Bladlus er små insekter som lever av å suge saften ut av planter. Det at de kan ha mange generasjoner hvert år og kan opptre i store mengder gjør dem til skadedyr. Men det er bare rundt 250 av de 4 000 artene som er plagsomme skadedyr for land- og skogbruk, og for hageeiere. Bladlus er ofte grønnlige på farge, bløthudet og varierer i lengde fra én til ti millimeter.

Bladlus
Nomenklatur
Aphidoidea
?Geoffroy, 1762
Populærnavn
bladlus
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenNebbmunner
GruppePlantelus
Økologi
Antall arter: ca. 4 000
Habitat: mest utbredt i tempererte soner
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

De finnes på en lang rekke planter. På nåletrær lever bartrelus og barklus.[1] Andre kan leve på røtter av planter eller i galler. Den største gruppen er de som lever på løvtrær, busker og planter.

SEM-bilde
Bladlus føder levende unger. Legg merke til de rørformede utvekstene på bakkroppen.

Utseende rediger

Bladlus har en myk kropp, hudskjelettet er lite kitinisert. De har vanligvis lange, tynne bein. Vanligvis er de noe lyst grønne på farge, men brune, røde eller svarte forekommer.

Både vingede og vingeløse individer av begge kjønn opptrer. Vingene er transparente og har vanligvis bare en fremtredende vene (vingeåre). Bladlus har to par vinger, hvor de to bakerste er minst.

Antennene består av to tykke basale segmenter (nærmest kroppen) og et flagellum (tynnere antenneledd) med opptil fire segmenter.

De har to fasettøyne, samt punktøyne som hver befinner seg på hodet, bak og over fasettøynene.

Mange arter har to lengre utvekster bak på kroppen. Disse har form som et rør og gjennom dette kan bladlus frigi feromoner (duftstoff) som varsler andre bladlus i kolonien om farer, som angrep av rovinsekter eller parasitter.

Levevis rediger

Bladlus lever av å suge saften ut av planter, ofte på stilken like oppunder knoppen på ferske skudd. De kan fly med vinden over lange avstander hvis været er gunstig. De har også blitt spredt av mennesker som har transportert infiserte plantematerialer. Et beryktet eksempel på dette er vinlus som nærmest gjorde det slutt på vindyrking i Europa.

Bladlus har mange generasjoner hvert år. De har et ganske kompleks veksling mellom ukjønnete og kjønnete generasjoner. Hvorvidt det er kjønnete hanner og hunner styres av ytre faktorer, som dagens lengde og temperatur. Særlig om sommeren er det vanlig med ukjønnete generasjoner vingete eller uvingete hunner. De får levende avkom (unger) uten å bli befruktet i forkant. Dette kalles partenogenese («jomfrufødsel»).

Om høsten finnes kjønnete generasjoner. De består av hanner med vinger og vingeløse hunner. Etter paring legger bladlus egg, disse overvintrer og klekkes til våren.

 
Maur som utnytter bladlus på stilk av rødknapp.

Venner og fiender rediger

Bladlusbestanden holdes delvis ned fordi andre dyr lever som predatorer (rovdyr) på bladlus. Viktige naturlige fiender er marihøner, blomsterfluelarver, nettvinger, og entomopatogeniske sopp som Lecanicillium lecanii og Entomophthorales.

Maur derimot lever i symbiose (samspill) med bladlus og beskytter dem, ofte i kolonier på blomsterstengler. De har nytte av det ved å «melke» dem. Mange arter bladlus utskiller honningdugg, et sukkerholdig ekskrement som er ettertraktet av maur.

Systematisk inndeling rediger

Det er allment anerkjent at Aphidoidea er en monofyletisk gruppe som sammen med Phylloxeroidea danner gruppen Aphidomorpha.

Men slektskapsforholdene innen Aphidoidea er mindre klare, det finnes derfor mange mulige klassifikasjoner av gruppen. Noen regner alle Aphidoidea til én familie, Aphididae. Overfamilien blir i så fall overflødig siden den er eksakt den samme gruppen som familien. Andre (inkludert den klassifikasjonen som er lagt til grunn her) regner med en mindre omfattende Aphididae og flere andre familier i gruppen.

Referanser rediger

  1. ^ Slektskapsforholdene innen Aphidoidea er uavklarte, det finnes ulike klassifikasjoner av gruppen. Les mer om dette under avsnittet: Systematisk inndeling.

Eksterne lenker rediger