Wikipedia er en encyklopedi på nesten 200 språk, som skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Vi begynte i 2001 og arbeider nå på over to millioner artikler, hvorav 633 285 i utgaven på bokmål og riksmål. På den nynorske versjonen arbeides det på over 160 000 artikler. Alle kan bidra, også du kan redigere en hvilken som helst artikkel akkurat nå – de første skrittene er svært enkle! På vår prosjektportal finnes mer informasjon.
Utbyggingsprogrammet var basert på tre virkemidler: Utbyggingsfondet for Nord-Norge skulle tilføre kapital. Det ble innført egne regler for skatt og avskrivning for regionen. Det kom ekstra bevilginger over statsbudsjettet til kraftutbygging, kommunikasjoner og bedre yrkesutdannelse.
Regjeringen anså på slutten av 1940-årene industrialisering og modernisering av Nord-Norge «ikke bare som en stor nasjonal oppgave og plikt, men som et tiltak av betydning for den vestlige verden […].» Utbyggingsprogrammet bygde på keynesiansk makroøkonomisk tenkning. Programmet skulle fremme næringer som landsdelen hadde naturlige forutsetninger for: Kraftkrevende industri, fiskeforedling og metall- og mineralutvinning. Det var viktig at investeringene skulle føre til økt eksport. Programmets overordnede mål var økt produktivitet og redusert arbeidsløshet, samt å redusere fraflyttingen fra landsdelen. ► Les mer her.
Tunesien var en provins i Det Osmanniske Rige med høj grad af selvstyre. I 1877 erklærede Rusland krig mod Det Osmanniske Rige, og Ruslands sejr varslede opsplitningen af imperiet. Berlinerkongressen i 1878 blev indkaldt for at løse det osmanniske spørgsmål. Resultatet blev, at Frankrig med Storbritanniens støtte fik Tunesien som protektorat.
Tunesien havde allerede indledt en proces med moderne reformer, men havde økonomiske vanskeligheder, som varede ved indtil etableringen af en kommission af europæiske kreditorer. Derpå overtog den franske regering Tunesiens internationale forpligtelser, og franskmændene satte gang i større udviklinger på flere områder: transport, industri, folkesundhed, og administration.
Begunstigelse af franske virksomheder og franske borgere huede ikke tuneserne, og en allerede eksisterende nationale følelse resulterede efterhånden i politisk organisering. En uafhængighedsbevægelse var aktiv før 1. verdenskrig og fortsatte med at vinde styrke med blandet fransk modstand. Dets endelige mål om selvstændighed blev nået i 1956. ► Læs mere
Wikipedia er ikke finansiert av reklame, men er avhengig av donasjoner fra brukerne for å holde driften i gang. Om du liker Wikipedia eller dets søsterprosjekter, kan du gi en donasjon til Wikimedia. Pengene vil i all hovedsak bli brukt til oppgradering av Wikimedias tjenere.
Søsterprosjekter
Wikipedia utgis av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, som driver flere flerspråklige og frie prosjekter hvor alle kan bidra.
