Sarustrane

fugleart

Sarustrane (Antigone antigone) er en meget stor fugl i tranefamilien (Gruidae). Arten er plassert i slekten Antigone, som i alt teller fire arter og sorterer i underfamilien egentlige traner (Gruinae). Arten er ifølge IUCNs rødliste sårbar.[1] Tre underarter anerkjennes.

Sarustrane
Paringsrituale
Nomenklatur
Antigone antigone
L., 1758
Synonymi
Grus antigone,
Ardea antigone
Populærnavn
sarustrane
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenTranefugler
FamilieTranefamilien
SlektAntigone
Økologi
Habitat: terrestrisk, våtmarker
Utbredelse:

Taksonomi rediger

 
Nominatformen er trolig verdens lengste flyvende fugl

Sarustrane ble tidligere regnet til slekten Grus, men «HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World» plasser arten i Antigone, i henhold til del Hoyo et al. (2014).[2] Noen velger imidlertid fortsatt å plassere disse som basale arter i slekten Grus, men slekten blir da i henhold til Krajewski et al. (2010) parafyletisk.[3]

Biologi rediger

Sarustrane er verdens lengste flygedyktige fugl, og den er også blant de tyngste fuglene som kan fly. Arten er dessuten den mest høylytte av alle traner.[4]

Sarustraner varierer ganske mye i størrelse mellom underartene, men fjærdrakten er ganske lik. Hannene blir gjerne noe større enn hunnene. Arten blir cirka 152–176 cm høye og veier typisk 5,2–12,24 kg, avhengig av underart og kjønn.[5] Den regnes med det som verdens lengste flygedyktige fugl. Vingespennet utgjør 220–280 cm.[4]

Nominatformen blir betydelig større enn de to andre underartene og veier normalt 6,8–12,24 kg, mens sharpii typisk veier 5,4–8,4 kg og gillae 5,2–8,4 kg.[5]

Hodet, strupen og øvre del av nakken er dekket med rød hud. Øynene har oransje iris. Fuglene har dessuten sparsom vekst av sorte fjær i nakken. Resten av fjærdrakten er grå. Ungfuglene blir mer brune i hode/nakkeregionen.[5]

Nominatformen trives primært i åpne våtmarksområder og tørt gressland, men i India har den også tilpasset seg menneskelig nærvær og bruker både kanaler, dreneringsgrøfter og menneskeskapte dammer, i tillegg til myr og flomutsatte våtmarksområder (spesielt rismarker). De to andre underartene oppsøker også tørre gresskledde savanner med småskog i hekketiden.[5]

Inndeling rediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Archibald et al. (2016).[5] Norsk navn på arten følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[6]

Treliste

Noen inkluderer av og til gillae i sharpii; fordi er imidlertid et synonym. †A. a. luzonica kan være en utdødd underart som habiterte på Filippinene, men HBW Alive antyder at denne trolig ikke lar seg skille fra sharpii (underforstått et synonym).[5]

Referanser rediger

  1. ^ BirdLife International. 2012. Antigone antigone. The IUCN Red List of Threatened Species 2012: e.T22692064A38451823.
  2. ^ del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions BirdLife International.
  3. ^ Carey Krajewski, Justin T. Sipiorski, and Frank E. Anderson (2010) Complete Mitochondrial Genome Sequences and the Phylogeny of Cranes (Gruiformes: Gruidae). The Auk: April 2010, Vol. 127, No. 2, pp. 440-452.
  4. ^ a b Archibald, G.W., C.D. Meine, and E. F. J. Garcia (2020). Sarus Crane (Antigone antigone), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sarcra1.01
  5. ^ a b c d e f Archibald, G.W., Meine, C.D. & Garcia, E.F.J. (2016). Sarus Crane (Antigone antigone). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-08-10
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-10

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger