Wikipedia

Østlig flomdøgnflue

insektart

Østlig flomdøgnflue (Parameletus minor) er en døgnflue som tilhører familiegruppen fliksidedøgnfluer eller svømmedøgnfluer. Gruppens ulike norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen.

Østlig flomdøgnflue
Nomenklatur
Parameletus minor
(Bengtsson, 1909)
Populærnavn
østlig flomdøgnflue[1]
(nordlig flomdøgnflue)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenDøgnfluer
FamilieFliksidedøgnfluer
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: ved rolige elver og innsjøer
Utbredelse: Norge,
Europa, ?

Utbredelse rediger

Østlig flomdøgnflue finnes helt nord i Europa, kanskje litt østover i Asia. Finnes i Norge.

Utseende rediger

Voksne (imago) rediger

Kroppen er 8-13 millimeter lang, oftest brunlige eller gråbrune på farge. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. De er klare, uten flekker, med markerte, mørke årer. Fra den bakerste lengdeåren i forvingen går det flere, korte, bølgete tverr-årer til bakkanten. Bakvingene er godt utviklet og ganske store, de mangler en utvidelse ved basen. Beina er slanke, frambeina er lange og tynne. Bakfoten (tarsen) er lengre enn leggen (tibia). Hannen har store litt utstående fasettøyne.

Nymfer/larver rediger

Nymfene er mellom 8-13 millimeter lang, vanligvis gulbrun på farge. De har noen svake svært små flekker midt på oversiden av bakkroppsleddene fem til sju, men aldri større flekker eller mørke tverrbånd. Bakhjørnet av det niende bakkroppsleddet er dratt ut bakover, men er kortere enn halvparten av lengden til det tiende leddet. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci), som er kortere enn bakkroppen. Langs bakkroppssidene har de seks par enkle (ikke doble) bladformede trakégjeller med tydelige, mørke trakéer. Trakéårene har ytterst bare noen få små forgreininger. Hodet er ganske bredt og har runde fasettøyne.

Levevis rediger

Østlig flomdøgnflue finnes i og ved ferskvann, i innsjøer eller rolige partier i elva. Den finnes helst der vannet er ganske rent. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år.

Østlig flomdøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk). Ved klekking vil subimagostadiet flyte opp til overflaten, hvorpå døgnfluen svømmer inn til land. Der kryper den opp i vegetasjonen før imago klekkes.

De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Rødlistevurdering rediger

Utbredelse: Østlig flomdøgnflue har en palearktisk utbredelse, og er kjent fra Fennoskandia og nordlige Russland, øst til Sibir, Mongolia, det russiske fjerne østen og stillhavskysten (Kamtsjatka)[3]. Noen få funn er gjort i elver, flomdammer og kroksjøer nordafjells i Norge.

Ulike larvestadier av arten er kjent for å utnytte forskjellige habitater av elva, og til dels også temporære tilførselsbekker til hovedelva[4]. Dette gjør at den er spesielt utsatt, fordi forstyrrelser i bare en av habitattypene er nok til å forstyrre livssyklus. F.eks. vil temporære tilførselsbekker tidvis ha lav vannføring og dermed dårlig fortynningskapasitet ved tilførsel av forurensende stoffer, som næringssalter.

Arten har et begrenset forekomstareal kombinert med trolig kraftig fragmenterte populasjoner og pågående nedgang i areal og kvalitet på habitatet. Artens kjente forekomstareal er 36 km2 og mulig forekomstareal er anslått til minimum 36 km2, maksimum 3600 km2. Usikkerheten i estimatene er relativt stor fordi det antas at arten er oversett, da den kan forveksles med den nærstående P. chelifer.

Arten er vurdert til trolig kraftig fragmentert fordi over halvparten av individene antas å finnes i relativt små og isolerte delpopulasjoner. Denne familien av døgnfluer er ansett som følsom overfor organisk forurensing[5]. Flere funnsteder ligger i områder som etter Vannforskriften ikke har oppnådd miljømålet om god økologisk tilstand, eksempelvis nedre deler av Søya[6].

Den delen av bestanden som er tilknyttet lavereliggende kroksjøer antas å være i tilbakegang pga. gjengroing/igjenfylling, og naturtypen Kroksjøer ble i 2018 vurdert som Nær truet (EN). Elvevannmasser, der også bekker inngår, vurdert som Nær truet (NT)[7].

Konklusjon: På grunn av pågående nedgang i areal og kvalitet på habitatet, begrenset forekomstareal, samt trolig kraftig fragmenterte populasjoner, vurderes østlig flomdøgnflue til Nær truet (NT) i 2021. Nedgang fra kategori VU i 2015 skyldes flere nye funn de siste årene.[2]

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 21. februar 2022. Besøkt 21. februar 2022. 
  2. ^ a b Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Døgnfluer. Vurdering av østlig flomdøgnflue Parameletus minor som VU→NT for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ (Bauernfeind og Soldán 2012)
  4. ^ (Söderström 1989)
  5. ^ (Armitage mfl. 1983)
  6. ^ (ID 111-30-R - www.vann-nett.no)
  7. ^ (Dervo mfl. 2018)

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Østlig_flomdøgnflue&oldid=23452411»