Egentlige traner

underfamilie av tranefamilien

Egentlige traner (Gruinae) er en av to underfamilier i tranefamilien (Gruidae). Den andre er krontraner (Balearicinae). En art hekker i Skandinavia, herunder i store deler av Norge, vanlig trane (Grus grus). I tillegg besøker av og til jomfrutrane (Anthropoides virgo) landet vårt, men den hekker ikke her.

Egentlige traner
Blåtrane, Anthropoides paradiseus
Blåtrane, Anthropoides paradiseus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gruinae
Vigors, 1825
Norsk(e) navn: egentlige traner,
typiske traner,
ekte traner
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Tranefugler
Familie: Tranefamilien
Antall arter: 13
Habitat: terrestrisk, våtmark
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt Sør-Amerika og Antarktis
Delgrupper:

TaksonomiRediger

 
Jomfrutrane er den minste av alle traneartene og har fjærprydet hode, ulikt alle andre egentlige traner

Tranefamilien består av to distinkte underfamilier; krontraner (Balearicinae) og egentlige traner (Gruinae).[1][2][3][4]

Fossile funn daterer Balearicinae tilbake til eocen (54–37 millioner år før vår tidsregning), og så mange som elleve arter er kjent fra Europa og Nord-Amerika de siste 50 millioner årene. De to eneste nålevende artene er imidlertid endemiske for Afrika og tåler dårlig kulde, noe som har ført til at forskerne tror kaldere klima førte til at andre arter i denne underfamilien døde ut.[4]

Gruinae opptrer først i fossile funn fra miocen (24–5 millioner år før vår tidsregning), i gresslandets tidsepoke. Minst sju utdødde arter er kjent fra dette tidsrommet, i tillegg til de tretten nålevende artene.[4]

BeskrivelseRediger

Underfamilien består av fem slekter med tilsammen 13 arter, og utgjør i alt 21 taxa. Egentlige traner har mindre fargerik fjærdrakt, sammenlignet med krontraner. De mangler dessuten prydkrone, selv om en art har prydfjær i hoderegionen. Alle artene unntatt en er større enn krontranene, og kallesignalene er dessuten mer kompliserte. Den største arten kan bli mer enn 175 cm høy og 12 kg tung, mens den minste gjerne måler mindre enn 100 cm og typisk veier 2–3 kg. Fjærdrakten er i hovedsak hvit eller grå, eller en kombinasjon av disse. Flere arter har dessuten større og mindre innslag av sort i fjærdrakten.[4][5]

InndelingRediger

Inndelingen av egentlige traner følger henholdsvis HBW Alive, TiF og Clementslista, og viser at det ikke er full enighet om hele tranefamilien, men artene som sådan aksepteres av de fleste. Likeledes inndelingen i to underfamilier.

Tidligere var det vanlig å dele inn egentlige traner i kun tre slekter, men ny forskning demonstrerte at slekten Grus var parafyletisk,[3] noe som medførte at del Hoyo et al. (2014) i sitt nye ornitologiske bokverk, «HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World», valgte en inndeling med fem slekter. Dette bokverket, som er implementert i HBW Alive, ble senere antatt som offisiell standard for taksonomi og nomenklatur av Den europeiske union (EU),[6] De forente nasjoners «Convention on the Conservation of Migratory Species of Wild Animals» (CMS),[7] og Agreement on the Conservation of African-Eurasian Migratory Waterbirds (AEWA).[8]

Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[9]

Treliste
HBW Alive[4][5] TiF[10] Clementslista[11]
Treliste
Treliste
Treliste

LitteraturRediger

  • David W. Winkler, Shawn M. Billerman, Irby J. Lovette. Bird Families of the World - A Guide to the Spectacular Diversity of Birds. Lynx Edicions and the Cornell Lab of Ornithology, pp 600, 2015. ISBN 978-84-941892-0-3
  • Josep del Hoyo, Nigel J. Collar, David A. Christie, Andrew Elliott, Lincoln D. C. Fishpool. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1. Lynx Edicions in association with BirdLife International, pp 904, 2014. ISBN 978-84-96553-94-1
  • Josep del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal. Handbook of the Birds of the World - Volume 3: «Hoatzin to Auks». Lynx Edicions, pp 821, 1996. ISBN 978-84-87334-20-7
  • Janice Hughes. Cranes - A Natural History of a Bird in Crisis. pp 256. Firefly Books, 2008. ISBN 9781554073436

ReferanserRediger

  1. ^ Carey Krajewski (1989). Phylogenetic Relationships among Cranes (Gruiformes: Gruidae) Based on DNA Hybridization. The Auk Vol. 106, No. 4 (Oct., 1989), pp. 603-618
  2. ^ Carey Krajewski (1990). Relative Rates of Single-Copy DNA Evolution in Cranes. Mol. Biol. Evol. 7(1):65-73. 1990 Besøkt 2016-08-20
  3. ^ a b Carey Krajewski, Justin T. Sipiorski, and Frank E. Anderson (2010) Complete Mitochondrial Genome Sequences and the Phylogeny of Cranes (Gruiformes: Gruidae). The Auk: April 2010, Vol. 127, No. 2, pp. 440-452.
  4. ^ a b c d e del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions BirdLife International.
  5. ^ a b Archibald, G.W., Meine, C.D. & Bonan, A. (2016). Cranes (Gruidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-08-07
  6. ^ CMS COP 11 (November 2014).Wild Birds: Bird species of the European Union - List of birds of the European Union – August 2015. European Commission.
  7. ^ UNEP/CMS/Resolution 11.19 (November 2014). THE TAXONOMY AND NOMENCLATURE OF BIRDS LISTED ON THE CMS APPENDICES. Conference of the Parties at its 11th Meeting (Quito, 4-9 November 2014). Convention on Migratory Species.
  8. ^ IISD (17 November 2015). AEWA MOP6 DR1 Rev.1 Arkivert 13. oktober 2016 hos Wayback Machine.. African-Eurasian Migratory Waterbirds (AEWA). Earth Negotiations Bulletin (ENB), 18:66.
  9. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-10
  10. ^ Boyd III, John H. (10. juli 2016). «Taxonomy in Flux: Version 3.03». Besøkt 7. august 2016. 
  11. ^ Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, D. Roberson, T. A. Fredericks, B. L. Sullivan, and C. L. Wood. 2015. The eBird/Clements checklist of birds of the world: v2015. Cornell Lab of Ornithology, Cornell University.

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger