Arnold Haukeland
Arnold Martin Haukeland (født 28. mars 1920 i Verdal, død 18. juni 1983 i Bærum) var en norsk billedhugger.
| Arnold Haukeland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. mars 1920[1][2][3][4] Verdal | ||
| Død | 18. juni 1983[1][5] (63 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole (1940–1944) Det Illegale Akademi (1944–1945) Académie de la Grande Chaumière (1946) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Prins Eugen-medaljen (1970) St. Olavs Orden (1983) | ||
| Off. nettsted | arnoldhaukeland | ||
Han regnes som gjennombruddsfiguren for og en av de fremste eksponentene for abstrakt skulptur i Norge i etterkrigstiden.[6]
Familie
redigerHaukeland ble født i Verdal, men familien flyttet da han var ett år gammel, og han vokste opp i Sarpsborg.[7]
Han giftet seg i 1946 med fotograf Randi Bothner (1921–2012), datter av høyesterettsadvokat Bjarne Bothner og barnebarn av justisminister og stiftamtmann Harald Bothner. De hadde to sønner: Espen Arnold Haukeland, tidligere gift med Torunn Janbu, og cand.med. Bjarne Bothner Haukeland.
Haukeland bodde og hadde atelier på Nesodden fra 1948-55. 1 1955 flyttet han til Vallerkroken i Bærum der han bodde og arbeidet de siste 28 årene av sitt liv.
Kunstnerliv
rediger
Etter fire år elektroingeniørstudier ved NTH, avbrøt han studiene og ble elev av skulptørene Stinius Fredriksen og Per Palle Storm ved Det Illegale Akademi i Oslo 1944-45. Han hadde kommet i kontakt med kunsten under studentdagene i Trondheim.
Han studerte hos Raymon Martin ved Académie de la Grande Chaumière i Paris (1946), og hadde senere studieopphold i Italia og Frankrike (1948-49) og i Spania (1955). Han arbeidet fram til 1949 ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider på Vestfronten på Nidarosdomen med bl.a. Håp og Moses og senere Maria med jesusbarnet, samt en rekke andre hoder rundt på domen. Han fikk et raskt gjennombrudd da han Vant konkurransen om et frihetsmonument i Sandvika i Bærum i 1947. Haukeland debuterte på Høstutstillingen i 1948 med verkene Dansk Poet, Forarbeid til Brønnskulptur og Islandsk kvinne.
Etter at han i 1958 gikk over til et abstrakt uttrykk, med gjennomgående bruk av stål, ble Haukeland regnet som en sentral representant for denne tradisjonen, og utførte mange monumentalarbeider. Fontenen foran Rådhuset i Sandvika, Elementene, var det første tilfellet i Norge av en tilnærmet abstrakt skulptur brukt som offentlig utsmykning. Air på Universitetsplassen på Blindern var den første monumentale, nonfigurative skulptur reist i friluft i Norge. Skulpturen ble bestilt etter Haukelands utstilling på Kunstnernes hus i 1961 sammen med Jakob Weidemann. Utstillingen kom etter en lengre inspirasjonsreise i bl.a. Hellas.
Selv om Haukeland fra førtiårsalderen av fokuserte på et nonfigurativt uttrykk, fortsatte han å lage byster gjennom hele karrieren.
Haukeland representerte Norge på Verdensutstillingen i Montréal i 1967, og var Norges representant på Venezia biennalen i 1975. Haukeland ble i 1973 skildret i en NRK-sendt dokumentarfilm med tittelen Stålmannen Haukeland, som han selv hadde vært produsent for.[8] Her ble han «framstilt som en kraftfull urmann, naken og med svulmende muskler, slurpende rå egg, spisende rått kjøtt og drikkende øl rett fra flaska.»[9] Ludvig Eikaas laget i 1968 et maleri og et grafisk blad med motivet «Stålmannen Haukeland».[10]
Arnold Haukelands arbeider
rediger- Monumentalarbeider (kronologisk)
- Friheten, 1949-53, Rytterstatuen utenfor Bærum rådhus, Sandvika.[11][12]
- Kristofer Randers, 1948-49 satt opp 1951 ved fjellstova på Aksla i Ålesund.[13]
- Spinnepiken, kalt Borregaardspiken, 1956, inne på Borregaard industrianlegg i Sarpsborg[14]
- Ballspillergruppe, 1956-57, utenfor Sarpsborg stadion, Sarpsborg[7][11][14]
- Elementene, 1959-64, fontene i borggården ved Bærum rådhus, Sandvika[12]
- Atlantico, 1976 Sandaker senter, Oslo;[15] 1978 Steinkjer videregående skole; mindre versjon Atlantico II, 1981, ved Hardanger Folkemuseum i Utne, Hardanger
- Air, 1962, Universitetsplassen på Universitetet i Oslo, Blindern[11][15]
- Dynamikk, 1963-66, langs strandpromenaden i Frognerkilen, Oslo[11] - og en mindre versjon, 1980, i Bodø
- Fuglen, 1967-70, Utenfor Storebrand, Vika, Oslo[15]
- Ode til lyset eller Fra mørke til lys, 1965-68, på Storedal Kultursenter i Skjeberg, lydskulptur i samarbeid med Arne Nordheim[11][16][14]
- Sjøfartsmonumentet, 1968, Vågen, Stavanger[17]
- Solskulptur, 1969-70, Høvikodden, Bærum
- Rødt stål, 1970, Henie Onstad Kunstsenter, Bærum
- Integrasjon, 1970, Johan Throne Holsts plass, Oslo[15] samt en mindre versjon, 1973, på NTNU, Trondheim.
- Fugleflukt, 1970, gave fra kunstneren til Sarpsborg sykehus, og reist foran sykehuset i 1972.[7] Mindre versjon, 1981, på Sundvolden hotel i Ringerike.
- Guanchekraft eller Jordkrefter, 1972, utenfor Philips-bygget, Oslo[15]
- Røde diagonaler, 1973, utenfor statsbygget i Sandvika[18]
- Regnharpen, 1974-76, mellom Lille Lungegårdsvannet og Bergen buss-stasjon, Bergen[19]
- Havdronning, 1975-76, utenfor Sandefjord rådhus samt en mindre versjon utenfor Høgskolen i Nesna, Nordland fylke
- Alfred Maurstad som Peer Gynt, 1977, Nordfjordeid [20]
- Runer, 1979-80, utenfor Gjøvik rådhus. Tre andre versjoner på; Keller og Toft, Trondheim, parkanlegget på Høvikodden, Bærum og Diakonhjemmet Sykehus, Oslo.
- Rød vind, 1980, foran Stenersensamlingen, Bergen[19]
- Lovens lange arm, 1980, politistasjonen i Elverum
- Bølge I, 1979. Ved Stor-Elvdal Hotell, Koppang, ved Royal College of Surgeons, Dublin og i parken på Veritas, Bærum
- Nordavind, 1969, stor versjon 1982, foran fylkeshuset i Drammen. Var i noen år utplassert foran Munchmuseet, Oslo[15] samt noen år på Gol.
- Volare, også kalt Skarv, 1982, foran Kristiansand lufthavn, Kjevik[21]
- Andre arbeider (utvalg, kronologisk)
- Håp, 1945-46, Vestfronten på Nidarosdomen[22]
- Maria med barnet, også kalt Gotisk Madonna, 1947-50, første versjon av Maria med jesusbarnet
- Islandsk kvinne, 1948, Nasjonalgalleriet og Sarpsborg sparebank[11][14]
- Maria med Jesusbarnet, 1950, endret og ferdigstilt 1965, på spissen av gavlen over rosevinduet på Vestfronten på Nidarosdomen[22]
- Mor og barn, 1951, forgylt versjon i Gravberget kirke på Finnskogen
- Oksen Claes 1955, Nasjonalgalleriet, Oslo[11]
- Madonna, 1955
- Abstrakt relieff, 1958, Stalsberghagen krematorium, Strømmen[11]
- Horisontal bevegelse, 1958-59, Slemmestadgården, Oslo
- Gutt med konkylie, 1957, Veitvet senter, Oslo og St. Olav videregående skole (Sarpsborg),[14] samt to andre versjoner på Valler videregående skole, Bærum og Frederiksberg [23], Danmark
- Torro (spansk okse), 1959
- Atomidol, 1960, Norsk kulturråd[11]
- Bueskytter, 1960, Ramstad ungdomsskole, Bærum
- Amerikanere i Paris, 1960, Bekkestua, Bærum og Moss Kunstgalleri
- Moses, 1964, Vestfronten på Nidarosdomen[22]
- Eleonoras blomst, 1970, kjøpt av Niels Onstad
- Nattens fugl I, 1972 og Nattens fugl II, 1972, Høvikodden, Bærum
- Sperret I, 1972, kjøpt av Arild Haaland og Sperret II, 1972
- Hans kone Randi Haukeland, 1951
- Arkitekt Magnus Poulsson, 1951-54, i Oslo rådhus[11]
- Jakob Weidemann, 1957
- Rådmann Ørnulf Halmrast, 1961, i Bærum rådhus
- Forfatter Ragnvald Skrede, 1965
- Forfatter Johan Borgen, 1965-69, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo
- Kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt, 1969, NRK.
- Prof dr. med. Einar Blegen, 1969, tilh. Ullevål sykehus
- Komponist Klaus Egge, 1970, tilh. Norsk komponistforening
- Skuespiller Sonja Henie, 1970
- Industrileder Onar Onarheim, 1972
- Komponist Edvard Grieg
- Skipsreder Sigval Bergesen d.y., 1972
- Skipsreder og kunstsamler Niels Onstad, 1973
- Skuespiller Alfred Maurstad, 1975-76?
- Kunstner Ludvig Eikaas, 1978
- Filosof Arild Haaland, 1981
- Selvportrett, 1981
- Redaktør Jahn Otto Johansen, 1983
Utstillinger
redigerSeparatutstillinger
redigerEn utvalg separatutstillinger, kronologisk ordnet
- 1957 Galleri Per
- 1957 Kultur og minne, Sarpsborg
- 1957 Skiens Kunstforening, Skien
- 1959 Galleri Kaare Berntsen
- 1961 Kunstnernes hus, Oslo, sammen med Jakob Weidemann
- 1964 Bergen kunstforening, i dag en del av Bergen Kunstmuseum
- 1967 Representerte Norge på Verdensutstillingen Expo 67 i Montréal, Canada
- 1970 Nasjonalgalleriet, portrettutstilling
- 1970 Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden, Bærum, sammen med Jakob Weidemann
- 1970 Vigelandmuseet, portrettutstilling
- 1970 Venezia-biennalen, representert med ti skulpturer.
- 1972 festspillutstiller i Bergen kunstforening
- 1972 Stavanger Faste Galleri
- 1972 Galleri 12B, Fredrikstad
- 1973 Invitert utstiller på Høstutstillingen med 10 skulpturer
- 1977 Leikvin i Norfjordeid.
- 1980 Galleri J.M.S
- 1980 Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden, Bærum
Kollektivutstillinger
redigerEn utvalg kollektivutstillinger, kronologisk ordnet
- 1948 Høstutstillingen, Oslo
- 1957 Nordisk Konst 1947-57, Göteborg, Sverige
- 1958 Rodinmuseets hage, Paris, Frankrike
- 1959 Biennalen Middelheim, Antwerpen, Belgia
- 1961 Nordisk kunst, Island
- 1962 Lunds Konsthall, Sverige
- 1963 Louisiana, Danmark 200 Aars norsk kunst
- 1963 Bienal de São Paulo, Brasil
- 1964 Unge Kunstneres Samfund, Oslo, 6 Nordiske billedhuggere
- 1965 Göteborg konsthall, Sverige, Sju unge fra Norge
- 1966 Hannover Kunstverein, Tyskland, Nordische Kunst heute
- 1968 Camden art center, London, England, Modern art in Norway
- 1969 Arkiv för dekorativ Konst, Lund, Sverige Synspunkter. Förslag til Miljökonst
- 1972 Samlaren, Stockholm, Sverige, Skulpturfestival
- 1973 Høstutstillingen, Oslo. Invitert utstiller.
- 1976 Galleri F 15, Moss, Fra de 10 årene
- 1978 Henie Onstad Kunstsenter Kunst i Bærum
- 1978 Kunstnerforbundet
- 1978 Nordisk Konstsentrum, Sveaborg, Finland Nordisk skulptur
- 1978 Nikolaj kirke, København, Danmark
- 1978 Stenersensamlingen, Bergen.
- 1979 Middelheim Open Air Museum of Sculpture, Antwerpen, Belgia. Beeldhouwkunst uit Scandinavie. Representert med seks skulpturer og ble innkjøpt til museet.
- 1980 Drammens kunstforening, Nordisk skulpturbiennale
- 1980 Kunstnernes hus, jubileumsutstilling.
- 1981 Charlottenborgs Efterårsudstilling i København, invitert utstiller.
Haukeland i ettertid
redigerDet har vært flere retrospektive utstillinger med hans arbeider:
- 1988 Galleri F 15, Moss
- 1999 Henie Onstad Kunstsenter, Bærum
- 2004 Henie Onstad Kunstsenter, Bærum, sammen med verk av Jakob Weidemann og Gunnar S. Gundersen
- 2006 Nils Aas Kunstverksted, Inderøy, Dialoger: Arnold Haukeland og Nils Aas, sammen med verk av Nils Aas
- 2009 Henie Onstad Kunstsenter, Bærum, Moderne kunst, utvalg fra samlingen
- 2012 Office for Contemporary Art Norway. Utstillingen Portrait portrait of of a a generation generation kuratert av Matias Faldbakken. Vist i Wiels senter for samtidskunst i Brussel, Belgia[24]
- 2012 Sørenga, Oslo, Opposing Gravity, utvalg fra samlingen
- 2014 Tenerife Espacio de las Artes " El Rey de Icod" En utstilling med arbeider av Arnold Haukeland, Ida Ekblad, Matias Faldbakken, Sverre Wyller og Marius Engh
- 2014 Nasjonalmuseet " Rom for abstraksjon. Impulser i norsk kunst 57-75" Gruppeutstilling
- 2014 Vigelandmuseet "Figur og Form" En utstilling med fokus på Arnold Haukelands figurative arbeider.[25]
I Sandvika i Bærum finnes både Arnold Haukelands plass og Arnold Haukelands punkt. Fra utsiktspunktet kan man se flere av hans arbeider: Friheten, Elementene, Røde Diagonaler, Solskulptur.
Haukeland er representert i flere samlinger, bl.a Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Bergen Billedgalleri, Henie Onstad Kunstsenter, Stavanger Faste Galleri, Oslo kommunes kunstsamlinger, Sarpsborgs Kunstforening, Stenersenmuseet, skulpturparken Beeldentuin Middelheim Museum i Antwerpen, Nordens hus Island, Arkiv för dekorativ konst Lund.[26]
Hans verk Fugleflukt ble i 2009 gjengitt på et norsk frimerke i serien Norsk kunst III.[27]
Litteratur
rediger- Haukeland, Arnold. «Omkring tre billedhuggeres utstilling i Oslo». I: Bonytt, nr 9 (1953). s. 166-171. Om Marino Marini, Astrid Noack og Henry Moore
- Anker, Peter. «Arnold Haukelands monumentalskulptur». I: Kunsten idag, nr 4, 1962. - s. 4-29.
- Pål Hougen. «Arnold Haukeland». I Kunsten i dag; nr. 2, 1970; s. 24-51
- Arnold Haukeland : Byster : Nasjonalgalleriet, mars-april 1970. Nasjonalgalleriet. 1970.
- Pål Hougen. «Arnold Haukelands 'Ode til lyset'». I: Kunst og kultur. nr 2, 1971; s 69-80
- Haaland, Arild (1971). Arnold Haukeland : runer i rommet. Gyldendal.
- Dæhlin, Erik (1980). Arnold Haukeland. Stenersen. ISBN 8272010135.
- Gunvald Opstad. «Stålmannen som mildnet : intervju med Arnold Haukeland». I: Arena. 1982, nr 3/4. side 49-54. Opptrykt i Sørlendinger og annet folk, Kolofon forlag, 2012.
- Aamold, Svein. Arnold Haukeland : liv og verk. Magistergradsavhandling i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, 1992
- Svein Aamold. «Skulptur og arkitektur i 1960-årene : konfrontasjon eller dialog? : med bakgrunn i modernismen bidro Arnold Haukeland og Ramon Isern til fornyelser innen monumentalskulpturen og den kunstneriske utsmykning i Norge». I: Kunst og kultur. Nr 1, 1995, s. 53-69.
- Ole Henrik Moe og Svein Aamold (1999). Haukeland. Henie Onstad Kunstsenter. ISBN 8290955367.
- Aamold, Svein. Dialoger : Arnold Haukeland, Nils Aas. Nils Aas kunstverksted, 2006
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Haukeland, Arnold[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Delarge, oppført som Arnold HAUKELAND, Delarge-ID 25240_artiste_HAUKELAND_Arnoldj[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Arnold_Haukeland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 8d313ccb-1989-4d40-8e01-524c241d63f9, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pp123g, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arve Bringaker (1997). Skulptur i Norge. Graffiti Editions. s. 79. ISBN 8291861005.
- ^ a b c Bakken, Erling (1993). Lokalhistorisk veiviser for Sarpsborg-distriktet. Valdisholm. s. 8, 23. ISBN 8274120434.
- ^ Breivik, Thomas (1998). Thomas i all beskjedenhet : frimodige ytringer av Thomas Breivik utgitt til 75-årsdagen 23. januar 1998. Bergen: Eide. s. 70-72. ISBN 8251405351.
- ^ Astrid Brekken: Kven snakkar i NRK – og kva snakkar mediene om?; kjonnsforskning.no, 2007
- ^ «Arnold Haukeland»; Digitalt museum
- ^ a b c d e f g h i j Parmann, Øistein (1969). Norsk skulptur i femti år. Dreyer. s. 253-262.
- ^ a b Sandvika : fra tettsted til by - en billedkavalkade. Selskabet til Sandvikens Vel. 2006. s. 81. ISBN 8230306192.
- ^ Skulpturen av Kristoffer Randers[død lenke]; Sunnmøre museum; Digitalt museum
- ^ a b c d e Østby, Leif (1988). Østfold i billedkunsten. Valdisholm Forlag. ISBN 8274120094.
- ^ a b c d e f Wikborg, Tone (1986). Skulpturer og minnesmerker i Oslo. Aschehoug. ISBN 8203153003.
- ^ Storedal kultursenter Arkivert 3. april 2019 hos Wayback Machine.; ostfoldmuseene.no
- ^ Sjøfartsmonumentet; Stavanger byarkiv; Digitalt museum
- ^ Justisbygget (Tinghuset og Politihuset); Lokalhistorie i Bærum; Lokalhistorie i Bærum
- ^ a b Offentlige minnesmerker og skulpturer (oversikt); Bergen byleksikon
- ^ Alfred Maurstad; Sogn og Fjordane fylkesleksikon
- ^ Volare (skulptur); KORO; Digitalt museum
- ^ a b c Suul, Torgeir (1980). Nidarosdomen : vestfrontens skulpturer. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. ISBN 8276930360.
- ^ Bilde; frederiksbergonline.dk
- ^ «wiels.org». Arkivert fra originalen 12. september 2015. Besøkt 30. juli 2020.
- ^ Kongen av det offentlige rom, En tradisjonell, men god presentasjon av Arnold Haukeland; NRK, 18.6.2014
- ^ Arnold Haukeland; Norsk kunstnerleksikon
- ^ NK 1737
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Arnold Haukeland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Hjemmeside
- nrk.no Stemmer fra arkivet (Arnold Haukeland snakker med programleder Arvid Møller i et program fra 1980, 03.33 min
- Air på Universitetet i Oslo, Blindern; Kunstsamlingen UiO
- Arnold Haukeland; Nasjonalmuseet, Digitalt museum