Wikipedia:Tinget/Arkiv 8
Usikre bilder rediger
Det hadde vært fint om vi kan gå gjennom Kategori:Bilder med ukjent opphav for å rydde opp med jevne mellomrom. Det begynner å bli en del bilder der nå. I den siste uken har Bruker:Rore lastet opp en god del bilder, og svarer ikke på henvendelse på sin diskusjonsside. Dersom noen kan idenifisere noen av de bildene, er det bra, for de ser ut til å være tatt rett fra en nettside. Cnyborg 30. apr 2005 kl.15:07 (UTC)
- Nå som jeg er ferdig med Wikipedia:Sletting skal jeg prøve å kikke på det der. Veldig mye å ta tak i. Thor-Rune Hansen 10. jun 2005 kl.09:03 (UTC)
- Jeg tror man her må jobbe ut fra et "Skyldig til det motsatte er bevist"-prinsipp. Om ting ikke er merket på noen ordentlig måte, bør det nok slettes. Tryggest sånn. Thor-Rune Hansen 10. jun 2005 kl.09:07 (UTC)
- Utrolig mye her... Nå har jeg brukt to timer på om lag 10 bilder, og er ikke en gang kommet nær slutten! Dette er ikke akkurat en enmannsjobb... Thor-Rune Hansen 10. jun 2005 kl.09:48 (UTC)
Jeg har funnet et bilde på fransk Wp som er merka Mal:Double licence. Jeg synes dette med dual license er vanskelig; kan et slikt bilde brukes fritt? Mahlum 13. jun 2005 kl.17:49 (UTC)
Til svar på den som sier "Skyldig til det motsatte er bevist". Det med skyldig er en veldig omtålig ting og her skal man ikke springe konklusjoner. For det første, må det være noen som blir sett på som skyldig ifra starten av, og da må det gå ifra en anklagelse, og den som påstår noe, ligger byrden å bevise på. Altså er det den som prøver å bevise at noen er skyldig i noe, må bevise det. Derfor sier jeg heller ett annet og mer rettferdig prinsipp; "Uskyldig til det motsatte er bevist!" Som i og for seg er mer rettferdig fordi en mistenkt er bare det, en mistenkt og like uskyldig som alle i forhold til skyld...for ingenting er blitt bevist, som alle andre.
Trygget er vel og bra, men ikke alltid verken det beste...eller det ærligste. Man får se etter kilden...gjøre litt forsking på saken, og...merke dem. Istedenfor å slette dem, altså. For de kan jo alltids være nyttige, og forslagensakt vis ikke den ekte eieren av bildene trer fram og protesterer, så, hvem bryr seg egentlig? Med mindre man er forskrifts-følgende pedant, da altså?--OleManiaC 23. jun 2005 kl.18:56 (UTC)
- Vi er nok forskriftsfølgende pedanter vi aller fleste her skulle jeg tro. Et leksikon bør holde æra tett, og om man gir farsken i slike ting vil vår troverdighet som kunnskapskilde automatisk bli svekket, fordi det vil infikere at vi gir like mye farsken i hvor rett det som skrives her er. Så. Thor-Rune Hansen 11. jul 2005 kl.16:58 (UTC)
Encyklopedi rediger
Å kalle Wikipedia for "Den frie encyklopedi" synes jeg egentlig er veldig dårlig, og har mislikt den setningen fra første gang jeg hørte den. Encyklopedi er et "norskifisert" engelsk ord som ikke finnes i dagligtale. Hva er feil med "Det frie leksika"? Det er veldig mye bedre norsk, etter min mening. Thor-Rune Hansen 24. mai 2005 kl.21:50 (UTC)
- Dette er en god gammel debatt som har kvernet lenge i systemet. Argumentet mot ordet «leksikon» er vel at ordet encyklopedi viser til mer utvidede artikkeler. Jeg for min del holder en knapp på det gode norske ordet «Oppslagsverk». Profoss 24. mai 2005 kl.21:55 (UTC)
- Finnes det argumenter for Encyklopedi da? Jeg kommer i alle fall ikke på noe bedre en at det kan forståes av forlk som ikke kan norsk... Det er ikke ingrodd, skulle jeg ikke tro, for det er bare så rart at man ikke klarer å bli vant til det. Men det er vel strengt tatt ikke noe argument, med det at de har sine egne WPer. JEg har ikke noe mot oppslagsver heller, men "Det frie oppslagsverk" klinger ikke like bra som "Det frie leksika". Og så sier man "Jeg skal slå det opp i leksikonet", ikke "Jeg skal slå det opp i oppslagsverket". Har i alle fall ejg aldrig hørt. Thor-Rune Hansen 24. mai 2005 kl.22:20 (UTC)
- Leksika er flertallsformen av leksikon, så Det frie leksika klinger nok ikke særlig godt i manges ører.
- Nå klinger jo Den frie encyklopedi også litt urent i del ører, man synes kanskje at det på norsk burde hete Den frie encyklopedien. --Jorunn 24. mai 2005 kl.22:59 (UTC)
- «Det frie leksikon» eller «Det frie leksikonet» vil være grammatisk korrekte former for Thor Runes forslag. -- Olve 24. mai 2005 kl.23:09 (UTC)
- Argumentet om at ordet «encyklopedi» er bedre enn «leksikon» fordi en ensyklopedi har mer informasjon (et argument som har blitt brukt tidligere), holder ikke mål, synes jeg. Om det så er, kunne vi jo bare brukt ordet «oppslagsverk», et ord faktisk forstår. Ensyklopedi er et fremmedordbokord, og burde ikke bli brukt i noe så fundamentalt som et «slogan» (husker ikke norske ordet). Jon Harald Søby 25. mai 2005 kl.05:56 (UTC)
- Slogan = Slagord. Blir ikke "Det frie leksikonet" feil? Altså, gjør ikke Det-en et-en på slutten av siste ordet overflødig? "Det frie leksikon", skulle jeg tro, men liker fremdeles ikke ordet "frie", det sier ikke det det skal si. Jeg mener, de fleste vil bare stusse på hva fri skal bety, og ikke skjønne ut fra det at det er snakk om et redigerbart leksikon. "Det redigerbare leksikon" er vel ikke så galt? Thor-Rune Hansen 25. mai 2005 kl.06:41 (UTC)
- Nei, dobbelt bestemt form er 100 % korrekt på norsk (i motsetning til dansk...). Valget mellom «det frie leksikonet» og «det frie leksikon» er altså et valg mellom to korrekte skrivemåter. -- Olve 25. mai 2005 kl.10:10 (UTC)
- Slogan = Slagord. Blir ikke "Det frie leksikonet" feil? Altså, gjør ikke Det-en et-en på slutten av siste ordet overflødig? "Det frie leksikon", skulle jeg tro, men liker fremdeles ikke ordet "frie", det sier ikke det det skal si. Jeg mener, de fleste vil bare stusse på hva fri skal bety, og ikke skjønne ut fra det at det er snakk om et redigerbart leksikon. "Det redigerbare leksikon" er vel ikke så galt? Thor-Rune Hansen 25. mai 2005 kl.06:41 (UTC)
Mellomrom rediger
- Når det gjelder leksikon vs encyklopedi vs oppslagsverk er jeg helt nøytral, det er ett fett for meg. Alle har sine argumenter for og imot. Men at det er fritt synes vi skal la stå, og ikke gjøre noe med uansett hva vi kaller oppslagsverket. Jeg synes «Det frie» sier akkurat det det skal. Som nevnt under diskusjonen om søsterprosjekt-malen dreier friheten seg om mer enn kun redigerbarhet. Siden dette har med selve ideologien bak wikpedia, synes jeg det er viktig med korrekt språkbruk, og at vi derfor uansett bør ha «Det frie» foran. «Det redigerbare» blir en overforenkling synes jeg. --Vegardw 25. mai 2005 kl.08:22 (UTC)
- Veldig enig med Vegardw ad "Det frie". Ellers må følgende sies: encyklopedi er ikke et låneord fra engelsk, men derimot et norsk ord med røtter i latin. Det er dessuten forskjell på en encyklopedi (konversasjonsleksikon) og et vanlig leksikon. Ordet encyklopedi er valgt av det internasjonale wikipedia-samfunnet, og den norske wikipediaen kan ikke endre navnet og dermed wikipediaens egenskaper uten at dette også gjøres for resten av verdens wikipedier. Å bruke ordet oppslagsverk blir bare dumt, fordi wikisamfunnet består av flere oppslagsverk, deriblant wikipedia (konversasjonsleksikon) og wiktionary (ordbok). 193.212.51.164 25. mai 2005 kl.10:16 (UTC)
- Jeg er helt enig med Vegardw i at encyklopedi, leksikon og oppslagsverk er ord som alle dekker hva Wikipedia er/skal være. (Alle har fordeler og ulemper som sikkert er grundig gjennomgått i tidligere diskusjoner, om noen vet hvor de diskusjonene er og kan legge inn lenke til dem kan vi kanskje slippe noen ekstraomganger). Jeg er også enig i at «den frie» er det av de alternativer som har blitt presentert som best dekker den delen av slagordet. (I tillegg til å være et slagord er «Den frie encyklopedi» en ordforklaring til «Wikipedia».) Samtidig er jeg enig med ThorRune i at «Den frie encyklopedi» klinger rart. Men kanskje er det ikke bare dumt at det klinger rart, det får en til å tenke. Og en tankevekkende og utforskningseggende ordforklaring står egentlig bedre i stil med Wikipedia enn et ferdigtygd, motstandsfritt slagord. --Jorunn 25. mai 2005 kl.10:36 (UTC)
- Jeg er uenig med IP-mannen at det å skifte sloganet her vil være å bryte med WPs tradisjoner e/l. Selv om det ser ut som om alle land bruker en form for encyklopedi, betyr ikke at hvis det blir rart på norsk, så må man likevell bruke det. Jeg kan forøvrig bøye meg på det med frie. Thor-Rune Hansen 25. mai 2005 kl.10:42 (UTC)
- Det at det er tradisjon er noe tull. Det er bare noen oversetter som har oversatt litt for direkte. Følgende wikipediaer har ikke en form av «ensyklopedi» i slagordet sitt: finsk, nynorsk, ungarsk, islandsk, plattysk, walisisk, og mest trolig de aller fleste språk som ikke bruker latinske bokstaver. Så som vi ser, er det meget mulig å ikke inkludere ordet «ensyklopedi» i slagordet når det høres unaturlig ut. Noe de fleste nok synes det gjør i norsk språk. Jon Harald Søby 25. mai 2005 kl.10:56 (UTC)
- Du skriver så mye feil at jeg tviler på at du har den nødvendige ballast for å kunne diskutere språklige spissfindigheter som dette. I tillegg har du har glemt den lille detaljen at navnet Wikipedia er satt sammen av wiki og encyclopedia, så er det noe som har tradisjon må det være ordet encyclopedia. –Peter J. Acklam 25. mai 2005 kl.11:12 (UTC)
- Om du med «feil» mener «ensyklopedi», se [1]… Det er fullstendig bevisst. Jon Harald Søby 25. mai 2005 kl.11:22 (UTC)
- Men når du vet at ordet står i ordboken, hvordan kan du da mene at det er noen oversettere (ikke oversetter) som har oversatt «litt for direkte»? Encyklopedi (eventuelt ensyklopedi) er jo norske ord. For øvrig kunne du slått opp slogan i den samme ordboken for å se hva det heter på norsk. ;-) –Peter J. Acklam 25. mai 2005 kl.12:36 (UTC)
