Gia Long
Gia Long, Nguyễn Phúc Ánh (født 8. februar 1762 i Huế i det som nå er Vietnam, død 14. februar 1820 samme sted) var den første keiseren av Nguyen-dynastiet i Vietnam. Han etterfulgte Tây Sơn-dynastiet og samlet landet.
| Gia Long | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Nguyễn Phúc Ánh 8. feb. 1762[1]  Huế | ||
| Død | 3. feb. 1820[2] (57 år) Huế | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Empress Thua Thien Trần Thị Đang Lê Ngọc Bình (1802–ukjent) | ||
| Far | Nguyễn Phúc Luân | ||
| Mor | Nguyễn Thị Hoàn | ||
| Søsken | |||
| Barn | 26 oppføringer
Minh Mạng
Nguyễn Phúc Cảnh Nguyễn Phúc Quang Nguyễn Phúc Đài Nguyễn Phúc Tấn Nguyễn Phúc Cự Nguyễn Phúc Quân Nguyễn Phúc Hy Nguyễn Phúc Bính Nguyễn Phúc Phổ Nguyễn Phúc Chẩn Nguyễn Phúc Mão Nguyễn Phúc Ngọc Châu Nguyễn Phúc Ngọc Quỳnh Nguyễn Phúc Ngọc Anh Nguyễn Phúc Ngọc Trân Nguyễn Phúc Ngọc Xuyến Nguyễn Phúc Ngọc Ngoạn Nguyễn Phúc Ngọc Nga Nguyễn Phúc Ngọc Cửu Nguyễn Phúc Ngọc Nguyệt Nguyễn Phúc Ngọc Ngôn Nguyễn Phúc Ngọc Vân Nguyễn Phúc Ngọc Khuê Nguyễn Phúc Ngọc Cơ Nguyễn Phúc Ngọc Thành | ||
| Nasjonalitet | Vietnam | ||
| Gravlagt | Tomb of Gia Long | ||
Han regjerte fra 31. mai 1802 til sin død under keisernavnet Gia Long og gjorde Huế til hovedstad.
Liv og virke rediger
Veien frem til herskermakt rediger
Den franske biskopen Pigneaux de Behaine støttet Nguyễn Ánhs kamp og sikret ham støtte ved Ludvig XVIs hoff og franskmennene lovet militær støtte om de fikk handelsfordeler etterpå. Men da den franske revolusjon brøt ut i 1789 falt denne avtalen sammen, men Pigneaux reiste til de franske besittelsene i Puducherry i India og fikk militær støtte derfra til Nguyễn Ánh. Blant annet deltok franske marinefartøyer da Nguyễn Ánh inntok Quy Nhon i 1792. Senere deltok franskmenn i utbyggingen av befestningene i Saigon.
Etter keiser Quang Trungs død ble tidligere Tây Sơn-dynastiet ustabilt og de gjenværende brødrene begynte å bekjempe hverandre og mot de folkene som støttet Nguyễn Huệs sønn Nguyễn Ánh. Han reiste fra sin base i Saigon i 1799 og erobret Tây Sơn-dynastiets sterke militære støttepunkt Quy Nhon. I 1801 inntok hans styrker Phú Xuân, Tây Sơn-dynastiets hovedstad. Nguyễn Ánh vant tilslutt krigen året etter i 1802, da han beseiret Thăng Long i Hanoi og henrettet Nguyễn Huệs sønn, Nguyễn Quang Toản, sammen med store deler av Tây Sơn-dynastiets maktelite.
Keiser rediger
Nguyễn Ánh inntok tronen og kalte seg keiser Gia Long. Gia er etter Gia Định, det gamle navnet for Saigon; Long etter Thăng Long, det gamle navnet for Hanoi. Slik ville han symbolisere samlingen av landet. Keiser Gia Định innledet slik Nguyễn-dynastiet som varte fram til keiser Bảo Đại abdiserte i 1945.
Han hadde en mer tolerant holdning mot katolisismen enn sin etterfølger, selv om han personlig forble hengiven konfucianer.
Navnete Việt Nam oppstod på Gia Longs initiativ. I 1802 søkte han den kinesiske Jiaqing-keiseren og å få endre landsnavnet fra Đại Việt 大越 ril Nam Việt 南越. Denne omstokket imidlertid de to stavlsene til Việt Nam 越南, for å forebygge forveksling med det gamle kongeriket Nam Việt under Triệu Đà 趙佗 (Zhào Tuó). Stst nevnte rike hadde imislertid omfattet en god del av det som senere ble det sørlige Kina.
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gia-Long, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1069354015, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Emperor Gia Long – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Gia Long
| Forgjenger: Første keiser i Nguyễn-dynastiet |
Keiser over Vietnam |
Etterfølger: Minh Mạng |