Åpne hovedmenyen

Løgnfabrikk er kallenavn på et nettsted eller en gruppe av nettskribenter og andre som lager og sprer løgner i form av oppdiktede saker og falske nyheter.[1] Hensikten er oftest økonomisk: Saker utformes som klikkagn med oppsiktsvekkende påstander og overskrifter for å skape stor nettrafikk og øke reklameinntektene fra annonser på nettsidene.[2] Flere nettsteder og grupper på Facebook som er svært populære og har innhold som blir mye delt, sprer historier som gir inntrykk av å være sanne, men som er funnet på.[2] Noen av nettstedene forsvarer seg med at innholdet de formidler, er satire.[2] De falske sakene er imidlertid svært ofte vanskelig å skille fra virkelige nyhetssaker, og de er heller ikke merket som humor eller ironi.

Innhold

Kjennetegn ved nettsteder og sakerRediger

Lista viser noen særtrekk ved artikler og innlegg fra løgnfabrikker.[3]

  • Overskriftene er sensasjonelle
  • Overskriftene er ofte laget for å skape frykt
  • Artiklene er ofte uprofesjonelt oversatt fra tilsvarende nettsaker fra utlandet
  • Artiklene kan også være direkte kopiert fra norske nettsteder
  • Eksperter, forskere og andre som tilsynelatende har blitt intervjuet, finnes ikke i virkeligheten
  • Bildematerialet er kopiert fra andre nettsteder og viser ikke hva artikkelen påstår
  • Nettstedene kan ha uvanlige navn som skal gi inntrykk av en faglig kompetent eller offisiell avsender
  • Artiklene er usignerte og anonyme, altså uten navn på journalistene som har skrevet dem
  • Nettstedene presenterer heller ikke navnet på en redaktør
  • Nettstedene har ikke kontaktadresser

Norske løgnfabrikkerRediger

I Norge har blant andre bloggeren Rene Kleveland[4] fra Bergen og webdesigneren Leo Victor Lunde fra Gol stått bak løgnfabrikker som sprer falske historier på internett for å lokke publikum til å klikke seg inn, dele saker og dermed skape stor nettrafikk og store inntekter fra annonsesalg via Google.[2]

Domener med upålitelig innhold på norskRediger

Lista under er hentet fra Faktisk.no og viser nettadresser og avsendere som i mai 2018 presenterte nyheter og artikler som ikke var til å stole på.[2]

  • Dagmagasinet.com
  • Nyhetsbildet.com
  • Viralstarz.com
  • Toppmag.com
  • Renekleveland.blogg.no
  • Norsknaturinformatikk.com
  • Creepysaker.no
  • Ukensnytt.com
  • Kundeservice
  • Rebix
  • Viralshare

Trollfabrikker (løgnfabrikker med politiske mål)Rediger

Betegnelsen «løgnfabrikk» har også blitt brukt om trollfabrikker,[5][6] det vil si liknende grupper som av politiske grunner produserer nyhetssaker, ytringer, memer og annet på internett som bevisst sprer uriktig informasjon. Trollfabrikker kan også lage nettroboter som skaper nettaktivitet gjennom tilsynelatende personlige, men kunstig genererte innlegg i kommentarfelt. Disse kan ønske å påvirke meninger i bestemte retninger, avlede oppmerksomhet, polarisere debatter eller skape forvirring i en befolkning.[trenger referanse] Innleggene publiseres gjerne med falske nettprofiler som avsendere og distribueres på populære nettsteder og i sosiale medier.

Hemmelige, statlig kontrollerte løgnfabrikker er kjent fra Russland og Kina, og omtalt blant annet i forbindelse med hybrid krigføring og det amerikanske presidentvalget 2016.[7] Det er sannsynlig at flere stater og aktører benytter tilsvarende virkemidler for å spre propaganda, påvirke andre og fremme egne interesser.[trenger referanse]

Falske nettprofiler og robotidentiteter i politiske løgnfabrikkerRediger

Massemediene har brukt ulike navn og betegnelser for anonyme, falske og fiendtlige avsendere, kampanjer og ytringer på internett. For å rydde opp i begrepsbruken har noen foreslått å gruppere «digitale krigere» som er aktive i sosiale medier, på denne måten:[8]

  • Nettroll, eller bare troll, er anonyme enkeltpersoner som under psevdonym driver med trolling, det vil si lager innlegg og skriver kommentarer bare for å irritere og erte andre, gjøre dem sinte og provosere fram følelsesladde svar.[8]
  • Falske profiler, kalt sock puppets, («sokkedokker») i amerikansk militærspråk, er virkelige personer som utgir seg for å være andre enn de er, for å oppnå et bestemt mål. Det kan være nettaktører som i hemmelighet arbeider for forsvaret eller etterretningstjenesten i et land, men som i sosiale medier har registrert seg som for eksempel husmødre eller studenter fra et annet land. Slik kan de spre falsk innhold og skape debatt som tilsynelatende kommer fra befolkningen i det andre landet, og dermed påvirke meninger og politiske avgjørelser der.[8]
  • Robotprofiler er boter eller programvareagenter som er programmert til å reagere som om de var virkelige, levende brukere på nettet. Ved å bruke tusenvis av nettroboter og kunstige profiler som lager, liker, deler og gjentar meldinger og kommentarer automatisk, kan en fremmed eller skjult makt få viral nettspredning av sine saker og stor oppmerksomhet om det de ønsker.

Utenforstående kan i skjul utføre militære og politiske operasjoner ved å påvirke borgerjournalistikk og grasrotaktivisme på nettet gjennom falske nettidentiteter og robotagenter kan i skjul .[8] Den hemmelige avsenderen kan for eksempel spre falske nyhteer eller få det til å se ut som om det er folkelig støtte eller motstand i en sak som det i virkeligheten ikke er grunnlag for. Slik får den skjulte aktøren kontroll over den offentlige samtalen på nettet.

Det er i ettertid blitt avslørt at svært mange meldinger på Facebook, Twitter, Instagram og Reddit som ble postet og delt i forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2016, hadde opphav i en hemmelig, politisk løgnfabrikk i St. Petersburg i Russland.[8] Flere populære kontoer som oppgav å representere amerikanske interesser og avsendere, var i virkeligheten styrt av russere og andre.[8] Mange av de falske innleggene ble lest og delt av uvitende brukere. Store nyhetsmedier siterte også falske meldinger som sannferdige meningsytringer fra engasjerte amerikanere.[8] Påvirkningsarbeid fra russisk etterretning pågår fortsatt i 2018.[8]

Falske internettkontoer skal være særlig effektive som påvirkningsverktøy når en kombinerer bruken av menneskestyrte profiler med massiv støtte fra automatiserte profiler.[8] Det er for øvrig ikke uvanlig å la begge typer falske kontoer publisere uproblematisk innhold og oppføre seg nøytralt i lang tid for å etablere en troverdighet som ekte bruker, før kontoene tas i bruk politisk.[8]

«Løgnfabrikk» og «løgnpresse» i nazistisk språkbrukRediger

Joseph Goebbels, propagandaminister i det nasjonalsosialistiske Tyskland før og under andre verdenskrig, anklaget fienden Winston Churchill, statsminister i Storbritannia, for å komme med falske påstander og benytte propgandateknikken «stor løgn» (große Lüge) under overskriften «Fra Churchills løgnfabrikk» (Aus Churchills Lügenfabrik) i 1941.[9]

Nazistene i Tyskland brukte for øvrig betegnelsen Lügenpresse, «løgnpressen», om aviser der redaksjonen var uenige med dem, og som angivelig ble kontrollert av kommunister, jøder og andre meningsmotstandere. Lügenpresse kan sammenliknes med betegnelser som Main Stream Media (forkortet MSM, «motstrømsmedia», «gammelmedia»), PK-media (PK = politisk korrekthet) og liknende kallenavn i dagens samfunnsdebatt.[10] Dette er skjellsord som maktkritiske grupper på den politiske høyresida, deriblant USAs president Donald Trump, bruker om etablerte medier der redaksjonene følger tradisjonelle kriterier for å sikre kvalitet og pålitelighet i sakene de presenterer.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger