Gerda Grepp

Gerda Grepp
Bundesarchiv Bild 183-17036-0005, Spanischer Bürgerkrieg, Nordahl Grieg, Ludwig Renn.jpg
Gerda Grepp inni bilen med Nordahl Grieg (t.v.) og den tyske eksilforfatter Ludwig Renn (t.h.) i 1937.
Født26. mai 1907[1]Rediger på Wikidata
Død29. august 1940Rediger på Wikidata (33 år)
NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlundRediger på Wikidata
Far Kyrre GreppRediger på Wikidata
Mor Rachel GreppRediger på Wikidata
Søsken Asle Grepp, Ole GreppRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lingvist, journalist, oversetterRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Gerda J. Helland Grepp (født 1907, død august 1940)[2] var en norsk journalist.

FamilieRediger

Hun var datter av Kyrre Grepp og Rachel Grepp.

Hun var gift med den italiensk-sveitsiske keramiker Mario Mascarin (1901–66). De fikk sønnen Olav Kyrre (Ping) Grepp (født 19. mai 1926, død 1992) og datteren Solveig Marie Alexandra «Sacha» Grepp (født 4. desember 1933). Datteren var oppkalt etter revolusjonspolitiker og familievenn Aleksandra Kollontaj, og bodde i årene 1935–1945 på Fjøsanger utenfor Bergen der Helland-familien har bodd fra ca. 1875.[3]

YrkeslivRediger

Hun arbeidet som moren Rachel Grepp, som journalist i Arbeiderbladet.

Hun ble den første norske journalist som rapporterte fra den spanske borgerkrigen, hvor hun jobbet med Arthur Koestler, Nordahl Grieg og Lise Lindbæk. Hun representerte det franske Agence Espagne i Paris 1937–38.

Sykdom og dødRediger

Gerda Grepp døde av tuberkulose, i likhet med sin far Kyrre Grepp (1922) og broren Peter Andreas Grepp (1933).

EttermæleRediger

I 2018 ble et auditorium ved Oslomet – storbyuniversitetet gitt navnet Gerda Grepps auditorium.[4]

BibliografiRediger

  • Axel Wedding, Gutten og sigøynerpiken (1934). Oversettelse av Ede und Unku
  • Hermynia Zur Mühlen, De tok våre døtre (Tiden, 1934). Oversettelse av Unsere Töchter, die Nazinen
  • Kvinnen i det tredje rike (Arbeidernes oplysningsforbunds kvinnekomite, 1935). Oversettelse (23 sider).

ReferanserRediger

  1. ^ LIBRIS, 9. okt. 2017, Gerda Grepp, 395799
  2. ^ Brev til en mor i Bergens Tidende (9.2.2003)
  3. ^ Sacha i Andesmauet i Stavanger Aftenblad (4.12.2003)
  4. ^ «Kaller opp bygg etter kvinnelige pionerer». 27.11.2018. Besøkt 12.09.2019. 

LitteraturRediger

  • Jo Stein Moen, Rolf Sæther: Tusen dager, Gyldendal, Oslo (2009) ISBN 9788205393516
  • Elisabeth Vislie: Ved fronten - Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen, Pax, Oslo (2016) ISBN 9788253038667

Eksterne lenkerRediger