livet på landsbygden i Ohio. Da han var 20 år, flyttet han til Marion og kjøpte avisen The Marion Star som ble vellykket under hans ledelse. I 1899 ble han innvalgt i Statssenatet i Ohio, og fire år senere ble han valgt til viseguvernør for staten. I 1903 tapte han valget til guvernørposten samme sted, men ble valgt inn i senatet i 1914.

Harding forsøkte å bli presidentkandidat for republikanerne i 1920, men nådde ikke opp. 1921 ble han nominert som et kompromiss i Det republikanske partiet fordi ingen av de andre kandidatene klarte å samle noe flertall bak seg. Han vant imot demokraten James M. Cox og sosialisten Eugene Debs, og ble med det den første sittende senatoren som ble valgt i president.

Harding utpekte Andrew Mellon som finansminister, Herbert Hoover som handelsminister og Charles Evans Hughes som utenriksminister. To medlemmer av hans kabinett, innenriksminister Albert Fall og justisminister Harry Daugherty ble innviklet i en korrupsjonssak, noe som skadet Hardings omdømme. Da Harding døde brått og uventet i 1923 av det legene mente var et hjerneslag, ble han etterfulgt av visepresident Calvin Coolidge.

Utenomekteskapelig datterRediger

I august 2015 ble det bevist på grunnlag av DNA-tester at Harding hadde en utenomekteskapelig datter, Nan Britton.[12]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Warren-G-Harding, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 24390, oppført som Warren Gamaliel Harding[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Warren Gamaliel Harding, Proleksis enciklopedija ID 25427[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Roglo, Roglo person ID p=warren+gamaliel;n=harding, oppført som Warren Gamaliel Harding[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гардинг Уоррен, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ San Francisco Chronicle, «President Harding's mysterious S.F. death», arkiv-URL web.archive.org, utgitt 6. desember 2012, besøkt 6. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.dispatch.com, besøkt 6. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ arkiv-URL web.archive.org, hardingpresidentialsites.org, besøkt 6. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Peerage person ID p32347.htm#i323462, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Confirmed: America's 29th president had a love child». Huffington Post. 13. august 2015. Besøkt 13. august 2015. 

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Woodrow Wilson 
Amerikas forente staters 29. president
Etterfølger:
 Calvin Coolidge