- Hei Peter, i praktisk språkbruk — både muntlig og skriftlig — på de fleste steder og i de fleste sosiale lag — heter et stort, allment og alfabetisk oppslagsord «leksikon» på norsk. På svensk blir derimot denne verktypen nesten alltid kalt sv:encyclopedi (jf. sv:lexikon, mens dansk vakler mellom da:encyklopædi og da:leksikon. De svenske oppslagsverk i denne genren inkluderer ett lexikon (Bra Böckers Lexikon og én encyklopedi (Nationalencylopedin), mens de øvrige svenske generelle, alfabetiske oppslagsverk er fordelt på uppslagsbok, uppslagsverk og familjebok. De danske oppslagsverk i denne genren inkluderer fem leksikon (Gyldendals Leksikon, Hirschsprungs konversationsleksikon, Lademanns leksikon, Leksikon for det 21. århundrede og Salmonsens konversationsleksikon) og én encyclopædi (Det Store Danske Encyclopædi). Til sammenligning finnes det minst 37 norske verker med «leksikon» i tittelen og såvidt meg bekjent ingen med «ensyklopedi»/«encyklopedi» i tittelen. -- Olve 27. mai 2005 kl.00:31 (UTC)
- Det er påpekt før at Wikipedia har en annen form enn samtlige norske leksika, som ligger i at vi ikke har lengdebegrensninger og dermed har betydelig lengre artikler i de fleste tilfeller. Også måten artiklene skrives på, med fulle setninger, adskiller seg fra norske leksika. (Et typisk eksempel: Caplex, Wikipedia.). Encyklopedi fremhever derfor det som er Wikipedias særegenhet og fortrinn, noe som må være en åpenbar fordel. Wolfram 27. mai 2005 kl.00:44 (UTC)
- Caplex er nå et tvilsomt eksempel — det er jo ren stubbmark i forhold til de fleste store leksikon. Ellers er nå Wikipedia forskjellig fra svenske og danske encyklop{e/æ}dier på nøyaktig samme vis som Wikipedia er forskjellig fra norske, svenske og danske le{ks/x}ikon. Forskjellen er altså mellom encyklopedi/leksikon (avhengig av språk) på den ene siden og Wikipedia på den andre. -- Olve 27. mai 2005 kl.01:42 (UTC)
- Har du empiri på at ordet encyklopedi blir brukt om oppslagsverk med lengre artikler enn andre leksika, slik jeg tolker din setning «Encyklopedi fremhever derfor det som er (...)» som å bety, eller er dette en betydning du selv tillegger ordet fordi det er mer «ledig» enn ordet leksikon er? Jeg tror i det siste tilfellet at wikipedia ikke har kraft til å redefinere norske ord, så dersom encyklopedi og leksikon er tilnærmet en-til-en-synonymer i denne sammenhengen, bør vi forholde oss til det, og ikke prøve å innføre en betydningsforskjell bare fordi det kan virke praktisk for formålet. Kissa 27. mai 2005 kl.08:52 (UTC)
- Det er påpekt før at Wikipedia har en annen form enn samtlige norske leksika, som ligger i at vi ikke har lengdebegrensninger og dermed har betydelig lengre artikler i de fleste tilfeller. Også måten artiklene skrives på, med fulle setninger, adskiller seg fra norske leksika. (Et typisk eksempel: Caplex, Wikipedia.). Encyklopedi fremhever derfor det som er Wikipedias særegenhet og fortrinn, noe som må være en åpenbar fordel. Wolfram 27. mai 2005 kl.00:44 (UTC)
- Hei Peter, i praktisk språkbruk — både muntlig og skriftlig — på de fleste steder og i de fleste sosiale lag — heter et stort, allment og alfabetisk oppslagsord «leksikon» på norsk. På svensk blir derimot denne verktypen nesten alltid kalt sv:encyclopedi (jf. sv:lexikon, mens dansk vakler mellom da:encyklopædi og da:leksikon. De svenske oppslagsverk i denne genren inkluderer ett lexikon (Bra Böckers Lexikon og én encyklopedi (Nationalencylopedin), mens de øvrige svenske generelle, alfabetiske oppslagsverk er fordelt på uppslagsbok, uppslagsverk og familjebok. De danske oppslagsverk i denne genren inkluderer fem leksikon (Gyldendals Leksikon, Hirschsprungs konversationsleksikon, Lademanns leksikon, Leksikon for det 21. århundrede og Salmonsens konversationsleksikon) og én encyclopædi (Det Store Danske Encyclopædi). Til sammenligning finnes det minst 37 norske verker med «leksikon» i tittelen og såvidt meg bekjent ingen med «ensyklopedi»/«encyklopedi» i tittelen. -- Olve 27. mai 2005 kl.00:31 (UTC)
Mellomrom rediger
Det innvendes at encyklopedi er et fremmedord. Det er akkurat like mye et fremmedord som leksikon (og en stor del av det norske ordforrådet). Begge stammer fra gresk (ikke engelsk). Forskjellen er at encyklopedi har en betydning som bedre dekker hva Wikipedia er, strengt tatt er Wiktionary også et leksikon, og de fleste Wikimedia-prosjekter er oppslagsverker. Wolfram 27. mai 2005 kl.00:17 (UTC)
- Begge er fremmedord, men hvis en spør «mannen i gata» om hva «leksikon» betyr og hva «ensyklopedi» betyr vil resultatet være heilt tydelig. «Ensyklopedi» er rimelig ukjent, mens alle veit hva «leksikon» er. Også «oppslagsverk» er allment kjent. Meninga mi er at «Det frie leksikonet» og «Det frie oppslagsverket» er de to klart beste alternativa. --KRISTAGAα-ω 27. mai 2005 kl.00:48 (UTC)
- Encyklopedi er lenket til som et av de første ordene på forsiden, så vet man ikke nøyaktig hva det er, er det lett å lære det. Hensikten med det vi holder på med er jo netopp formidling av kunnskap, og et noenlunde opplyst menneske bør ha et begrep om hva en encyklopedi er. Wolfram 27. mai 2005 kl.00:55 (UTC)
- Jeg er helt enig med Wolfram. Jeg synes at å bytte navn fra leksikon til encyklopedi, med den begrunnelsen at så få kjenner til ordet encyklopedi, er å bidra til språklig fattigdom. –Peter J. Acklam 27. mai 2005 kl.08:12 (UTC)
Tar jeg ikke meget feil, er encyklopedi i større grad knyttet til fransk og engelsk encyklopedisk tradisjon, mens leksikon(/konversasjonsleksikon) særlig er knyttet til tysk, selv om begge ordene, som på skandinavisk, har tradisjon. Imidlertid har alle andre skandinaviske språk såvel som tysk Wikipedia valgt å bruke ordet encyklopedi, i likhet med de aller, aller fleste av Wikipedia-utgavene (bortsett fra noen få veldig små). Wikipedias mål er jo å samle all menneskelig kunnskap, slik den store franske encyklopedi skulle, og jeg synes det er fint å bevare den sammengen, og encyklopedi sier så uendelig mye mer enn leksikon som bare betyr "ordbok". Som påpekt over så har også det internasjonale samfunnet i stor grad bestemt seg for et ord, og lagt dette ordet til grunn for vårt navn, Wikipedia. Wolfram 27. mai 2005 kl.01:06 (UTC)
- «Alle andre skandinaviske språk» har valgt encyklopedi, sier du? Er ikke nynorsk et skandinavisk språk da? ;-) Regner med at du også ser bort fra færøysk (alfrøði) og islandsk (alfræðiorðabók), såvel som det viktige nabospråket finsk (tietosanakirja)). Finsk er nå ikke akkurat blant de veldig, veldig små heller, forresten. Og det er nå heller ikke nynorsk som har nærmere 7500 artikler etter godt under ett års virke...
- At «leksikon» bare betyr ‘ordbok’ er ellers en påstand jeg tror det er lite dekning for i vår tids norsk (dansk er noe helt annet i denne sammenhengen, og det samme gjelder til en viss grad svensk — se mitt innlegg ovenfor. (At det greske grunnordet baserer seg på en avledning av «ord» er en annen historie — på lignende vis som at engelsk «cupboard» ikke lenger er det samme som «cup board»...) Olve 27. mai 2005 kl.09:43 (UTC)
- Du har rett i at jeg glemte nynorsk, men argumenteringen gikk vel litt på autopilot og da jeg første gang påpekte dette eksisterte ikke nn:. Færøsk og islandsk er jo ikke skandinaviske språk (bare nordgermanske), og finsk er det hvertfall ikke. Du trenger ikke fortelle meg hvor mange artikler de forskjellige wikipediaene har, for det er jeg fullt klar over. Poenget var at encyklopedi brukes av dansk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk, alt sammen språk norsk er nært beslektet med, og hvis du teller opp, vil du finne at de wikipediaene som bruker 'encyklopedi' nok står for langt over 90 %, kanskje endog mer enn 95 %, av artiklene. Til og med nordsamisk bruker 'encyklopedi' (Friddja ensyklopediija). Vi trenger ikke å avvike mer fra Wikipedias internasjonale standarder enn nødvendig. Wolfram 27. mai 2005 kl.18:34 (UTC)
- Fra caplex:
- encyklopedi (av gr. enkyklios, krets, og paideia, dannelse) Ordenes oppr. betydning er undervisning "sirkelen rundt", dvs. den sum av allmenndannelse den unge greker måtte skaffe seg. Ordet oppstod på slutten av 1500-tallet som bet. på samlet kunnskap el. viten på ett el. flere områder, tidl. vanligvis ordnet etter fag, i dag oftest alfabetisk.
- leksikon, flt. leksika el. leksikon (av gr. leksis, ord), alfabetisk ordnet ordbok med forklaring, oftest brukt om oppslagsbøker som søker å dekke alle emneområder, men det finnes også spesialleksika som begrenser sin fremstilling til et bestemt område.
- Beskrivelsen her av leksikon er mye mer passende en den av encyklopedi. Otdet blir "Kretsdannelse", og ble brukt om den sum av allmenndannelse den unge greker måtte skaffe seg, altså bare det en greker måtte vite. Wikipedia lærer vel vekk tonnevis mer en sådan. Om leksikon står det "oppslagsbøker som søker å dekke alle emneområder", og det gjør wikipedia uten tvil. Thor-Rune Hansen 27. mai 2005 kl.10:44 (UTC)
- Om du skal ta CapLex-forklaringen på leksikon like bokstavelig som den på encyklopedi kan ikke wikipedia være et leksikon fordi det ikke bare er ord her, men også bilder, og hvis vi skulle utelukke alle ord med gresk opprinnelse fra Wikipedia (fordi de bare handler om grekere) kom hvertfall denne diskusjon til å få sin løsning, to av tre alternativer ville ryke ut. CapLex er ikke den eneste lett tilgjengelige kilden for ordforklaringer på nettet.
- Bokmålsordboka sier:
- Encyklopedi eller ensyklopedi m1 (også uttale ang-; gjennom fransk, latin fra gresk, egentlig 'opplæring som omfatter hele kretsen av vitenskaper') generell og sammenfattende framstilling av menneskelig viten; konversasjonsleksikon.
- Leksikon n3 eller -ka, -kaene i flertall (fra gresk, av lexis 'ord, tale')
- 1 håndbok, kunnskapsverk med alfabetisk ordnede oppslagsord konversasjonsl-, forfatterl- / et levende l- en allviter
- 2 ordbok
- 3 språkvitenskap: ordtilfang i et språk
- Om man vil ha mer enn en ordforklaring holder det ikke med CapLex eller Bokmålsordboka, da er Wikipedia stedet.
- --Jorunn 29. mai 2005 kl.01:43 (UTC)
- Ointet mit var ikke at det var det som ble brukt for grekere, men det at de ble brukt om bare det en *måtte* vite av etikette og slikt, og ikke om unødig/ekstra informasjon, som wikipedia distributerer. Thor-Rune Hansen 29. mai 2005 kl.15:04 (UTC)
Hmm.. Diskusjonen her synes å være litt typisk Norsk.... I en verden der kommunikasjonen blir stadig mere internasjonal (ikke minst takket være internet) bør vi ikke tilstrebe å finne «adekvate norske synonymer» på ethver internasjonal betegnelse. Både leksikon og encyklopedi er hentet fra fremmede språk. Wikipedia er et internasjonalt hjelpemiddel og linkene mellom de enkelte lands utgaver er en del av Wikipedia's styrke. Etter min mening har dessverre «norsk språkråd»'s arbeid virket fordummende på det norske språk, og bidratt til å hindre differensiering og mangfold. For eksempel inneholder det norske alfabetet både C, X, Q og Z, så hvorfor «fornorske» internasjonal betegnelse for grunnstoffet «oxygen» med «oksygen» eller «encyklopedi» med «ensyklopedi»? Se forøvrig diskusjonen om «server» vs «sørver» vs «tjener»
--GG 13. jun 2005 kl.09:19 (UTC)
- Efter Eders Mening burde vi da ogsaa fortsat skrive «Chauffeur» og «Niveau» (det var, trods alt, et Feiltag, at indføre Formene «Sjåfør» og «Nivå» i det Norske Sprog, naar vi allerede hadde saa utmerkede, fine, Franske Former paa ordene!), vi burde ogsaa (som De selv gør) skrive Genetiv med Apostrof. Efter min Mening, derimot, er Sprog i en kontinuerlig Ændring for at faa dem mest mulig like Talesprogene, slik at vi slipper at skrive paa denne maade. Jon Harald Søby 14. jun 2005 kl.11:29 (UTC)
Mellomrom rediger
Bare for å klargjøre: 'Encyklopedi' er korrekt på bokmål, nynorsk og riksmål. Om man vil skrive det med 'c' eller 's' er valgfritt ifølge Språkrådet. Men skrivemåten med 'c' er listet først, og vel den som er mest i bruk. Wolfram 14. jun 2005 kl.12:53 (UTC)
- Det er interessant å se hva folk mener om navnet på prosjektet vårt. En gjennomlesning av innleggene ovenfor tyder ikke på noen konsensustilnærming, så jeg tror det ville være greit å ha en avstemning om et eventuelt navnebytte. Det var f.eks. en fin måte å få avklart målformspørsmålet på (selv om jeg representerte mindretallet). Guaca 14. jun 2005 kl.13:24 (UTC)
- Jeg har veldig store problemer med å tro at ordet encyklopedi er så ukjent for folk flest som enkelte ser ut til å mene. Og jeg har like store problemer med å tro at at Wikipedia vil bli mer tilgjengelig for folk om encyklopedi erstattes av leksikon. –Peter J. Acklam 17. jun 2005 kl.20:13 (UTC)
- Debatten har jo gått en stund, så en avstemning hadde sikkert vært en god ide, så kunne man lagt ballen død for en liten stund ihvertfall. Dette med stemmerekkefølge (mest radikale forslag først og sånn) er jo en hel liten egen vitenskap, noen som kan foreslå en struktur? Med forbehold om at jeg ikke har finlest diskusjonen antar jeg at en naturlig framgangsmåte ville være å først stemme over encyclopedi/leksikon, deretter over encyclopedi/ensyklopedi eller leksikon/leksikonet. Jørgen 21. jun 2005 kl.09:34 (UTC)
- Jeg for min del mener i grunnen ikke ordet encyklopedi passer særlig i norsk språkdrakt, og i og med at leksikon faktisk er såpass feil som Wolfram påpeker, vil jeg gå inn for "Wikipedia - Det frie oppslagsverket". Kanskje vi bare kunne bli enige om å ta avstemning på et tidspunkt såpass langt inn i fremtiden at alle kan orientere seg om det? Rounin 1. jul 2005 kl.00:59 (UTC)
- Alle Wikimedia-prosjekter (Wiktionary, Wikiquote, Wikisource osv.) er oppslagsverker. Det sier derfor ingenting spesielt om Wikipedia. Hvorfor på død og liv være upresis? Og hvorfor et ord som er akseptert på alle de tre norske målformene ikke skulle passe i norsk språkdrakt kan jeg ikke skjønne. Hvis vi skulle luke ut alle ord av latinsk, gresk eller nedertysk opprinnelse ville vi ikke sitte igjen med særlig mange ord på norsk. Når det gjelder leksikon, har jeg påpekt at ordet har en mindre presis og treffende betydning enn encyklopedi. Men leksikon er klart å foretrekke fremfor det fullstendig intetsigende "oppslagsverk" som bedre ville passet på wikimedia.org. Wolfram 1. jul 2005 kl.01:24 (UTC)
- Jeg for min del mener i grunnen ikke ordet encyklopedi passer særlig i norsk språkdrakt, og i og med at leksikon faktisk er såpass feil som Wolfram påpeker, vil jeg gå inn for "Wikipedia - Det frie oppslagsverket". Kanskje vi bare kunne bli enige om å ta avstemning på et tidspunkt såpass langt inn i fremtiden at alle kan orientere seg om det? Rounin 1. jul 2005 kl.00:59 (UTC)
- Hum, du har selvfølgelig rett, men encyklopedi er liksom så veldig sjeldent. Det emitterer en veritabel atmosfære av hyperleksi. Rounin 2. jul 2005 kl.00:01 (UTC)
- Jeg synes nok vi bør ha en avstemning, ja. Mellom Encyklopedi, Ensyklopedi, Leksiskon eller Oppslagsverk. Jeg tror selv at Leksikon ville gått av med seieren. Da blir vi ferdig med hele diskusjonen, og får det navnet som det viser seg er best likt blandt redigatorene. Thor-Rune Hansen 11. jul 2005 kl.17:06 (UTC)
Søke fritt ord om støtte rediger
Dette har vert tatt opp før, men nå har jeg begynt å skrive et utkast på et søknadsbrev på Bruker:ThorRune/fritt_ord. Venligst diskuter på Brukerdiskusjon:ThorRune/fritt_ord, jeg har flyttet gamle diskusjonen dit. Thor-Rune Hansen 25. mai 2005 kl.11:35 (UTC)
- Tror det er hensiktsløst å lage et slikt brev da det virker som det ikke er noen stemning for å søke "Fritt Ord". Litt synd, W blir nå tregere og tregere pga veksten i databasen og antall brukere. For min del får jeg stadig problemer med oppdateringer og antar andre opplever det samme. Det er en ting som kan løse dette, og det er mer penger - mye mer penger, så her kunne noen millioner - eller hundretusen fra "Fritt Ord" hjulpet. Men igjen - ser ikke ut som det er stemning for det. Med håp om at mitt innlegg blir lagret... Ulf Larsen 31. mai 2005 kl.17:48 (UTC)
- Om noen skriver, om så bare 1-2, så kan det få andre folk med på sakene. Økonomidelen må vi skaffe informasjon fra Wikimedia-folka på. Om så bare 2 av WPs medlemmer ønsker støtte til wikipedia fra fritt ord, har ikke det så mye å si så lenge Wikimedia-hodene vil ha det, og jeg tror ikke det er så mye tvil på om de vil. Så om noen gidder å hjelpe å skrive, så hadde det vert flott! Thor-Rune Hansen 31. mai 2005 kl.19:20 (UTC)
Norwegian rediger
Hello all. I really hope you can understand english. I'm a portuguese user that noticed you have mapped all the danish komuner (? :). We at wp:pt are trying to consistently map them either, although we have to cross the information between .en, .da and .no, because I don't understand anything from the last two, and since .en is too poor on information. So I'm asking you all if you can provide me links to a compilation of relevant data, as demografy, geography, historical, etc in english from where to extract the data. Please translate this message and contact me on my PT page if you can help me out. Best wishes to this community. Nuno Tavares 7. jun 2005 kl.23:38 (UTC)
Of course, this also applies to Norwegian municipalities/komuner, that we intend to map. Can you help ? Nuno Tavares 7. jun 2005 kl.23:40 (UTC)
Vi har nå fått en fellesskandinavisk mailingliste. Du kan abonnere på denne ved å skrive deg opp på http://mail.wikipedia.org/mailman/listinfo/wikiskan-l.
Mange tema som angår ett av prosjektene angår ofte også de andre. Innspill fra andre miljø kan være veldig stimulerende og nytenkende. Derfor håper jeg at listen kan fungere både på et skandinavisk plan og på de ulike lokale plan. Derfor oppfordrer jeg alle som er medlemmer av Wikisv-l, Wikida-l, Wikino-l og Wikinn-l til å melde seg på wikiskan-l, og jeg oppfordrer også til at vi på sikt fortrinnsvis benytter oss av Wikiskan-l heller enn de andre listene.
Jeg ønsker også å invitere én person fra hvert wikipediamiljø til å melde seg som administratore av denne listen. Jeg vil også minne om Skanwiki, de skandinaviske metasidene på meta.wikimedia.org.
Hjertelig hilsen Bjarte Sørensen. 02:43, 8 Jun 2005 (UTC)
- Kan du si litt om hva det innebærer å være administrator for listen; hvor mye ansvar man tar på seg ved å melde seg? Cnyborg 8. jun 2005 kl.08:43 (UTC)
- Det innebærer ikke noe stort arbeid, selv om ansvaret er der :). En administrator på mailinglisten har full kontroll over de ulike parametrene, og kan forandre på disse via adminstartorsider. Eksempel på dette er teksten på automatisk genererte meldinger, abonnementsadministrasjon, teksten på http://mail.wikipedia.org/mailman/listinfo/wikiskan-l med mer. Listen er ikke moderert, men den er lukket til de som er medlemmer av listen. Det vil si at man trenger ikke lese gjennom vert innlegg for å godkjenne de. Bjarte 8. jun 2005 kl.08:58 (UTC)
- Da melder jeg meg gjerne frivillig, hvis ikke andre fra no: har sterke ønsker om å gjøre dette. Jeg begynner å bli mer og mer interessert i skandinavisk samarbeid på Wikipedia. Cnyborg 8. jun 2005 kl.09:22 (UTC)
- Takk for det Chris! Jeg har ført deg opp som administrator og sendt deg detaljene. Bjarte 8. jun 2005 kl.10:22 (UTC)
Link til Wikimedia commons på førstesiden - igjen... rediger
Ser ikke noen grunn til at vi ikke skal ha linker til de andre prosjektene. De andre wikipedia språkversjonene har det, og det er gode grunner til f.eks legge ut bilder på Commons så de enkelt kan deles uten å f.eks måtte laste opp på ny. Så jeg foreslår at man bare skjærer igjennom og gjør det. Dårligere enn den nynorske, svenske, danske Wikipedia kan vi vel ikke være bekjent av å være...? Ulf Larsen 8. jun 2005 kl.10:21 (UTC)
- Ingen som er uenig med dette ser det ut som, så da vent er vi vel på at en admin skal få "ræva i gir"? :P Thor-Rune Hansen 8. jun 2005 kl.12:26 (UTC)
- Jeg gira litt på Jhs, så nå er de der ;) (Wee, fikk endra på forsida. Hehe) Thor-Rune Hansen 8. jun 2005 kl.12:41 (UTC)
- Påsøsterprosjektsida har Wolfram endret endret "Ingenprofittsorganinsasjonen" til "den ideelle organisasjonen". Hva farsken? Det er jo ikke stort annet en cockiey å kalle en organisasjon ideell. Å si at jeg ikke liker det vil være å underdrive. Thor-Rune Hansen 8. jun 2005 kl.14:44 (UTC)
- Ideell organisasjon er da et velkjent og innarbeidet norsk uttrykk som tilsvarer det engelske «non profit organisation». Jeg er helt enig med Wolfram at det skal stå «den ideelle organisasjonen». «ngenprofittsorganisasjon» har jeg aldri hørt blitt brukt på norsk før, og synes høres feil ut. Ingen vits å finne på nye uttrykk når vi allerede har uttrykk på norsk for det. --Vegard Wærp 8. jun 2005 kl.15:32 (UTC)
- Caplex: "ideell (av gr., jf. idé), som bare eksisterer i tankene; edel, etisk høyverdig; fremragende, utmerket."
- Det har ingenting å gjøre med det å ikke søke profitt fra alt det jeg har lært. De aller fleste vil tenke på ideell som nettop det Caplex sier, og å da det å si at Wikimedia Foundation er ideell høres ikke annet en cockey ut. Thor-Rune Hansen 8. jun 2005 kl.16:11 (UTC)
- Det som på engelsk kalles "non profit organisation" heter på norsk "ideell organisasjon". Det har sammenheng med at organisasjonen arbeider for ideelle, eller almennyttige, mål. Som noen andre påpekte før en gang, er det ikke vår oppgave å bidra til språklig fattigdom. Wolfram 8. jun 2005 kl.16:15 (UTC)
- Jeg skulle mene de fleste gir seg katta i språklig rikdom hvis det fører til at de ikke skjønner hva som menes med det som står. Thor-Rune Hansen 8. jun 2005 kl.16:25 (UTC)
- Jeg tviler litt på at de ikke vil forstå hva som menes, det er som sagt et velkjent og innarbeidet uttrykk, og jeg tror faktisk at mesteparten av norges voksne befolkning vet hva en ideell organisasjon er. --Vegard Wærp 8. jun 2005 kl.16:39 (UTC)
Ideell organisasjon er oppført i Bokmålsordboken, se [2]: Ideell: "3 som er preget av høye idealer, er etisk høyverdig, ideelt arbeid / en i- organisasjon". Wolfram 8. jun 2005 kl.16:36 (UTC)
Betegnelsen er i omfattende bruk på norsk [3], [4]
- Ideell organisasjon er helt riktig. En ideell organisasjon arbeider for det allmennes vel - til forskjell fra en interesseorganisasjon, som arbeider for interessene til en bestemt gruppe. Mahlum 8. jun 2005 kl.17:02 (UTC)
- «Ideell organisasjon» er helt klart den norske betegnelsen. «Ingenprofittorganisasjon» høres bare tåpelig ut, og blir et konstruert ord, direkteoversatt fra engelsk. --–Duffman 8. jun 2005 kl.18:19 (UTC)
- Takk for at dette ble ordnet! Synes det gjerne kan være satt opp som en stripe i bunn av siden, men dette er kun en smakssak og ikke noe jeg skal mase om. Ideell organisasjon derimot er godt norsk etter det jeg kan... Ulf Larsen 8. jun 2005 kl.18:32 (UTC)
- Det er mulig det er god norsk, men jeg er ikke så positiv til at Wikipedia skal sette korrekthetframfor forståelighet. Det kan gjøre Encyklopedien uleselig eller vanskelig å lese for dom med lavere språknivå en wikipedias "språkpoliti". Thor-Rune Hansen 8. jun 2005 kl.19:54 (UTC)
- Korrekt språkbruk må selvsagt være en av de aller viktigste prioriteringene for et seriøst leksikon. Hvis noen mener riktighet må vike for lettforståelighet, får de opprette en ny wikipedia à la Simple English. Vi kan ikke bruke barnespråk hvis vi ønsker å bli tatt seriøst. --–Duffman 8. jun 2005 kl.20:08 (UTC)
- Det er himmelvid forskjell på barnespråk og forståelig språk. Selvfølgelig skal man være korekt, men et konstruert ord er jo også korekt, og med det at det ermer forståelig så synes jeg vi skal bruke det. Men glemm det, jeg bøyer meg. Thor-Rune Hansen 8. jun 2005 kl.20:33 (UTC)
- Nå gjorde jeg det til en lenke, så nå er jeg fornøyd. Mye bråk over ingenting, eh? Thor-Rune Hansen 9. jun 2005 kl.07:04 (UTC)
Wikiquote rediger
Er det noen administratorer som kunne tenke seg å ta i et tak på no.Wikiquote? Det begynner å fylle seg med artikler, men layouten er dårlig, det er en rekke systembeskjeder som kommer frem på engelsk osv. Kan ikke se at det er hverken administratorer eller byråkrater der.--Lipothymia 10. jun 2005 kl.00:58 (UTC)
- En fin side for å fylle opp med sitater fra er blant annet http://www.webland.no/sitater/ og http://www.ordtak.no inneholder en hel haug med sitater, ordtak osv, jeg har brukt en hel del tid på å fylle opp quote nå, men ser også ut som om jeg er den eneste...
Det ville vært utrolig bra om man fikk noen til å styre wikiquote, viktigheten av en god sitat side kan virke noe undervurdert her inne! Minto
- Det kunne jeg nok tenke meg. Jeg vet ikke hvor mye tid jeg får, men om jeg får adminstatus kan jeg sikkert hjelpe til litt der fra tid til annen. (Forsåvidt uten admin og) Thor-Rune Hansen 10. jun 2005 kl.10:44 (UTC)
- Hvem er det som styrer admin-status for Wikiquote? Det er jo ingen administratorer der p.t., og dermed heller ingen som kan dele ut admin-status til andre! --Lipothymia 10. jun 2005 kl.19:14 (UTC)
- Det kunne jeg nok tenke meg. Jeg vet ikke hvor mye tid jeg får, men om jeg får adminstatus kan jeg sikkert hjelpe til litt der fra tid til annen. (Forsåvidt uten admin og) Thor-Rune Hansen 10. jun 2005 kl.10:44 (UTC)
- Det er stewardene som må sette opp første administrator/byråkrat på prosjekter der det ikke er noen enda… Se meta:Stewards. Jon Harald Søby 10. jun 2005 kl.19:19 (UTC)
- Mitt anliggende var altså om noen kunne tenke seg å påta seg dette ansvaret. Jeg er ikke i stand til det! --Lipothymia 10. jun 2005 kl.23:20 (UTC)
- Det er stewardene som må sette opp første administrator/byråkrat på prosjekter der det ikke er noen enda… Se meta:Stewards. Jon Harald Søby 10. jun 2005 kl.19:19 (UTC)
- Jeg kan gjerne påta meg ansvaret som en byråkrat, men jeg har begrensa tid på nettet. Jeg kunne få ordna infrastrukturen til en viss grad, og litt sånne saker. Thor-Rune Hansen 11. jun 2005 kl.21:28 (UTC)
- Byråkrat-valget er da altså i gang på Wikiquote, foreløpig ligger det ikke an til kampvotering da kun Thor-Rune Hansen har stilt seg til disposisjon. Les mer på [5], meld deg som kandidat, eller delta i akklamasjonen!--Lipothymia 12. jun 2005 kl.23:28 (UTC)
- Jeg kan gjerne påta meg ansvaret som en byråkrat, men jeg har begrensa tid på nettet. Jeg kunne få ordna infrastrukturen til en viss grad, og litt sånne saker. Thor-Rune Hansen 11. jun 2005 kl.21:28 (UTC)
Fair use på norsk Wikipedia? rediger
Det ser ut til å herske en oppfatning om at såkalt «fair use»-materiale ikke er tillatt på norsk Wikipedia, men har det noen gang vært en gjennomgående diskusjon om dette? Det eneste jeg kan se som minner om en «vedtekt» angående dette er teksten «Se forøvrig den engelske Wikipedia, men vær klar over at norsk opphavsrettslov ikke har noe tilsvarende «fair use».» i Wikipedia:Retningslinjer for billedbruk.
Er ikke fair use-materiale tross alt like lovlig på engelsk Wikipedia som på norsk? Prosjektet er amerikansk, og serverne står i USA. I mange tilfeller vil det i praksis være snakk om å flytte bilder fra et domenenavn til et annet på samme server. Jeg kan ikke skjønne at det utgjør noen forskjell at det er norskspråklige artikler som lenker til materialet. Så hvorfor ikke benytte av oss denne ressursen?
– Pladask 10. jun 2005 kl.18:44 (UTC)
- Grunnen til at vi ikke bør bruke fair use her – selv om det teknisk sett ville være lovlig – er at om Wikipedia noengang skulle utgis på f.eks. CD-ROM her i Norge, ville de vært ulovlige å bruke. Jon Harald Søby 10. jun 2005 kl.19:17 (UTC)
- Det er jo ikke noe problem i det hele tatt; det er jo bare å sørge for skikkelig merking av fair use-bilder, og dermed kunne filtrere dem ut når en eventuell CD-ROM eller DVD produseres. – Pladask 10. jun 2005 kl.19:28 (UTC)
- Fair use er et vanskelig tema. Det er veldig handy til tider å slippe å plages så mye for å få et bilde. Problemet er at bilder som realisitisk ikke går under fair use, vil bli merket som det likevel. Det vil føre til en ekstremt uhåndterlig bildedunge hvor det vil være umulig å holde oversikt. Å rydde ville ta evigheter, en lengre evighet en den som nå hersker med ?-bilder. Jeg er mot fair use på norske wikipedia på grunn av administrerings og oppryddingshelvetet det vil skape, og på grunn av de garanterte feilmerkingene. Thor-Rune Hansen 10. jun 2005 kl.19:45 (UTC)
- Det er egentlig nokså strenge begrensninger for fair use, og på en: har man store problemer med å håndheve disse. Det betyr at det jevnlig slettes bilder som er merket som fair use der, og dersom vi skal kopiere over disse til no: må vi også følge nøye med på hva som skjer på en:. For det andre er det signaler om en innstramming av bruken av fair use på en:, på grunn av for uforsiktig bruk. For det tredje har ikke serverens plassering så mye å si; åndsverksloven forbyr å gjøre beskyttede verker tilgjengelig, altså ikke bare selve den fysiske oppbevaringen av dem, men det å publisere dem. Å legge et beskyttet bilde, herunder bilder som i USA ville gjelde som fair use, ut for allmennheten er dermed ikke tillatt så lenge man utfører handlingen i Norge. Cnyborg 10. jun 2005 kl.20:28 (UTC)
- Den er grei! Er egentlig ingen tung pådriver for det, men jeg har nevnt det for andre før uten at noen kunne gi et godt svar på hvorfor det ser ut til å være en «uskreven regel». Uansett bør det hele gjøres «offisielt», og mer tydelig for folk. – Pladask 10. jun 2005 kl.22:47 (UTC)
- Vi har en side om bilder og rettigheter, som nok bør utvides på flere punkter. Det er vel det rette stedet, tror jeg. Cnyborg 10. jun 2005 kl.23:27 (UTC)
- Jeg har nå lagt inn et avsnitt på Wikipedia:Retningslinjer for billedbruk; vil gjerne at andre sjekker og redigerer slik at vi kommer frem til noe vi er enige om. Cnyborg 10. jun 2005 kl.23:42 (UTC)
Kategorier og Wikiquote rediger
Hvordan kan jeg opprette en kategori? er litt newbie der...
