E39 Romsdalsfjorden

planlagt veiprosjekt under Romsdalsfjorden
E39 Romsdalsfjorden
E39 Romsdalsfjorden

Andre navnMøreaksen
StedRomsdalsfjorden/Midfjorden i Møre og Romsdal
StrekningTabliczka E39.svgEuropavei 39 Vik i Vestnes–Julbøen i Molde
Åpner2029–2035
Lengde22 000 m
Høydemeterca 350 muh.
Største stigning5 %
Kjørebanebredde20 m
Trafikk2290 (med ferge i år 2017)[1]
9500–13 000 (i år 2060)
Antall løp2
Kjørefelt4 (2+2)
TunnelprofilT10,5

E39 Romsdalsfjorden, også kjent som Møreaksen, er et planlagt veiprosjekt med mål om ferjefri E39 mellom Ålesund og Molde. Prosjektet er en del av Ferjefri E39 og selve fjordkryssingen er beregnet å koste 14,5 milliarder kroner.[2] Forslaget innebærer kryssing av Romsdalsfjorden med en 16 kilometer lang undersjøisk tunnel fra Vik i Vestnes til Nautneset i Molde. Mellom Nautneset og Julbøen i Molde er den 2 kilometer lange Julsundbrua foreslått.[3] Prosjektet er omtalt i Nasjonal transportplan, og byggestart planlegges i seksårsperioden 2024–2029.[4] En eventuell utbygging vil erstatte dagens ferjesamband Molde–Vestnes og dette ventes å redusere den gjennomsnittlige reisetiden med 45 minutter.[5] Dersom resten av strekningen oppgraderes i tillegg vil kjøretiden mellom Ålesund og Molde blir redusert med rundt en time.[4][6] Ferjene Molde-Vestnes fraktet i 2016 i gjennomsnitt 2300 kjøretøy i døgnet og er det femte mest trafikkerte sambandet i Norge.[7]

Oppgradering av hele strekningen Ålesund-Molde ble i 2016 anslått å koste 38 milliarder kroner.[8] Utbyggingen kan gi et samfunnsøkonomisk tap på opp mot 10 milliarder kroner.[9][10] I 2016 ble den samfunnsøkonomiske nytten i Nasjonal transportplane anslått til -19 milliarder kroner. I 2019 la Vegvesenet frem nye tall der anleggskostnadene er anslått til 23 milliarder kroner, fortsatt med negativ samfunnsøkonomisk gevinst.[11]


I 2018 satte Vegdirektoratet i gang utredning av mer hyppige ferjeavganger som alternativ til fjordkryssing med bro og tunnel. Sambandet Molde-Vestnes er en av strekningene som direktoratet analyserer nærmere og der vil frekvens på 15 eller 20 minutter bli vurdert. Analysene er en del av underlagsmaterialet for Nasjonal transportplan 2022-2033.[12]

HistorikkRediger

 
En eventuell veiforbindelse over Romsdalsfjorden vil avløse ferjesambandet Vestnes–Molde. Her er MF «Tresfjord» utenfor Molde.

Planene om en fastlandsforbindelse på E39 Kyststamveien over Romsdalsfjorden strekker seg flere tiår tilbake i tid. De første, konkrete planene om en ferjefri forbindelse ble lansert av selskapet Møreaksen AS, som igjen var etablert av lokale myndigheter og næringsliv.[13]

Selskapet lanserte konseptet Møreaksen som innebar en 15,5 kilometer og 330 meter dyp undersjøisk tunnel med to løp og fire felt under øya Tautra i Romsdalsfjorden vest for Molde. Tunnelinnslaget på fjordens sørside var planlagt til Vik i Vestnes kommune, og det inkluderte også bru over Julsundet vest for Molde. I tilknytning til forbindelsen ble det også planlagt fast forbindelse med bro og moloer mellom øyene Otrøya i Molde kommune og Gossa i Aukra kommune.

På oppdrag fra regjeringen satte Statens vegvesen i 2010 i gang en større utredning for ferjefri E39. I prosjektet vurderte etaten flere traseer og konsepter for fastlandsforbindelsen for E39 mellom Ålesund og Molde i Møre og Romsdal. Veivesenet anbefalte Møreaksen-alternativet med noen mindre justeringer, og regjeringen vedtok konseptvalget i 2014. Reguleringsplanene ble vedtatt i 2016, og prosjektet er klart for utbygging.[14]

I Nasjonal transportplan 2018–2029 legger regjeringen opp til byggestart i perioden 2024–2029. Det er beregnet 5 til 6 års byggetid, slik at ferdigstillelse blir en gang mellom 2029 og 2035, slik planene foreligger per 2017. Totalkostnaden for selve fjordkryssingen ligger på om lag 14,5 milliarder kroner.

