CIAs intervensjoner utenfor USA

CIAs viktigste arbeidsfelt er innsamling og analyse av informasjon. Denne aktiviteten er verdensomspennende, noe som blant annet avspeiles i CIA World Factbook.
Ut over dette har en betydelig del av CIAs oppgaver bestått i direkte å påvirke de indre forholdene i andre land. I mange tilfeller har CIA også støttet, dels også skapt, statskupp mot andre lands regjeringer, og de har også støttet allerede etablerte diktaturer. CIA har også drevet propagandaaksjoner og psykologisk krigføring mot andre land for å påvirke opinion og politikk i disse. Fokuset for denne artikkelen er disse operasjonene.

CIAs kjente operasjoner rediger

Asia, Midtøsten og Europa rediger

Sør- og Mellom-Amerika rediger

Afrika rediger

Historikk rediger

I sine tidlige år[når?] prøvde CIA å drive tilbake sosialismen i den daværende Østblokken ved å støtte lokale grupper, men uten nevneverdig suksess. Derimot hadde CIA større suksess når de skulle stoppe kommunister og sosialisters framgang i Frankrike og Italia.[trenger referanse]

Blant operasjonene CIA organiserte i Europa i den tidlige etterkrigstiden var de såkalte stay-behind gruppene. Disse skulle bli igjen under en eventuell sovjetisk invasjon, og fungere som motstandsgrupper. De skulle også tre inn og overta makten dersom det oppstod krisetilfeller, for eksempel om sosialist-, eller kommunistpartiet ble for mektig.[51][52]
I løpet av de siste årene har ny informasjon rundt disse gruppene blitt kjent gjennom arbeidet til den såkalte Interagency Working Group[53], som ble grunnlagt av Clinton-administrasjonen. Nylig nedgraderte dokumenter viser blant annet at CIA hadde flere slike grupper i Tyskland i perioden 1949-55. Operasjonene het Palestine (Berlin), og Kibitz (Sørvest-Tyskland). En del av rekrutteringen til disse gruppene ble gjort blant tidligere nazister. blant annet estimerte CIA at den tidligere SS oberstløytnanten Walter Kopp hadde 125 mann under seg i sin gruppe i 1952.
Minst en av disse, Horst Otto Herbert Ims, ble hjulpet ut av Tyskland og i skjul i Canada. Det går også frem at andre krigsforbrytere ble hjulpet i skjul, både i Australia og i Canada, men hverken det nøyaktige tallet eller særlig mange navn er kjent. Det går imidlertid frem at Canada i 1954 hadde 35 personer i skjul for CIA.[53][54]

Da Europa hadde stabilisert seg på 1950-tallet, flyttet CIA mer av virksomheten sin over til andre verdensdeler. Organisasjonen gjennomførte vellykkede hemmelige operasjoner i Iran i 1953, Guatemala i 1954 og Indonesia fra 1957 og frem til i dag.[1][2]

I Guatemala ble president Jacobo Árbenz Guzmán demokratisk valgt i 1951. Han var reformvennlig, og ønsket å forbedre forholdene for landets fattige. Jorden i Guatemala var stort sett eid av multinasjonale selskaper som produserte bananer og førte dem ut av landet uten å betale skatt (derav navnet bananrepublikk.) Árbenz innførte en minimal skatt på bananene for å kunne høyne nasjonens sosiale utgifter. Dette ble ikke tatt godt opp av selskapene som opererte i landet.[18]
Det største blant disse selskapene var United Fruit Company, hvor John Foster Dulles, US Secretary of State, satt i styret, Broren Allen var CIA-direktør. De orkestrerte sammen kuppet i Guatemala.[18]
CIA-agenten Howard Hunt fikk i oppdrag å reise til Guatemala og organisere arbeidet med å styrte president Árbenz. I et intervju i filmen The War Against Democracy hevder Hunt at ordren til dette kom "fra høyeste hold i den amerikanske regjeringen". Hunt hevder også at han fikk tittelen Chief of Propaganda and Political Action.[18]
Hunt satte i gang en intens propaganda og terrorkampanje som varte i ett år, og tok livet av tusener, før det ble gjennomført et statskupp i 1954. President Nixon fløy personlig til Guatemala og gratulerte den nye lederen, general Ríos Montt. President Reagan besøkte også Guatemala og Montt, og omtalte ham som «en mann med stor personlig integritet.»[18]

Risikoen med slike «hemmelige» operasjoner kom til syne under den mislykte invasjonen i Grisebukta i 1961. Operasjonen førte til at Fidel Castro og Cuba søkte nærmere kontakt med Sovjetunionen.[55]

I Sørøst-Asia fortsatte de imidlertid sine operasjoner uforandret. Mest kjent er operasjonene under krigen i Vietnam, men CIA var aktiv på store deler av kontinentet. Fra 1962 til 1975 organiserte CIA en hemmelig hær i Laos som skulle kjempe mot nordvietnameserne. De drev også en flåte av private fly, Air America, som teppebombet Laos.

CIA var også involvert i USAs krigføring i Kambodsja.

CIAs involvering i general Suhartos maktovertakelse i Indonesia er blant de mindre kjente operasjonene.[1] Den førte til at mellom 500 000 og 1 000 000 indonesiere, i all hovedsak bønder og venstreorienterte, mistet livet. CIA gav blant annet kuppmakerne lister over 5 000 medlemmer i Indonesias kommunistparti, og det amerikanske ambassadepersonellet krysset ut navn på listene etter hvert som partiets medlemmer ble henrettet.[3][2]

CIA fortsatte også sitt engasjement i Latin-Amerika. Tidlig på 1960-tallet gjennomførte CIA operasjoner for å hindre at Salvador Allende ble gjenvalgt i Chile. Da Allende ble valgt i 1970, ble CIA med på planleggingen av statskuppet som styrtet ham fra makten. Den 11. september 1973 overtok den USA-vennlige diktatoren Augusto Pinochet makten.[56][20] I løpet av hans diktatur ble over 27 000 mennesker fengslet og torturert. Over 3 000 ble drept.

CIA støttet Contras' geriljakamp i Nicaragua med våpen, opplæring og personell, samt en omfattende propagandaaksjon.[57] Contras skulle bekjempe sandinistene, og støtten til dem ble finansiert med ulovlig våpensalg til Iran, og med innførsel av store mengder kokain til USA som ble solgt til den svarte befolkningen i form av crack. Spesifikt ble denne narkotikaen solgt til gjengene Crips og Bloods, som vokste og ble svært mektige i denne perioden. Dette markerte starten på de store gjengene i USA,[trenger referanse] og CIA har blitt beskyldt for å ha skapt dette problemet.[58][59][60]
Det var den undersøkende journalisten Gary Webb som først skrev om historien i avisen Mercury News. En samlet amerikansk presse gikk imot avsløringene, og kalte dem en bløff, og redaktøren i Mercury News gikk senere ut og ba om unnskyldning for å ha trykket «feilaktige opplysninger».[61][62][63] Webb fikk prisen Journalist of the Year av det amerikanske Society of Professional Journalists,[61] men hans karriere var ødelagt, og han tok senere sitt eget liv.[59]

Artiklene til Webb førte likevel, i første omgang, til en intern undersøkelse i CIA rundt innførselen av kokain, som bekreftet Webbs påstander, og i neste omgang til Iran-Contras-skandalen, hvor også CIAs ulovlige salg av våpen til Iran ble avslørt. En rekke avsløringer rundt CIAs narkotikatrafikk har også skjedd i tiden etter Iran-Contras-skandalen.[58][59][64][65][66][67][68][69]

USA ble i 1986 dømt til å betale 370 millioner US$ i erstatning til Nicaragua av Den internasjonale domstolen i Haag, og fikk samtidig forbud mot å støtte Contras.[70]

I El Salvador ble titusener av mennesker drept av CIA, fremferden deres der er beryktet for sin blodighet.[31][trenger referanse]

I 1993 var CIA med i operasjonen som skulle finne og drepe kokainbaronen Pablo Escobar i Colombia.[trenger referanse]

