Åpne hovedmenyen

Briskebyveien (Oslo)

gate i Oslo
(Omdirigert fra Briskebyveien)

Koordinater: 59°55′15,72″N 10°43′0,09″Ø

Briskebyveien
Briskebyveien 20080420-3.jpg
Midtre del av Briskebyveien med et trehus i nr. 42 og bak det Vinmonopolet.
Basisdata
NavnBriskebyveien (286)
StrøkBriskeby
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1866
NavnebakgrunnBriskeby
TilstøtendeRiddervolds gate, Skovveien, Niels Juels gate, Lallakroken, Harelabbveien, Holtegata, Eilert Sundts gate, Daas gate, Løvenskiolds gate, Schives gate


Briskebyveien
59°55′16″N 10°43′0″E

Husrekken på sørvestsiden fra Niels Juels gate til Holtegata i januar 1929, umiddelbart før Niels Juels gate 70 ble oppført. Fra venstre mot høyre: Nr. 6, 8, 22, 26, 28 og 30. De to murbygningene til høyre (nr. 26 og 30) står fortsatt, mens trehusene er revet.
Denne murgården stod i nr. 3 inntil Harelabbveien så sent som på 1960-tallet.
Tidligere nr. 22 og 24
Nedover Briskebyveien fra nr. 28 i 1897. Nr. 26 ble revet samme år og erstattet med en murbygning. Også resten av trehusene ned mot Niels Juels gate er revet.
I nr. 28 stod det til begynnelsen av 1950-tallet en trebygning mellom to murbygninger. Den noe uvanlige passasjen på høyre side gav adkomst til flere bygninger i bakgården.
Tidligere Briskebyveien 30B har nå adresse Lallakroken 5.
Husrekken som stod før bygget med Vinmonopolet ble oppført. Blant disse var Briskeby kull- og vedforretning (nr. 46), hvis driver Albin Upp siden har gitt navn til galleriet og kafeen i nr. 42.
Tidligere betegnet nr. 74 et trehus i bakgården bak nr. 76. Her fotografert i 1960-årene med President Harbitz' gate 25–27 i bakgrunnen.

Briskebyveien (3–21, 2–86; ikke alle numre er i bruk) er en gate i strøket Briskeby i bydel Frogner i Oslo. Den er en fortsettelse av Riddervolds gate fra Riddervolds plass og går noen hundre meter nordvestover til den møter Schives gate. Gatenavnet er fra 1866, men ikke hele det nåværende gateløpet var opparbeidet da. Siste stykke opp mot Schives gate var ferdig først i 1933. Før dette endte gaten ved Munthes plass. Det ble lagt trikkespor i gaten i 1892–94. Briskebytrikken svinger av ved Holtegata og går videre til Majorstuen.

Opprinnelig dannet gaten østgrense for det en gang landsbypregede området, men i dag oppfattes bebyggelsen på begge sider av gaten som Briskeby. Bebyggelsen varierer en god del. Noe er rester av eldre hus, annet er fra da gateløpet ble opparbeidet, eller senere. I øvre del finner vi nyklassisistiske teglblokker fra 1930-årene på vestsiden og restene av Langgaardsløkken med bl.a. Briskeby transformatorstasjon (adresse Løvenskiolds gate 26, huser i dag Bølgen & Moi) på østsiden. Nr. 62 og 42 er trehus, med Vinmonopolets bygning imellom, og også nr. 70 har trepanel over sokkeletasjen. Nr. 66 (fra 1850-årene) er i tømmer og utmuret bindingsverk. Nedre del av Briskebyveien består for en stor del av klassiske bygårder fra siste halvdel av 1800-tallet på vestsiden av gaten, mens Uranienborg skole holder til i nr. 7 på østsiden.

