Syrphinae

Syrphinae er en artsrik underfamilie av blomsterfluene. De fleste av artene etterligner bier og veps, noe som gir dem en viss beskyttelse mot fugler. Larvene lever for det meste av bladlus.

Syrphinae
En blomsterflue fra slekten Chrysotoxum Foto: Richard Bartz
Nomenklatur
Syrphinae
Populærnavn
bladlusetende blomsterfluer
Hører til
blomsterfluer, høyere fluer, tovinger, insekter
Økologi
Antall arter:		147 funnet i Norge
Habitat:		på land
Utbredelse:		alle verdensdeler
Inndelt i
Bacchini Chrysotoxini Melanostomini Paragini Syrphini Toxomerini

Utseende

Syrphus ribesii, en av de vanligste artene som etterligner veps

Syrphinae er stort sett små til middelsstore blomsterfluer. Et systematisk viktig kjennetegn er at "skuldrene" (framhjørnene av thorax) er uten lange hår. De aller fleste artene er gule og svarte på farge og er mer eller mindre gode etterligninger av veps. Dette gir dem trolig en viss beskyttelse mot fugler.

Levevis

Til å være en så artsrik gruppe har Syrphinae en overraskende enhetlig levemåte. Nesten alle artene har larver som lever av bladlus. Larvene er effektive rovdyr og kan være nyttige som naturlige fiender av skadedyr i jord- og hagebruk. Unntakene er noen arter som har larver som lever av andre insekter, og slekten Toxomerus, der larvene ser ut til å spise pollen. De voksne fluene er aktive i solskinn og besøker gjerne blomster.

Langdistanseflyvere

Blomsterfluene flyr meget godt, og noen arter kan forflytte seg over lange avstander. Arter som Scaeva pyrastri, Eupeodes corollae og dobbeltbåndet blomsterflue er kjent for å ha regelmessige trekk mellom Sør- og Nord-Europa. Disse artene kan neppe overvintre i Norge, allikevel kan de være ganske vanlige og tallrike på ettersommeren. Fluene bruker flere generasjoner på trekket.

Noen slekter og noen norske arter

Listen omfatter alle slekter i Europa, samt noen få i tillegg. De norske navnene på artsgrupper sammenfaller ikke alltid med slektene, slik at et norsk artsgruppenavn kan omfatte arter i flere nærtbeslektede slekter. Listen over slektene er skrevet alfabetisk innen hver underfamilie, og angir dermed ikke slektskapsforholdene innen underfamilien.