holder på wikiquote og trenger virkelig mange flere kategorier der!! Er det ingen med lang erfaring som kan ta ansvaret for wikiquote?! Det hadde vært fint å ikke være den eneste som gjør noe der.. -Minto
Ønskelisten og Idrett.. rediger
mangler en god del om diverse sporter og idretter, samt utøvere! Har lagt til en del i ønskelisten under Idrett og Sport og Idrettsutøvere. MAn kan også ta en tur innom Sport for å se andre idretter som mangler. Det viser seg blant annet at flere stor idretter ikke er representert her på Wikipedia, noe jeg synes er synd! For eksempel kan jeg ikke finne noen hovedartikler om Boksing og Sykling, også en meget stor norsk sport som Skyting er heller ikke representert her inne! Av idrettsutøvere mangler vi artikler om STORE utøvere som Muhammad Ali, George Foreman og Harald Stenvaag. Skandale? svar: Ja.. Minto 12. jun 2005 kl.21:05 (UTC)
- Det er nok ingen skandale, og artiklene her gjennspeiler nok interesseområdet til de som skriver her. Jeg er enig i at man bør ha om disse, men jeg kunne ikke vurdere å presse noen til å skrive om noe som ikke er i deres interesseområde. Om du vet noe om sånt, så skriv i vei! :)
- Forresten... For å autosignere, skriv ~~~~, da kommer det med lenke til brukerside og klokkeslett og hele greia... Thor-Rune Hansen 12. jun 2005 kl.20:57 (UTC)
- Vil kalle det en liten skandale at ingen har tatt seg tid til å skrive en relativt utfyllende artikkel om en av tidenes største idrettsutøvere og personligheter, noe man må kunne kalle Muhammad Ali. Minto 12. jun 2005 kl.21:05 (UTC)
- Jeg er enig med Thor-Rune, vi kan ikke se på slike mangler som skandaler. Det er en masse områder hvor vi kan finne slike hull, men så er dette også et oppslagsverk som er under utarbeidelse. Hadde vi gitt det ut i papirform eller på CD og presentert det som et ferdig verk, da hadde det derimot vært veldig pinlig. Vi bør heller ta slike aha-opplevelser som ansporinger til å skrive legge inn noen artikler om det vi savner. Cnyborg 12. jun 2005 kl.21:09 (UTC)
- Ser poenget, men det er fryktelig kjedelig.. har nettopp lagt inn en del sitater av Ali på wikiquote og det var fryktelig irriterende å se at det ikke fantes noen side om Ali på wikipedia! mulig det er en litt sær diskusjon men det er mange prosjekter her inne som har litt vel høy prioritering i forhold til viktighet.. Å få på plass en artikkel om Ali burde kommet blant de 2-3000 første artiklene her inne og ikke som nr.26500! Men får heller se på det som en utfrdring og ikke en svakhet at noen artikler kommer "litt for sent"! Jeg har snakket med en debattant på VGnett som etter det jeg forstår må være en av Norges dyktigste boksehistorikere , kaller seg KOkid.. han lovet meg egentlig at han skulle skrive om Boksing her.. har ikke sett noe enda, men håper virkelig at han gidder å ta i et tak da hans kunnskap ville hevet nivået på Boksing her inne til det himmelske! Minto 12. jun 2005 kl.21:27 (UTC)
- Det at artikler mangler burde være en oppfordring til å starte en om du synes at den må være her. --Einar Faanes 12. jun 2005 kl.22:41 (UTC)
- Artikkelutvalget reflekterer i høy grad interessene til de som er aktive. Jeg kommer nesten daglig over noe jeg synes burde vært på plass for lenge siden – og da prøver jeg å skrive noe om det. Minto, du kommer inn på noe som er veldig riktig på slutten; vi har sett gang på gang her at når det kommer en person med en spesiell interesse for noe og en del fagkunnskap kan vi få en dekning av et tema som ikke står tilbake for noe leksikon. På noen områder overgår vi faktisk engelsk Wikipedia, selv om de totalt sett har enormt mange flere artikler enn oss. Cnyborg 12. jun 2005 kl.22:48 (UTC)
- Jeg er enig med det Cnybork skriver, og forøvrig synes jeg, med fare for å være lit krass, at du Mintro burde starte artiklene og skrive i det minste en stubb om dem, heller en å kjefte på alle oss andre som ikke gjør det. :)
- Når det gjelder prioritering, er det ikke noe å snakke om. Man prioriterer ikke her. Det er snakk om frivillige folk som skriver om det de vill, og ikke et stort organisert selskap som perker hit og dit. Akkurat det synes jeg er supert, med det at man på den måten får mye, mye bedre artikler en om en uinterresert skulle være presset til å skrive om noe. Thor-Rune Hansen 13. jun 2005 kl.09:35 (UTC)
- Jada, jeg er enig i det meste som skrives her... er ikke noe særlig inne i wikipedia og har definitivt ikke nok kunnskap til å skrive om Ali! vet du.. foretrekker wikiquote, artigere! Nettopp det er et viktig poeng, som du sier ThorRune, folk må få skrive om det de vil! Og jeg kan med stor glede si at jeg nå har hørt fra KOKid og han er på tankestadiet når det gjelder kategorien boksing og utøvere der! gleder meg, til dette.. mannen har überpeiling på Boksing så dette kan bli interessant! For å vise seriøsiteten blir jeg nesten nødt til å lenge til et par tråder fra VGnett Tidenes beste boksere og Tidenes største historiske tunvektskamper.. om han legger inn halvparten av innsatsen fra VGnett her inne så vil vi få en side om boksing og boksere som langt på vei vil overgå for eksempel engelsk wikipedia.. når det gjelder andre idretter som Skyting skal jeg se på saken når jeg får tid.. Har en familie med skyttere så skal vel klare å drive opp noe der etterhvert! Minto 14. jun 2005 kl.01:14 (UTC)
Usikre bilder og sletting rediger
Jeg mener at vi burde skifte slettingspolitikken litt på wikipedia, når det gjelder usikre bilder. Jeg er som mange vet veldig gad i bilder, og synes det kan utgjøre forskjellen på en bra eller dårlig artikkel. (En artikkel på 3000 ord er ikke bra i mine øyne før den har minst ett relatert bilde). Likevel synes jeg ikke vi skulle tillate bilder uten dokumentert, fritt opphav. Slike bilder burde konsekvent slettes, uten at man skulle måtte bruke en halvtime på å finne ut om bildet er fritt eller ikke. Det kan bety at man sletter frie bilder, og det vil bety at man får ferre bilder her på wikipedia, men jeg synes det er verdt det i forhold til hvor mye man kunne skrevet og eventuelt hvilke nye bilder man kunne funnet på den halvtimen man ellers ville brukt på å utforske om et bilde er fritt eller ikke. Uansett er det mere vanlig at slike bilder er ufritt en at det er fritt. Thor-Rune Hansen 13. jun 2005 kl.09:39 (UTC)
- Om du ikke har noen videre komentar kan du i alle fall si on du er enig eller ikke? Thor-Rune Hansen 15. jun 2005 kl.12:00 (UTC)
- Jeg måtte tenke litt over det. Jeg tror man må se det an litt. Det er ofte mulig å gjøre en od gjetning på om bildet er tatt av en helt vanlig privatperson, og dermed antagelig er lastet opp av rettighetshaveren selv, eller om det er kopiert fra en nettside. For å ta et jeg slettet i dag; det var liten mulighet for at et luftfoto av Kongsberg festning var lastet opp av den som tok bildet, og oppløsningen tydet på at det var kopiert fra en nettside. Jeg synes ikke nødvendigvis at man skal bruke mye tid på å lete etter bildet – jeg gjør sjelden det selv – men det bør gis en rimelig frist slik at andre som eventuelt vet noe om det kan fikse det. Nå har vi fått Wikipedia:Sletting/bilder, så de kan bare listes der og vente noen dager. Dersom det kommer frem at det helt sikkert er et rettighetsbrudd er det bare å slette det straks; hvis ikke kan vi la det stå noen dager. Du har rett i at det er større sjanse for at det er ufritt enn fritt, men det har vært noen hederlige unntak her. Cnyborg 15. jun 2005 kl.20:43 (UTC)
Diskusjon kopiert fra JHS' brukerside:
Hvorfor skal vi bruke "Sørver", og ikke "tjener", som brukes konsekvent av våre største programvareselskaper? (IBM, Microsoft etc.)? Enkelte foretrekker det engelske "server", det er så. Jeg har oversatt IT-stoff i vel 15 år nå, men har hittil aldri sett noen som vil ha 'server' oversatt til 'sørver'. Har det vært noen diskusjon omkring dette? Guaca 13. jun 2005 kl.13:35 (UTC)
- Hmm, nei (utenom på IRC). Jeg flytta den fordi sørver er et nytt ord ([6]), og tjener har flere betydninger, så da synes jeg det er best å ha det på et ufeiltakbart ord… Jon Harald Søby 13. jun 2005 kl.13:37 (UTC)
- Vel, i så fall synes jeg vi bør ha en diskusjon omkring det først. Flyttingen har store konsekvenser, og tar jeg ikke helt feil, har flere enn meg synspunkter på dette. Oppslagsverk pleier ellers blant de første som tar nyord i bruk. Jeg kopierer diskusjonen til Tinget. Guaca 13. jun 2005 kl.13:44 (UTC)
- Og det har jeg gjort nå. Er det noen andre enn meg som har meninger om dette? Guaca 13. jun 2005 kl.13:44 (UTC)
- "Sørver" er ikke noe norsk ord, bare en norvagisering av et engelsk ord uten reelt meningsinnhold på norsk, og jeg har aldri sett "sørver" i bruk på norsk. Vi bør gå foran med et godt eksempel når det gjelder språk. Tjener er den beste betegnelsen, og et ganske innarbeidet ord også i IT-sammenheng. Wolfram 13. jun 2005 kl.13:48 (UTC)
- Tjener har imidlertid opptil flere betydninger på norsk. Så spørsmålet blir vel, er det best å ha artikkelen under formen «Tjener (IT)» eller «Sørver», og jeg synes det er best å unngå parantesartikler så godt som mulig. Jon Harald Søby 13. jun 2005 kl.13:50 (UTC)
- Om artikkelen hadde ligget på «Server» kunne jeg forstått flyttingen litt bedre, siden vedtaket fra språkrådet som det vises til omhandler server versus sørver:
e) Vedtak om ordene serve og server serve el. sørv s. (i ballspill) (før: serve) serve el. sørve v. (i ballspill) (før: serve) server el. sørver/sørvar s. (ballspiller; datamaskin) (før: ikke normert) Begrunnelse: Formene med ø gir et greit samband mellom skrift og tale og skiller mellom verb og substantiv (sørve kontra sørv). De er også en naturlig oppfølging av vedtaket fra 1995 om service el. sørvis.
- Men siden artikkelen lå på «Tjener», og tjener er såpass innarbeidet, stemmer jeg for å flytte den tilbake til «Tjener», og heller la «Sørver» være en redirect dit. --Vegard Wærp 13. jun 2005 kl.13:53 (UTC).
- Enig, "tjener" (og t.o.m. "server") er bedre enn "sørver". --–Duffman 13. jun 2005 kl.14:05 (UTC)
- Helt enig. "Tjener" er nok det beste ordet – og skal vi først bruke s-ordet, vil jeg bruke "server", som jo fortsatt er tillatt å bruke på norsk. "Sørver" ser imho bare dumt ut. --Beavis 13. jun 2005 kl.16:25 (UTC)
- Dersom noen mot formodning skriver en artikkel om tjener (person), kan man la filtjenerartiklen bli på tjener og heller legge inn henvisning øverst til den andre betydningen. Wolfram 13. jun 2005 kl.14:07 (UTC)
- Av seks personer som har uttalt seg (jhs, guaca, wolfram, vegard, duffman og beavis), ønsker bare førstnevnte at den skal ligge under "Sørver". Forslag til vedtak: Vi reverserer endringen, slik at hovedartikkelen igjen blir liggende under "Tjener", med redirect fra "server" (og "sørver"). Dersom ingen protesterer høylytt (eller foretar flyttingen selv), gjør jeg det i morgen. Guaca 14. jun 2005 kl.13:11 (UTC)
Skulle til å flytte den selv, men det gikk ikke fordi det var noe på tjener. Trodde det var redirect, men den gang ei; det var en artikkel om en tjener. Flytter dermed sørver til server. Jon Harald Søby 14. jun 2005 kl.13:19 (UTC)
- Om den nå skal ligge på Server (På meg ser det ut som flertallet som har uttalt seg her mener Tjener er best, men jeg skal ikke krangle) må iallefall redirects og linker fikses, se Spesial:Whatlinkshere/Tjener for en hel haug med linker og redirects som peker til feil artikkel nå. --Vegard Wærp 14. jun 2005 kl.13:47 (UTC)
- Nevermind, ser Guaca nå har flyttet den til Tjener. Men å sjekke Whatlinkshere-siden er viktig å gjøre for alle som flytter sider osv, blant annet for å unngå dobbelte redirects. --Vegard Wærp 14. jun 2005 kl.13:54 (UTC)
Opplisting av kilder for artikler rediger
Skriver endel på engelsk W og der blir det presisert at en bør vise til kilder. Virker som det er noe mindre brukt på norsk W, ser blant annet på utvalgte artikler. Ser ut som de fleste har en eller flere eksterne lenker, og noen har og litteraturhenvisninger.
