Carl Dietrich Hildisch

norsk næringslivsleder og politiker (NS)
Carl Dietrich Hildisch
Født22. april 1867Rediger på Wikidata
HortenRediger på Wikidata
Død16. september 1949Rediger på Wikidata (82 år)
BærumRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, forretningsdrivende, ingeniørRediger på Wikidata
Parti Nasjonal Samling (19331945*)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Carl Dietrich Hildisch (født 22. april 1867 i Horten,[1] død 16. september 1949 i Bærum[2]) var en norsk industrileder og politiker for Quislings fascistparti Nasjonal Samling (NS) under andre verdenskrig.

Hildischs foreldre var tyske. Han var utdannet dr.ing. og med på å starte Denofa (De-No-Fa) i 1912, men båndene til bedriften ble brutt i 1924.[3] Hildisch var innom Nordisk Folkereisning og Nasjonal Samling tidlig på 1930-tallet, for så å bli aktiv i partiet igjen i 1940 da andre verdenskrig kom til Norge.[4][5] Samme år kastet Josef Terboven, tysk rikskommissær i Norge, den lovlige ledelsen i Denofa og Lilleborg og innsatte Hildisch som selskapenes «forvalter».[3]

Generalkonsul og direktør i De-No-Fa Dietrich Hildisch (1867–1949) i uniform for Hirden, Nasjonal Samlings «politiske soldater», under et hirdarrangement under krigen. Hildisch sitter mellom Vidkun Quisling, NS' fører på tronen i midten, og justisminister Sverre Riisnæs, mot venstre i bildet.

Da Nasjonal Samling presset ut ledelsen i Norges Industriforbund i 1943 ble Hildisch utnevnt til ny president. Industriforbundet ble så drevet etter et fascistisk førerprinsipp, der presidenten fikk uinnskrenket makt.[3] I 1943 ble han visepresident i Norges Næringssamband, NS' paraplyorganisasjon for norske næringslivsorganisasjoner.[5]

Dietrich Hildisch fikk etterhvert problemer med skattemyndighetene etter å ha unnlatt å betale skatt av forvalterhonoraret han hadde fått av Denofa og Lilleborg. I 1944 inngikk derfor Hildisch en avtale med NS-ledelsen, der han «donerte» kr. 400 000 til Vidkun Quisling i bytte mot at myndighetene droppet skattesaken.[6]

I det norske landssvikoppgjøret etter krigen unngikk Hildisch straffeforfølgelse på grunn av sin høye alder.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ «Ministerialbok for Horten prestegjeld 1855–1871 (0703Q)». Digitalarkivet. Besøkt 25. juli 2018. 
  2. ^ «Dødsannonse». Aftenposten (morgen utg.): 10. 19. september 1949. 
  3. ^ a b c Jan Didriksen (1987). Industrien under hakekorset. Oslo: Universitetsforlaget. s. 108-109. ISBN 8200184463. 
  4. ^ Hans Fredrik Dahl (1992). Vidkun Quisling : En fører for fall. Oslo: Aschehoug. s. 33. ISBN 8257409782. 
  5. ^ a b c Dahl, Hans Fredrik; Hjeltnes, Guri; Nøkleby, Berit; Ringdal, Nils Johan og Sørensen, Øystein, red. (1995). «Carl Dietrich Hildisch». Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. s. 170. ISBN 8202141389. 
  6. ^ Didriksen (1987), side 125-126


Ekstere lenkerRediger

(en) Kategori:Carl Dietrich Hildisch – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons