CIAs intervensjoner utenfor USA

CIAs viktigste arbeidsfelt er innsamling og analyse av informasjon. Denne aktiviteten er verdensomspennende, noe som blant annet avspeiles i CIA World Factbook.
Ut over dette har en betydelig del av CIAs oppgaver bestått i direkte å påvirke de indre forholdene i andre land. I mange tilfeller har CIA også støttet, dels også skapt, statskupp mot andre lands regjeringer, og de har også støttet allerede etablerte diktaturer. CIA har også drevet propagandaaksjoner og psykologisk krigføring mot andre land for å påvirke opinion og politikk i disse. Fokuset for denne artikkelen er disse operasjonene.

CIAs kjente operasjoner

Asia, Midtøsten og Europa

• Afghanistan støtte til Mujahedin og Taliban i Afghanistan med våpen og opplæring.^{[trenger referanse]}

• Filippinene^{[trenger referanse]}
  • Ferdinand Marcos ^{[trenger referanse]}

• Indonesia: Støtte til kuppet i 1965-66, støtte til regimet frem til i dag.
  • Mohamed Suharto

• Irak^{[trenger referanse]}
  • Saddam Hussein (fram til 1991)^{[trenger referanse]}

• Iran Støtte til kuppet i 1953, støtte til regimet frem til muslimske revolusjonen i 1979.
  • Muhammed Reza Pahlavi

• Kambodsja

• Libanon^{[trenger referanse]}
  • Elie Hobeika

Sør- og Mellom-Amerika

• Argentina
  • Jorge Rafael Videla
  • Admiral Jorge Enrico Kjent for tortur og «forsvinninger». Nå bosatt på Hawaii.

• Belize

• Bolivia
  • Hugo Banzer Suárez

• Brasil

• Chile Støtte før og under kuppet i 1973. Støtte av regimet frem til i dag.
  • Augusto Pinochet
  • Armando Frenandez Larios Ansvarlig for henrettelser under kuppet. Leder for militær avdeling ansvarlig for tortur. Nå bosatt i Miami.

• Colombia Støtte til regimet. Utstrakt bruk av dødsskvadroner. Utstrakt bruk av private leiesoldater.

• Cuba

• Den dominikanske republikk
  • Rafael Leónidas Trujillo

• Ecuador

• El Salvador
  • Roberto d'Aubuisson Leder for El Salvadors dødsskvadroner.
  • Gen.Carlos Vides Casanova Leder for dødsskvadroner. Leder for National Guard. Kjent blant annet for voldtekt og drap på tre amerikanske nonner i 1980, og torturen mot Dr. Juan Romagoza. Nå bosatt i Florida.
  • José Napoleón Duarte
  • Gen.José Guillermo García Leder for dødsskvadroner. Nå bosatt i Florida.

• Fransk Guyana

• Grenada

• Guatemala
  • Carlos Enrique Díaz^{[trenger referanse]}
  • Fernando Romeo Lucas García
  • José Efraín Ríos Montt
  • (Tidligere) forsvarsminister Hector Gramajo Morales Dømt i USA for å ha «planlagt og ledet» tortur av en amerikansk nonne og åtte guatemalere fra samme familie. Ble fritatt fra å sone. Fikk reise fritt fra USA, og er nå bosatt i Guatemala.
  • Col. Juan Valencia Osorio Ansvarlig for drap og forsvinninger. Senere dømt til 30 års fengsel i Guatemala for drapet på antropologen Myrna Mack Chang i 1990.
  • Oscar Mejía Víctores Diktator (1983-?) Kjent for svært mange forsvinninger. Militær utdannelse i Mexico under CIA supervision.

• Guyana

• Haiti
  • Gen.Prosper Avril Diktator (Periode?). Nå bosatt i Florida.
  • Emanuel Constant Leder for dødsskvadroner. Nå bosatt i New York.

• Honduras

• Mexico
  • José López Portillo Diktator (Periode?)
  • Miguel Nazar Haro
  • Luis de la Barrera

• Nicaragua
  • Anastasio Somoza sr.
  • Anastasio Somoza jr.

• Panama

• Paraguay

• Peru

• Surinam

• Uruguay

• Venezuela

Afrika

• Angola ^{[trenger referanse]}
  • Jonas Savimbi CIA utstyrte Jonas Savimbis UNITA med våpen og utstyr, og kjempet sammen med tropper fra aparheidstaten Sør-Afrika. Dermed utviklet en afrikansk borgerkrig seg til å bli en av de største slagmarkene i den kalde krigen.^{[trenger referanse]}

• Kongo Støtte til kuppet i 1961, støtte til regimet frem til 2006.
  • Mobutu Sese Seko

Historikk

I sine tidlige år prøvde CIA å drive tilbake sosialismen i den daværende Østblokken ved å støtte lokale grupper, men uten nevneverdig suksess. Derimot hadde CIA større suksess når de skulle stoppe kommunister og sosialisters framgang i Frankrike og Italia.^{[trenger referanse]}

Blant operasjonene CIA organiserte i Europa i den tidlige etterkrigstiden var de såkalte stay-behind gruppene. Disse skulle bli igjen under en eventuell sovjetisk invasjon, og fungere som motstandsgrupper. De skulle også tre inn og overta makten dersom det oppstod krisetilfeller, for eksempel om sosialist-, eller kommunistpartiet ble for mektig.
I løpet av de siste årene har ny informasjon rundt disse gruppene blitt kjent gjennom arbeidet til den såkalte Interagency Working Group, som ble grunnlagt av Clinton-administrasjonen. Nylig nedgraderte dokumenter viser blant annet at CIA hadde flere slike grupper i Tyskland i perioden 1949-55. Operasjonene het Palestine (Berlin), og Kibitz (Sørvest-Tyskland). En del av rekrutteringen til disse gruppene ble gjort blant tidligere nazister. blant annet estimerte CIA at den tidligere SS oberstløytnanten Walter Kopp hadde 125 mann under seg i sin gruppe i 1952.
Minst en av disse, Horst Otto Herbert Ims, ble hjulpet ut av Tyskland og i skjul i Canada. Det går også frem at andre krigsforbrytere ble hjulpet i skjul, både i Australia og i Canada, men hverken det nøyaktige tallet eller særlig mange navn er kjent. Det går imidlertid frem at Canada i 1954 hadde 35 personer i skjul for CIA.

Da Europa hadde stabilisert seg på 1950-tallet, flyttet CIA mer av virksomheten sin over til andre verdensdeler. Organisasjonen gjennomførte vellykkede hemmelige operasjoner i Iran i 1953, Guatemala i 1954 og Indonesia fra 1957 og frem til i dag.

I Guatemala ble president Jacobo Árbenz Guzmán demokratisk valgt i 1951. Han var reformvennlig, og ønsket å forbedre forholdene for landets fattige. Jorden i Guatemala var stort sett eid av multinasjonale selskaper som produserte bananer og førte dem ut av landet uten å betale skatt (derav navnet bananrepublikk.) Árbenz innførte en minimal skatt på bananene for å kunne høyne nasjonens sosiale utgifter. Dette ble ikke tatt godt opp av selskapene som opererte i landet.
Det største blant disse selskapene var United Fruit Company, hvor John Foster Dulles, US Secretary of State, satt i styret, Broren Allen var CIA-direktør. De orkestrerte sammen kuppet i Guatemala.
CIA-agenten Howard Hunt fikk i oppdrag å reise til Guatemala og organisere arbeidet med å styrte president Árbenz. I et intervju i filmen The War Against Democracy hevder Hunt at ordren til dette kom "fra høyeste hold i den amerikanske regjeringen". Hunt hevder også at han fikk tittelen Chief of Propaganda and Political Action.
Hunt satte i gang en intens propaganda og terrorkampanje som varte i ett år, og tok livet av tusener, før det ble gjennomført et statskupp i 1954. President Nixon fløy personlig til Guatemala og gratulerte den nye lederen, general Ríos Montt. President Reagan besøkte også Guatemala og Montt, og omtalte ham som «en mann med stor personlig integritet.»

Risikoen med slike «hemmelige» operasjoner kom til syne under den mislykte invasjonen i Grisebukta i 1961. Operasjonen førte til at Fidel Castro og Cuba søkte nærmere kontakt med Sovjetunionen.

I Sørøst-Asia fortsatte de imidlertid sine operasjoner uforandret. Mest kjent er operasjonene under krigen i Vietnam, men CIA var aktiv på store deler av kontinentet. Fra 1962 til 1975 organiserte CIA en hemmelig hær i Laos som skulle kjempe mot nordvietnameserne. De drev også en flåte av private fly, Air America, som teppebombet Laos.

CIA var også involvert i USAs krigføring i Kambodsja.

CIAs involvering i general Suhartos maktovertakelse i Indonesia er blant de mindre kjente operasjonene. Den førte til at mellom 500 000 og 1 000 000 indonesiere, i all hovedsak bønder og venstreorienterte, mistet livet. CIA gav blant annet kuppmakerne lister over 5 000 medlemmer i Indonesias kommunistparti, og det amerikanske ambassadepersonellet krysset ut navn på listene etter hvert som partiets medlemmer ble henrettet.

CIA fortsatte også sitt engasjement i Latin-Amerika. Tidlig på 1960-tallet gjennomførte CIA operasjoner for å hindre at Salvador Allende ble gjenvalgt i Chile. Da Allende ble valgt i 1970, ble CIA med på planleggingen av statskuppet som styrtet ham fra makten. Den 11. september 1973 overtok den USA-vennlige diktatoren Augusto Pinochet makten. I løpet av hans diktatur ble over 27 000 mennesker fengslet og torturert. Over 3 000 ble drept.

CIA støttet Contras' geriljakamp i Nicaragua med våpen, opplæring og personell, samt en omfattende propagandaaksjon. Contras skulle bekjempe sandinistene, og støtten til dem ble finansiert med ulovlig våpensalg til Iran, og med innførsel av store mengder kokain til USA som ble solgt til den svarte befolkningen i form av crack. Spesifikt ble denne narkotikaen solgt til gjengene Crips og Bloods, som vokste og ble svært mektige i denne perioden. Dette markerte starten på de store gjengene i USA,^{[trenger referanse]} og CIA har blitt beskyldt for å ha skapt dette problemet.
Det var den undersøkende journalisten Gary Webb som først skrev om historien i avisen Mercury News. En samlet amerikansk presse gikk imot avsløringene, og kalte dem en bløff, og redaktøren i Mercury News gikk senere ut og ba om unnskyldning for å ha trykket «feilaktige opplysninger». Webb fikk prisen Journalist of the Year av det amerikanske Society of Professional Journalists, men hans karriere var ødelagt, og han tok senere sitt eget liv.

Artiklene til Webb førte likevel, i første omgang, til en intern undersøkelse i CIA rundt innførselen av kokain, som bekreftet Webbs påstander, og i neste omgang til Iran-Contras-skandalen, hvor også CIAs ulovlige salg av våpen til Iran ble avslørt. En rekke avsløringer rundt CIAs narkotikatrafikk har også skjedd i tiden etter Iran-Contras-skandalen.

USA ble i 1986 dømt til å betale 370 millioner US$ i erstatning til Nicaragua av Den internasjonale domstolen i Haag, og fikk samtidig forbud mot å støtte Contras.

I El Salvador ble titusener av mennesker drept av CIA, fremferden deres der er beryktet for sin blodighet.^{[trenger referanse]}

I 1993 var CIA med i operasjonen som skulle finne og drepe kokainbaronen Pablo Escobar i Colombia.^{[trenger referanse]}

CIA var aktive i oppbyggingen av Mujahedin allerede i god tid før Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1979, og Sovjet hevdet også at denne støtten var grunnen til at de invaderte. Etter invasjonen startet CIA og Pakistans ISI (Inter Services Intelligence) den største "hemmelige" operasjonen i CIA sin historie. Målet var å la geriljabevegelser tvinge Sovjet til et nederlag à la den supermakten USA fikk i Vietnam. I løpet av krigen ble mer enn 100 000 radikale mujahedinkrigere fra 40 islamske land rekruttert og lært opp via ISI (finansiert av CIA). På slutten av 1980-tallet forsynte CIA den afghanske motstandsbevegelsen med bærbare Stinger-raketter, noe som i sterk grad bidro til at den sovjetiske okkupasjonsmakten i Afghanistan mistet herredømmet i luften. Strategien lyktes og russerne trakk seg ut i 1989.^{[trenger referanse]}

Avhoppere som Philip Agee hevdet at CIA drev med propagandaoperasjoner overfor allierte land. Organisasjonen skulle også ha vært innblandet i smugling av narkotika i Afghanistan, Laos og Nicaragua. CIA skulle også ha prøvd å ta livet av politiske ledere rundt om på kloden. De mest kjente drapsforsøkene var mot Fidel Castro.

I 1981 ble det nedsatt et forbud mot at CIA skulle prøve å drepe politiske ledere. Slike aksjoner skulle bare være tillatt i krigstid.^{[trenger referanse]}

I 1996 kom det en amerikansk kongress-rapport som opplyste at CIA bryter lovene i andre land «hundrevist av ganger daglig, og ikke usannsynlig mer enn hundre tusen ganger i året».