Fenylketonuri
Fenylketonuri (PKU), også kalt Føllings sykdom, er en medfødt metabolsk sykdom (stoffskiftesykdom) hvor kroppens evne til å bryte ned aminosyren fenylalanin er sterkt redusert, på grunn av nedsatt funksjon av leverenzymet fenylalanin hydroksylase (PAH), som omdanner fenylalanin til tyrosin. Nedsatt funksjon av PAH fører til opphoping av fenylalanin i blodet, men også til mangel på tyrosin, som er en viktig byggestein for Dopamin syntesen i hjernen. Hos barn som ikke behandles kan sykdommen føre til alvorlig fysisk og psykisk utviklingshemming.
| Fenylketonuri | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område(r) | Endokrinologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | E70.0 | ||
| ICD-9-kode | 270.1 | ||
| OMIM | 261600 | ||
| DiseasesDB | 9987 | ||
| MedlinePlus | T1231 | ||
| eMedicine | ped/1787 | ||
| MeSH | D010661 | ||
Siden 1976[1]/1978[trenger referanse] er alle nyfødte screenet i Norge for denne sykdom. Sykdommen kan behandles med en spesiell diett, hvor innholdet av fenylalanin er sterkt redusert.
Omtrent ett av hvert 13 000 barn rammes. Altså er det i dag født 4-5 barn hvert år med denne sykdommen i Norge. Sykdommen nedarves recessivt. Forekomsten varierer svært i ulike populasjoner, fra 1 av 4500 nyfødte i Irland, til mindre enn 1 av 100 000 i Finland.
Søtningsstoffet aspartam inneholder fenylalanin.
Historikk rediger
Fenylketonuri ble oppdaget av den norske legen Ivar Asbjørn Følling i 1934, da han la merke til at hyperfenylalaninemi (HPA) (økt innhold av fenylalanin i blodet) kunne ha sammenheng med mental retardasjon. I Norge er denne tilstanden kjent som «Føllings sykdom», oppkalt etter han som oppdaget den.[2] Følling var en av de første legene som brukte detaljerte kjemiske analyser i studiet av tilstanden. De nøyaktige analysene hans av urinen til to mentalt tilbakestående søsken, fikk han til å be flere leger nær Oslo om å undersøke urinen til andre tilbakestående pasienter. Dette førte til oppdagelsen av det samme stoffet han hadde funnet i urinprøvene til det nevnte søskenparet, hos ytterligere åtte pasienter. Stoffet som var oppdaget, måtte analyseres på en mer basal og primitiv måte enn ved de kjemiske analysene som er tilgjengelige i dag. Ut fra undersøkelsene sine kom han fram til at reaksjonene førte til danning av benzaldehyd og benzosyre. Han konkluderte ut fra dette at stoffet måtte inneholde en benzenring. Videre undersøkinger viste at smeltepunktet for dette stoffet var det samme som for fenylpyruvat, og dette tydet på at det var dette stoffet urinen inneholdt. Den metodiske og systematiske granskingen til Følling inspirerte mange til å gjøre liknende undersøkelser av andre tilstander.
Genetikk og biokjemi rediger
Fenylketonuri skyldes vanligvis av et defekt gen på kromosom 12 til enzymet fenylalanin hydroxylase (PAH). Arvegangen er autosomal resessiv. En sjeldnere form av tilstanden viser seg når PAH er normal, mens kofaktoren tetrahydrobiopterin (BH4) ikke blir dannet av pasienten.
PAH omdanner normalt aminosyren fenylalanin til tyrosin. Om enzymet mangler eller er defekt, finner ikke denne reaksjonen sted, og nivået av fenylalanin i kroppen blir langt høyere enn normalt, og nivået av tyrosin unormalt lavt. Overskudd av fenylalanin i blodet skader utviklingen av hjernen hos barn og fører til mental retardasjon. Hjernen vokser sakte, blir liten (microcephalia) og intelligensnivået vil sjelden tilsvare en IQ over 60. Lavt innhold av tyrosin medfører minsket produksjon av pigmentet melanin, så barn med denne tilstanden er gjerne lyse i håret og har blå øyne (eller de har lysere hår og øyne enn andre familiemedlemmer). Den økte mengden av fenylalanin blir isteden omdannet til fenylketoner som blir utskilt i urinen - herfra kommer navnet på tilstanden. Svetten og urinen til et påvirket barn har en stikkende lukt på grunn av disse ketonene.
Diagnose rediger
Tilstanden kan påvises noen få dager etter fødselen ved en blodprøve. Screening av fenylketonuri blir gjort som rutine i de fleste industrialiserte land, vanligvis sammen med screening av thyreoideafunksjonen og andre arvlige metabolske tilstander.
Noe steder gjentas prøven etter to uker, men det er ingen holdepunkter for at et barn som er undersøkt like etter fødselen med normalt resultat trenger en ny prøve.
Behandling rediger
Dersom tilstanden blir påvist tidsnok, kan et påvirket barn vokse opp med normal utvikling av hjernen. Sykdommen kan behandles med en spesiell diett, hvor innholdet av fenylalanin er sterkt redusert. Dette medfører strenge restriksjoner eller eliminasjon av matvarer som er proteinrike, t.d. kjøtt, nøtter, ost og andre melkeprodukter. Man må også unngå næringsmiddler som inneholder mye stivelse, slik som poteter, brød, pasta og mais. Disse pasientene må få næringstilskudd for å gi de protein og andre nødvendige næringsmidler som kan mangle i et ellers proteinfritt kosthold. Som en del av dietten gis det en proteinerstatning, som inneholder blant annet alle aminosyrer unntatt fenylalanin. Disse proteinerstatningene, som er tilpasset pasientens alder og er den viktigste proteinkilden, inneholder ofte også mineraler og vitaminer. De aller fleste pasienter med PKU i Norge tar regelmessige blodprøver hjemme for å måle blodets nivå av fenylalanin. Resultatet av disse fenylalaninanalyser bestemmer hvor mye fenylalanin pasienten kan få i sin daglige diett. Det finnes forskjellige alvorlighetsgrader av sykdommen fenylketonuri. Jo mildere sykdom jo større er den tillatte daglige mengde av fenylalanin i dietten.
Til pasienter med en defekt produksjon av BH4 består behandlingen i å supplere med denne kofaktoren.
Referanser rediger
- ^ Babyverden (17. juni 2015). «Dette bør du vite om nyfødtscreeningen». Babyverden.no. Besøkt 5. april 2023.
- ^ Lie, Sverre O. (20. oktober 2000). «Føllings sykdom». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 15. mars 2023.