CIA var aktive i oppbyggingen av Mujahedin allerede i god tid før Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1979, og Sovjet hevdet også at denne støtten var grunnen til at de invaderte. Etter invasjonen startet CIA og Pakistans ISI (Inter Services Intelligence) den største "hemmelige" operasjonen i CIA sin historie. Målet var å la geriljabevegelser tvinge Sovjet til et nederlag à la den supermakten USA fikk i Vietnam. I løpet av krigen ble mer enn 100 000 radikale mujahedinkrigere fra 40 islamske land rekruttert og lært opp via ISI (finansiert av CIA). På slutten av 1980-tallet forsynte CIA den afghanske motstandsbevegelsen med bærbare Stinger-raketter, noe som i sterk grad bidro til at den sovjetiske okkupasjonsmakten i Afghanistan mistet herredømmet i luften. Strategien lyktes og russerne trakk seg ut i 1989.[trenger referanse]

Avhoppere som Philip Agee hevdet at CIA drev med propagandaoperasjoner overfor allierte land. Organisasjonen skulle også ha vært innblandet i smugling av narkotika i Afghanistan, Laos og Nicaragua. CIA skulle også ha prøvd å ta livet av politiske ledere rundt om på kloden. De mest kjente drapsforsøkene var mot Fidel Castro.[69]

I 1981 ble det nedsatt et forbud mot at CIA skulle prøve å drepe politiske ledere. Slike aksjoner skulle bare være tillatt i krigstid.[trenger referanse]

I 1996 kom det en amerikansk kongress-rapport som opplyste at CIA bryter lovene i andre land «hundrevist av ganger daglig, og ikke usannsynlig mer enn hundre tusen ganger i året».[71]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Audrey R. Kahin & George McT Kahin; Subversion As Foreign Policy: The Secret Eisenhower and Dulles Debacle in Indonesia, New Press, 1995. ISBN 1565842448, ISBN 978-1565842441. Review by KERRY COLLISON Arkivert 5. september 2008 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b c d "Suharto to Iraq: Nothing has changed" Arkivert 1. februar 2008 hos Wayback Machine. – Artikkel av britisk journalist John Pilger skrevet i forbindelse med det Indonesiske kuppet, Zmag (først publisert i New Statesman).
  3. ^ a b c STATE HISTORIANS CONCLUDE U.S. PASSED NAMES OF COMMUNISTS TO INDONESIAN ARMY, WHICH KILLED AT LEAST 105,000 IN 1965-66 gwu.edu - The National Security Archive. Nedgraderte dokumenter. Besøkt 9. mai 2008.
  4. ^ Indonesia's 1969 Takeover of West Papua gwu.edu. Besøkt 7. mai 2008.
  5. ^ a b Iran 1953, Making it safe for the King of Kings William Blum, Third World Travler, Besøkt 7. mai 2008
  6. ^ John Pilger Cambodia (Year zero) dokumentarfilm 1979. Filmen er nlant annet tillegg publisert på Google video: Lenke til filmen på Google Video
  7. ^ John Pilger Cambodia (Khmer), The betrayal dokumentarfilm 1981. Filmen er blan annet publisert på Google video: Lenke til filmen på Google Video
  8. ^ «Elie Hobeika killer file» (engelsk). moreorless.au.com. Arkivert fra originalen 5. august 2012. Besøkt 6. mai 2008. 
  9. ^ a b «ON 30th ANNIVERSARY OF ARGENTINE COUP. NEW DECLASSIFIED DETAILS ON REPRESSION AND U.S. SUPPORT FOR MILITARY DICTATORSHIP» (engelsk). gwu.edu - The National Security Archives. Besøkt 9. mai 2008. 
  10. ^ a b «KISSINGER TO THE ARGENTINE GENERALS IN 1976: "IF THERE ARE THINGS THAT HAVE TO BE DONE, YOU SHOULD DO THEM QUICKLY"» (engelsk). gwu.edu - The National Security Archives. Besøkt 9. mai 2008. 
  11. ^ a b «KISSINGER TO ARGENTINES ON DIRTY WAR: "THE QUICKER YOU SUCCEED THE BETTER"» (engelsk). gwu.edu - The National Security Archives. Besøkt 9. mai 2008. 
  12. ^ a b «The Pentagon and the CIA Sent Mixed Message to the Argentine Military» (engelsk). gwu.edu - The National Security Archives. Besøkt 9. mai 2008. 
  13. ^ a b «US Declassified Documents: Argentine Junta Security Forces Killed, Disappeared Activists, Mothers and Nuns» (engelsk). gwu.edu - The National Security Archives. Besøkt 9. mai 2008. 
  14. ^ a b «ARGENTINE MILITARY BELIEVED U.S. GAVE GO-AHEAD FOR DIRTY WAR» (engelsk). gwu.edu - The National Security Archives. Besøkt 9. mai 2008. 
  15. ^ a b «Press release: STATE DEPARTMENT OPENS FILES ON ARGENTINA'S DIRTY WAR» (engelsk). gwu.edu - The National Security Archives. Besøkt 9. mai 2008. 
  16. ^ «CIA man recounts Che Guevara's death» (engelsk). BBC News. Besøkt 9. mai 2008. 
  17. ^ a b c d e f g h Pilger, John: The new rulers of the world. Verso, London 2002. s. 139-140.
  18. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y The War on Democray, John Pilger, dokumentarfilm 2007. Filmen er publisert blant annet på Google video: Link til filmen på Google Video
  19. ^ a b «Memorandum for the 5412 Special Group: Increase of Subsidy Provided to the Bolivian Government to support its Covert Action Projects designed to break the power of the National Revolutionary Movement of the left (MNRI) and the Communist Party of Bolivia (PCB)». Foreign Relations of the United States, Volume XXXI, South and Central America; Mexico. (engelsk). state.gov. 10. mars 1964. XXXI: 148. Arkivert fra originalen 29. september 2004. Besøkt 9. mai 2008. 
  20. ^ a b c Documents on CIA involvement with Pinochet CIAs involvering med Pinochet og kuppet i Chile. Nedgraderte dokumenter. gwu.edu. Besøktt 11. april 2008.
  21. ^ Colombia: En hær av private selskaper Artikkel i Le Monde om private underkontraktører for USAs militære intervensjoner i Colombia. Av den Frabnkrike-baserte colombianske journalisten Hernando Calvo Ospina. Publisert 1. februar 2005. Besøkt 18. mai. 2008
  22. ^ Colombian Paramilitaries and the United States: "Unraveling the Pepes Tangled Web" National Security Archive - gwu.edu. Publisert 17. februar 2008. Besøkt 18. mai 2008
  23. ^ The Truth about Triple-A: U.S. Document Implicates Current, Former Colombian Army Commanders in Terror Operation National Security Archive - gwu.edu. Publisert 1. juli 2007. Besøkt 18. mai 2008
  24. ^ DOCUMENTS IMPLICATE COLOMBIAN GOVERNMENT IN CHIQUITA TERROR SCANDAL: Company's Paramilitary Payoffs made through Military's 'Convivir' National Security Archive - gwu.edu. Publiseringsdato ikke oppgitt. Besøkt 18. mai 2008
  25. ^ Paramilitaries as Proxies: Declassified evidence on the Colombian army's anti-guerrilla "allies" National Security Archive - gwu.edu. Publisert 16. oktober 2005. Besøkt 18. mai 2008
  26. ^ U.S. INTELLIGENCE LISTED COLOMBIAN PRESIDENT URIBE AMONG "IMPORTANT COLOMBIAN NARCO-TRAFFICKERS" IN 1991. Then-Senator "Dedicated to Collaboration with the Medellín Cartel at High Government Levels" National Security Archive - gwu.edu. Publisert 2. august 2004. Besøkt 18. mai 2008
  27. ^ War in Colombia: Guerrillas, Drugs and Human Rights in U.S.-Colombia Policy, 1988-2002 National Security Archive - gwu.edu. Publisert 3. mai 2002. Besøkt 18. mai 2008
  28. ^ a b Shootdown in Peru. The Secret U.S. Debate Over Intelligence Sharing with Peru and Colombia National Security Archive - gwu.edu. Publisert 3. mai 2002. Besøkt 18. mai 2008
  29. ^ a b Killing Hope, U.S. Military and CIA Interventions since World War II. William Blum. Common Courage Press, 1995 (Utdrag fra bokens kapittel om Den dominikanske republikk, Third World Traveler. Besøkt 17. mai 2008)
  30. ^ «Rafael Trujillo killer file» (engelsk). moreorless.au.com. Arkivert fra originalen 12. november 2011. Besøkt 7. mai 2008. 
  31. ^ a b c d Noam Chomsky. «The Crucifixion of EL SALVADOR» (engelsk). Third World Traveler. Besøkt 6. mai 2008. 
  32. ^ Backyard terrorism Artikkel av George Montibot om SOA og terror i Sør- og Mellomamerika. The Guardian. Publisert 30. oktober 2001.
  33. ^ a b c d e f Mexico's Southern Front Guatemala and the Search for Security National Security Archive - gwu.edu. Publisert 02. november 2003. Besøkt 16. mai 2008
  34. ^ a b c d Dear Mr. President. Lessons on Justice from Guatemala National Security Archive - gwu.edu. Publisert 14. mars 2004. Besøkt 16. mai 2008
  35. ^ Official Report Released on Mexico's "Dirty War". Government Acknowledges Responsibility for Massacres, Torture, Disappearances and Genocide National Security Archive - gwu.edu. Publisert 21. november 2006. Besøkt 16. mai 2008
  36. ^ Draft Report Documents 18 Years of 'Dirty War' in Mexico Special Prosecutor: State Responsible for Hundreds of Killings, Disappearances National Security Archive - gwu.edu. Publisert 26. februar 2006. Besøkt 16. mai 2008
  37. ^ The Blind Man and the Elephant Reporting on the Mexican Military National Security Archive - gwu.edu. Publisert 19. april 2004. Besøkt 16. mai 2008
  38. ^ a b Prelude to Disaster. José López Portillo and the Crash of 1976 National Security Archive - gwu.edu. Publisert 14. mars 2004. Besøkt 16. mai 2008
  39. ^ The Dawn of Mexico's Dirty War. Lucio Cabañas and the Party of the Poor National Security Archive - gwu.edu. Publisert 15. desember 2003. Besøkt 16. mai 2008
  40. ^ The Tlatelolco Massacre. U.S. Documents on Mexico and the Events of 1968 National Security Archive - gwu.edu. Publisert 10. oktober 2003. Besøkt 16. mai 2008
  41. ^ The Nixon Tapes: Secret Recordings from the Nixon White House on Luis Echeverría and Much Much More National Security Archive - gwu.edu. Publisert 18. august 2003. Besøkt 16. mai 2008
  42. ^ Before Democracy: Memories of Mexican Elections National Security Archive - gwu.edu. Publisert 07. juli 2003. Besøkt 16. mai 2008
  43. ^ The Corpus Christi Massacre Mexico's Attack on its Student Movement, June 10, 1971 National Security Archive - gwu.edu. Publisert 10. juni 2003. Besøkt 16. mai 2008
  44. ^ Human Rights and the Dirty War in Mexico National Security Archive - gwu.edu. Publisert 11. mai 2003. Besøkt 16. mai 2008
  45. ^ Operation Intercept. The perils of unilateralism National Security Archive - gwu.edu. Publisert 13. april 2003. Besøkt 16. mai 2008
  46. ^ Double Dealing. Mexico's Foreign Policy Toward Cuba National Security Archive - gwu.edu. Publisert 02. mars 2003. Besøkt 16. mai 2008
  47. ^ TLATELOLCO MASSACRE: DECLASSIFIED U.S. DOCUMENTS ON MEXICO AND THE EVENTS OF 1968 National Security Archive - gwu.edu. Besøkt 16. mai 2008
  48. ^ a b c Thomas W. Walker Nicaragua: Living in the Shadow of the Eagle
  49. ^ a b CIA - USAs hemmelige kriger (Fransk fjernsynsserie)
  50. ^ a b When He Was King: On the trail of Marshal Mobutu Sese Seko Artikkel av journalist og dokumentarforfatter Heidi Kriz, publisert mai 1997. Besøkt 8. mai 2008.
  51. ^ Secret Warfare : Operation Gladio and NATO's Stay-Behind Armies Arkivert 7. juni 2008 hos Wayback Machine. Forskningsprosjekt ved Center for Security Studies under Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, (ETH Zürich), ledet av Daniele Ganser. Med underlagsdokumenter. Publisert 29. november 2004. Besøkt 20. mai 2008.
  52. ^ NATO’s secret armies linked to terrorism? Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. Artikkel skrevet av Daniele Ganser for ISN Security Watch. Publisert 15. desember 2004. Besøkt 20. mai 2008.
  53. ^ a b Interagency Working Group Hjemmeside. Besøkt 19. mai 2008
  54. ^ New Invormation on Cold War CIA Stay-Behind Operations in Germany, and on the Adolf Eichman case Federation of American Scientist - nas.org. Besøkt 19. mai 2008
  55. ^ Bay of Pigs, 40 years after. gwu.edu. Sjekket 17. april 2008.
  56. ^ Church Committee Reports Rapport fra amerikansk Senats-kommisjon, 1975. Assassination Archives and Research Center, aarclibrary.org. Besøkt 28. april 2008.
  57. ^ Public Diplomacy and Covert Propaganda. The Declassified Record of Otto Juan Reich gwu.edu - The National Security Archive. Nedgraderte dokumenter. Besøkt 9. mai 2008.
  58. ^ a b The Contras, Cocaine, and Covert Operations National Security Archive Electronic Briefing Book No. 2. gwu.edu. Sjekket 9. mai 2008
  59. ^ a b c Dark Alliance, the storry behind the crack explosion Arkivert 2010-12-28, hos Wayback Machine. Kopi av nå avdøde Gary Webbs samling av informasjon rundt crack-explosjonen i Los Angeles. Undersøkende journalistikk førte i første omgang til en intern undersøkelse i CIA, og i neste omgang til Iran-Contras-skandalen
  60. ^ CIA Allegedly Linked to Crack Epidemic in Los Angeles; CIA Director Orders Investigation; African-American Leaders Outraged; DEA Agent Supports Charges; Charges Minimized National Drug Strategy Network (privat organisasjon). Besøkt 15. mai 2008]
  61. ^ a b The Web That Gary Spun Arkivert 18. mai 2006 hos Wayback Machine. Artikkel fra American Journalists Rewiev om de «feilaktige avsløringene» om CIAs involvering i narkotikahandel. Skrevet før undersøkelseskommisjoner hadde bekreftet Webbs påstander. arj.com. Besøkt 16. mai 2008.
  62. ^ The Lessons of "Dark Alliance" Arkivert 10. mai 2006 hos Wayback Machine. Artikkel fra American Journalists Rewiev om de «feilaktige avsløringene» om CIAs involvering i narkotikahandel. Skrevet før undersøkelseskommisjoner hadde bekreftet Webbs påstander. arj.com. Besøkt 16. mai 2008.
  63. ^ Media War Erupting Over CIA And Cocaine Om USAs store mediekanalers forsøk på å dekke over avsløringene av CIAs salg av crack. Media Beats ukentlige spalte, av Norman Solomon. Besøkt 16. mai 2008.
  64. ^ CONGRESSIONAL INQUIRY INTO ALLEGED CENTRAL INTELLIGENCE AGENCY INVOLVEMENT IN THE SOUTH CENTRAL LOS ANGELES CRACK COCAINE DRUG TRADE. Testimony of Peter Kornbluh, Senior Analyst, National Security Archive gwu.edu - National Security Archive. Sjekket 9. mai 2008
  65. ^ Crack, the Contras and the CIA: The storm over "Dark Alliance" gwu.edu - National Security Archive. Avisartikkel av Peter Kornbluh, (Originalt publisert i Columbia Journalism Review, januar/februar 1997)Sjekket 9. mai 2008
  66. ^ The Iran-Contra Scandal: The Declassified History gwu.edu - National Security Archive. Sjekket 9. mai 2008.
  67. ^ CIA's Challenge in South Central gwu.edu - National Security Archive. Avisartikkel av Peter Kornbluh, (Originalt publisert i Los Angeles Times 15. nov 1996.) Sjekket 9. mai 2008.
  68. ^ White House E-Mail gwu.edu - National Security Archive. Sjekket 9. mai 2008.
  69. ^ a b Agee, Philip: Inside the Company: CIA Diary. Penguin, 1975. ISBN 0-14-004007-2. (Utdrag fra boken)
  70. ^ Sammendrag av dom, Nicaragua vs USA, Arkivert 10. februar 2015 hos Wayback Machine. den internasjonale domstolen i Haag, Besøkt 11. april 2008.
  71. ^ IC21: The Intelligence Community in the 21st Century Arkivert 9. mai 2008 hos Wayback Machine. Amerikansk kongress-rapport, 1996. Det fremgår blant annet at CIA bryter egne og andre lands lover titusenvis av ganger hvert år. Besøkt 11. april 2008.