Wikipedia

Desinformasjon

villedende opplysninger

Desinformasjon er falsk eller oppdiktet informasjon som spres med vilje for å lure mottakeren.[1][2][3] Tilsiktet feilinformasjon kan brukes for å oppnå politisk, strategisk eller økonomisk vinning.[4]

Det finnes en mengde eksempler på systematisk formidling av usann informasjon som skal forvirre eller skape bestemte holdninger og reaksjoner. Falske nyheter og propaganda kan påvirke meninger og beslutninger, løgnfabrikker eller viralnettsteder kan tjene penger på stor nettrafikk, «faktaformidling» kan være skjult reklame, og falske nettsider kan brukes til svindel.[4]

I større konflikter og kriger er desinformasjon en del av den psykologiske krigføringen. Alle sider blander fakta med mangelfulle eller feilaktige og misvisende opplysninger for å kontrollere fortellingene og øve innflytelse på motstandere og tilhengere. Falsk informasjon kan villede publikum, ordvalg og omskrivninger kan fordreie sannheten, mens avledninger og tåkelegging kan forstyrre oppmerksomheten og skape tvil og usikkerhet. Aktørene vil typisk overdrive egen framgang og motstandernes nederlag. Myndigheter og maktgrupper kan også begrense informasjonsstrømmen gjennom sensur av ytringer og nyhetskanaler. Alle vil anklage de andre for ikke å snakke sant.

Undersøkelser og faktasjekk, kildekritikk og medieforståelse er nødvendig for å avsløre desinformasjon og løgner i massemedier.[5][6][7]

Betegnelse rediger

Det engelske ordet disinformation er en lånt oversettelse av den russiske дезинформация (dezinformatzija),[1][2][3] hentet fra navnet på en avdeling innen KGB for «svart propaganda», [8] et falskt budskap som presenteres som om det kommer fra en annen avsender. Josef Stalin innførte begrepet, men valgte et fransk-klingende ord for å antyde at virksomheten hadde vestlig opprinnelse. Russerne begynte med et «spesielt desinformasjonkontor» i 1923.[9] Desinformasjon ble definert i Store sovjetiske encyklopedi (1952) som «falsk informasjon med den hensikt å bedra den offentlige mening».[10]

Eksempler på bruk av desinformasjon rediger

 
 
Bevisst forfalskning av opplysninger gennom fotomanipulasjon: Den sovjetrussiske sensuren endret det opprinnelige bildet av Nikolai Antipov, Josef Stalin, Sergej Kirov, Nikolaj Sjvernik og Nikolay Komarov fra 1926 og fjernet politikere etter hvert som de ble uønsket i den offisielle historien.

 Spørsmål (...) når du lurer på om en sak er falsk eller ekte

  1. Vekker saken sterke følelser? Saker som vekker sterke følelser, deles ofte av mange. En del nettsider publiserer derfor slike saker for å få mange klikk. (...)
  2. Virker saken for utrolig? Falske saker har ofte fengende overskrifter, STORE BOKSTAVER og utropstegn! Vær bevisst på at en overskrift og et bilde ikke gir deg hele historien. Sjokkerende overskrifter som virker for utrolige til å være sanne, er ofte det.
  3. Tror du på bildet? (...) Falske, nyhetslignende saker bruker ofte bilder som er tatt ut av sin sammenheng. Moderne teknologi gjør det også enkelt å produsere falske video- og lydopptak, såkalte deepfakes.
  4. Prøver saken å påvirke deg? En sak har som regel flere sider. Du bør derfor være kritisk hvis bare én part slipper til. Sterke politiske budskap eller ekstreme påstander som spres, bør du undersøke nærmere.
  5. Finner du saken andre steder? Oppsiktsvekkende nyheter sprer seg raskt. Hvis ingen andre medier rapporterer om det samme, kan det bety at saken er falsk.
  6. Hvem står bak saken? Sjekk adresselinjen til nettstedet. Falske nyheter har ofte en nettadresse eller et utseende som ligner på en kjent nyhetskilde. Sjekk avsender og hva andre sier om kilden.

 

Medietilsynet i mai 2021 om falske nyheter og kritisk medieforståelse[11]

I Kunsten å krige, et klassisk verk om militærstrategi fra rundt 500 fvt., skriver kineseren Sun Tzu om hvordan villedning er en viktig del i krigføring.[12]

Operasjon INFEKTION var en sovjetisk desinformasjonskampanje for å plante historien om at USA hadde oppfunnet AIDS.[13] USA gjorde ikke noe aktivt for å motvirke desinformasjon før i 1980, da et falskt dokument rapporterte at USA støttet apartheid.[14]

Under Irak-krigen 2003–2010 brukte USA mediene for å spre rykter og desinformasjon. Gjennom omfattende mediestyring, påvirkningskampanjer og feilinformering ønsket de å villede fienden og gi et gunstigst mulig bilde av egen side.[15] For eksempel viste det seg at amerikanernes påstander om Iraks masseødeleggelsesvåpen, selve grunnlaget for krigen, var falske «sannheter».[16]

Lenge før og under Russlands krig mot Ukraina i 2022 har de russiske myndighetene spredt desinformasjon for å oppnå egne strategiske mål.[12] Ved hjelp av store, avanserte nettverk av åpne og skjulte virksomheter som arbeider sammen, har russere lurt folk og etablert sin egen «sannhet» om konflikten. Desinformasjonsnettverket består av offisiell myndighetskommunikasjon og statskontrollerte medier, men også stedfortredende proxy-aktører i form av tilsynelatende uavhengige nettsider som egentlig er kontrollert av russiske styresmakter. Det benyttes også trollfabrikker, automatiserte brukerkontoer i sosiale medier og cyber-basert desinformasjon som kan hacke og forandre innholdet på kjente nyhetsplattformer eller stjele mailinformasjon for å undergrave politikere og stater.[12]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Ion Mihai Pacepa and Ronald J. Rychlak (2013), Disinformation: Former Spy Chief Reveals Secret Strategies for Undermining Freedom, Attacking Religion, and Promoting Terrorism, WND Books, ss. 4–6, 34–39, 75, ISBN 978-1-936488-60-5 
  2. ^ a b Bittman (1985), The KGB and Soviet Disinformation: An Insider's View, Pergamon-Brassey's, ss. 49–50, ISBN 978-0-08-031572-0 
  3. ^ a b Shultz (1984), Dezinformatsia: Active Measures in Soviet Strategy, Pergamon-Brassey's, ss. 37–38, ISBN 978-0-08-031573-7 
  4. ^ a b Tenk/Faktisk.no 2021: undervisningsopplegg om desinformasjon og falske nyheter
  5. ^ Medietilsynet og Seniornett september 2021: Hvordan oppdage falske nyheter og persontilpasset innhold på nettet?En guide for seniorer (nedlastbar PDF)
  6. ^ Faktisk.no februar 2022: Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina
  7. ^ Nettvett.no om falske nyheter
  8. ^ Garth Jowett (2005), Propaganda and Persuasion, Sage Publications, ss. 21–23, ISBN 978-1-4129-0898-6 
  9. ^ Martin J. Manning (2004), Historical Dictionary of American Propaganda, Greenwood, ss. 82–83, ISBN 978-0-313-29605-5 
  10. ^ Taylor, Before 'fake news,' there was Soviet 'disinformation' 
  11. ^ Medietilsynet om falske nyheter og kritisk medieforståelse mai 2021
  12. ^ a b c Ina-Kristin Lindin og Silje S. Skiphamn, Faktisk.no 25. februar 2022: Russland sprer desinformasjon ved hjelp av store nettverk
  13. ^ United States Department of State (1987), Soviet Influence Activities: A Report on Active Measures and Propaganda, 1986–87, Bureau of Public Affairs, ss. 34–35, 39, 42 
  14. ^ Waller (2009), Strategic Influence: Public Diplomacy, Counterpropaganda, and Political Warfare, Institute of World Politics Press, ss. 159–161, ISBN 978-0-9792236-4-8 
  15. ^ Jahn Otto Johansen, nrk.no 2003: Irak - en mediekrig
  16. ^ Gro Holm, nrk.no 19. mars 2013: Krig på falskt grunnlag

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Desinformasjon&oldid=23679998»