Prestekrage

korgplante
(Omdirigert fra «Prestekrave»)

Prestekrage (Leucanthemum vulgare) er en flerårig korgplante i prestekrageslekta og er vanlig i hele landet. Prestekrage var et velkjent innslag i tidligere tiders slåtteenger, men er nå vanligst å finne på veikanter og andre tørre, åpne steder.

Prestekrage
Nomenklatur
Leucanthemum vulgare
Lam., 1779
Populærnavn
prestekrage[1]
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenAsterales
FamilieKurvplantefamilien
Slektprestekrageslekta
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: eng, tørrbakker
Utbredelse: Europa, Afrika, Asia
For å lese om prestekrage som del av tradisjonell prestedrakt, se pipekrage

Utseende

rediger

Prestekrage har opprett stengel, og spredte blad som er smalt lanseformede eller spatelformede. De har tannete rand og kan vært litt flikete nederst ved bladfestet.

Planten har 1-3 blomsterkorger,som er 3–6 cm brede. Korgene blomstrer ikke samtidig, men blomstringen strekker seg over perioden juni-august. Korgene har normalt hvite, hunnlige randkroner (tungeforma), mens de sterkt gule rørkronene i midten er tokjønna.[3]

Korgdekkbladene ligger oftest i 2-3 lag. Om høsten dannes en frukt som 2,5 mm i diameter, og lyst grå eller grågrønn. Fruktene mangler fnokk, men har lister og krage.

Økologi og utbredelse

rediger

I prestekrageslekta er prestekrage den eneste naturlig forekommende arten i Norge og arten finnes over hele Norden unntatt indre Nordkalotten. Den trives på enger, skråninger, beitemark, veikanter, jernbanestrekninger, plener, skogbryn og i åpne skoggletter 1220 moh. Prestekrage er fortsatt en vanlig plante i Norge, men den har trolig blitt mindre vanlig mange steder i seinere tid.[3]

Kulturhistorie

rediger

Prestekrage har vært en svært utbredt og kjent plante i Norge og har vært brukt til flere barneleker. Mest kjent er spådomsleken som er kjent fra mange land: Man napper ut en og en av randkronene og framsier en ordramse. Det ordet som sies på den siste krona gjelder.[4]. Ordramsene handler oftest om når eller om man skulle bli gift og med hvem: "Iår - neste år - en gang - aldri", "Gift - ugift", "Prest - prost - klokker - skolemester - enkemann - fattigmann - stakker".[5] Til denne leken har forøvrig flere lignende planter også vært brukt; balderbrå, solblom. Prestekrage har også vært brukt til blomsterkranser og som "speilegg" i barneleker.

Systematikk

rediger

Prestekrage ble av Linné ført til slekta Chrysanthemum i 1753 med navnet Chrysanthemum leucanthemum som betyr "gullblomst hvitblomst" (fra chrysos - latinsert gresk: gull, leuco- - latinsert gresk: hvit og anthos - gresk: blomst). Arten ble flyttet til en egen slekt av Lamarck i 1778.

Det norske navnet prestekrage er ganske enerådende, men noen steder har også denne arten hatt navnet "slåtteblomst" i betydningen at når denne blomstrer er det tid for å slå enga.[5]

Bilder

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  2. ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av prestekrage Leucanthemum vulgare som LC for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ a b Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 
  4. ^ Høeg, O. A. og H. Hjort (1991). Barkebåt og kongleku. Tradisjonelle barneleker med ville vekster. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788200406259. 
  5. ^ a b Høeg, O. A. (1976). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200089304. 

Eksterne lenker

rediger