• Fluer, (Brachycera)
  • Underordenen høyere fluer (Cyclorrhapha)
    • Gruppen Aschiza
      • Familie Blomsterfluer/Svevefluer (Syrphidae)
        • Underfamilien Syrphinae
          • Gruppe Bacchini
            • Slekten nåleblomsterfluer, Baccha Fabricius– to norske arter. Disse er små fluer, med sterkt forlenget bakkropp, derved ganske slanke. Utbredt over det meste av landet, lever gjerne i busk og kratt. Larvene lever av bladlus.
          • Gruppe Melanostomini
            • Slekten gressblomsterfluer, Melanostoma Schiner – tre norske arter av små, spinkle, gule og svarte blomsterfluer. De er blant de vanligste norske blomsterfluene. Larvene lever på bladlus.
              • lang gressblomsterflue, Melanostoma scalare (Fabricius, 1794)
              • kort gressblomsterflue, Melanostoma mellinum (Linnaeus, 1758)
            • Slekten fotblomsterfluer, Platycheirus Lepeletier & Serville – per i dag 39 arter kjent fra Norge, men nye oppdages stadig. Små-middelstore, gule og svarte arter (et par er blå og svarte), ganske slanke. Hos de fleste artene har særlig hannene sterkt utvidede frambein, som artene gjerne kan kjennes på. Larvene lever av bladlus. Mange av artene synes å være sjeldne, men noen er også meget vanlige og tallrike.
            • Slekten Rohdendorfia Smirnov – ofte regnet som en underslekt av Platycheirus
            • Slekten Spazigaster Rondani- ofte regnet som en underslekt av Platycheirus
            • Slekten Syrphocheilosia Stackelberg – ofte regnet som en underslekt av Platycheirus
            • Slekten møllblomsterfluer, Xanthandrus Verrall
          • Gruppe Paragini
            • Slekten steppeblomsterfluer, Paragus Latreille – seks norske arter av ganske små fluer som kan kjennes på helt flatt ansikt. Disse er ganske sjeldne, i alle fall noen av artene kan finnes på strandenger.
          • Gruppe Chrysotoxini
            • Slekten vepseblomsterfluer, Chrysotoxum Meigen– seks norske arter. Disse er middelsstore, gule og svarte fluer som er ganske gode vepseetterligninger. De har ganske forlengede antenner. Larvene er knyttet til maurtuer, der de lever av rotbladlus.
          • Gruppe Syrphini
            • Slekten Asarkina Macquart
            • Slekten skogblomsterfluer, Dasysyrphus Enderlein – åtte norske arter, hører til gruppen av gule og svarte arter som imiterer veps. Dasysyrphus-artene er nokså mørke med tydelig svart vingemerke fremst i vingene. Larvene lever av bladlus.
            • Slekten vinkelblomsterfluer, Didea Macquart – tre norske arter som er ganske store, litt flate, gule/lysegrønne og svarte fluer. Larvene lever av bladlus, og de voksne er oftest å finne i lysninger i skogen.
            • Slekten kronblomsterfluer, Doros Meigen
              • kronblomsterflue, Doros profuges (Harris, 1780) – er en sjelden skogsart. Den er middelsstor, ganske slankbygd, svart med smale, gule striper. Kan kjennes på at den fremste tredjedelen av vingene er brune. Larvene lever kanskje av rotbladlus. Spredte funn til Trøndelag i Norge.
            • Slekten skogbrynfluer, Epistrophe Walker – ni norske arter, er en annen slekt av gule og svarte arter med larver som spiser bladlus.
            • Slekten maiblomsterfluer, Epistrophella Dusek & Láska – noen ganger regnet som en underslekt av Epistrophe
              • maiblomsterflue, Epistrophella euchroma (Kowarz, 1885) – er en middelsstor, slank, gul og svart art. Larvene lever av bladlus, arten er vanligvis å finne i skog.
            • Slekten dobbeltbåndete blomsterfluer, Episyrphus Matsumura
              • dobbeltbåndet blomsterflue, Episyrphus balteatus (DeGeer, 1776) – er trolig en av de aller vanligste blomsterflueartene i Norge om sommeren, til tross for at arten neppe er i stand til å overleve vinteren i Norge. Denne arten er kjent for sine store trekk, som kan omfatte enormt mange individer. Arten er gul og svart og kan kjennes på at den har to gule tverrbånd på hvert bakkroppsledd. Larvene lever av bladlus, og utvikler seg ganske raskt.
            • Slekten barskogblomsterfluer, Eriozona Schiner – én norsk art. Humlebarskogblomsterflue (Eriozona syrphoides (Fallén, 1817)) er tett hårete og ligner artene i slekten Eristalis.
            • Slekten markblomsterfluer, Eupeodes – omfatter 13 norske arter. De er små til middelsstore, gule og svarte med typisk «vepsemønster». Larvene lever av bladlus. Arten vanlig markblomsterflue (Eupeodes corollae) er kjent for å ha store vandringer.
            • Slekten kileblomsterfluer, Fagisyrphus Dušek & Láska – én art i Norge
              • kileblomsterflue, Meligramma cincta (Fallen, 1817) (syn. Fagisyrphus cinctus) – er en liten, slank art, svart med brede gule tverrbånd på bakkroppen. Larven lever på bladlus på løvtrær. Arten er ikke vanlig, spredte funn langs kysten til Hordaland.
            • Slekten Ischiodon Sack
            • Slekten lykteblomsterfluer, Leucozona Schiner – fire norske arter av middelsstore, nokså slanke fluer som kan kjennes på et bredt, hvitt tverrbånd fremst på bakkroppen. Larvene lever av bladlus.
            • Slekten Megasyrphus Dušek & Láska - én norsk art, stripet barskogblomsterflue (Megasyrphus erraticus = Eriozona erratica] (Linnaeus, 1758)) som er snau, gul og svart, og ligner Syrphus-artene.
            • Slekten krattblomsterfluer, Melangyna Verrall – ni norske arter av slanke blomsterfluer, for det meste svarte, men med gule sideflekker på bakkroppen. Larvene lever av bladlus.
            • Slekten krattblomsterfluer, Meligramma Frey– to norske arter som ligner Melangyna. Larvene lever av bladlus.
            • Slekten krattblomsterfluer, Meliscaeva Frey– to norske arter, gule og svarte, ganske slanke. Larvene lever av bladlus.
            • Slekten buskblomsterfluer, Parasyrphus Matsumura – ti norske arter av slanke, gule og svarte fluer med larver som lever av bladlus.
            • Slekten glassvingeblomsterfluer, Scaeva Fabricius– to store arter av mørke fluer med kommaformede gule eller hvite flekker på bakkroppen. Larvene lever av bladlus. Artene er kjent for å vandre mye.
              • hvit glassvingeblomsterflue, Scaeva pyrastri (Linnaeus, 1758) – er bare funnet i sørlige Norge,
              • gul glassvingeblomsterflue, Scaeva selenitica (Meigen, 1822) – spredt over hele landet.
            • Slekten kulehalefluer, Sphaerophoria Lepeletier & Serville – 15 arter er kjent fra Norge. Små-middelsstore, slanke, gule og svarte fluer. Kan kjennes på at forbrystet har brede, lyse sidestriper og at hannens kjønnsorganer henger ned som en stor, kuleformet kapsel fra bakkroppsspissen. Larvene lever av bladlus.
            • Slekten hageblomsterfluer, Syrphus Fabricius– store, gule og svarte arter. Seks arter er kjent fra Norge. Larvene lever av bladlus.
            • Slekten stripeblomsterfluer, Xanthogramma Schiner – tre middelsstore norske arter kontrastrikt farget i gult og svart. Funnet spredt i Sør-Norge. Larvene lever av bladlus i maurtuer.
          • Gruppe Toxomerini
            • Slekten Toxomerus – bare i Amerika

Litteratur

• Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Syrphinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 408 sider. ISBN 978-91-88506-66-5
• Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
• Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Sjekkliste over norske arter.
• Nielsen, Tore R. 2008. Cheilosia naruska Haarto & Kerppola, 2007 and Sphegina montana Becker, 1921 in Pasvik, North Norway (Diptera, Syrphidae). Norwegian Journal of Entomology 55: 235-236.
• Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
• Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
• Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker

• (en) Syrphinae – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Syrphinae hos Fossilworks
• (en) Syrphinae hos ITIS
• (en) Syrphinae hos NCBI
• (en) Kategori:Syrphinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Syrphinae – detaljert informasjon på Wikispecies
• www.syrphidae.com – the Syrphidae website Arkivert 11. november 2020 hos Wayback Machine.
• Internet Syrphidae keys – Nøkkel til å artsbetemme ganske mange av blomsterfluene Arkivert 5. april 2007 hos Wayback Machine.
• www.insektenflug.de – Billeder av blomsterfluer og andre insekter, mange fotografert i Norge
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.