Åpne hovedmenyen
Ramon Isern
Ramon Isern portrait.jpg
Foto: Frode Inge Helland
Født26. juli 1914[1][2]
Barcelona
Død4. mai 1989 (74 år)
Trondheim
Beskjeftigelse Billedhugger
Nasjonalitet Spania

Gruppe 5 fotografert i forbindelse med sin første utstilling i 1961. Samlet rundt en skulptur av Isern, er fra venstre: Tiller, Ljøsne, Wold, Bleken og Isern.

Ramon Isern Solé (født 26. juli 1914 i Barcelona, død 4. mai 1989 i Trondheim) var en spansk/norsk billedhugger, maler og grafiker. Han arbeidet også med collage og scenografi, og designet mønstre for ryer.

Isern hadde sin kunstnerutdannelse, innen alle grener av billedkunsten, fra Barcelona: Han studerte ved Academia de bellas artes de San Jorge i perioden 1930–36.[3]

Han stilte første gang ut offentlig i 1932 eller 1933, i Galeries Laietanes i Barcelona.[4]

I 1954 kom Isern til Oslo.[5] Han fulgte sin første separatutstilling dit. Mens han var i Oslo ble han skilt fra sin spanske kone, og i desember 1955 giftet han seg med den norske skuespilleren, senere journalisten, Gerd Isern (f. Hoppestad).[5] De flyttet til Trondheim i 1956. Sammen har de to sønner.[6]

I 1959 ble han medlem av den norske kunstnergruppen Terningen, og i 1960 tok han selv initiativ til kunstnerfellesskapet Gruppe 5.[7] De andre kunstnerne i fellesskapet var Håkon Bleken, Halvdan Ljøsne, Lars Tiller og Roar Wold, alle var Iserns kolleger fra NTH, der de underviste ved Arkitektavdelingen.

I 1963 ble han norsk statsborger.

Innhold

SkulpturRediger

 
Skulpturen Tetraeder, ved Oslo helseråds bygning, St. Olavs plass i Oslo (1969)

Det var som billedhugger Isern fikk sitt gjennombrudd i 1951/-52. Da stilte han ut skulpturen Mediterráneo, senere kjent med tittelen Naken i solen, på en utstilling i Barcelona.[8] I de kommende årene stilte han ut både i hjemlandet og på internasjonale mønstringer. Han vant en pris ved en skulpturkonkurranse i Brussel, og ble invitert til å stille ut i København og Oslo.[9]

De første 30 årene av sin karriere arbeidet han mest med figurative skulpturer, men for Isern var det ikke noe poeng å skape inntrykk av liv i skulpturen. Han konsentrerte seg om formen, volumene og overflatene, og la vekt på at skulpturen skulle ha egne kvalilteter, ikke ligne på – eller gjenskape – modellen i alle detaljer.[10]

Av hans figurative arbeider, kan både Sittende sirkuspike og Naken i solen regnes blant hovedverkene.[11][12]

Mot slutten av 1950-årene begynte han å arbeide i en abstrakt, modernistisk uttrykksform, blant annet i tredimensjonale verk av «skrapmetall». Ifølge ham selv vokste dette formspråket frem gjennom samtaler med Arne Korsmo og Gunnar S. Gundersen.[13] Åpen form fra 1958 var hans aller første skulptur i et abstrakt formspråk.[14][15]

I sin doktoravhandling omtaler Aamold Iserns produksjon som billedhugger som «mangfoldig, om ikke omfattende». Han har katalogisert 152 verknumre, som presenteres i en egen bildedel i avhandlingen.[16]

 
Alterutsmykning, Lademoen kapell

Andre medier og teknikkerRediger

Fra omkring 1966 arbeidet Isern mest med andre uttrykksformer enn skulptur. De tredimensjonale arbeidene hans ble nå gjerne utformet i tilknytning til arkitektur.[8] Han leverte fortsatt arbeider til konkurranser, og fikk i noen tilfeller oppdrag om utførelse. Et eksempel er et relieff til danskebåten MS «Kong Olav V» i 1960–1961, et annet alterutsmykningen til Lademoen kapell.[17]

Fra begynnelsen av 1960-årene arbeidet han med papircollage. I starten skar han formene direkte i farget papir, men etterhvert ble teknikken mer spontan. Han rev istedenfor å skjære, og brukte blant annet papirbiter han fant, og biter av plakater.[18]

I 1961 inngikk Isern en avtale med tekstilbedriften A/S Sellgren & Co. Utgangspunktet for produksjon i bedriften var Iserns collager, som ble overført til arbeidstegninger for knyttede ryer. Tanken var dels å vise ryer på Iserns utstillinger, dels å produsere ryesett, med oppskrift og garn, beregnet for at kjøperne selv skulle knytte ryene.[19] Både Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og Nasjonalgalleriet kjøpte ryer fra hans utstillinger.[20] Isern ville gjerne nå ut til et større publikum med sin kunst, noe han oppnådde ved ryesalget.[21]

Fra midten av 1970-årene arbeidet han også med serigrafi. Dette var også en kunstform som passet inn i målsettingen om å nå et større publikum. Hans første arbeider i denne teknikken, er trolig fem serigrafiske blad fra 1975, alle med motiv hentet fra collagene hans. Både gallerier og private kjøpte hans serigrafier, og han arbeidet med denne teknikken frem til sin død.[21] Et av hans serigrafiske arbeider er med i Gruppe 5s samlemappe fra utstillingen i 1980.

Utstillinger (utvalg)Rediger

I Aamolds doktoravhandling finnes en omfattende oversikt over Iserns utstillinger.[22]

Separatutstillinger
  • 1954 Tre katalanske kunstnere: Spansk nåtidskunst: Marc Aleu, Jorge Fornas, Ramon Isern. Oslo Kunstforening (De to første kunstnerne viste malerier og tegninger, Isern viste skulpturer)[22]
  • 1954 Kunstforeningen, København
  • 1955 Isern; Tàpies; Tharrats. Sturegalleriet, Stockholm
  • 1956 Bergen kunstforening
  • 1956 Christianssands Kunstforening
  • 1957 Trondhjems kunstforening
  • 1960 Marc Chagall, farvelitografier. Ramon Isern, skulpturer, gouacher. Oslo kunstforening
  • 1962 Ramon Isern: Collager; ryer. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum
  • 1980 Ramon Isern, collage, grafikk. Victor Sparre, maleri. Bergen kunstforening
  • 1980 Ramon Isern: Collager. Galleri Riis, Oslo
  • 1987 Ramon Isern: Retrospektiv 1957–1987. Trondhjems kunstforening
  • 1992 Hyldest til Ramon: Ramon Isern, collager, serigrafier. Galleri Ismene, Trondheim
 
Serigrafi av Isern fra ca. 1980
Gruppeutstillinger
  • 1956 Terningens høstmønstring. Maleri, skulptur. Galleri KB, Oslo
  • 1958 Tema. Trondhjems kunstforening
  • 1959 Terningen. Permanenten, Oslo
  • 1961 Galleri 5. Trondhjems kunstforening
  • 1962 Håkon Bleken, Ramon Isern, Oddmund Kristiansen, Halvdan Ljøsne, Lars Tiller, Roar Wold: Malerier, tepper, skulptur, gouacher, malerier. Bergen kunstforening
  • 1966 Gruppe 5: Bleken, Isern, Ljøsne, Tiller, Wold. Kunstnernes Hus, Oslo
  • 1966 Gruppe 5: Trondheimer Maler stellen aus. Studio DuMont, Köln
  • 1970 Gruppe 5. Galleri F15, Moss
  • 1980 Gruppe 5. Trondhjems kunstforening
Kollektivutstillinger
  • 1936 Exposición-venta de dibujos. Galerías Novedades, Barcelona
  • 1947 Exposición Nacional de Artes Decorativas de 1947. Palacios del Retiro, Madrid
  • 1953 SABENA internationale konkurrance, billedhuggerkonkurrencen. SABENAS administrasjonsbygg, Brussel
  • 1954 Il Bienal Hispanoamericana de Arte. Palacio de Bellas Artes. Havanna (Cuba)
  • 1955 Statens 68. kunstutstilling/Høstutstillingen. Kunstnernes Hus, Oslo
  • 1956 Juleutstilling. Trondhjems kunstforening. (Også 1957, 1958, 1959 m.fl.)
  • 1961-65 Norsk skulptur fra Gustav Vigeland til i dag. Riksgalleriet. Vandreutstilling
  • 1973 Aspekt -73. Galleri Strømmen, Trondheim
  • 1978 Statens 91. kunstutstilling/Høstutstillingen. Kunstnernes Hus, Oslo
  • 1991 Paris–Oslo: Fransk og norsk kunst 1945–1965. Henie-Onstad kunstsenter, Høvikodden

Offentlige innkjøp og oppdrag (utvalg)Rediger

  • Naken i solen, skulptur, bronse (1950-51?), Museet for samtidskunst. Denne skulpturen ble kjøpt av nordmennene Richard Furuholmen og Hroar Olsen på utstillingen i Oslo i 1954, og donert til Nasjonalgalleriet.[23]
  • Pomona, skulptur, kalkstein (1950-54?), Bergen kunstmuseum
  • Madonna fra havet, skulptur, flere materialer (1958), Trondhjems kunstforening
  • Dansende form, skulptur, jern (1959–60), Museet for samtidskunst

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Ramón Isern, Ramón_Isern
  2. ^ KulturNav, 9. okt. 2017, Ramón Isern, 59c5f267-8e8c-49a1-917b-4d4735ecc207
  3. ^ I enkelte norske kilder oppgis det at han i perioden 1933–36 også studerte ved Escuela de artes aplicadas Massana. Det finnes ingen dokumentasjon som bekrefter dette, heller ikke ved skolen. Aamold (1998), s. 28 (e-bok fra bokhylla.no)
  4. ^ Aamold (1998), s. 453 (e-bok fra bokhylla.no)
  5. ^ a b Aamold (1998), s. 183 (e-bok fra bokhylla.no)
  6. ^ Aamold, s. 412 (e-bok fra bokhylla.no)
  7. ^ Gjelsvik, Magni Moksnes (2003) Lars Tiller i sentrum : fra Bjarne Ness til Gruppe 5, s. 156. Trondheim, NT-forlaget. ISBN 82-91296-10-3
  8. ^ a b Christiansen (2000)
  9. ^ Ljøsne (1983), s. 345 (e-bok fra bokhylla.no)
  10. ^ Aamold (1998), s. 230–231 (e-bok fra bokhylla.no)
  11. ^ Aamold (1998), s. 117 (e-bok fra bokhylla.no)
  12. ^ Foto av Sittende sirkuspike på s. 487 og av Naken i solen på s. 547 i Aamold (1998) (e-bok fra bokhylla.no)
  13. ^ Aamold (1998), s. 236)
  14. ^ Aamold (1998), s. 239 (e-bok fra bokhylla.no)
  15. ^ Foto av Åpen form på side 577 i Aamold (1998) (e-bok fra bokhylla.no)
  16. ^ Aamold (1998), s. 485–630 (e-bok fra bokhylla.no)
  17. ^ Alterutsmykningen er omtalt på s. 324 og 325 i Aamold (1998) (e-bok fra bokhylla.no)
  18. ^ Ljøsne, s. 346 (e-bok fra bokhylla.no)
  19. ^ Aamold (1998), s. 325 (e-bok fra bokhylla.no)
  20. ^ Foto av rye knyttet etter Iserns design. Eier: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
  21. ^ a b Aamold (1998), s. 326 (e-bok fra bokhylla.no)
  22. ^ a b Aamold (1998), s. 433 ff.(e-bok fra bokhylla.no)
  23. ^ Aamold (1998), s. 171 (e-bok fra bokhylla.no)

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger