Psykologisk krigføring

Psykologisk krigføring (også kalt psyops) er å benytte seg av propaganda og andre psykologiske virkemidler for å påvirke fiendens meninger, følelser, holdninger og adferd slik at den støtter egen nasjons interesser i krigssituasjoner og/eller i fredstid.

Psykologisk krigføring brukes også til bearbeidet folkeopinionen i sitt eget land og internasjonalt dvs. venne folket til noe uunngåelig for at de skal sette seg mindre til motstand overfor en eventuell opptrapping av konflikten. Ferske eksempler er påvirkningsoperasjoner, falske nyheter og desinformasjon før og under Russlands invasjon av Ukraina i 2022 og USAs planlegging av krigen mot Irak i 2002 og frem til krigsutbruddet i 2003.

Psykologisk krigføring og propagandas betydning, la både den marxistiske filosofen Antonio Gramsci og den nazistiske propagandisten Joseph Goebbels sterk vekt på. De opprinnelige tanker om slike strategier kan spores tilbake til greske filosofer, men Machiavelli regnes ofte som den psykologiske krigføringens eller propagandaens far.

Psykologisk forsvar

rediger

Psykologisk forsvar har til formål å sikre et åpent og demokratisk samfunn med tankefrihet og frie medier. Det handler om å kunne identifisere og møte påvirkningskampanjer i fredstid såvel som under forhøyet beredskap. Det handler også om å sikre at mediene kan fungere og at myndigheter kan kommunisere med mennesker i krig.[1]

Før og under forhøyet beredskap kan all gjennomtenkt samfunnskommunikasjon betraktes som en del av det psykologiske forsvaret.[2] Sverige hadde tidligere en egen etat for psykologisk forsvar, Styrelsen för psykologiskt försvar.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ [1]
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. oktober 2016. Besøkt 30. september 2016.