Viborg domkirke
Viborg domkirke er domkirke i Viborg i Danmark og samtidig sognekirke for Viborg domsogn, som omfatter den nordlige delen av det sentrale Viborg.
| Viborg domkirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Viborg kommune[1] | ||
| Plassering | Viborg på Jylland | ||
| Bispedømme | Viborg stift | ||
| Byggeår | 1864–76 over fundamentene og krypten til kirken fra 1125–75 | ||
| Viet til | Vår Frue | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | nyromansk stil | ||
| Arkitekt | N.S. Nebelong, Julius Tholle og H.B. Storck | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Granittkvadre fra Uddevalla | ||
| Mål | 70 m lang og knapt 23 m bred | ||
| Tårn | To tårn mot vest. De er 42 m høye og avsluttes av lave pyramideformede spir | ||
| Skip | Treskipet | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Prekestol utført i bremersandsten av Carl Julius Rosenfalk | ||
| Døpefont | Fra middelalderen, laget i granitt | ||
| Alter | Tegnet av H.B. Storck og utført av C.C. Peters | ||
| Diverse | Freskomalerier av Joakim Skovgaard Marcussen & Søn-orgel fra 1966 med orgelfasade tegnet av Thomas Havning Mosaikkruter i apsiden av Thorvald Bindesbøll Belysning utformet som engler tegnet av Joakim Skovgaard og utført av Thorvald Bindesbøll | ||
| Beliggenhet | |||
 Viborg domkirke 56°27′02″N 9°24′44″Ø | |||
| Viborg domkirke på Commons | |||
Kirken var opprinnelig viet til Vor Frue, dvs. jomfru Maria. Til kirken var det fra begynnelsen av tilknyttet et kapitel av augustinerkorherrer, dvs. en gruppe prester av augustinerordenen, som hadde som oppgave å stå for de forskjellige tjenestene ved domkirken.
Domkirkens historie rediger
Viborg domkirke er antakelig bygget på det stedet hvor det langt tilbake i oldtiden lå en hedensk helligdom – et vi, som byen Viborg har sitt navn etter. Det antas at den første kirken på stedet ble bygget allerede rundt år 980. Denne kirken var utvilsomt av tre. I 1065 – i kong Svein Estridssons regjeringstid – ble Jylland inndelt i fire bispedømmer og Viborg fikk en biskop. I begynnelsen av 1100-tallet – under biskop Eskil – begynte byggingen av en domkirke på det stedet hvor den nåværende ligger. Muligens har Asmild kirke, som ligger på den østlige siden av Viborg-sjøene rett overfor domkirken, opprinnelig vært eller fungert som domkirke.
Kirken ble bygget av granittkvadre samt av kildekalk og av forskjellig slags sandsten, blant annet rødsten fra Fur og al fra de jyske hedene. Byggestilen var romansk med domkirken i Lund som forbilde, som var erkebispesete for hele Norden. Man har uten tvil hentet byggmestere og håndverkere fra Sydtyskland for å gjennomføre byggingen. Innen man var ferdig var kunsten å brenne teglsten kommet til Danmark og den øverste delen av den gamle domkirken var bygget av dette materialet.
En brann forårsaket av lynnedslag i 1501 ødela kirkens vestparti og loft. Enda en brann herjet kirken i 1567.
Den 27. juni 1726 inntraff den helt store katastrofen da en brann la store deler av Viborg i aske. Av domkirken sto bare murene tilbake. De høye spirene som prydet tårnene dengang, falt ned og knuste hvelvingene. Kirken ble gjenoppbygget i barokkstil av byggmester Claus Stallknecht fra Altona, men i de følgende årene viste det seg at murverket hadde tatt mer skade enn opprinnelig antatt. I 1850-årene begynte murene å gli fra hverandre og hvelvingene slo revner og i 1862 måtte kirken stenges.
