Tankefrihet

Tankefrihet er den frihet et individ har til å ha et synspunkt, en synsvinkel, et perspektiv, en tanke, mening eller et standpunkt uansett andres syn. Tankefrihet er nært forbundet til samvittighetsfrihet og ytringsfrihet. Rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet er fastsatt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 9. [1]

Undertrykkelse av tankefrihetRediger

Undertrykkelse av tankefriheten er et fremtredende trekk ved totalitære og autoritære regimer, mens tankefriheten er en av de fundamentale prinsippene i de fleste demokratier. Tankefriheten kan begrenses på flere måter, gjennom sensur, arrestasjoner, bokbrenning eller mer skjult gjennom propaganda. Eksempler på effektive kampanjer mot tankefriheten er sensuren i Sovjet av genetisk forskning som har fått navnet Lysenkoisme, Nasjonalsosialistenes bokbrenningskampanjene i Tyskland og den radikale anti-intellektualismen som ble håndhevet i Kambodsja under Pol Pot.

Tankefrihet kan også bli undertrykket uten innblanding fra institusjoner når majoritetens meninger blir så alment godtatt at andre synsmåter undertrykkes. Av denne grunn fordømmer enkelte politisk korrekthet som en måte å innsnevre tankefrihet på, selv om politisk korrekthet ironisk nok tar mål av seg til å gi minoritetssynspunkter en likeverdig mulighet til å bli gjort gjeldende. Sapir-Whorf-hypotesen som sier at tanke er en iboende egenskap ved språk ville gi støtte til påstanden om at et forsøk på å begrense bruken av språklige ord er en måte å begrense tankefriheten på.

Et mulig motargument er at slike forsøk har økt antallet ulike beskrivelser av sosiale grupper og hendelser, og dermed har bidratt til tankefrihet istedenfor å undertrykke den.

Retten til tankefrihetRediger

Lover som tar sikte på å regulere det som foregår inni en persons hode har lenge blitt sett på med mistenksomme øyne. Dronning Elisabeth I fjernet en slik lov for flere hundre år siden fordi, ifølge Sir Francis Bacon, «Hun ville ikke lage vinduer inn i menns sjeler».[2]

En amerikansk høyesterettsdommer framførte i saken Palko mot delstaten Connecticut at:

«Tankefrihet…er støpeformen, den uunnværlige betingelsen for nær sagt enhver annen slags frihet. Med sjeldne avvikelser kan en gjennomgående anerkjennelse av denne sannhet spores i vår politiske og rettslige historie.»[3]

Med andre ord: Uten retten til tankefrihet har andre rettigheter, slik som talefrihet, liten betydning.

Slike ideer vedrørende tankefrihet utviklet seg over tid og ble til slutt en viktig del av de internasjonale menneskerettighetslover. FNs høykommissær for menneskerettigheter uttaler at Artikkel 18 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter:

«…skiller frihet for tanke, samvittighet, religion eller tro fra retten til å uttrykke religion eller tro. Den tillater overhodet ingen begrensninger i tankefrihet og samvittighetsfrihet eller i friheten til å ha eller ta til seg en religion eller tro etter eget valg. Disse friheter er beskyttet betingelsesløst.»[4]

SamvittighetsfrihetRediger

Utdypende artikkel: Samvittighetsfrihet

Samvittighetsfrihet er fraværet av autoritetsbasert tvang til å ha meninger eller til å handle på tvers av de verdiene den enkelte opplever som grunnleggende viktige. [5]

Samvittighetsfrihet forutsetter tankefrihet, og omtales ofte som det samme som tankefrihet, men skiller seg fra tankefrihet fordi den også omfatter handlinger. Tankefrihet gjør det lovlig å tenke at militærtjeneste er en moralsk plikt, eller at det er fullstendig umoralsk, og gjør det lovlig å ha et reservasjonsønske. Samvittighetsfrihet blir det om man overfor en samvittighetskonflikt gis reservasjonsadgang, en reservasjonsrett, eller myndighetene aksepterer sivil ulydighet når en person av samvittighetsgrunner nekter å gjøre noe man er pålagt.

I NOU 2016: 13 ble Samvittighetsfrihet i arbeidslivet vurdert. Utvalget bak rapporten konkluderte at: "Utvalget står likevel samlet om å mene at samvittighetsfriheten representerer en viktig menneskelig verdi, og at det bør legges til rette for at denne kan ivaretas også i arbeidslivet. Dersom det virkelig dreier seg om en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning for arbeidstakeren og det er mulig å legge til rette for reservasjon i praksis, uten at det går utover andre, bør det etter utvalgets mening legges til rette for reservasjon." [6]

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har behandlet en rekke samvittighetssaker. Børre Knudsen nektet å utføre prestetjenester for en statskirke i en stat som innførte selvbestemt abort. Knudsen tapte fordi den statlige delen av tjenesten ikke var i strid med hans overbevisning. [7]

ReservasjonsrettRediger

Utdypende artikkel: Reservasjonsrett

Ideen om samvittighetsfrihet har i flere land med alminnelig verneplikt åpnet for reservasjon mot militærtjeneste. I Norge sier forsvarsloven at: Vernepliktige skal fritas for tjeneste i Forsvaret hvis det er grunn til å anta at de ikke kan gjøre tjeneste uten at det kommer i konflikt med deres alvorlige overbevisning og verdier som er av fundamental betydning for dem [8] Samvittighetsfriheten ivaretas blant annet ved at journalister ifølge Vær Varsom-plakaten ikke kan tvinges til å gjøre noe i strid med sin overbevisning. Leger og helsepersonell i spesialisthelsetjenesten kan reservere seg mot å «utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd», og kan reservere seg mot transplantasjon eller forskning på fostervev. «Lov om rituell omskjæring av gutter» har også en reservasjonsrett for helsepersonell. Veterinærstudenter kan reservere seg mot noen typer dyreforsøk.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ https://www.echr.coe.int/Documents/Convention_NOR.pdf
  2. ^ The Hon. Sir John Laws, «The Limitations of Human Rights», [1998] P.L. Summer, Sweet & Maxwell og bidragsytere, s 260
  3. ^ http://caselaw.lp.findlaw.com/cgi-bin/getcase.pl?court=us&vol=302&invol=319 U.S. Supreme Court – PALKO v. STATE OF CONNECTICUT, 302 U.S. 319 (1937)
  4. ^ http://www.unhchr.ch/tbs/doc.nsf/0/9a30112c27d1167cc12563ed004d8f15?Opendocument Office of the High Commissioner For Human Rights – GENERAL COMMENT 22: The right to freedom of thought, conscience and religion (Article 18) (Forty-eighth session 1993)
  5. ^ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-13/id2510437/?ch=3
  6. ^ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-13/id2510437/?ch=6
  7. ^ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-13/id2510437/?ch=4
  8. ^ Forsvarsloven §35

Eksterne lenkerRediger