Skjoldkjertel

Skjoldkjertelen (av latinsk glandula thyreoidea; også kalt skjoldbruskkjertelen eller thyreoidea) er en hormonkjertel bestående av to halvdeler beliggende på halsen på hver side av luftrøret. I skjoldkjertelen produseres hormonenene tyroksin (T4), og kalsitonin som produseres i de såkalte C-cellene i skjoldbruskkjertelen for hovedsakelig å senke kalsiumnivået i blodet. Derimot frigjøres trijodtyronin (T3) i leveren etter binding med thyroid bindende globulin.

skjoldkjertelen og dens plassering i forhold til halsens blodårer

Anatomi

Skjoldkjertelen sitter på fremsiden av halsen, og dens øvre linje avgrenses av den skrå linjen på tyreoidalbrusken (like under adamseplet) og strekker seg ned til den 6. trakealringen (C-formede bruskringer på luftrøret).

Skjoldkjertelen er en av de større hormonproduserende (endokrine) kjertlene – 10-20 gram hos voksne – og har form som en sommerfugl. Kjertelen kan bli forstørret ved en rekke sykdommer og gir det som kalles for struma.

Fysiologi

Hovedfunksjonen til skjoldkjertelen er å produsere hormonene tyroksin (T4), trijodtyronin (T3) og kalsitonin. Opptil 80 % av T4 omdannes til T3 i perifere organer som leveren, nyrene, og milten. T3 har omtrent ti ganger så stor virkning som T4.

Produksjon og virkning av T3 og T4

Utdypende artikkel: Tyroksin

Tyroksin blir syntetisert av follikelcellene i kjertelen fra fritt tyrosin og fra tyrosinenhetene på et protein kalt tyreoglobulin (TG, tidligere kalt "kolloid"). Jod fanges opp av hydrogenperoksid som dannes av enzymet tyreoperoksidase (TPO) og festes på posisjonene 3' og 5' på benzenringen til tyrosinenhetene på TG og på fritt tyrosin. Ved stimulering med thyreoideastimulerende hormon (TSH, et hormon fra hypofysen) vil follikelcellene reabsorbere TG og ved en prosess kalt proteolyse "klippe av" jodiserte tyrosiner fra TG og dermed danne T4 og T3 (T3 har ett jodatom mindre festet til seg enn T4), og frigjøre dem til blodbanen. Skjoldbruskkjertelhormonene som frigjøres består av ca. 90 % T4 og 10 % T3.

Hjerneceller er et av hovedmålene for hormonene T3 og T4. Hormonene spiller en viktig rolle i utviklingen av hjernen under svangerskapet.

I blodet er det meste av T4 og T3 bundet til transportmolekyler siden de er tungt løselig i vann. De er hovedsakelig bundet til tyroksinbindende globulin (TBG), prealbumin og albumin. Bare 0,02 % av T4 og 0,5 % av T3 sirkulerer fritt. Det er bare den frie fraksjonen som er aktiv i kroppen. På samme måte som steroidhormonene krysser stoffskiftehormonene cellemembraner og virker på reseptorer inne i cellen, som påvirker DNA-transkripsjon og dermed også proteinsyntesen.

Hos mennesker vil barn født med svikt i stoffskiftehormonproduksjon få forstyrret og mangefull vekst og utvikling. Hjerneutviklingen kan være mangelfull og man kan utvikle kretinisme. I Norge blir alle nyfødte screenet ved hjelp av en blodprøve, der man måler nivået TSH i blodet. På denne måten fanger man opp de fleste tilfeller av medfødt hypotyreose, og tilstanden kan behandles effektivt med tilført syntetisk tyroksin.

Regulering av T3 av T4

Produksjonen av tyroksin og trijodtyronin styres av thyreoideastimulerende hormon (TSH) som blir skilt ut av hypofysens forlapp. TSH-sekresjonen blir igjen hemmet av T3 og T4 via en mekanisme kalt negativ tilbakekobling. TSH-produksjonen er avhengig av tyreotropinfrigjørende hormon (TRH; fra engelsk thyreotropin releasing hormone) fra hypothalamus.

Kalsitonin

Utdypende artikkel: Kalsitonin

Et annet hormon som skilles ut fra skjoldkjertelen er kalsitonin. Dette er med på reguleringen av kalsiumnivået i blodet. De parafollikulære cellene i kjertelen produserer kalsitonin ved høyt nivå av kalsium i blodet (hyperkalsemi). Kalsitonin stimulerer opptak av kalsium i benvev, i motsetning til parathyreoideahormonet (PTH) som frisetter kalsium fra benvev. Forøvrig ser kalsitonin ut til å spille en langt mindre rolle enn PTH ettersom kalsiumreguleringen holder seg normal ved fjerning av skjoldkjertelen, men ikke ved fjerning av parathyreoideakjertlene.

Den kan brukes diagnostisk som en tumormarkør for en viss type kreft i skjoldkjertelen (medullært tyroidalt adenokarsinom) der høye kalsitonin-nivåer kan forekomme, og økt nivå etter at kreftsvulsten er operert bort kan tyde på residiv (at gjenstående kreftceller fortsetter å vokse). Det kan også brukes i vevsprøver (biopsi) fra mistenkelige lesjoner (f.eks. forstørrede lymfeknuter) for å avgjøre om det er spredning fra den opprinnelige kreften.

Kalsitonin kan brukes terapeutisk til behandling av hyperkalsemi og benskjørhet. Forskningsresultater fra Rikshospitalet har vist gode tendenser hos pasienter som har fått behandling med kalsitonin.^{[trenger referanse]}

Jodens rolle

I områder i verden hvor det er lite jod (essensiell for produksjon av tyroksin (T4) som innehar fire jodatomer) i maten kan skjoldkjertelen bli forstørret og man får struma.

Tyroksin er kritisk i reguleringen av stoffskiftet og vekst i hele dyreriket. Blant for eksempel amfibier kan et thyreoideablokkerende stoff hindre rumpetroll å utvikle seg til frosker, mens tyroksin kan fremskynde denne prosessen.

Grunnet skjoldkjertelens selektive opptak og konsentrering av hva som er et relativt sjeldent grunnstoff, er den sensitiv for opptak av radioaktive jodisotoper som produseres i atomkraftverk (og av atombomber). Ved større ulykker slipper disse ut i atmosfæren og opptaket av radioaktive jodisotoper kan i teorien blokkeres ved metting av opptaksmekanismene ved tilskudd av ikke-radioaktivt jod, som inntas i form av kaliumjod-tabletter. Dessverre er ikke alltid slike tabletter like tilgjengelige, og etter Tsjernobylulykken var det i årene som fulgte økt forekomst av kreft i skjoldkjertelen hos barn. Dette prinsippet kan også brukes i behandlingen av visse former for skjoldkjertelkreft, der man kan gi radioaktivt jod som fører til en selektiv bestråling av skjoldkjertelvev.

I Norge finner vi jod tilsatt i blant annet bordsalt.