Blomsterfluer

Blomsterfluer eller svevefluer er familien Syrphidae av fluene. Den er artsrik, med over 6000 kjente arter, og enkelte arter kan forekomme i stort antall. Mange arter etterligner veps, humler eller bier. Dette gir dem en viss beskyttelse mot fugler (mimikry).

Blomsterfluer
En blomsterflue fra slekten Chrysotoxum Foto: Richard Bartz
En blomsterflue fra slekten Chrysotoxum
Vitenskapelig(e)
navn
:
Syrphidae
Latreille, 1802
Norsk(e) navn: blomsterfluer, svevefluer
Hører til: høyere fluer,
tovinger,
insekter
Antall arter: Omtrent 6 000 arter er beskrevet, ca. 830 i Europa,
345 registrert fra Norge [1]
Habitat: på land
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:

UtseendeRediger

 
Syrphus ribesii, en av de vanligste artene som etterligner vepser. De korte antennene – og evnen til å sveve – gjør at blomsterfluene lett kan skilles fra veps. Larvene til denne arten (og mange andre) lever av bladlus.

Kroppen hos de fleste artene er middelsstor til stor, 5–20 mm lang. Mange arter er tett hårete, og ligner ganske mye på en humle. Andre arter er hårløse, og flere av disse ligner på veps. Kroppsformen varierer fra lang og slank som i slekten Baccha, til svært kraftige arter som i slekten Merodon.

Vingene er som oftest glassklare, men kan ha en eller flere mørke flekker. Karakteristisk for blomsterfluene er at de har en «falsk åre» (vena spuria) omtrent midt i vingen, denne åren henger ikke sammen med resten av vingeårenettet. De fleste artene er meget gode flyvere, og kan henge stille i luften.

Hodet er nokså stort og rundt. Hos hannene dekker fasettøynene vanligvis hele oversiden av hodet, hos hunnene er det vanligvis en stripe (panne), på toppen av hodet, mellom fasettøynene. Mange arter har en fremtredende «nese» under antennefestet. Antennene er vanligvis korte av vanlig fluetype men noen slekter som Microdon og Chrysotoxum har forlengede antenner. Munndelene er av vanlig fluetype, beregnet på å suge til seg væske.

LevevisRediger

 
Humleblomsterflue (Volucella bombylans), lys variant. Larvene lever i humlebol og spiser mest avfall, men kan angripe humlelarvene.

Blomsterfluene er en stor familie med mangfoldig levevis. Mange arter imiterer humler, bier og veps (vernelikhet eller mimikry).

 
Larvene hos blomsterfluer kan ha ulikt utseende, denne er ganske flat og bred.

Voksne blomsterfluer lever av nektar. De sees særlig i blomsterenger og i blomsterrike hager og parker. De oppsøker gjerne hvite og gule blomster som løvetann, prestekrave og buskmure. En del arter er viktige pollinatorer. [2][3]

Larvene kan finnes i en mengde forskjellige miljøer, og med vidt forskjellig levevis. En stor gruppe av blomsterfluer har larver som lever som rovdyr, av bladlus. Disse er viktige nyttedyr for fruktdyrkere og hageeiere fordi de reduserer bestanden av bladlus.
       Den artsrike slekten urteblomsterfluer har planteetende larver som gjerne minerer inne i plantenes blader og stengler. Larven til narsissfluen (Merodon equestris) lever i løken hos påskelilje og kan gjøre noe skade på disse. Noen arter har larver som utvikler seg i råtnende ved. Noen av disse er knyttet til urskog og er i dag truede arter.
       Slekten Microdon har larver som lever som parasitter i maurtuer. Disse larvene har tykt hudskjelett og er harde og flate, for å motstå maurenes angrep. Larver av humleblomsterflue lever i humlebol, hvor den vesentlig spiser avfall, men kan også angripe humlelarvene.
       Flere arter har larver som lever i vann. Larvene i slekten Eristalis har et langt ånderør (pusterør) på bakkroppen, som de strekker ut til overflaten. Disse larvene, som gjerne finnes i litt forurenset vann, blir kalt rottehalelarver.

LangdistanseflyvereRediger

 
Dobbeltbåndet blomsterflue, en art som trekker nordover fra Sør-Europa. Den kan være tallrik i Sør-Norge utpå ettersommeren. Hos hannen møtes øynene på toppen av hodet. Også larvene til denne arten lever av bladlus.

Blomsterfluene flyr meget godt, og noen arter kan forflytte seg over lange avstander. Arter som Scaeva pyrastri, Eupeodes corollae og dobbeltbåndet blomsterflue er kjent for å ha regelmessige trekk mellom Sør- og Nord-Europa. Disse artene kan neppe overvintre i Norge, allikevel kan de være ganske vanlige og tallrike på ettersommeren. Fluene bruker flere generasjoner på trekket.

Noen slekter og noen norske arterRediger

Listen omfatter alle slekter i Europa, samt noen få i tillegg. I Norge er det funnet 318 arter.[4] De norske navnene på artsgrupper sammenfaller ikke alltid med slektene, slik at et norsk artsgruppenavn kan omfatte arter i flere nærtbeslektede slekter. Listen over slektene er skrevet alfabetisk innen hver underfamilie, og angir dermed ikke slektskapsforholdene innen underfamilien.

 
kvitbladtistelflue (Cheilosia albipila) er en av de største Cheilosia-artene
 
Vanlig solflue (Helophilus pendulus), hunn
 
Stor droneflue, Eristalis tenax, i parring
 
Vanlig vedblomsterflue (Xylota segnis)

ReferanserRediger

  1. ^ Nielsen, Tore Randulff og Gammelmo, Øivind (2017) Sjekkliste over norske blomsterfluer (Diptera, Syrphidae). Insekt-Nytt 42 (2): 15-42.
  2. ^ https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rspb.2020.0508
  3. ^ https://www.beethechangehoney.com/blog/2019/7/29/pollinator-of-the-month-hoverfly
  4. ^ Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist. www.syrphidae.com/checklist.php
  5. ^ www.syrphidae.com Vockeroth, J.R. (1980): A review of the Nearctic species of Melangyna (Meligramma) frey (Diptera: Syrphidae) - Can.Ent. 112, 775-778.

LitteraturRediger

  • Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Syrphinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 408 sider. ISBN 978-91-88506-66-5
  • Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
  • Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
  • Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php - Sjekkliste over norske arter.
  • Nielsen, Tore R. 2008. Cheilosia naruska Haarto & Kerppola, 2007 and Sphegina montana Becker, 1921 in Pasvik, North Norway (Diptera, Syrphidae). Norwegian Journal of Entomology 55: 235-236.
  • Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org
  • Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
  • Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenkerRediger