Rachel Grepp

norsk journalist og kvinnesaksforkjemper

Rachel Catharina Helland Grepp (født 5. mars 1879 i Bergen, død 24. mai 1961 i Oslo) var en norsk journalist og politiker, kjent fra kvinnekampen.[4]

Rachel Grepp
Rachel Grepp.jpg
Født5. mars 1879[1][2]Rediger på Wikidata
BergenRediger på Wikidata
Død24. mai 1961[3]Rediger på Wikidata (82 år)
Beskjeftigelse Politiker, journalistRediger på Wikidata
Embete
Ektefelle Kyrre Grepp (1904–)[3]Rediger på Wikidata
Barn Gerda Grepp, Asle Grepp, Ole GreppRediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje, St. Hallvard-medaljenRediger på Wikidata

Hun var datter av skipsreder Peter Helland (1847–1935) og Marie Elise Wiesener (1847–1935). Faren var fetter av Amund Helland. Etter examen artium 1899 studerte hun filosofi i København og fransk i Paris og tok kurs i pedagogikk ved universitetet i Oslo 1902. Hun virket som lærervikar før hun i 1904 giftet seg med politikeren Kyrre Grepp og fikk fem barn, deriblant skuespiller Ole Grepp (1914–76), journalisten Gerda Grepp (1907–40) og politikeren Asle Grepp (1919–45).

Kominterns 4. kongress i Moskva i 1922 holdt hun tale til 4.000 delegater fra hele verden, deriblant Lenin og Trotskij. Samme året ble hun enke, da Kyrre døde av tuberkulose. Også fire av sine barn overlevde hun. Tre av dem døde av tuberkulose, også det ene barnebarnet, ett av to hun som eldre kvinne måtte ta til seg, da datteren Gerda i 1940 døde av sykdommen. Samme år satt Grepp fengslet i to måneder da hun kom i konflikt med den tyske okkupasjonsmakten.[5]

I tiden frem til mannens bortgang i 1922, skrev hun for hans Vor Tid og for Arbeiderkvinnen. I perioden 1922–49 skrev hun for Arbeiderbladet og satt i samme periode i Oslo Bystyre for Arbeiderpartiet, innvalgt i formannskapet 1935 og vararepresentant til Stortinget 1928–36.[6] En kort periode med i Mot Dag. For Norsk Film A/S satt hun i styret fra 1935, og hun var medlem og formann i styret for Oslo Kino. Hun satt i representantskapet for Oslo Filharmoniske Orkester, Nationaltheatret og Folketeatret. Hun hadde også mange av andre verv. Hun ga i 1967 posthumt navn til Rachel Grepp Heimen Familiesenter (nedlagt 2012).

Oslos ordfører Rolf Stranger kalte Grepp «Oslos fremste kvinne» da han tildelte henne den første St. Hallvard-medaljen i 1956, for hver gang hun stilte til valg for Arbeiderpartiet, fikk hun ved kumulasjon flest stemmer av alle som stilte til valg i Oslo. På Arbeiderpartiets liste over de viktigste personer i partiets historie, står to kvinner oppført: Gro Harlem Brundtland og Rachel Grepp. Da Einar Gerhardsen overrakte henne Arbeiderbladets gullnål, var det med ordene: «Du er ett av de få mennesker som har den egenskap at de bare ved sin tilstedeværelse er med på å høyne nivået.»[7]

PremierRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914, side(r) 816[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Rachel_Grepp[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ (no) Rachel Grepp i Store norske leksikon
  5. ^ Finn Bjørn Tønder: «Bergenser ble Oslos fremste kvinne», Bergensavisen 23. mai 2022
  6. ^ Rachel Helland Grepp 75 år i VG (5.3.1954)
  7. ^ Finn Bjørn Tønder: «Bergenser ble Oslos fremste kvinne», Bergensavisen 23. mai 2022
  8. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.