Børglum kloster
Børglum kloster i Danmark er en tidligere kongsgård, kloster og hovedgård som stammer fra begynnelsen av 1100-tallet. Bygningen i sin nåværende form er fra ca. 1220. Klosteret ligger ca. 5 km øst for Løkken i Vendsyssel, Hjørring kommune. Hovedbygningen ble fredet i 1918.[1]
| Børglum kloster | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Danmark | ||
| Sted | Hjørring kommune | ||
| Etablert | 12. århundre | ||
| Kart | |||
 Børglum kloster 57°22′08″N 9°47′57″Ø | |||
Klosteret tilhørte premonstratenserordenen (de hvite brødre) inntil reformasjonen i 1536. I forbindelse med reformasjonen ble klosteret inndratt av kronen og forlenet til adelsmenn og geistlige. Den siste katolske biskopen var Stygge Krumpen. Senere, under Christian IV, ble klosteret lagt inn under det nyopprettede ridderakademiet i Sorø. I 1669 ble klosteret makeskiftet til kansleren Peder Reedtz.
Arkitekt Laurids de Thurah foretok i årene 1750 til 1754 flere endringer på bygningene for sin svigerfar Kiærskjold.
Siden 1835 har klosteret vært i slekten Rottbølls eie. I parken finnes en minnesten over motstandsmannen Christian Michael Rottbøll som ble drept i 1942. Han ligger begravet i parken.
Etymologi rediger
Børglum – 1. ledd olddansk burgh «borg». – 2. ledd olddansk *lan, oldnordisk lan, lon «husrekke», beslektet med dansk dialekt lane «åpen plass mellom hus», «bart område i åker». Her antakelig i betydningen «vei»; jf. engelsk lane «smal vei».
Historie rediger
Høymiddelalderen rediger
Børglum var opprinnelig en kongsgård. Her oppholdt kong Knut seg i 1086 da vendelboerne gjorde opprør mot ham.
1139 omtales en biskop Self (Sylvester) som den første biskop av Børglum; hans forgjenger biskop Keld (–1134) kaltes biskop av Vestervig. Børglums historie i denne perioden er i svært usikker; muligens har Børglum i tiden 1134–39 gått fra kronen til bispestolen i forbindelse med en flytting av bispestolen fra Vestervig til Børglum. Likeså usikkert er det når et egentlig kapitel var endelig etablert. Om prestene ved stiftskirken helt fra begynnelsen av har tilhørt augustinerordenen som i Vestervig kloster før premonstratenserne opprettet sine klostre – kanskje så tidlig som i biskop Troels tid i 1180-årene – vites heller ikke.
Rundt 1215 har premonstratenserklostret hatt et fungerende kapitel bestående av prost og konvent; moderstiftelsen var klosteret i Steinfeld i Eiffel ved Rhinen i Kölns stift og Børglum fikk snart stor anseelse. Biskopen av Vendsyssel Stift valgte Børglum kloster til bispesete og flyttet muligens inn i den tidligere kongsgården.
Konventet utgjorde selve domkapitlet som innstillet og valgte biskopen, forrettet gudstjenesten i kirken samt utdannet presteelever. Formelt var biskopen kapitlets øverste leder, men det var prosten som var forstander for munkene og til hjelp hadde han prioren. Munker av premonstratenserordenen var presteviede kanniker og slik var det også i Børglum. Prostene var fornemme prelater og enkelte av dem satt i Riksrådet. Blant de øvrige munkene har atskillige antakelig vært adelige.
Senmiddelalderen rediger
Premonstratenserordenens munker kaltes vanligvis de hvite brødrene; dette skyldes klesdrakten som var laget av hvit ull. Men det tyder på at draktens hvite farge har vært upraktisk i datidens Vendsyssel. I hvert fall gir pave Bonifatius IX den 30. mai 1403 prost og kapitel tillatelse til å endre den hvite ordensdrakten til sort, brun eller en mørk farge. Årsaken er at Børglum «ligger i en egn ved havet og derfor hyppigt er fuld af dynd og oversvømmelser»[2]). I 1422 tillates de å bære almutium (skulderkrage med hette) og superpellicum (korunderkledning).
Den 20. februar 1407 bekrefter prost Jens Nielsen at kapitlet har mottatt en gullkrone besatt med edelstener fra dronning Margrete I gjennom Bo Mogensen, biskop av Århus[3]).
