Wikipedia

Trollfabrikk

organisasjon som sprer propaganda og løgner på internett

En trollfabrikk (også kalt løgnfabrikk) er en bedrift som har som mål å påvirke nettbrukere i den retning oppdragsgiverne ønsker. Virksomheten benytter seg særlig av masseproduksjon av «trolling», provoserende, avsporende aktivitet og kommentarer i debatter og diskusjoner på internett.

55 Ulitsa Savushkina i St. Petersburg har vært bygget til den russiske «trollfabrikken» Internet Research Agency (IRA) etter at de flyttet fra forstaden Olgino. Her skal betalte bloggere ha jobbet med å lage en stor mengde artikler og innlegg i sosiale medier.[1] Ved hjelp av falske brukerprofiler har løgnfabrikken spredt propaganda og desinformasjon til fordel for russiske myndigheter, ikke minst rettet mot vestlige land.[2]

Kjente eksempler rediger

I en rekke land har det blitt avslørt trollfabrikker; herunder også grupperinger som driver aktiv påvirkning og som er støttet av statlige myndigheter. Nedenfor følger noen kjente eksempler.

Russland rediger

Den mest kjente trollfabrikken er Internet Research Agency (IRA)[2] i St. Petersburg i Russland, som har opprettet falske konti på sosiale medier og debattforum for å fremme politikk til støtte for russiske myndigheters strategiske mål.[3] Løgnfabrikken har spredt propaganda og desinformasjon gjennom koordinerte operasjoner og skjulte påvirkningskampanjer. Falske nettsteder, artikler, innlegg, kommentarer og brukerprofiler har forsterket kranglingen om omstridte temaer i vestlige land og skapt uro og tvil blant annet knyttet til Russlands annektering av Krim i 2014, Brexit-avstemningen i Storbritannia i 2016, presidentvalget i USA i 2016, De gule vestene i Frankrike i 2018, vaksinemotstand under koronapandemien fra 2020 og Russlands krig mot Ukraina i 2022.[2] «Den russiske web-brigaden» er en annen trollfabrikk som organiserer kommentatorer i grupper som bidrar på nettforum og blogger og er knyttet til russiske myndigheter.[4][5]

Kina rediger

I 2005 ble det klart at det kinesiske kommunistpartiet støttet en modell for nettovervåkning utprøvd i Nanjing i Jiangsu-provinsen. Studenter fikk, ifølge utenforstående, 5 mao tilsvarende 50 cent, for hver artikkel de skrev som støttet partiet, og disse ble kjent som «50-cent partiet». Påstanden om 50 cent antas å være feil, men navnet ble stående og gruppen fortsatte som et slags cyberpoliti.[6] Kina har også en «Internett vann-arme», der det kinesiske navnet refererer til «en mengde velorganiserte mennesker som kan oversvømme internett med nyttige kommentarer og artikler." Vann-armeene er finansiert av private og fremmer sine arbeidsgiveres interesser, men bruker tilsvarende metoder som 50-cent partiet.

Tyrkia rediger

Det tyrkiske partiet AKP støtter en gruppe anonyme kommentatorer kalt Aktroller, mer kjent som AK-Trolls, som forsøker å kneble meningsmotstandere ved bruk av trusler og karakterdrap.[7]

USA rediger

Vestlige myndigheter har lignende grupper som arbeider mot desinformasjon og terrorisme. I USA hadde Center for Strategic Counterterrorism Communications som oppdrag å motarbeide propaganda og «negativ reklame», og skrev artikler på arabisk, urdu, somali og engelsk.[8] Organisasjonen ble erstattet av Global Engagement Center som har som oppdrag å «gjenkjenne, forstå, avsløre og slå tilbake fremmed statlig og ikkestatlig propaganda». Storbritannia hadde Joint Threat Research Intelligence Group (JTRIG) som, ifølge Edward Snowdens avsløringer, brukte «skitne triks» og feilinfomasjon for å bekjempe fiender. I 2011 utførte JTRIG et tjenestenektangrep på Anonymous-nettverket og i 2012 mot Taliban.[9][10]

I tiden før mellomvalget i USA i 2022 økte aktiviteten hos Internet Research Agency, og rettet seg særlig mot tjenester som Gab, Parler og Getter, som er tjenester forbeholdt konservative velgere.[11]

Ukraina rediger

Milton Groups i Kiev ble av en varsler og svenske Dagens Nyheter avslørt som en svindelfabrikk. Bedriften klarte å svindle mer enn 1000 personer i mer enn 50 land. Selskapet brukte AnyDesk og TeamViewer for å «hjelpe» sine kunder til å handle på selskapets egen plattform. Det er rapportert at et offer fikk «hjelp» til å ta opp lån, der pengene ble overført til selskapet.[12][13]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Exclusive: Putin's 'chef,' the man behind the troll factory | CNN Politics». CNN (engelsk). 17. oktober 2017. Besøkt 29. november 2022. 
  2. ^ a b c «Trollfabrikken: Putins hemmelige våpen». NRK Radio : Oppdatert (podkast) (norsk). Besøkt 29. november 2022. 
  3. ^ Lepperød, Trond (6. oktober 2017). «Hun avslørte den russiske trollfabrikken». Nettavisen (norsk). Besøkt 7. november 2022. 
  4. ^ «Why Botter: How Pro-Government Bots Fight Opposition in Russia» (PDF). American Political Science Review. Cambridge og New York City|New York: Cambridge University Press for American Political Science Association. 116 (1): 843–857. februar 2022. LCCN 08009025. OCLC 805068983. doi:10.1017/S0003055421001507. 
  5. ^ Sultan, Oz (2019). «Tackling Disinformation, Online Terrorism, and Cyber Risks into the 2020s». The Cyber Defense Review. 4 (1): 43–60. JSTOR 26623066. 
  6. ^ «Big Brother 2.0 is here». DNA India (engelsk). 19. november 2013. Besøkt 29. november 2022. 
  7. ^ «Turkish journalists face abuse and threats online as trolls step up attacks». the Guardian (engelsk). 1. november 2016. Besøkt 29. november 2022. 
  8. ^ «Meet The State Department Team Trying To Troll ISIS Into Oblivion» (engelsk). 18. september 2014. Besøkt 29. november 2022. 
  9. ^ «Snowden leaks: GCHQ 'attacked Anonymous' hackers». BBC News (engelsk). 5. februar 2014. Besøkt 29. november 2022. 
  10. ^ «Exclusive: Snowden Docs Show British Spies Used Sex and 'Dirty Tricks'». NBC News (engelsk). 7. februar 2014. Besøkt 29. november 2022. 
  11. ^ «Økt aktivitet fra russiske trollfabrikker». www.vg.no. Besøkt 7. november 2022. 
  12. ^ «Inside the Kiev fraud factory stealing senior citizens’ savings». Dagens Nyheter (svensk). 1. mars 2020. ISSN 1101-2447. Besøkt 29. november 2022. 
  13. ^ «Svindelfabrikken». VG Nett. 1. mars 2020. Besøkt 29. november 2022. «I etasjene over et av Kievs mest luksuriøse kjøpesentre jobber et stort antall ansatte som svindler folk fra hele verden.» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trollfabrikk&oldid=24353905»