Det estiske samlingspartiet

tidligere politisk parti i Estland

Det estiske samlingspartiet (estisk: Eesti Koonderakond) var et politisk parti i Estland. Det ble stiftet like etter Estlands uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991, og bestod for en stor del av tidligere kommunister, såkalte reformkommunister, som hadde utgjort nomenklaturaen i byene i sovjettiden.[1][4] Det estiske samlingspartiet var et sentrum–venstreparti som anså seg å følge den sosialliberale tradisjonen.[1] Partiet fikk observatørstatus i Den liberale internasjonale i 1998.[3]

Det estiske samlingspartiet
LandEstland
Grunnlagt8. desember 1991[1][2]
Oppløst7. november 2002[2]
IdeologiSosialliberalisme, sosial markedsøkonomi[1]
Politisk posisjonSentrum–venstre[1]
Internasjonal tilknytningDen liberale internasjonale (observatør) (1998–2002)[3]

Ved det første frie parlamentsvalget i 1992 stilte Det estiske samlingspartiet som en del av valgforbundet «Trygt hjem», som også favnet forløperne til Det estiske landsbygdsfolkets parti. De ble sittende i opposisjon til Mart Laars høyreregjering. Ved parlamentsvalget i 1995 stilte Samlingspartiet felleslister med Det estiske landsbygdsfolkets parti, fikk en tredjedel av stemmene, og ble den største partiblokken.[1][3][5] Samlingspartiets ledere Tiit Vähi og Mart Siimann var statsministre ulike regjeringskoalisjoner fra 1995 og frem til 1999, da valgsamarbeidet gikk i oppløsning.[1][3]

I 2000 brøt en del av partiet ut og slo seg sammen med Fremskrittspartiet til Partiet for det nye Estland (på estisk Erakond Uus Eesti), ledet av tidligere president i parlamentet Ülo Nugis. Utbryterne sluttet seg senere til Det estiske landsbygdsfolkets parti, som i mellomtiden hadde tatt navnet Den estiske folkeunionen. I 2002 ble Det estiske samlingspartiet formelt oppløst.[2]

LedereRediger

  • Jaak Tamm 1991–1992
  • Peeter Lorents 1992–1993
  • Riivo Sinijärv 1993
  • Tiit Vähi 1993–1997
  • Mart Siimann 1997–1999
  • Andrus Öövel 1999–2000
  • Märt Kubo 2000–2002

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g Bugajski, Janusz (2002). Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era (engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. s. 61–62. ISBN 1-56324-676-7. 
  2. ^ a b c «Eesti Koonderakond (KE)» (estisk). erakonnad.info. Besøkt 27. mars 2019. 
  3. ^ a b c d Day, Alan John (2002). Political Parties of the World (engelsk) (5 utg.). London: John Harper. s. 165. ISBN 978-0-9536278-7-5. 
  4. ^ Grofman, Bernard, Mikkel, Evald og Taagepera, Rein (2000). «Fission and fusion of parties in Estonia, 1987–1999». Journal of Baltic Studies (engelsk). 31 (4): 329–357. doi:10.1080/01629770000000141. 
  5. ^ Taagepera, Rein (1995). «Estonian Parliamentary Elections, March 1995» (PDF). Electoral Studies (engelsk). 14 (3): 328–331. ISSN 0261-3794. doi:10.1016/0261-3794(95)91263-G.