Foreslått traseRediger

 
Statens vegvesens kartskisse over foreslått trase om Otrøya med mulig arm til Gossa.

E39-strekningen fra Vik i Vestnes til Julbøen ved Molde er rundt 22 kilometer lang. Strekningen er foreslått bygget som firefelts motorvei og dimensjonert for fartsgrense 110 km/t. Traseen starter i sør ved Vik med en 16 kilometer lang undersjøisk tunnel under Romsdalsfjorden. Den foreslåtte tunnelen vil få en maksimal stigning på 5 prosent skal ifølge planen ha to løp.[14][15]

Den foreslåtte tunnelen vil få sitt nordlige utløp ved Nautneset på Otrøya. Herfra er det foreslått å legge veien på en 2 kilometer lang hengebru over til Julbøen, vest for Molde. Denne er foreslåtte brua over Julsundet vil få et hovedspenn mellom tårnene på 1625 meter. Det blir i så fall Norges lengste hovedspenn og verdens tredje lengste hovedspenn. Brua er planlagt med en seilingshøyde på 65 meter, slik at alle cruiseskip skal kunne seile under brua. Brutårnene blir etter planen 250 meter høye, og brua skal etter planen ha eget gang- og sykkelfelt.

Fartsgrensa på hele strekningen vil ifølge forslaget variere mellom 90 og 110 km/t.[15]

I likhet med Møreaksen er det er også planlagt en tofelts sidearm fra Nautneset og over Kjerringsundet til Aukra sentrum på øya Gossa. Denne 10 kilometer lange strekningen er ikke omfattet i hovedprosjektet, men er tatt inn som et mulig fylkesveiprosjekt.[2] Aukra kommune etablerte i 2014 et eget veiselskap som skal arbeide for å få finansiert og utbygget den 10 kilometer lange sidearmen til Gossa.[16][17]

RomsdalsaksenRediger

En interessegruppe av private arbeider for alternativet «Romsdalsaksen» via Vikebukt, Sekken, Veøya og Sølsnes.[18][19][20][21] En meningsmåling utført av Sunnmørsposten fant at 25 % av de spurte foretrakk Romsdalsaksen, 25 % foretrakk Møreaksen og 32 % foretrakk forbedret ferjetilbud.[22]

Antatte virkningerRediger

 
Planen for «Møreaksen» innebærer kryssing av Midfjorden/Romsdalsfjorden med undersjøisk tunnel mellom Otrøya og fastlandet, her sett fra skip veg fra Molde.

Den foreslåtte veien vil gi ferjefri vei mellom Ålesund og Molde og erstatte to ferjesamband: Molde–Vestnes på E39 og Mordalsvågen–Solholmenfylkesvei 668. Dersom sidearmen til Gossa også realiseres, vil prosjektet også erstatte ferjesambandet Aukra–Hollingsholmenfylkesvei 662.

Statens vegvesen har også satt i gang utredning for E39-strekningene mellom Ålesund og Vik, og mellom Julsbøen og Molde sentrum.[23] Ved en eventuell oppgradering av hele strekningen Ålesund–Molde, anslås reisetiden mellom de to byene å bli redusert fra 1 time og 50 minutter til 49 minutter. Kjørelengden vil øke fra 62 til 79 kilometer fordi ferjestrekningen over Moldefjorden erstattes med vei.[6]

En eventuell ferjeavløsning vil redusere reisetida mellom Molde og Vestnes med cirka 28 minutter. En eventuell trasé over Oterøy/Midøy vil redusere reisetiden Molde–Midtsund cirka 32 minutter og Midsund–Vestnes rundt 82 minutter.

Næringslivet er særlig opptatt av utvide bo- og arbeidsmarkedet, og tiden det tar å pendle er derfor avgjørende, ifølge NHO.[24] Ifølge professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI vil ferjeavløsning kunne gi store positive ringvirkninger i noen områder, for eksempel ved at Ålesund og Molde blir et felles arbeidsmarked.[25]

