Prestekrage
Prestekrage (Leucanthemum vulgare) er en flerårig korgplante i prestekrageslekta og er vanlig i hele landet. Prestekrage var et velkjent innslag i tidligere tiders slåtteenger, men er nå vanligst å finne på veikanter og andre tørre, åpne steder.
| Prestekrage | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Leucanthemum vulgare Lam., 1779 | |||
| Populærnavn | |||
| prestekrage[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Asterales | ||
| Familie | Kurvplantefamilien | ||
| Slekt | prestekrageslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | eng, tørrbakker | ||
| Utbredelse: | Europa, Afrika, Asia | ||
- For å lese om prestekrage som del av tradisjonell prestedrakt, se pipekrage
Utseende rediger
Prestekrage har opprett stengel, og spredte blad som er smalt lanseformede eller spatelformede. De har tannete rand og kan vært litt flikete nederst ved bladfestet.
Planten har 1-3 blomsterkorger,som er 3–6 cm brede. Korgene blomstrer ikke samtidig, men blomstringen strekker seg over perioden juni-august. Korgene har normalt hvite, hunnlige randkroner (tungeforma), mens de sterkt gule rørkronene i midten er tokjønna.[3]
Korgdekkbladene ligger oftest i 2-3 lag. Om høsten dannes en frukt som 2,5 mm i diameter, og lyst grå eller grågrønn. Fruktene mangler fnokk, men har lister og krage.
Økologi og utbredelse rediger
I prestekrageslekta er prestekrage den eneste naturlig forekommende arten i Norge og arten finnes over hele Norden unntatt indre Nordkalotten. Den trives på enger, skråninger, beitemark, veikanter, jernbanestrekninger, plener, skogbryn og i åpne skoggletter 1220 moh. Prestekrage er fortsatt en vanlig plante i Norge, men den har trolig blitt mindre vanlig mange steder i seinere tid.[3]
Kulturhistorie rediger
Prestekrage har vært en svært utbredt og kjent plante i Norge og har vært brukt til flere barneleker. Mest kjent er spådomsleken som er kjent fra mange land: Man napper ut en og en av randkronene og framsier en ordramse. Det ordet som sies på den siste krona gjelder.[4]. Ordramsene handler oftest om når eller om man skulle bli gift og med hvem: "Iår - neste år - en gang - aldri", "Gift - ugift", "Prest - prost - klokker - skolemester - enkemann - fattigmann - stakker".[5] Til denne leken har forøvrig flere lignende planter også vært brukt; balderbrå, solblom. Prestekrage har også vært brukt til blomsterkranser og som "speilegg" i barneleker.
Systematikk rediger
Prestekrage ble av Linné ført til slekta Chrysanthemum i 1753 med navnet Chrysanthemum leucanthemum som betyr "gullblomst hvitblomst" (fra chrysos - latinsert gresk: gull, leuco- - latinsert gresk: hvit og anthos - gresk: blomst). Arten ble flyttet til en egen slekt av Lamarck i 1778.
Det norske navnet prestekrage er ganske enerådende, men noen steder har også denne arten hatt navnet "slåtteblomst" i betydningen at når denne blomstrer er det tid for å slå enga.[5]
Bilder rediger
-
Bestand med utspringende, blomstrende, og avblomstrete korger. -
Bladene er tannete, og lanse- eller spatelformede. -
Eng med prestekrager, Karlsruhe, Tyskland. -
Tungekrone (venstre) og rørkrone. (Leucanthemum sp.)
Referanser rediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av prestekrage Leucanthemum vulgare som LC for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
- ^ a b Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8.
- ^ Høeg, O. A. og H. Hjort (1991). Barkebåt og kongleku. Tradisjonelle barneleker med ville vekster. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788200406259.
- ^ a b Høeg, O. A. (1976). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200089304.
Eksterne lenker rediger
- (en) Prestekrage i Encyclopedia of Life
- (en) Prestekrage i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Prestekrage hos Artsdatabanken
- (sv) Prestekrage hos Dyntaxa
- (en) Prestekrage hos ITIS
- (en) Prestekrage hos NCBI
- (en) Prestekrage hos The International Plant Names Index
- (en) Prestekrage hos Tropicos
- (en) Kategori:Leucanthemum vulgare – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Leucanthemum vulgare – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Leucanthemum vulgare – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir prestekrage som «spiselig».