Kirken rediger
Børglum klosterkirke er innviet til jomfru Maria. Den er en del av Børglum klosters nordfløy og kan sees på lang avstand. I øst utgjør den restene av et romansk kor og korsskjæringsfag og i vest av et gotisk basilikalt skip, men begge deler er bare rester av det storslåtte opprinnelige eller påtenkte anlegget. Den romanske kirken, hvorav bare korpartiet og korsarmene ble ferdigstilt, er i hovedsak oppført av granittkvadre på profilert sokkel. Det kvadratiske koret har hatt en stor apside som utvendig hadde blendarkader på halvsøyler. I de kvadratiske korsarmene har østveggene i hver side vært gjennombrutt av to bueåpninger som har ført inn til små kapeller med alternisjer, hvor de to kapellene nærmest koret har vært to fag dype. I nedre korsarms nordvestlige hjørne har det vært en vindeltrapp. Denne meget fornemme planen synes å ha vært en videreutvikling av Viborg domkirkes og særlig Vestervigs og i hovedmålene stemmer den overens med Viborg domkirke.
Til tross for de rent romanske stilformene kan denne storslåtte kirken neppe ha blitt påbegynt før rundt 1220 ettersom man ikke kan tenke seg at kirken har stått da en børglummunk ble sendt til paven for å få tillatelse til å flytte klosteret i 1215. Det kan imidlertid ikke sees bort fra at en del av de kvadrene og løse ornamentstenene som er funnet i området kan stamme fra en eldre kirke. En liten søylebase (nå i Nationalmuseet) har stenmesteren signert med sitt navn «Tove» dvs. tilsvarende moderne «Tue». Under de urolige forholdene i midten av 1200-tallet var arbeidet på kirken gått i stå og først mot århundrets slutt fikk man ferdigstilt skipets to fag og de fire fagene i hvert av sideskipene. Fra denne byggeperioden stammer sideskipenes yttermurer og de spissbuede arkadene mellom hovedskipet og sideskip samt søndre sideskips østre og vestre hvelv. Videre virker det som at man har oppført høye spissbuede arkader mellom korsarmene og korsskjæringen for å kunne dekke denne med et hvelv, som rundt 1500 er bygget om da en brann eller en annen katastrofe har nødvendiggjort en fullstendig ombygging av høykirkemurene. Samtidig ble hele kirken overhvelvet, i hovedskipet med store stjernehvelv og kanskje har man først nå oppført vestgavlen og avfunnet seg med tanken om at skipet aldri skulle få den prosjekterte lengde tilsvarende klostergårdens utstrekning.
I reformasjonstiden forfalt kirken mer og mer inntil Godslev Budde fikk Frederik IIs tillatelse til å rive ned korsarmene for å skaffe reparasjonsmateriale til den øvrige kirken. En sten over norddøren med Frederik IVs speilmonogram og årstallet 1722 markerer kanskje bygningens siste større rest. Siden da er den blitt pietetsfullt vedlikeholdt av skiftende eiere. I 1862 gravde Nationalmuseet frem fundamenter av korsarmene og korkapellet. En del er også tilbakeført fra Godslev Buddes gård Rødslet ved Limfjorden, som sannsynligvis stammer fra Børglum. Rødslet gård ble revet av tyskerne under andre verdenskrig.
I dag er klosteret innredet som museum om stedets historie og med skiftende relevante temautstillinger.
Børglum Kloster Gods er på 445 hektar.
Eiere av Børglum Kloster rediger
|
|
Referanser rediger
- ^ «Børglum Kloster / Fredningssag» (dansk). Slots- og Kulturstyrelsen. Besøkt 9. september 2016.
- ^ Diplomatarium Danicum – 4. rekke, bind 9, nr. 113 Arkivert 9. juni 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Diplomatarium Danicum – 4. rekke, bind 11, nr. 36 Arkivert 9. juni 2007 hos Wayback Machine.
Litteratur rediger
- J.P. Trap, Danmark 5. utg. redigert av N. Nielsen, P. Skautrup & P. Engelstoft. Hjørring Amt. Bind VI, I. København: Gad. 1960.
- Jytte Ortmann: Slotte og Herregårde i Danmark, Børglum kloster s.11-12, Sesam forlag 1994 ISBN 87-7600-006-0