Kryssing av Romsdalsfjorden vil bli svært ulønnsomt ifølge TØI, og TØI anbefaler vurdering av forbedret ferjetilbud. TØI konkluderte i 2013 med at fjordkryssingen vil være så kostbar i forhold til nytten at myndighetene ikke burde bruke mer ressurser på planlegging eller gi folk forventninger om at det blir noe av.[26][27] Kostnadene for E39 Molde–Ålesund er anslått til 38 milliarder kroner, hvorav selve fjordkryssingen utgjør 14,5 milliarder kroner.[28] Møreforsking konkluderte med at kryssing av Romsdalsfjorden blir for dyr i forhold til nytten av tiltaket, og anbefaler i stedet forbedring av ferjetilbudet og opprusting av veinettet mellom ferjene.[29]

Naturvernforbundet er kritisk til bygging av nye veier i urørt natur og i friluftsområder som Svartløken mellom Skodje og Tomrefjorden der trase for ny E39 er foreslått. Vegvesenet anbefaler traseen gjennom Svartløken fordi den gir kortere kjøretid (3-4 minutter) sammenlignet med eksisterende vei over Ørskogfjellet. NHO mener det viktigste er å komme raskt frem uten å kjøre over fjell. Flere kommuner i området vil bruke dagens trase.[30] Helge Orten fra Midsund har arbeidet for å få gjennom Møreaksen.[31]

Beregning av samfunnsøkonomisk nytte avhenger særlig av anleggskostnader og ventet trafikkmengde i fremtiden. I perioden 2010–2060 ventes den generelle årlige økningen i trafikk med personbil å bli opp mot 0,60 % i Møre og Romsdal, mens konseptvalgutredningen la 2 % årlig vekst til grunn.[32][33][27] Etter ferjeavløsning blir det som regel en engangsvekst i trafikken på mellom 30 og 100 prosent, og når bompengene fjernes, øker trafikken med ytterligere 30–40 prosent, ifølge historiske tall. For Møreaksen ventes trafikken å bli mellom 6000 og 12 000 kjøretøy daglig dersom ferjene avløses av tunnel eller bru.[34]

ReferanserRediger

  1. ^ https://www.vegvesen.no/vegkart
  2. ^ a b «E39 Romsdalsfjorden». Statens vegvesen (norsk). Statens vegvesen. Besøkt 24. juni 2017. 
  3. ^ «Prosjektbeskrivelse | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Besøkt 24. juni 2017. 
  4. ^ a b «Nasjonal transportplan 2018–2029» (PDF). Samferdselsdepartementet. 5. april 2017. Besøkt 24. juni 2017. «E39 Ålesund – Molde (Møreaksen) – (byggestart i siste seksårsperiode) side 11» 
  5. ^ Statens vegvesen (2012). Ferjefri E39. Hovedrapport. Statens vegvesen. 
  6. ^ a b Brunvoll, Øyvind (29. februar 2016). «500 kr i bompenger for å kjøre Ålesund-Molde». rbnett.no. Besøkt 24. juni 2017. 
  7. ^ https://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Trafikkdata/Ferjestatistikk
  8. ^ «– Dette er den viktigste næringspolitiske saken i et langt perspektiv». NRK (norsk). 4. april 2017. Besøkt 27. juni 2017. 
  9. ^ Blaker, Magnus (2013). «Ferjefri E39 slaktes i ny rapport». Nettavisen (norsk). Besøkt 26. juni 2017. 
  10. ^ Hustad, Jon (20. mars 2015). «Milliardane rullar fort i våre dagar». Dag og Tid (norsk). Arkivert fra originalen 5. juni 2015. Besøkt 27. juni 2017. 
  11. ^ Solberg, Mari Gisvold (20. februar 2020). «Vegvesenet reduserte kostnadene på prosjektet fra 47 til 23 milliarder kroner. På tross av det har det fortsatt negativ samfunnsnytte». Tu.no (norsk). Besøkt 26. februar 2020. 
  12. ^ Romsdals Budstikke, 21. desember 2018, s. 2.
  13. ^ «Møreaksen – Nyheter». www.moreaksen.no. Arkivert fra originalen 24. januar 2017. Besøkt 24. juni 2017. 
  14. ^ a b «Prosjektbeskrivelse» (norsk). Statens vegvesen. Besøkt 24. juni 2017. 
  15. ^ a b Harald Inge Johnsen (9. juni 2016). «E39 Romsdalsfjorden (Vik – Julbøen) – Infomøter Regplan 7. og 8. juni 2016» (PDF). Statens vegvesen. Besøkt 24. juni 2017. 
  16. ^ «Kjerringsundet – Aukra kommune». www.aukra.kommune.no (norsk nynorsk). Besøkt 24. juni 2017. [død lenke]
  17. ^ «Kjerringsundet – Ny veg mellom Otrøy og Gossen» (PDF). Rambøll. Besøkt 24. juni 2017. [død lenke]
  18. ^ Rystad, Kjell-Magne. «Bruker desinformasjon for å endre stort veiprosjekt?». Nettavisen (norsk). Besøkt 8. mai 2018. 
  19. ^ NRK (15. mai 2015). «Møreaksen – Romsdalsaksen». NRK. Besøkt 19. februar 2020. «Romsdalsaksen er et alternativ via øya Sekken, og er lansert av privatpersoner.» 
  20. ^ Nergaard, Richard (3. januar 2017). «– Stortinget må stanse glansbildet». rbnett.no. Besøkt 20. februar 2020. «Romsdalsaksen anslås av interessegruppa å koste 13,5 milliarder kroner. Romsdalsaksen planlegges med tre kjørefelt på enkelte strekninger.» 
  21. ^ «Møreaksen styrket i ny utredning». Sunnmørsposten (norsk nynorsk). 6. desember 2019. Besøkt 20. februar 2020. «Møreaksen er av regjeringen valgt som trasé for E39 mellom Ålesund og Molde og utredet deretter. Men selv om Romsdalsaksen er et privat initiativ, som enkeltpersoner og ikke offentlige myndigheter står bak, var det viktig at vi fikk en kvalifisert vurdering av hvilke muligheter og kostnader som knytter seg til denne fjordkryssingen kontra en kryssing fra Vik, Otrøya og videre til Julbøen.» 
  22. ^ Sunnmørsposten, Leder (30. november 2018). «Ferjene vinner over Romsdalsfjorden». smp.no (norsk nynorsk). Besøkt 26. februar 2020. «De som er skråsikre på at folk vil krysse Romsdalsfjorden via den ene eller andre aksen, bør se nærmer på dagens meningsmåling i Sunnmørsposten. Det er signifikant flere som er opptatt av et forbedret ferjetilbudet, framfor å ta stilling til om en framtidig vegforbindelse skal gå via Møreaksen eller Romsdalsaksen.» 
  23. ^ «E39 Ålesund–Molde». Statens vegvesen (norsk). Statens vegvesen. Besøkt 24. juni 2017. 
  24. ^ «Både kostnaden og pendlertiden må ned». NRK (norsk). 07.03.2017. Besøkt 7. juli 2017. 
  25. ^ «Ferjefri E39 gir milliardgevinst for samfunnet». Tu.no (norsk). 18. april 2013. Besøkt 30. juni 2017. 
  26. ^ «– Bruk E39-pengene til bedre formål». NRK (norsk). 13. oktober 2013. Besøkt 30. juni 2017. 
  27. ^ a b Minken, Harald (2013). Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av ferjeavløsningsprosjektene på E39 mellom Stavanger og Trondheim. Rapport 1272. Oslo: TØI. «. De fire andre fjordkrysningene – Sognefjorden, Storfjorden, Romsdalsfjorden og Halsafjorden – bør vi ikke bruke mer ressurser på å planlegge, og vi bør heller ikke gi folk illusjoner om at de noen gang bør bygges.» 
  28. ^ «– Dette er den viktigste næringspolitiske saken i et langt perspektiv». NRK (norsk). 4. april 2017. Besøkt 27. juni 2017. 
  29. ^ Eivind Tveter og Svein Bråthen (6. januar 2017). ««Møreaksen og fakta»». smp.no. Besøkt 7. juli 2017. 
  30. ^ «Fryktar firefeltsveg i friluftsområdet Svartløken». NRK (norsk nynorsk). 3. februar 2018. Besøkt 3. februar 2018. 
  31. ^ «Romsdalspolitiker tjener privat på sak han jobber for i Stortinget». www.tk.no (norsk). 21. januar 2017. Besøkt 27. desember 2019. «På Stortinget kjemper Orten for utbygging av aksen som skal sørge for at hjemkommunen Midsund får fergefri fastlandsforbindelse. Samtidig er Orten gjennom sitt investeringsselskap medeier i et selskap som vil drive boligutvikling i området.» 
  32. ^ Madslien, A., Steinsland, C., & Maqsood, T. (2011). Grunnprognoser for persontransport 2010-2060. TØI rapport 1122.
  33. ^ Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av ferjeavløsningsprosjektene på E39 mellom Stavanger og Trondheim. Transportøkonomisk institutt. oktober 2013. Besøkt 30. juni 2017.
  34. ^ Statens vegvesen (2012). Ferjefri E39. Hovedrapport. Statens vegvesen. 

Eksterne lenkerRediger