Innhold

BebyggelseRediger

Nr Bilde Beskrivelse
2   Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) ved Skovveien. Fire etasjer i delvis pusset tegl. Brukket hjørne.[1] Nr. 2B (tidligere utedo) er i bakgården inntil Niels Juels gate 49. Begge er listeført.[2]
3   Nr. 3 (på sørøstsiden av Harelabbveien) har vært brukt om flere hus. Så sent som på 1960-tallet hadde et hus inntil Briskebyveien denne adressen. I dag brukes adressen for en bygning (til venstre på bildet) tilhørende Uranienborg skole, på en tomt som tidligere hadde adresse Skovveien 52.[3]
4   Her bodde i 1885 teologiprofessor Edvard Myhre Munch (1836–1900) med familie.[4] Bygningen ble revet på 1890-tallet, og i dens sted står nå Niels Juels gate 51 (oppført 1896–97).
6   Her lå en halvannen etasjes trebygning (med branngavl i mur) der det ble drevet kafé og forretning (til venstre på bildet). Revet 1929 til fordel for Niels Juels gate 70.
7   Uranienborg skole. Listeført.[5] Til skolen hører også bygget i nr. 3.
8   Her stod et trehus (midt på bildet med gavl vinkelrett på veien) som ble sanert vekk ca. 1929. På adressen er det registrert 7 beboere i 1885, 4 i 1900 og 6 i 1910.[6] Der bygningen stod, er nå nr. 22 (oppført 1936).
10   I bakgården bak nr. 8[7] (på bildets venstre halvdel) stod et trehus med 6 registrerte beboere i 1885.[8] I dets sted går nå Lallakrokens gateløp.
11   Leiegård (ark. Bernhard Steckmest) oppført for gipsmaker Ole Andersen i 1891, på hjørnet ved Holtegata. Karakteristisk hjørnekarnapp som er polygonal i første etasje.[1] Listeført.[9]
12   Nr. 12 (Lille Bloksbjerg) var et trehus (fløyen helt til venstre på bildet) bak nr. 10, omregulert til Niels Juels gate 68 før 1900.[7] Hedevig Rosing drev døveskole her fra 1881 til 1884.[10][11] Huset er revet.
14   Her (innenfor nr. 12) stod et hus oppført i 1879 for H. Clausen, senere i O. Thommesens eie. Omregulert til Niels Juels gate 66 før 1900.[7] Revet til fordel for nybygg oppført 1902.[1]
15   Bygård fra siste kvartal av 1800-tallet. 3 1/2 etasjer med pusset fasade. Listeført.[12]
16   Hit sognet en leiegårdsvilla (ark. Paul Due og Bernhard Steckmest) oppført i 1878 og påbygget en etasje (v/Steckmest) i 1892. Omregulert til Niels Juels gate 64 før 1900[7], i dag Lallakroken 4A.[1]
17   Hjørnegård ved Daas gate (ark. Carl Konopka) oppført 1889.[13] 3 1/2 etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne. Listeført.[14]
18   Til denne adressen hørte villa Gro-Gro, oppført ca. 1860 for Gustav Ehrecke. Huset ble ombygget av arkitekt Bernhard Steckmest, som bodde i det fra 1897, og ble omregulert til Niels Juels gate 62B før 1900[7]. Huset har i dag adresse Lallakroken 6, oppkalt etter Lalla Carlsen, som bodde her fra 1930.[1]
20   Bak nr. 22 lå en trebygning[7] (eller flere) der det i 1900 fantes 7 leiligheter. I folketellngen i 1910 rapporteres det om en egen liten bygning for seg selv i tillegg til hovedbygningen.[15] Revet til fordel for den blokken som nå har adresse Lallakroken 1 (ark. H.E. Brevik, oppført 1948).[16]
21   Kjeglebanebygningen i Langgaardsløkken. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[17]
22   Her lå tidligere en trebygning[7] i halvannen etasje pluss kjelleretasje. I 1910 sies huset i tillegg til leilighet(er) å inneholde verksted for fabrikasjon av ski og kjelker.[18] Huset ble i 1936 erstattet erstattet med en murgård i fem etasjer med fasade av rød tegl, tegnet av F.S. Platou[19] og oppført på området for tidligere nr. 8, 22 og 24. I enden nærmest Riddervolds plass går Lallakrokens løp gjennom en portal i bygget. Forretninger i første etasje, ellers boliger. Listeført.[20]
24   Her stod et lite, enetasjes trehus[7][21] (midterste bygning på bildet) som ble revet da nåværende nr. 22 ble oppført ca. 1938.
26   På denne adressen ble det i folketellingen i 1885[22] registrert 13 personer. Dagens bygning ble tegnet av Karl Høie og oppført i 1897 for Emil Krog. Fire etasjer hvorav tre i pusset tegl.[1] Listeført, og dette omfatter også tidligere fjøs/stall i bakgården.[23]
28   Her stod en treetasjers trebygning som 28A, og tillegg fantes B og C i bakgården.[7][24] Dagens bygård (ark. H.E. Brevik) ble oppført 1947.[25] Fem etasjer med pusset fasade. Forretninger i gateetasjen, ellers boliger.
30   Leiegård oppført av og for Karl Fredrik Klepzig i 1886. Tre etasjer i pusset tegl, beskjedent omgang. Første etasje har vært endret noe.[1] Listeført.[26] Til høyre (nordvest) for bygget går Lallakrokens løp. Huset bak nr. 30 hadde tidligere adresse Briskebyveien 30B[3], men er siden omregulert til Lallakroken 5.
32   Bak nr. 30B stod en trebygning[3] med 4–6 registrerte beboere.[27] Den ble revet til fordel for bygningen som nå har adresse Lallakroken 3 (oppført ca. 1961).
34   På denne adressen lå en sveitservilla et stykke inn fra gaten. Her bodde en periode Kyrre og Rachel Grepp,[28] og Fernanda Nissen bodde her i 1917–1920.[29] Revet ca. 1930. På samme tomt er Lallakroken 8 og President Harbitz' gate 5 oppført.
36   På denne adressen var det i 1885 registrert 8 beboere.[30] Ny leiegård (ark. Ferdinand Linthoe) ble oppført 1899–1900. Tre etasjer ble økt til fire i 1980-årene og loftsetasjen utbygget 1991.[1] Denne hjørnegården i krysset mellom Holtegata og President Harbitz' gate er for lengst omregulert til nr. 19 i sistnevnte.[31]
38   Treetasjers leiegård (ark. Olaf Boye) i pusset tegl oppført i 1891 for Ole Andersen, som fikk bygget flere gårder i området i denne perioden. Brukket hjørne mot både Lallakroken og Holtegata.[1] Listeført.[32]
40   En bygård[3] (ark. Olaf Boye) oppført 1894[33] er omregulert til Lallakroken 10.
42   Et av få gjenværende trehus i veien fra tidlig 1800-tall. Opprinnelig husmannsstue. I dag galleri og kunstkafé med navn etter Albin Upp, som drev Briskeby kull- og vedforretning i nr. 46 (revet).[34][35][36] Listeført.[37]
44   Her var tidlig på 1900-tallet Hunstad & co fiskeforretning i et beskjedent lite hus rundt hjørnet i Holtegata.
46   Her lå Briskeby kull- og vedforretning, drevet av den innvandrede svensken Albin Upp. Bygningen ble sammen med tidligere nr. 48 samt 50, 52 og 54 revet ca. 1970 til fordel for nåværende nr. 48, men Upp har gitt navn til kafeen og galleriet i nr. 42.[34][35][36]
48   På denne adressen er det registrert 16 beboere i 1885 og 6 i 1910[38]. Her stod et lite trehus (blåmalt på et bilde til høyre) som ble revet før dagens nr. 48 ble oppført ca. 1971: bolig- og næringsbygg forblendet med tegl.[39] Bygget dekker samme område som de tidligere trebygningene i nr. 46–52 samt murbygningen i nr. 54.[3] I 1. etasje var Vinmonopolet. Dette var det første spesialpolet i Oslo og Norge med egen svalavdeling innerst i butikken. Siden er denne funksjonen overtatt av Vikapolet, som i 2015 flyttet til Aker Brygge. Briskebypolet har siden flyttet opp i 2. etasje.
50   Her stod et trehus i 3 1/2 etasje der det i 1885 var registrert 24 beboere.[40] Dette ble sammen med flere nabohus revet før dagens nr. 48 ble oppført.
52   Her var i sin tid Thv. Hiorth bakeri i en trebygning som ble revet sammen med flere av nabobyggene før nåværende nr. 48 ble oppført. Huset til venstre (med gavl vinkelrett på gaten) hadde samme adresse.[7] 6–8 beboere ble registrert her rundt forrige århundreskifte.[41]
54   Inne i bakgården bak nr. 50 og 52 stod en murbygning i tre etasjer med bakeri og flere leiligheter.[3][42] Revet før dagens nr. 48 ble oppført.
56   I bakgården bak nr. 46 stod tidligere et trehus[7] med 6–7 leiligheter.[43] Huset er revet.
