Solblom (Arnica montana) er en truet og sjelden flerårig plante med en grunnstilt rosett av blader. Bladene er smalt eggeformet og helrandet med tallrike, ganske stive hår på begge sider. På de blomsterbærende stenglene finnes noen få, mer eller mindre klart motsatte blader som er lansettformede. Blomsterstenglene er stivt behårede og fuldstendig opprette. De bærer én stor, endestillet kurv og opp til to andre, men noe mindre, sidestillede kurver. Blomstringen skjer i juni-juli, og blomstrene er samlet i kurver, hvor randkronene er meget lange, mens skivekronene er ganske korte. De er alle gul-orange i farven. Frøene har en håraktig fnokk.

Solblom
Solblom i kantonen Wallis i Sveits
Solblom i kantonen Wallis i Sveits
Vitenskapelig(e)
navn
:
Arnica montana
L., 1753
Norsk(e) navn: solblom[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Underklasse: Tofrøbladete planter
Orden: Kurvplanteordenen
Familie: Kurvplantefamilien
Slekt: Solblomslekta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa
Arnica montana

Ikke-synlige trekkRediger

Rotnettet består av vannrette jordstengler som bærer de grove, trevlede røttene. Planten indeholder flere stoffer som har en innvirkning på kroppen, bl.a. arnicin, fytosteroler, sesquiterpen-laktoser, flavonoider, karotenoider og en eterisk olje. Uttrekk av solblom kan være allergifremkallende, særlig på grunn av sesquiterpenlaktonet helenalin og derivater av den.[3]

StørrelseRediger

0,60 x 0,25 m (60 x 25 cm/år), heri ikke medregnet planter som dannes ved skudd fra den krypende jordstengel.

UtbredelseRediger

Planten er utbredt over det meste av Nord-Europa, i fjell og på andre lysåpne biotoper hvor jordbunnen er fuktig.

NorgeRediger

Planten har hatt stor utbredelse i Sør-Norge knyttet til slåtteeng og beitemark, men har gått sterkt tilbake på grunn av gjengroing etter at beiting og slått har tatt slutt.[4] Den er kommuneblomst for Bømlo kommune og fylkesblomst for Agder fylkeskommune.

I mai 2008 fikk Valle kommune postkort fra miljøvernminister Erik Solheim med bønn om å ta spesielt godt vare på denne truede arten.[5]

SverigeRediger

Planten finnes i vestlige del av Sverige under navnet «slåttergubbe» eller «hästfibba».

DanmarkRediger

I Danmark finnes den i lyse skoger, på enger og på ikke alt for sure heder, men planten, som de kaller «volverlej» er blitt sjelden, og den er i stadig tilbakegang.

ItaliaRediger

Solblom finnes også i de italienske østalper.

BrukRediger

Uttrekk av planten («Arnikatinktur») brukes i fytoterapi mot blåmerker og hevelser, men skal ikke brukes på sår eller sprukne hud.[6] Se ovenfor angående risikoen for allergi.

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  2. ^ «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 28. februar 2022. 
  3. ^ Se Miljøstyrelsens rapport om naturkosmetik Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 15. mars 2015. 
  5. ^ Mads Ommundsen: Ber kommunene om å ta vare på truede arter Fædrelandsvennen 16. mai 2008 side 16-17.
  6. ^ http://www.nhm.uio.no/besok-oss/botanisk-hage/urtehagen/solblom/

Eksterne lenkerRediger