Borgerjournalistikk

Borgerjournalistikk, også kjent som grasrotjournalistikk eller dugnadsjournalistikk, er når publikum selv bidrar til nyhetsbildet gjennom å innhente, rapportere, analysere og kringkaste nyheter og informasjon. Borgerjournalistikk har vokst frem som et alternativ til eller supplement til tradisjonelle medier for å fremme en bredere og mer uavhengig nyhetsdekning, spesielt innenfor områdene der borgerne selv er eksperter på det de rapporterer om, har andre vinklinger og perspektiver på stoffet eller sitter nærmere kilder og/eller lokalstoff.

Borgerjournalistikk forveksles ofte med blogging, leserinnlegg og artikkelkommentarer, men er en egen sjanger innenfor brukergenerert innhold. Borgerjournalister bidrar til nyhetsbildet gjennom å publisere tekst, foto, og video på egen blogg, på et nettforum, en fildelingstjeneste eller på et spesialisert borgerjournalistisk nettsted.

Hvis flere borgerjournalister samarbeider på dugnadsbaserte nettsteder omtales systemene som tillater interaksjonen for sosiale teknologier, og selve aktiviteten som crowdsourcing.

Hva er borgerjournalistikk?

Det er ulike oppfatninger om hva som omfattes av begrepet "borgerjournalistikk". Noen vil legge mest vekt på hvorvidt det som publiseres er egnet til å påvirke nyhetsbildet, mens andre vil vektlegge i hvilken grad det endelige produktet, det være seg en artikkel eller video, ligner på tradisjonell journalistikk slik man kjenner det fra kommersielle medier. Mange vil hevde at detaljerte øyenvitnebeskrivelser eller oversatte nyheter fra utlandet publisert på egen blogg eller på dugnadsbaserte nettsteder slik som Wikinews er typiske eksempler på borgerjournalistikk.

Som med profesjonell journalistikk vil kvaliteten på borgerjournalistikk variere, og avhenge av den som skriver og hvor mye tid som er lagt ned før publisering. Ofte vil borgerjournalistikk ta en form som minner om nyhetsoppdateringer fra for eksempel Bloomberg LP, hvor viktige markedsfakta blir publisert kort og konsist så raskt som mulig. I motsetning til profesjonelle journalister som vanligvis publiserer hos sin arbeidsgiver, publiserer borgerjournalister sitt materiale på egen blogg, i et nettforum, på en fildelingstjeneste slik som YouTube, eller på et eget borgerjournalistisk nettsted. På samme måte som nyhetsbyråer oppdaterer og av og til korrigerer sine første rapporter om en begivenhet, vil borgerjournalistiske publikasjoner ofte bli gradvis utvidet og forbedret, enten av den opprinnelige skribenten eller av andre som har tilgang til bedre informasjon etter hvert som saken utvikler seg. Det finnes ingen fasit på hvordan en borgerjournalist bør velge å formidle et tema eller en nyhet, og borgerjournalister benytter seg derfor av et vidt spekter av stilarter på samme måte som journalister gjør det. Noen borgerjournalister foretrekker å dobbeltsjekke opplysninger før publisering slik det er vanlig blant profesjonelle journalister, mens andre foretrekker å gjøre informasjon tilgjengelig umiddelbart og overlater til andre å korrigere eventuelle feil.

Da mange borgerjounalister er mer aktive brukere av internett enn de fleste journalister, kjennetegnes borgerjournalistikk av at det ofte er bedre kildehenvisninger en det som er vanlig i tradisjonelle medier, gjerne med direkte lenker til originalkilder slik som pressemeldinger, utenlandske nyhetspublikasjoner eller forskningsrapporter. Med borgerjournalistikk er det derfor ofte lettere for leseren å vurdere om bildet som tegnes av nyhetsformidleren samstemmer med tilgjengelige fakta. Ved at detaljer om originalkilder ikke holdes skjult kan leseren også selv lettere kunne sette seg inn i faktagrunnlaget, og slik gjøre seg opp en opp en selvstendig mening.

Det er ingen enighet om hvilken sjanger og metode som er best egnet for borgerjournalistikk. Hva som representerer god, og hva som representerer dårlig borgerjournalisme vurderes også forskjellig av ulike lesere.

De som er tilhengerne av borgerjournalistikk fremhever fordelen ved at borgerjournalisme i større grad enn tradisjonell journalisme er transparent, og at stoff i mindre grad blir servert "ferdigtygd" for leseren uten detaljerte kildehenvisninger. Borgerjournalister selv er ofte også opptatt av at det stilles spørsmål ved objektiviteten til etablerte medier, og mange mener borgerjournalisme kan bidra til at viktige saker og fakta som ellers blir fortiet eller lite omtalt i tradisjonelle medier, får oppmerksomhet. Tilhengere av borgerjournalisme påpeker også at det ved dugnadsprosjekter slik som for eksempel Wikinews eller nyhetsforum hvor det kan være hundrevis av bidragsytere, er mulig å sammenfatte detaljert informasjon om en nyhetssak mye raskere enn det som er mulig ved hjelp av tradisjonell journalistikk, hvor det som regel ikke er mer enn en håndfull journalister som samarbeider om en enkelt sak. At ansatte fra internasjonale nyhetsbyråer i økende grad blir observert som deltagere på private nettfora hvor nyheter blir rapportert og analysert tolkes av noen som en indikasjon på at borgerjournalistikk allerede har fått betydelig innflytelse på det internasjonale nyhetsbildet.

Kritikk

Kritikere av borgerjournalistikk er ofte selv journalister, og hevder gjerne at det er nødvendig med spesialutdannelse for å kunne rapportere nyheter tilfredsstillende. Videre hevder kritikere av borgerjounalistikk ofte at vanlige borgere har liten troverdighet sammenlignet med profesjonelle journalister som er betalt for å skrive om bestemte saker, ofte under veiledning av en erfaren redaktør.

I Norge har borgerjournalisme vært mye debattert i pressekretser. Mange norske journalister mener borgerjournalistikk bør foregå etter samme mønster som profesjonell journalistikk og helst i regi av profesjonelle journalister som dem selv. Det har også vært foreslått at norske borgerjournalister bør følge den særnorske "vær varsom plakaten" norsk presse har utviklet, og at borgerjournalistisk materiale bør forhåndsgodkjennes av en redaktør før det tillates publisert, slik det er vanlig i tradisjonelle medier.

Noen borgerjournalister mener imidlertid at norske medier ikke er noe godt utgangspunkt når det gjelder kvalitet og etikk, og at borgerjournalister i Norge vil være best tjent med å distansere seg fra norske pressetradisjoner.

Diskusjonen som foregår om borgerjournalistikk minner på mange måter om diskusjonen omkring Wikipedia. Noen argumenterer for at det ikke er mulig å få til noe nyttig og informativt ved å la hvem som helst slippe til med sin kunnskap, mens andre vil hevde at dette er mulig. Noen hevder demokratiseringen av medielandskapet er uheldig, mens andre ønsker forandringene velkommen.

Nettsteder internasjonalt

I flere land har borgerjournalistikk allerede hatt stor gjennomslagskraft. Den sørkoreanske borgeravisen OhmyNews som har over 80 000 bidragsytere er kanskje det borgerjournalistiske nettstedet som er best kjent i Norge. Den engelske utgaven av Wikinews vokser også raskt, og artiklene er som på Wikipedia ofte et resultat av mindre bidrag fra flere bidragsytere. Den norske utgaven Wikinytt har relativt liten aktivitet. I februar 2008 lanserte CNN nettstedet iReport.com, hvor alle som vil kan laste opp egenproduserte nyhetsartikler, foto og videoer uten forhåndsredigering, og hvor CNN kan bruke innsendt materiale i sine globale nyhetssendinger.

Som med andre samfunnstrender, henger utviklingen av borgerjournalistikk i Norge foreløpig litt etter utviklingen i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Mens for eksempel uavhengige politiske bloggere har hatt betydelig innflytelse på nyhetsbildet i de siste valgkampene i USA, har noe lignende ikke forekommet i Norge enda. Det har vært foreslått at dette kan kan ha sammenheng med det relativt lave folketallet i Norge, og den generelle negative holdningen blant norske journalister til publikumdeltagelse i samfunnsdebatten. En annen årsak kan være at mange nordmenn har vokst opp i en tid da staten hadde monopol på kringkasting, og derfor foretrekker nyheter i et ensrettet format.

Norske nettsteder

Noen eksempler på norske nettsteder som har vært pionerer innenfor borgerjournalistikk i Norge er Document.no, Borgerjournalistene.org, Root.no, Viamag.net, ABC Nyheter, iNorden.no og Deldet.no. I tillegg publiserer en rekke mindre norske nettsteder og enkeltblogger materiale som av mange vil regnes som borgerjournalistikk.