58   I tidligere nr. 58 (bak nr. 54) står et trehus med 2 1/2 etasjer som skal være oppført rundt 1870-årene av snekker Hans Johansen.[44] Her var det registrert 22 beboere i 1885 og 18 personer i 1900, angivelig forelt på fire leiligheter.[45] Gamle kart[3][7] tyder på at det stod to hus på tomten, hvorav det omtalte fortsatt står bak President Harbitz' gate 23B og ofte omtales som nr. 23C. Her holder Oslo malerklubb til.
60   Nr. 60 var bak nr. 62.[7] På adressen var det registrert 18 beboere i 1885, 7 i 1900 og 6 i 1910.[46] Revet.
62   Trehus fra 1800-tallet med én hel etasje og en kvistetasje. I 1900 ble det drevet såpebutikk her[47], senere blomsterbutikk (nedlagt). Et av få trehus som fortsatt står i gaten. Listeført.[48]
64   Nr. 64 (lyst hus til høyre for midten) var et trehus ut mot Briskebyveien, inntil trehuset i Eilert Sundts gate 16.[7] Begge disse er revet, og på stedet står nåværende Eilert Sundts gate 14B. I nr. 64 var det registrert 21 beboere i 1885, ni i 1900 og ti i 1910, i to–tre leiligheter fordelt på to etasjer.[49]
66   Lite, toetasjers hus i tømmer og utmurt bindingsverk oppført i 1850-årene.[34] Listeført.[50]
68   Lite hus fra 1919 i bakgården. Her drev Lolly Ræstad i 1919–64 husholdningsskole der bl.a. prinsessene Ragnhild og Astrid var elever.[34] Listeført.[51]
70   Treetasjers gård i tre oppført mellom 1900 og 1904.[7][52] Restaurant i gateetasjen.[53]
72   Leiegård i pusset tegl (ark. Frithjof Aslesen) fra 1891. Enkel nyrenessanse og påfallende asymmetrisk fasade, trolig fordi gården var tenkt utvidet i retning Riddervolds plass.[54] Listeført.[55] Gården hadde opprinnelig nr. 70, men er omregulert til nr. 72, jf. gamle kart.
74   Nr. 74 betegnet opprinnelig en trebygning bak nr. 76 innover fra Munthes plass. Siden er fire bygninger vest for nr. 72 revet og gateløpet lagt om i retning Schives gate. Dagens nr. 74 er en murgård fra 1970-årene rundt en knekk i gateløpet i forhold til nr. 72. Fem etasjer med fasade for det meste av upusset rød tegl.[56]
76   Her, vis-à-vis Munthes plass, stod en treetasjers murbygning med seks leiligheter. Rundt 1900 var det registrert ca. 20–30 beboere på stedet.[57] Bygningen ble sammen med flere nabobygninger sanert bort på 1970-tallet da gateløpet ble lagt om og dagens nr. 74 oppført.
78   Her stod en toetasjers trebygning med åtte leiligheter inntil saneringen på 1970-tallet. Relativt tettbodd på sent 1800-tall med 35 beboere.[58]
80   Inntil saneringen på 1970-tallet stod et brunt trehus i to etasjer på en liten knaus. Knausen er sprengt bort og gateløpet lagt om noe.
82   Her (nær krysset mellom Løvenskiolds gate og President Harbitz' gate) stod en villa (ark. Harald Olsen) oppført i 1881.[59] Rundt 1885 var landbruksdirektør Jonas Smitt bosatt her.[60] Revet i 1930-årene for å gi plass til blokkomplekset i Løvenskiolds gate 19 og President Harbitz' gate 25–27.
84   Nyklassisistisk bygård (arkitekt: Kristofer Lange) oppført 1930. Inngår i Langgaardsløkken.[19] Listeført.[61]
86   Nyklassisistisk bygård (arkitekt: Kristofer Lange) oppført 1930. Inngår i Langgaardsløkken.[19] Listeført.[61]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g h i Arkitektur og historie i Oslo
  2. ^ «Briskebyveien 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  3. ^ a b c d e f g Kart fra 1940 hos Oslo byarkiv.
  4. ^ Folketelling i 1885 for Briskebyveien 4 (Digitalarkivet)
  5. ^ «Uranienborg skole, Briskebyveien 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ Folketelling 1885, 1900 og 1910 for Briskebyveien 8 (Digitalarkivet)
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Kart fra 1900 hos Oslo byarkiv.
  8. ^ Folketelling i 1885 for Briskebyveien 10 (Digitalarkivet)
  9. ^ «Briskebyveien 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ Henning Dahl (1928). De døves forening. Et festskrift (PDF). Oslo: Lie & co.s boktrykkeri. s. 16. 
  11. ^ Norsk biografisk leksikon om Hedevig Rosing
  12. ^ «Briskebyveien 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ Olsen (2017), s. 26.
  14. ^ «Briskebyveien 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ Jf. folketellinger i 1885, 1900 og 1910 (Digitalarkivet).
  16. ^ Oslo gårdkalender, s. B11.
  17. ^ «Briskebyveien 21». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ Folketelling i 1910 for Briskebyveien 22 (Digitalarkivet).
  19. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 32.
  20. ^ «Briskebyveien 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ Jf. folketellinger i 1885, 1900 og 1910 (Digitalarkivet).
  22. ^ Folketelling i 1885 for Briskebyveien 26 (Digitalarkivet).
  23. ^ «Briskebyveien 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ Jf. folketellinger 1910 (Digitalarkivet).
  25. ^ Oslo gårdkalender, s. B12.
  26. ^ «Briskebyveien 30». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ Jf. folketellinger i 1885, 1900 og 1910 (Digitalarkivet).
  28. ^ Folketelling i 1885 for Briskebyveien 34 (Digitalarkivet)
  29. ^ Byminner Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine. nr. 4/2001, s. 47.
  30. ^ Folketelling 1885 for Briskebyveien 36 (Digitalarkivet).
  31. ^ Jf. folketellng 1900 for Harbitz' gate 19A og 19B (Digitalarkivet)
  32. ^ «Briskebyveien 38». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ Plakett på husveggen.
  34. ^ a b c d Knut Are Tvedt, red. (2010). «Briskebyveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 101. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  35. ^ a b Truls Aslaksby og Morten Krogstad (1990). Ta vare på Oslo. Byen vår i tekst og bilder (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 74. ISBN 82-00-21075-8. 
  36. ^ a b «Historikk: Albin Upp (Det lille gule huset)». Besøkt 25. oktober 2018. 
  37. ^ «Briskebyveien 42». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ Folketellinger i 1885 og 1910 for Briskebyveien 48 (Digitalarkivet).
  39. ^ Ovtun Eiendom. Eiendomsselskapet ser ut til å feildatere bygget, da de tidligere trebygningene er avbildet så sent som 1969. En eiendomsmegler Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine. daterer bygget til 1971.
  40. ^ Folketelling i 1885 for Briskebyveien 50 (Digitalarkivet).
  41. ^ Folketellinger i 1885, 1900 og 1910 for Briskebyveien 52 (Digitalarkivet).
  42. ^ Folketellinger i 1885, 1900 og 1910 for Briskebyveien 54 (Digitalarkivet).
  43. ^ Folketellinger i 1885 og 1900 for Briskebyveien 56 (Digitalarkivet).
  44. ^ Olsen (2017), s. 20.
  45. ^ Folketellinger i 1885 og 1900 for Briskebyveien 58 (Digitalarkivet).
  46. ^ Folketellinger i 1885, 1900 og 1910 for Briskebyveien 60 (Digitalarkivet).
  47. ^ Folketellinger i 1885, 1900 og 1910 for Briskebyveien 62 (Digitalarkivet).
  48. ^ «Briskebyveien 62». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  49. ^ Folketellinger i 1885, 1900 og 1910 for Briskebyveien 64 (Arkivverket).
  50. ^ «Briskebyveien 66». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  51. ^ «Briskebyveien 68». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  52. ^ Bilde fra 1904 der nr. 70 er avbildet.
  53. ^ «Briskebyveien 70». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  54. ^ Arkitekturhistorie.no.
  55. ^ «Briskebyveien 72». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  56. ^ Et par forskjellige eiendomsmeglere tidfester byggeåret til hhv. 1973 og 1975.
  57. ^ Folketellinger i 1885, 1900 og 1910 for Briskebyveien 76 (Digitalarkivet).
  58. ^ Folketellinger i 1885, 1900 og 1910 for Briskebyveien 78 (Digitalarkivet).
  59. ^ Arkitekter: Harald Olsen (1851–1910) (Arkitekturhistorie.no)
  60. ^ Folketelling 1885 for Briskebyveien 82 (Digitalarkkivet).
  61. ^ a b «Briskebyveien 84 og 86». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger