Bjørkefink
Bjørkefink (Fringilla montifringilla) er en monotypisk art i finkefamilien. Arten hekker over hele Norge og østover gjennom Russland og hele Sibir til breddene langs hele Gulehavet. I Norge er den mest tallrik i Nord-Norge og i fjellbjørkeskoger i Sør-Norge. Arten regnes som en kortdistansetrekkfugl, som av og til også kan overvintre langs kyststripen av Norge. Ellers overvintrer den stort sett et lite stykke sør for hekkeområdene i hele sin utbredelse.
| Bjørkefink | |||
|---|---|---|---|
 Bjørkefink (hann i vinterdrakt)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Fringilla montifringilla Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| bjørkefink | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Familie | Finkefamilien | ||
| Slekt | Fringilla | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | bjørkeskog, åpen barskog og blandingsskog | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Beskrivelse rediger
Bjørkefinken måler omkring 13,5–16 cm og veier typisk 17–30 g.[1] Den har samme størrelse og form som bokfinken. Som de fleste arter i finkefamilien har hannen og hunnen ulike fjærdrakter.
Hannen har i sommerdrakten et helsvart hode og et svart nebb, også nakke og rygg er svart. Strupe og bryst er rustgult, samt rustgule skulderflekker. I vinterdrakt har den et skitten-svartgrått hode og nebbet er gult med mørk spiss. Ryggen er svart-og brunmønstret. Hunnen ligner hannen i vinterdrakt, og kan forveksles med bokfinkhunnen. Hunnen har mørk gråbrun isse, rygg og nakkesider. Det mest karakteristiske ved begge kjønn hos bjørkefinken, er at de har en lysende hvit overgump som skiller dem fra bokfinken. Unge fugler har ofte en gulaktig overgump. Begge kjønn har lyse vingetegninger, som regel ett rustbrunt og ett hvitt vingebånd, men vingetegningene er mindre hvit enn bokfinkens.
Bjørkefinken kan bli nærmere 15 år gammel og man regner med at det finnes omkring 15 millioner hekkende par av arten.[1]
Inndeling rediger
Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[3] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.
- Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
- Passerida
- Passeroidea
- Fringillidae, finkefamilien
- Fringillinae
- Fringilla
- F. coelebs, bokfink
- F. teydea, tenerifeblåfink
- F. polatzeki, grancanariablåfink
- F. montifringilla, bjørkefink
- Fringilla
- Euphoniinae
- Carduelinae
- Fringillinae
- Fringillidae, finkefamilien
- Passeroidea
- Passerida
- Passeri, sangfugler
Atferd rediger
I motsetning til de fleste arter i finkefamilien kan bjørkefinken, men også bokfinken, gå på bakken. De andre finkene hopper. Dette skyldes at bjørkefink og bokfink lever av insekter sommerstid, mens de andre artene lever utelukkende av frø, nøtter og frukt og har derfor ikke samme behov for å kunne gå på bakken.
Bjørkefinker samler seg i store flokker før trekket. Flokkene kan telle opp mot 100 000 individer, av og til i blandingsflokker med bokfinker.
Føde rediger
Høst og vinter lever bjørkefinker av ulike typer frø, nøtter og frukter, hovedsakelig av bjørk, bøk, rogn og bartrær. Bjørkefinker har en stor forkjærlighet for bøkenøtter, som er en viktig matkilde i tiden de vandrer sørover. Om sommeren lever de nesten utelukkende av insekter, hovedsakelig målerlarver, som også ungene fôres med.
Forplantning rediger
Bjørkefinker lever i monogame parforhold. Hvert år bygger bjørkefinker et nytt reir, og det er kun hunnen bygger reiret, som vanligvis er plassert i bjørketrær, bartrær eller or. I bjørka plasseres reiret i en stammekløft, mens det i bartrær bygges ute på ei grein et stykke fra stammen. Reiret bygges av gress, mose og bark, og det kles med fjær eller hår. Reiret blir plassert i et tre, gjerne gran eller bjørk. Hunnen legger fra 5 til 7 egg som er 20 millimeter store. De er grønn- eller brunaktige med mørkere flekker. Eggene ruges i 11 til 12 dager av hunnen. Ungene blir i reiret i 12 til 13 dager. Bjørkefinken blir kjønnsmoden når den er ett år gammel.
Referanser rediger
- ^ a b Clement, P. & Arkhipov, V. (2019). Brambling (Fringilla montifringilla). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/61288 on 28 April 2019).
- ^ Collar, N., Newton, I. & Bonan, A. (2017). Finches (Fringillidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
Eksterne lenker rediger
- (en) bjørkefink – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) bjørkefink i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bjørkefink hos Artsdatabanken
- (sv) bjørkefink hos Dyntaxa
- (en) bjørkefink hos Fauna Europaea
- (en) bjørkefink hos Fossilworks
- (en) bjørkefink hos ITIS
- (en) bjørkefink hos NCBI
- (en) Kategori:Fringilla montifringilla – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Fringilla montifringilla – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Fringilla montifringilla – detaljert informasjon på Wikispecies