Det ble besluttet at kirken skulle rives og gjenoppbygges på de gamle fundamentene i en stil som man dengang anså for den opprinnelige romanske stilen. I 1863 begynte rivingen. Gjenoppbyggingen var sterkt preget av kunsthistorikeren N.L. Høyens ideer om en nasjonal bygningskunst og ble gjennomført av arkitektene N.S. Nebelong og Julius Tholle og etter at de begge døde i 1871, av arkitekten professor H.B. Storck.
I september 1876 ble den nye kirken innviet. Den nåværende domkirken er derfor en moderne rekonstruksjon, noe som både dengang og senere har gitt anledning til mange kritiske røster. De maskinutskårne kvaderstenene har derfor ikke mye å gjøre med håndhugget sten fra 1100-tallet og det lyktes heller ikke å få form på de alt for smale tårnene.
Det ytre av kirken rediger
Viborg domkirke fremstår nå som en treskipet korskirke. Den er ca. 70 m lang og knapt 23 m bred. De to vesttårnene er 42 m høye og avsluttes av lave pyramideformede spir.
Ved overgangen mellom hovedskipet og koret finnes to mindre tårn og over korsskjæringen et klokkespir.
Kirken har hovedinngang i vestgavlen og sidedører på syd- og nordsiden.
Mot øst avsluttes kirken av en apside, som i hovedsak stammer fra den gamle domkirken. Her finner man nederst to løvefigurer fra middelalderen og øverst to menneskeansikter hugget ut i granittkvadre.
Kirkens indre rediger
Fra hoveddøren kommer man inn i en forhall og derfra inn i midtskipet som oppe avsluttes av et flatt treloft. Korsskjæringen, tverrskip og kor avsluttes av flate hvelvinger. Over sideskipene finnes det gallerier som inn mot midtskipet har tredelte åpninger, såkalte triforier. Fra koret er det adgang til to sidekapeller, hvorav det søndre er i bruk som gravkapell, mens det nordre benyttes som sakristi. Under koret finnes en krypt; det eneste som står igjen fra den gamle domkirken og som antakelig er det første som i sin tid ble bygget. Krypten har hvelvinger som bæres av seks granittsøyler. Den brukes nå som «stillerom». Fra krypten er det adgang til to små sidekapeller, hvorav det ene er gravkapell mens det andre inneholder underdelen av en gammel stenkiste. Også under kirkens vestende finnes det en krypt. Her er det nå et lite museum om kirkens historie. Fra den vestlige krypten er det adgang til to bevarte gravkamre.
Inventar rediger
alter.JPG)
Bare noe av domkirkens opprinnelige inventar er bevart, blant annet den middelalderske granittdøpefonten og en stor syvarmet lysestake som står i korsskjæringen. Den er fremstilt i Lübeck i 1494.
Et krusifiks fra middelalderen over døpefonten stammer opprinnelig fra en annen kirke.
På vestveggen er det hengt opp rester av korstoler fra middelalderen. I kirkerommets nordvestlige hjørne finner man en meget vakker smijernsgitterport som inngang til et gravkapell.
I det sydvestlige hjørnet er det hengt opp et epitafium over medlemmer av slekten Sehested. Under vinduene i nord- og sydveggen er det murt inn en gravsten som tidligere har ligget i kirkegulvet. Alt øvrig inventar stammer fra gjenoppbyggingen i 1870-årene.
Alteret er utført som en forstørret gjengivelse av de gylne altere fra middelalderen, som finnes i enkelte landsbykirker på Jylland. Det er tegnet av arkitekt H.B. Storch og utført i forgylt metall på eketre av billedhuggeren C.C. Peters.
Prekestolen er utført i bremersandsten av billedhuggeren Carl Julius Rosenfalk. Den står på granittsøyler som igjen hviler på liggende granittløver, som er utført av billedhuggeren H.W. Bissen.
Belysningen – engler med lysklaser i midtskipet og engler med lyskranser i koret – er tegnet av Joakim Skovgaard og utført av kunstneren Thorvald Bindesbøll, som også er mester for mosaikkrutene i apsiden.
Kirkens nåværende orgel er bygget av firmaet Marcussen & Søn i 1966. Orgelfasaden er tegnet av arkitekt Thomas Havning. Orgelet har 64 stemmer fordelt på 4 manualer og pedal.
Joakim Skovgaards bilder rediger
Alle veggene i kirkerommet samt hvelvingene er utsmykket med freskomalerier utformet av kunstneren Joakim Skovgaard og malt av han og en rekke hjelpere i perioden 1899–1907.
Denne utsmykkingen gjengir scener fra bibelens fortellinger fra Adam og Eva og til de siste tider. Loftsbildene i midtskipet er utført av Joakim Skovgaard som oljemaleri i 1913. Joakim Skovgaards bilder i Viborg Domkirke er kunstnerens hovedverk og et kunstnerisk mesterverk som folk kommer reisende langveis fra for å oppleve.
Kjente personer med tilknytning til Viborg domkirke rediger
Sct. Kjeld, kirkens og Viborgs egen helgen. Kjeld var domprost ved kirken i første del av 1100-tallet, dvs. mens kirken fremdeles var under bygging. Han var sønn av en storbonde fra landsbyen Velling mellom Viborg og Randers. Allerede i levende live hadde han ry som en meget from mann som kunne gjøre mirakler og etter hans død i 1150 skjedde det mirakler ved graven hans. Derfor ble han kåret som helgen av biskop Absalon i 1189 med pavens velsignelse. Han er imidlertid kun anerkjent som en lokal helgen. Helgenskrinet med hans jordiske levninger er gått tapt ved en av brannene som har herjet kirken. Et kapell som bar hans navn lå på domkirkens nordside, men ble revet sammen med den gamle domkirken.
Bisp Gunner var biskop i Viborg fra 1222 til 1251. Han var 70 år da han fikk stillingen, egentlig bare som en overgangsfigur ettersom man ikke kunne bli enige om en annen biskop, men da Gunner døde 99 år gammel var han fremdeles biskop. Han er spesielt kjent som medforfatter til Jyske Lov. Det menes at det er han som har skrevet lovens fortale med de berømte ordene «Med lov skal land bygges». Han ble begravet i Viborg Domkirke, men det er ikke lenger noen spor av graven hans.
Kong Erik den Femte Klipping. Han ble myrdet i Finderup Lade vest for Viborg Cecilienatten (22. november) i 1286 og bisatt i Viborg domkirke. Også hans grav er gått tapt ved en brann, men de restene som var igjen av han er nå lagt under gulvet midt i koret, hvor en nyere sten markerer stedet hvor graven opprinnelig var.
Valdemar Daa var en rik herremann som levde fra 1616 til 1691. Han satte hele sin formue på spill ved å forsøke å lage gull og døde som en fattig mann. Imidlertid kunne hans sønn, herremannen til Hald Hovedgård syd for Viborg og ryttergeneralen Gregers Daa, sørge for at faren fikk en standsmessig begravelse i Viborg domkirke. Derfor finnes Valdemar Daas kiste nå i det nordre sidekapellet til krypten under koret. Valdemar Daa er blitt kjent gjennom et eventyr av H.C. Andersen: «Vinden fortæller om Valdemar Daa og hans døtre». Sønnen, som falt i den den store nordiske krig, hans ektefelle og et barnebarn er bisatt i det nordre sidekapellet til koret, dvs. rett overfor faren.
Galleri rediger
-
Vestenden av Viborg domkirke -
Plan over Viborg domkirke ca. år 1877 -
Domkirken og Det Gamle Rådhus sett fra Latinerhaven
.JPG)
Litteratur rediger
- Knud Gjesing: Viborg Domkirke, en kort vejledning. Viborg 1995
- Jens Vellev: Joakim Skovgaards fresker i Viborg Domkirke. Viborg 1995
- Politikens bog om Danmarks kirker, Niels Peter Stilling, 2000
- Viborg by og egn Før & Nu IX, Helmuth Spanggård, 2004
Referanser rediger
- ^ Wiki Loves Monuments' database, tools.wmflabs.org, utgitt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]