Den estiske folkeunionen
Den estiske folkeunionen (estisk: Eestimaa Rahvaliit) var et politisk parti i Estland. Det hadde sitt opphav i bondebevegelsene og kunne regnes til de nordiske og baltiske agrarpartiene, men henvendte seg ikke spesielt til bygdefolk.[1][2] Partiet hadde nasjonalkonservative, populistiske og sosialdemokratiske tilsnitt.
| Den estiske folkeunionen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Estland | ||
| Grunnlagt | 29. september 1994 | ||
| Nedlagt | 24. mars 2012 | ||
| Etterfølger | Estlands konservative folkeparti | ||
| Etterfulgt av | Det estiske konservative folkepartiet | ||
| Hovedkvarter | Tallinn | ||
| Ideologi | Nasjonalkonservatisme,[1] populisme, EU-skepsis[2] | ||
| Politisk posisjon | Sentrum | ||
| Europeisk tilknytning | Alliansen for nasjonenes Europa (2002–2009)[2] | ||
| Nettsted | erl.ee (et) | ||
Hoveddelen av partiet kunne føres tilbake til Det estiske landsbygdsfolkets parti (på estisk Eesti Maarahva Erakond), som ble stiftet 29. september 1994 og stilte ved parlamentsvalget i 1995 i «en valgallianse av bønder, landsbybefolkning, pensjonister og familieorienterte partier» med Det estiske samlingspartiet i spissen.[1][3] Partileder var Estlands senere president Arnold Rüütel. Den 18. oktober 1999 tok partiet navnet Den estiske folkeunionen, og den 10. juni 2000 gikk de tidligere samarbeidspartnerne Det estiske landsbygdforbundet (Eesti Maaliit) og Det estiske partiet av pensjonister og familier (Eesti Pensionäride ja Perede Erakond) inn i partiet, som dermed ble landets største medlemsparti. Partiet for det nye Estland (Erakond Uus Eesti), ledet av Ülo Nugis, ble innlemmet i 2003. I 2005 hadde Folkeunionen over 9 000 medlemmer, i tillegg til 2 000 medlemmer av partiets ungdomsorganisasjon.[4]
Et flertall av Folkeunionens velgere støttet estisk EU-medlemskap i 2003. Partiet var likevel EU-skeptiske og motstandere å binde Estlands nasjonale valuta til eurosonen. Partiet ble medlem av Alliansen for nasjonenes Europa i 2002, men var aldri representert i Europaparlamentet.[2]
Etter at Arnold Rüütel ble valgt til Estlands president i 2001, var partiet ledet av utenriksminister Villu Reiljan. Folkeunionen hadde sviktende velgertilslutning utover 2000-tallet. Rüütel tapte presidentvalget i 2005, og partiet falt for sperregrensen ved parlamentsvalget i 2011. Fallende oppslutning gjorde at man ønsket å slå sammen partiet med Estlands sosialdemokratiske parti i 2010, men bare et mindretall støttet forslaget, og mange av partiets medlemmer gikk over til sosialdemokratene og Senterpartiet. Partiets representanter i Riigikogu meldte også overgang til andre partier.[5][6]
Den 24. mars 2012 gikk de gjenværende delene av Folkeunionen sammen med Den estiske patriotbevegelsen (Eesti Rahvuslik Liikumine), en nasjonalistisk pressgruppe med base i Tallinn, om å danne Det estiske konservative folkepartiet.
Ledere rediger
- Arnold Rüütel 1994–2000
- Villu Reiljan 2000–2007
- Ester Tuiksoo (fungerende) 2007
- Jaanus Marrandi 2007–2008
- Karel Rüütli 2008–2010
- Arvo Sirendi (fungerende) 2010
- Juhan Aare 2010
- Andrus Blok 2010–2011
- Margo Miljand 2011–2012
Valghistorikk rediger
|
Parlamentsvalg[7]
|
Europaparlamentsvalg
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Referanser rediger
- ^ a b c Lie, Svenn Arne (2004). «Agrarpartiene i det nye Sentral- og Øst-Europa. Avkollektiviseringsmodellen og fremveksten av agrarpartier i Polen, Ungarn og Estland etter 1989». Nordisk Østforum (norsk). 18 (4): 502. ISSN 0801-7220.
- ^ a b c d Sikk, Allan (2007). «From ‘Sexy Men’ to ‘Socialists Gone Nuts’: The European Union and Estonian Party Politics». I Lewis, Paul G. og Mansfeldová, Zdenka. The European Union and Party Politics in Central and Eastern Europe (engelsk). Palgrave Macmillan. s. 41–50. ISBN 978-0-230-59665-8.
- ^ Taagepera, Rein (1995). «Estonian Parliamentary Elections, March 1995» (PDF). Electoral Studies (engelsk). 14 (3): 328–331. ISSN 0261-3794. doi:10.1016/0261-3794(95)91263-G.
- ^ Gunter, Aleksei (20. april 2005). «Estonia's feisty party sticks to its promises». The Baltic Times (engelsk). Besøkt 27. mars 2019.
- ^ Joost, Kai (24. mai 2010). «People's Union rebuffs Soc Dem merger» (engelsk). balticreports.com. Arkivert fra originalen 27. mars 2019. Besøkt 27. mars 2019.
- ^ Greenhalgh, Nathan (28. mai 2010). «People's Union board resigns, joins Soc Dems» (engelsk). balticreports.com. Arkivert fra originalen 27. mars 2019. Besøkt 27. mars 2019.
- ^ Nohlen, Dieter og Stöver, Philip (2010). Elections in Europe: A Data Handbook (engelsk). Nomos Publishers. s. 585–588. ISBN 978-3-8329-5609-7.
- ^ Det estiske landsbygdsfolkets partis forløpere på felleslister med Det estiske samlingspartiet.
- ^ Det estiske landsbygdsfolkets parti på felleslister med Det estiske samlingspartiet.