Synes en mer konsekvent bør prøve å vise til kilder, og at en kaller det det, og ikke litteratur; det kan jo være ulike kilder. At en viser til grunnlaget for det en har skrevet gjør det selvfølgelig enklere for andre å se på disse kildene og gjøre sine egne vurderinger av de. Synes derfor at det, som på engelsk W, bør være et krav for utvalgte artikler at de har kildehenvisninger. Ulf Larsen 13. jun 2005 kl.20:37 (UTC)
- Jeg er helt enig. Vi begynte å opprette maler for å liste opp kilder (eller litteratur), men det rant bort litt etterhvert. Selv har jeg brukt en del av faglitteraturen fra studiet mitt i en del artikler og har referert til det der jeg har brukt det. De fleste artikler bør ha kilder eller referanser siden det er med på å underbygge det som står i artikkelen, gi det validitet. Spesielt er dette viktig i artikler som listes som utmerkede artikler. --Einar Faanes 14. jun 2005 kl.07:02 (UTC)
Det er foreløbig bare engelsk Wikipedia som praktiserer dette, og jeg er usikker på hvor hjelpsomt det er. Som i en:Pope Benedict XVI tar det mengder av plass, og mye av det er bare trivialiteter, som den første kildehenvisningen "Matthew Schofield, "In German town, Benedict XVI known for love of cats, conversation," Knight Ridder, April 21, 2005.". Det er egentlig ikke leksikalsk praksis å oppgi kilder på samme måte som man gjør i faglitteratur. De litteraturhenvisningene vi har i artikler må heller ikke forveksles med kilder i denne forstand, men er snarere forslag til videre lesning. Wolfram 14. jun 2005 kl.12:33 (UTC)
- Jeg syns heller ikke det er noe stort poeng med referanser. Litteraturhenvisninger av typen "anbefalt lesing" er et annet spørsmål. Men hvis jeg skriver en artikkel om noe jeg kan opp og ned i mente, er det vanskelig å hoste opp en referanse som skal ha vært kilden. Det har nok over tid vært veldig mange fagartikler og -bøker. Å referere alle dem, blir meningsløst. Helt bortsett fra at jeg tviler på at den jevne brukeren av wikipedia kommer til å skaffe seg fjernlån av en fagartikkel for å sjekke en opplysning i en artikkel. Hanno 16. jun 2005 kl.21:58 (UTC)
- Jeg synes ikke vi burde liste opp kilder. Det er egentlig ingen vits. Det eneste er for å bevise det vi sier, men Wikipedia skal ikke ha usanne ting eller noe, det som står her skal ikke måtte sjekkes opp. Eksterne lenker, derimeto, er en flott ting. Å lenke til andre artikler om saken eller noe sånt er veldig handy for folk. Det vil jo altid være informasjon i slike artikler som ikke står på wikipedia. Thor-Rune Hansen 11. jul 2005 kl.17:16 (UTC)
- Jeg synes Hanno har et godt poeng. Jeg finner ofte frem en eller annen bok eller nettside, men det er i veldig stor grad for å friske opp hukommelsen eller bare for å spe på litt i en artikkel jeg oversetter fra en annen Wikipedia. De tilfellene det er aktuelt er når man i artikkelen viser spesifikt til en kilde, av typen «Historikeren X hevder at det var sånn og slik, mens hans kollega Y mener det var slik og sånn». Da er det veldig greit om man faktisk kan fortelle hvor de hevder dette. Cnyborg 11. jul 2005 kl.18:58 (UTC)
Entall eller flertall i artikler om dyr/planter osv rediger
Jeg fikk først følgende brev:
"Hvorfor flytter du artiklene til flertallsform? Artikkelnavn skal være i entallsform. 193.212.51.164 26. mai 2005 kl.07:56 (UTC) Det er avgjort og vedtatt at artikler skal stå i entallsform på Wikipedia. Vennligst flytt artiklene tilbake. Du kan ta opp spørsmålet på Tinget til ny debatt, men p.t. står vedtaket om at artikler skal stå i entallsform. 193.212.51.164 26. mai 2005 kl.09:24 (UTC)"
Senere fikk jeg følgende brev:
"Hei SommerSang. Jeg ser at du har begynt å bidra med artikler om organismer. Det er flott. I den sammenheng lurte jeg bare på om du kunne ta en titt på wikipedias mal for organisme-artikler. I tilfellet du syns det er for innviklet, skal ikke det legge noen demper på aktiviteten din, men i så fall hadde det vært fint om du kunne avslutte artikler med {{Taksopprydning}}. (Det gjør det enklere for andre å finne frem til artikler som trengs å ses gjennom.) Men det meste er egentlig ikke så krevende, bl.a. at artikler som omhandler mer enn én art (som f.eks. krokodiller) skal stå i flertall med omdirigering fra entall, ikke omvendt. Hilsen, Hanno 7. jun 2005 kl.20:10 (UTC)"
SommerSang 14. jun 2005 kl.07:52 (UTC)
- Det er nok litt forvirrende, ja, men her er det viktig å holde tunga rett i munnen og gjøre nøyaktig slik det blir sagt. F.eks. skal altså krokodiller stå i flertall, mens alligator skal stå i entall. 193.212.51.164 14. jun 2005 kl.07:17 (UTC)
Da syns jeg at ormeøgler og ormepadder skal stå i flertall, for her er det tale om dyregrupper.SommerSang 14. jun 2005 kl.07:51 (UTC)
- Det er ikke så fryktelig innviklet. Artikler om grupper av flere biologiske arter skal stå i flertall. Artikler om enkelte arter skal (som de aller fleste andre artikler i wikipedia) stå i entall. Dette blir forklart i wikipedias organismeprosjekt (med lenker fra hjelpesidene om stil og navnekonvensjoner). At det så langt er ganske mange artikler om grupper av arter som ikke oppfyller denne standarden, er et annet spørsmål. Jeg flytter ting etter hvert, men makter ikke å holde tritt. Enhver hjelp er ønskelig! Hanno 16. jun 2005 kl.21:58 (UTC)
Jeg syns de ovennevnte artiklene skal stå i flertall. Hvis man slår opp på Bie, er det en lenke som trengs å fikses. SommerSang 17. jun 2005 kl.05:27 (UTC)
- Det er korrekt. Det fins hhv. ca. 140 og 160 arter av ormeøgler og -padder. Begge deler er større en 1, noe som kvalifiserer for flertall. Flytting skjer ved at man trykker på "flytt"-fliken øverst på artikkelens side og følger instruksjonene. (Hvis målsiden allerede fins, må den enten slettes først, eller man klipper og limer rett og slett innholdet fra den ene artikkelen til den andre.)
Når det gjelder bier, er også dette en gruppe (Apoidea) med mange hundre arter. Inntil artikkelen om denne gruppen er skrevet, bør kanskje siden lenke til honningbie. (At den står i entall, er korrekt fordi artikkelen handler om én art, Apis mellifera. Imidlertid handler taksoboksen om Apis, noe som er en gruppe med et titalls arter. Taksoboksen bør altså endres [alternativt artikkelen inkl. tittelen].) Å rette opp feil i omdirigeringer gjøres på følgende måte: Øverst på siden står det "(Omdirigert fra ...)". Klikk på dette og rediger inn den korrekte adressen på omdirigeringssiden. Hanno 18. jun 2005 kl.11:30 (UTC)
- Her har vi tidligere fulgt engelsk wikipedias opplegg med entallsform i artiklene, uavhengig av antallet undergrupper/-arter. Nå ser vi en ny praksis (à la tysk Wikipedia) med flertallsformer. Jeg synes dette bør debatteres grundig før vi endrer gjennomgående praksis. Guaca 18. jun 2005 kl.11:40 (UTC)
- Jeg har ingen ting imot debatt. Tvert imot, da jeg laget utkast til organisme-mal på Wikipedia:Liste over underprosjekter/Organismer, la jeg inn et opprop på Tinget om å kommentere forslagene. Etter flere måneder var det kommet inn tre/fire tilbakemeldinger, og ingen av disse tok opp flertallsordningen som problematisk. Men jeg er bare glad hvis flere vil være med på å utforme standarden.
Grunnen til at jeg foretrekker flertall for grupper sterkt, er ikke så mye kjensgjerningen at tysk wikipedia gjør det slik, men at det (a) er mest intuitivt innlysende, og at (b) norske leksika (de fleste?) og fagbøker (alle?) gjør det slik. Litt mer om pkt (a): Primater kan f.eks. kort og godt defineres som en delgruppe av pattedyr. Primat (i entall) må derimot defineres som en representant for gruppen primater, som er en delgruppe av pattedyr. Det syns jeg blir mer krunglete og forvirrende enn nødvendig.
Denne debatten hører vel egentlig hjemme på Wikipedia-diskusjon:Liste over underprosjekter/Organismer, men for å få til en litt grundigere debatt, er det nok best å la den ligge her inntil den er avgjort. Hanno 18. jun 2005 kl.12:04 (UTC)
- Jeg har ingen ting imot debatt. Tvert imot, da jeg laget utkast til organisme-mal på Wikipedia:Liste over underprosjekter/Organismer, la jeg inn et opprop på Tinget om å kommentere forslagene. Etter flere måneder var det kommet inn tre/fire tilbakemeldinger, og ingen av disse tok opp flertallsordningen som problematisk. Men jeg er bare glad hvis flere vil være med på å utforme standarden.
- PS: At norsk wikipedia tidligere har fulgt engelsk wikipedias opplegg på dette punktet, må kanskje også modifiseres litt. Før jeg begynte her, fantes det nesten ikke artikler om organismegrupper i det hele tatt. De fleste har kommet til i det siste. Mange nye brukere bruker riktignok entall når de oppretter artikler, men jeg syns ikke at det skal skape presedens – for de fleste nye brukere kursiverer også vitenskapelige navn over slektsnivået, uten at det blir rett av den grunn. Hanno 18. jun 2005 kl.12:18 (UTC)
Norgesfokus rediger
Jeg er litt opptatt av at dette ikke er «Norges wikipedia», men derimot «norsk språks wikipedia». I den forbindelse ønsker jeg å flytte noen artikler for å tydeliggjøre dette (f.eks. Forsvaret til Norges forsvar, Hæren til Den norske hæren). Hvis noen er uenige vil jeg gjerne vite dette på forhånd. --–Duffman 16. jun 2005 kl.21:42 (UTC)
- Helt enig. Bra du tar tak i dette. Wolfram 16. jun 2005 kl.21:45 (UTC)
- Ja, det er også noe som jeg jevnlig irriterer meg over. Hanno 16. jun 2005 kl.22:03 (UTC)
- Støttes nesten 100 %! (Eneste forbehold er at betegnelsen «norsk språks Wikipedia» også er noe upresis, da dette er én av de to wikipediaer som passer til den beskrivelsen. Men det er en annen debatt...) :-) Olve 17. jun 2005 kl.02:28 (UTC)
- Helt enig jeg også, fint du ordner opp! Når det er sagt synes jeg allikevel vi bør ha et norsk fokus, i den forstand at vi skriver artikler som dreier seg om norske forhold, norske personligheter etc. i stedet for å bare oversette det som allerede finnes der ute. Slik kan vi også bli en ressurs for andre wikipediaer og ikke bare en ren oversettelses-wikipedia av alt det som finnes på :en: allerede --Vikingstad 20. jun 2005 kl.19:43 (UTC)
- Jeg mener dette blir helt galt ettersom man på denne måten fjerner egennavnene til institusjonene. Det finnes ikke noen institusjon som heter «Norges forsvar» og «Den norske hæren» (forøvrig feil bokmål). Forøvrig glimrer Det norske sjøforsvaret, Det norske luftforsvaret, Det norske heimevernet osv. med glans. Derimot har vi institusjoner som heter f.eks. Det Norske Veritas etc. Slik skaper man kaos!
- Det irriterer meg mer enn en smule å lese at Erik Bye var «en norsk fjernsynspersonlighet» og at Fridtjof Nansen var «en norsk polarfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann». Særlig når det av kategorien fremkommer at de var nordmenn. Det får være måte på hvor kunnskapsløse man tilsynelatende tillegger andre mennesker å være. Derimot når det gjelder kategori er det for meg helt greit at man til nød bruker «Norges Hær» eller «Den norske hær», men jeg synes det blir direkte galt som artikkelnavn. Det er helt naturlig at man gir forrang til eget land i Norsk Wikipedia, for det kommer aldri til å bli en blåkopi av den amerikanske orginalen likevel. jakro64 10. jul 2005 kl.12:52 (UTC)
- Enig, siden dette er en wikipedia på norsk bør Norge egentlig ha forrangen. Tilsvarene instutisjoner i foreksempel danmark kan få navnet Hæren (Danmark) eller noe slikt. Derimot om informering av nasjonalitet er jeg uenig, jeg mener at vi bør mate inn med teskje. Da er det like greit å informere om nasjonalitet i innledningen uannsett, som en del av standardiseringen av biografiartikkeler. Profoss 10. jul 2005 kl.13:47 (UTC)
- Selv om de fleste norskskrivende (kanskje ca. 80 %) bor i Norge, så er ikke dette Norges Wikipedia. For andre Wikipediaer vil situasjonen være enda tydelige: Engelsk, tysk og fransk Wikipedia vil aldri kunne være en Wikipedia for ett bestemt land, og det vil ikke være naturlig å gi Storbritannia, Tyskland eller Frankrike noen forrang i de Wikipediaene. Selv dansk Wikipedia er like mye en Wikipedia for grønlenderne med dansk som morsmål. Jeg tror det bor noe sånt som en million norsktalende utenfor Norge (mest i USA) og vi er like mye Wikipediaen for dem som for oss som bor i Norge. Mange ser det som viktig å beskrive ting fra et landsuavhengig ståsted. På andre store Wikipediaer er det stort sett slik at et lands forsvar plasseres under et navn som angir nasjonalitet, f.eks. en:Military of Norway og en:Norwegian Army. 'Hæren' mener jeg bør være en omdirigeringsside til hær, eller en pekerside for hærer med det navnet. Wolfram 10. jul 2005 kl.14:53 (UTC)
- Jeg er enig i at verdenssspråkene står i en særstilling på en tilsvarende måte som kanskje dansk står overfor grønlenderne og færøyerne. Men Norge har ingen kolonier og jeg tror du overdriver kraftig norsk språks stilling i utlandet. I underkant av 200.000 nordmenn bor i utlandet og jeg tviler på at særlig mange flere bruker norsk til daglig. Svært få norskamerikanere behersker norsk lenger. Det finnes f.eks. ingen norskspråklige media der borte lenger meg bekjent. Vi bør bestrebe oss på at artikkelfilens navn er det samme som første ord i artikkelens navn ellers kommer vi fort på ville veier. Som jeg har skrevet før, bruker vi engelske maler overalt får Norsk Wikipedia inntrykk av å være en dårlig oversettelse fra engelsk utført av noen velmenende amerikanere som behersker perfekt norsk. Er det dette vi prøver å bestrebe? For alle som har tjenestegjort i Hæren eller Forsvaret vil alt annet være totalt fremmed. jakro64 10. jul 2005 kl.15:10 (UTC)
- P.S. Jeg ser nå at man likevel har artiklene Hærens styrker, Hærens transformasjons- og doktrinekommando og Hærens jegerkommando ikke Den norske hærens styrker, Den norske hærens transformasjons- og doktrinekommando eller Den norske hærens jegerkommando. Ble det kanskje litt tydeligere nå? jakro64 11. jul 2005 kl.11:33 (UTC)
Multiplikasjonstegn rediger
Jeg la merke til at * brukes som multiplikasjonstegn i noen av grunnstoffartiklene. Er dette et gyldig multiplikasjonstegn eller bare noe som skyldes mangel på korrekt tast på tastaturet (slik som problemet med - kontra –)? Og hva slags multiplikasjonstegn bør vi bruke her på Wikipedia? På skolen lærte jeg å bruke en enkel prikk, antagelig · (·) i HTML, men × (×) er også utbredt. Jeg lærte også å bruke to prikker under hverandre, ikke ulikt et komma kolon, som divisjonstegn, men hvilket tegn det er i HTML vet jeg ikke. Det andre divisjonstegnet jeg vet om, foruten brøkstrek, er ÷ (÷). Det er en liste over matematiske tegn på Wikipedia:Hvordan man redigerer en side, men det burde kanskje stå litt mer utfyllende om dette, spesielt hvis noen av tegnene foretrekkes fremfor de andre. Kanskje bør også multiplikasjon og divisjon legges til raden med spesielle tegn. Ters 17. jun 2005 kl.19:59 (UTC)
- Meg bekjent er midtstilt prikk (·) det korrekte multiplikasjonstegnet, mens kryss (×) er godtatt når det gjelder mål som står i rett vinkel på hverandre (av typen høyde × lengde × bredde; men selv her mener jeg at «·» er det anbefalte). Asterisk (*) skal uansett ikke brukes til multiplikasjon (eller: det skal brukes i diverse matematikkprogrammer og programmeringsspråk, men ikke i trykk). Når det gjelder divisjon, er det, som du sier, brøkstrek eller to prikker under hverandre. Det sistnevnte tegnet heter kolon (:), og jeg kan ikke helt se at det ligner på et komma (,). På en norsk tastatur får man kolon ved å trykke SHIFT + «.», så noen HTML-kode trenger man vel egentlig ikke. Hanno 18. jun 2005 kl.11:11 (UTC)
- Jeg mente «ikke ulikt et kolon», men skrev tydeligvis noe helt annet. Mulig divisjonstegnet faktisk er et kolon, jeg har bare ansett den nederste prikken i kolonet for å være for lav. Jeg har ansett prikkene å være som i ÷, bare uten streken. Ters 18. jun 2005 kl.12:20 (UTC)
Stubbdesign rediger
Bare for å få litt fortgang i sakene… Ta en titt på Maldiskusjon:Stubb#Design. Jon Harald Søby 17. jun 2005 kl.20:22 (UTC)
Påminnelse om valg rediger
Jeg ville bare minne dere på styrevalget i Wikimedia-stiftelsen, og at vi ennå venter på flere som er interesserte å stille som kandidater til å være styremedlemmer! Hvem som helst som har mer enn 400 redigeringer før 30. mai kan stille til valg, og det er mange av dere her på no! :) Det er nok en del arbeid, men kan vera inspirerende for de som kunne tenke seg å ta Wikimediaarbeidet sitt ett hakk lenger (dessuten er det ikke så rent dårlig å ha på CVen sin heller!).
Du kan lese mer om valget på meta:Elections for the Board of Trustees of the Wikimedia Foundation, 2005/Nb (på bokmål). Hjertelig hilsen Bjarte (valkomitémedlem). 31. mai 2005 kl. 1418 (UTC)
- Jeg synes valgbildet på siden for siste endringer får det til å se ut som om vi skal velge amerikansk president eller noe slikt. Æsj. Et wikipedia-relatert bakgrunnsbilde hadde vært mye bedre. –Peter J. Acklam 12. jul 2005 kl.11:08 (UTC)
Neger rediger
Jeg lurer litt på bruken av ordet neger som en beskrivelse av en svart/mørkhudet. Jeg ser ikke på det som nedsettende selv, og ordet er jo egentlig ikke det, men likevel synes jeg vi burde avstå fra å bruke det (Og da heller gå for mørkhudete) fordi at enkelte bruker det som skjellsord, og en del vil føle seg støtt av det eller noe sånt. Husker for eksempel ikke for så lenge sidena t det ble storoppslag på nyhetene en dag av en svart som hadde sett en politimann hadde skrevet "Neger" som beskrivelse av mannen. Thor-Rune Hansen 19. jun 2005 kl.21:02 (UTC)
- Tror det var Sylfest Lomheim som var i et tv-program og forsvarte ordet som et tradisjonelt norsk ord. Når skulle det være behov for å beskrive en persons hudfarge i en artikkel? Fra bokmålsordboka: neger m3 (gjennom tysk og fransk fra spansk og portugisisk negro 'svart') person som tilhører eller opprinnelig kommer fra folkeslag med svart eller mørkebrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara (kan oppfattes som nedsettende) Altså omfatter begrepet en lite ensartet gruppe, og er dertil diffust. Problemstillingen virker uaktuell for wikipedia. OleLukkeøye 24. jun 2005 kl.10:23 (UTC)
- Enig, det virker som en nokså uaktuell problemstilling. Det var en kort diskusjon i forbindelse med Benedikt XVI, men ellers er ordet bare brukt her og i artiklen negre (som tar for seg vanskene rundt bruken av ordet. VI har mange artikler om svarte personer uten at noen har følt behov for å bruke det der. I de tilfeller hvor hudfarge faktisk er viktig å nevne, er det gjerne andre ord som uansett melder seg som mer naturlige, f.eks. afro-amerikaner om svarte amerikanske borgerrettsforkjempere. Cnyborg 24. jun 2005 kl.11:10 (UTC)
- Det sto på forsiden i viste du at når jeg skrev det. Hmm, og det gjør det fortsatt - "at kaffer er et nedsettende uttrykk for negre brukt av hvite i det sydlige Afrika?. Det var den jeg reagerte på. Thor-Rune Hansen 26. jun 2005 kl.21:02 (UTC)
- Ah, det hadde jeg ikke lagt merke til. Cnyborg 26. jun 2005 kl.21:11 (UTC)
Babel rediger
Det er nå lagt inn noen grunnleggende elementer for å merke av hvilke språk man kan på brukersider. Systemet Babel brukes etterhvert på mange Wikipediaer, og er et godt redskap for å gjøre det lettere å kommunisere mellom forskjellige Wikimedia-prosjekter. Mer informasjon finnes på Wikipedia:Babel. Vi mangler ennå mange språkmaler, som bør lages i dagene som kommer. De kan enkelt kopieres og tilpasses fra f.eks. engelsk Wikipedia eller Commons. Cnyborg 20. jun 2005 kl.13:29 (UTC)
Stubb eller spire? rediger
(flyttet over dette innlegget (mitt eget altså) fra Diskusjon:Hovedside.)
Unnskyld, men jeg kan ikke dy meg: Jeg så at små, halvferdige artikler kalles spirer på nynorsk Wikipedia. Var ikke det et mye finere ord enn stubb, da? Jeg kan bare se for meg nynorsk Wikipedia vokse seg stort og sterkt, mens stubbene på bokmålsdelen bare visner hen... :-(
Jeg synes man har vært litt for tro mot den engelske originalteksten i begrepene her på Wikipedia, både hva gjelder navnet (den frie encyclopedi, som diskutert over) og nå altså dette.
Og unnskyld hvis jeg bare er en kranglefant, jeg har ennå ikke bidratt så mye her på no:, men jeg synes nå dette er viktig også, og de som syns jeg er masete kan jo bare la være å svare, så vil diskusjonen falle til jorden av seg selv...
Jørgen 20. jun 2005 kl.21:58 (UTC)
Jeg synes stubb er et minst like godt norsk ord som spire, og i tillegg er det en fordel å ha (hvertfall omtrent) det samme som på en:. Jo mere standardisert ting er, jo lettere er det særlig for nye brukere som deltar på flere wikipediaer å finne frem her. Mange starter jo på en: før de oppdager no: Wolfram 21. jun 2005 kl.00:41 (UTC)
- Ja, stubb er jo tross alt norsk, et ord som kan bety to ting; et kort stykke/fortelling eller en rest av noe. Dessverre tenker nok jeg selv først og fremst på denne siste definisjonen når jeg hører ordet, slik som i skjeggstubb, taustubb og fingerstubb. Og i den sammenhengen er kanskje ikke ordet så heldig. Bjarte 21. jun 2005 kl.05:55 (UTC)
- Jeg synes vi godt kan endre til spire – redirect tar seg vel av de som skriver stubb likevel. Nå som vi har to norske wikipedier, kan det være fint å koordinere terminologien litt. --–Duffman 21. jun 2005 kl.06:14 (UTC)
- Fåretrekker stubb. Det er et sterkere ord. En spire høres ut som noe som er spinkelt - en spirevipp - mens stubb høres ut som noe som bare er lit kortere en vanlig, men sterkt (Gimli). Thor-Rune Hansen 21. jun 2005 kl.19:15 (UTC)
- «Spire» høres bedre ut, det fordrer til utvidelse. Froy 22. jun 2005 kl.05:35 (UTC)
- Hos meg vekker «stubb» assosiasjoner til Alf Prøysens «lørdagsstubber» ... og det er jo litt koselig, da. :-) – Pladask 22. jun 2005 kl.15:57 (UTC)
- Jeg er for «spire». Det høres både søtt og lovende ut. Hanno 22. jun 2005 kl.18:00 (UTC)
- Problemet med Spire for min del er at det høres ut som en spinkel liten sak. En "Artikkel under arbeid" er kanskje et alternativ? Fåretrekker stubb fordi ordet er sterkt - Men det er jo for så vidt rett, en stubb er vel heller det som blir igjenn når man sager ned et tre, mens en spire er sånn det er når det plantes. Så for retthetens skjyld burde det vel hete spire, har ikke annet en personlige preferanser og asosiasjoner som motargument. Thor-Rune Hansen 22. jun 2005 kl.19:27 (UTC)
- Ja, nå leverte du nettopp det beste forsvar for å bruke termen «spire». :-) Når man ser «spire»-merket, så skjønner man øyeblikkelig at denne artikkelen er en spinkel liten sak som må stelles godt så den kan vokse seg stor og sterk. Merkelappen «artikkel under arbeid» er treffende for hver eneste nåværende og fremtidig artikkel på hver eneste Wikipedia. Men tilbake til «stubb»/«spire»: Hensikten med merkelappen for superkorte artikler er å være en påminnelse om at dette absolutt ikke er godt nok og/eller sterkt nok ennå: Vekst er nødvendig! -- Olve 23. jun 2005 kl.00:32 (UTC)
- Enig med Olve, Spire høres mer inspirerende ut! Hva med å bruke begge?
- Spire for de mer lovende artiklene som er påbegynt og ser brukbare ut selv om det ennå ikke er skrevet så mye, som en slags lovende start! Spiren appelerer til de som har litt mer kjennskap til innholdet i artikkelen/Spiren!
- Stubb for artikler som er håpløst korte og kanskje også dårlige? En stubb bør kunne forbedres av nær sagt hvem som helst.. Minto 23. jun 2005 kl.00:45 (UTC)
- Enig med Olve, Spire høres mer inspirerende ut! Hva med å bruke begge?
- Du tenker på forskjellen mellom en stub og en substub på en:, ikke sant? --Einar Faanes 23. jun 2005 kl.08:55 (UTC)
- Jeg kunne godt tenke meg å få markert den forskjellen, og da kunne kanskje spire være bra, f.eks. «spire» og «småspire». Cnyborg 23. jun 2005 kl.19:28 (UTC)
- Lenge siden så mange har vært så enige om en sak. Jeg støtter spire. :) Småspire er ikke dumt for en "substub". Eller "frø"? ;) Og i stedet for "slett" så kan vi ha "ugress" :D. Bjarte 23. jun 2005 kl.21:32 (UTC)
- Problemet er at vi aldri kommer til å få slettet noe, for «spede spira lyt få stå» … Cnyborg 23. jun 2005 kl.22:00 (UTC)
- For ikke å snakke om en debatt på et par hundre kilobyte om det skal hete "spira" eller "spiren" i bestemt form! :) Bjarte 24. jun 2005 kl.07:01 (UTC)
Hvorfor spire / stubb i det hele tatt? Noen grunner for ikke å bruke en slik merkelapp:
- En svært kort artikkel om et omfattende emne vil alle forstå er en spire, merket er da overflødig som i Goa.
- Korte artikler som er mer ordforklaringer enn utgangspunkt for artikkel trenger et annet merke som forteller det, eks: Elveos
- Uklare kriterier for å sette inn og ta vekk merket. Andre kriterier enn lengden bør vektlegges for å sette merkelapper. F.eks. bør (lange) artikler innefor fag som kultur, religion, samfunn, filosofi, historie ha flere bidragsytere med ulike holdninger til emnet før oppfordring til flere bidrag tas vekk. Eksempel på mulig "langt stubbmerke" på slike artikler: Denne historierelaterte artikkelen kan fortsatt ha en mangelfullt utviklet bredde i sin framstilling av temaet, eller den er ytret ut fra et mer snevert kulturelt ståsted enn ønskelig. Det er derfor viktig at du bruker informasjonen i artikkelen med ettertanke og gjerne supplerer med informasjon fra andre kilder før du trekker din egen endelige konklusjon. Vennligst utvid artikkelen. (merkelappen "Uencyklopedisk" virker for sterk som den er utformet i dag)
- Merket "objektivitet" brukes lite, pr tiden 6 stk Israel
- "Stubbmerket" kan utnyttes i en kampanje for systematisk bias. En artikkel med sterk slagside får stubbmerket av forfatteren, mens en alliert skyter inn et par ord, tar vekk stubbmerket for å signalisere at han går god for nøytraliteten i innholdet. Også andre veien: Noen setter inn stubbmerket i artikler for å signalisere uenighet uten ta seg tid til å fikse artikkelen.
- Alle artikler i alle wikipedia er pr definisjon under forandring.
Ellers er "spire" bedre enn "stubb". OleLukkeøye 24. jun 2005 kl.10:29 (UTC)
Spire låter bedre enn stubb. Forøvrig synes jeg dagens stubb-maler er for dominerende av utseende. Det hadde vært en forbedring å kopiere en:-stubbenes utseende. Kissa 26. jun 2005 kl.05:26 (UTC)
- Enig i at de kan være for dominerende, men en:-malene har den bakdel at de er for lite definerte, slik at de «blander seg» med teksten og dermed blir minst like forstyrrende som en norsk stubbmal. For et eksempel på en side hvor jeg føler de forstyrrer teksten, se en:National Socialist Flyers Corps. En mellomting kunne kanskje være bra. Cnyborg 26. jun 2005 kl.07:21 (UTC)
Sandkasse rediger
Sandkassen er nå forferdelig lang og "andre språk" er tydeligvis rotet med. Jeg får ikke til å redigere den, det kommer bare opp rare navn innenfor {. Jetro 24. jun 2005 kl.15:50 (UTC)
- Hehe, forvirra deg nå. =P Det som er gjort er at jeg har inkludert artiklene på samme måte som man gjøre med maler, ved å skrive {{:artikkelnavn}}. Fjerner det om noen strakser. Jon Harald Søby 24. jun 2005 kl.15:51 (UTC)
- Ok, da så..!
- Jetro
- Ok, da så..!
Minnan-interwiki rediger
Det er noen som har vært aktive med å legge inn interwiki til den nye wikipediaen på minnan, men det er gjort galt. Derfor dukker det stadig opp linjer i artikler med teksten [[minnan:(artikkelnavn)]]. Det korrekte interwikinavnet er zh-min-nan. I stedet for å slette linjen kan man altså ganske enkelt gjøre det om til korrekt interwiki ved å legge til to bokstaver og to bindestreker. Cnyborg 26. jun 2005 kl.20:10 (UTC)
Rettighetsfrie kart/satelittbilder rediger
Vil bare gjøre oppmerksom på et nyttig verktøy for dem som trenger geografisk oversiktsbilde til artikler på wikipedia. Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA har utviklet et program (World Wind), der du kan zoome deg ned hvor som helst i verden på satelittbilder. Programmet er gratis og kan lastes ned fra internet fra adressen: http://worldwind.arc.nasa.gov/ Nedlastingen er på 180MB, og du må installere programmet på Pc-en før bruk. Du bør ha et rimelig bra skjermkort og en rask prosessor på maskinen. Programmet er meget brukervennlig og imponerende !
Du kan lagre Screenshot fra områder du ser på skjermen som .png-fil eller .jpg-fil. Disse bildene kan brukes fritt både her på wikipedia, og til andre formål. Se: http://www.worldwindcentral.com/wiki/Copyright_Questions_When_Using_Images_From_World_Wind
--GG 26. jun 2005 kl.22:23 (UTC)
Omorganisering av artister og plateutgivelser rediger
Jeg merker med at det i mange tilfeller lages egne sider for enkelte plateutgivelser og at disse sidene stort sett inneholder en låtindex og i beste fall en liste over musikere.
Er dette ønskelig? Jeg synes dette bør løses på andre måter - det blir for veldig mange svært korte sider på denne måte. Eller er det helt greitt? Hva med å lage en mal for plateartister der ett av toppnivåene er diskografi der alle utgivelsene ligger som undernivåer av dette? Eller kanskje lage en egen site for diskografi for hver artist?
- Jeg synes det er greit at vi har egene sider om plater, men jeg mener da at den ikke bare skal inneholde en liste over låtene, men også litt om historien, antall solgte (om det er mulig å finne info om) hvilket nummer platen har blant artistens utgivelser. (se også: Mal:Infoboks_musikkalbum) Martin 2. jul 2005 kl.11:01 (UTC)
- For eksempel slik som en:Hot Rocks, 1964-1971 Martin 2. jul 2005 kl.11:09 (UTC)
Brukergrensesnittekstknussel rediger
Av og til ser det ut som om brukergrensesnitteksten går tilbake til standard. For eksempel står det unwach, move, delete, protect, history, edit orv. øverst på sida nå... Hvorfor skjer dette? Thor-Rune Hansen 2. jul 2005 kl.22:30 (UTC)
Grensesnittet er oversatt i en fil som heter LanguageNo.php, men denne ble oversatt av meg og andre høsten 2003 og siden dengang er det skjedd store endringer i programvaren. Disse endringene har vi oversatt gjennom MediaWiki-filene som du ser på Spesial:Allmessages. Det som hender er at oversettelsene gjort i MediaWiki-filer, som skal gå foran grunnoversettelsen, faller ut i ustabile perioder. Det ville være en temmelig stor jobb å oppdatere LanguageNo.php-filen. Wolfram 2. jul 2005 kl.22:46 (UTC)
- At det har skjedd så ofte de siste dagene kan kanskje ha noe med den pågående oppgraderingen av mediawiki-softwaren fra 1.4 til 1.5 å gjøre? --Vegard Wærp 2. jul 2005 kl.22:55 (UTC)
- Jeg har også inntrykk av at det er ekstra ustabilt akkurat nå for tiden, og har en følelse av at Vegard har rett; det begynte å sklå helt krøll på seg samtidig som oppgraderingen begynte. Vi står vel snart for tur til å bli oppgradert, og ettersom mange bugs har blitt rettet opp etter oppgraderingen av en: slipper vi antagelig nokså lett unna. Cnyborg 2. jul 2005 kl.22:57 (UTC)
- Nå var den over... Tok bare 10 minutter, og ver hendig plassert klokka 8 om morgenen. Jeg var så heldig at jeg fikk den med meg :P (Og det betyr ikke at jeg er noe A-menneske, så det er sagt) Thor-Rune Hansen 3. jul 2005 kl.06:06 (UTC)
Småpirk på stil rediger
I OpenOffice.org skrev Cnyborg "OpenOffice.org (tidligere OpenOffice)". Jeg bruker å endre det når det står sånn til "OpenOffice.org (tidligere OpenOffice)" siden det for det første ser bedre ut etter min mening, og for det andre fordi det stjeler oppmerksomhet og gjør artikkelen vanskelig å lese. Jeg er altid veldig sparsommelig med bruk av bold fordi det er veldig kraftig, og fordi det generelt er styggt utenfor titler og slikt. Thor-Rune Hansen 2. jul 2005 kl.23:00 (UTC)
- Det er vanlig å gjøre det slik at man uthever begge navn såfremt det er snakk om offisielle navn i begge tilfeller (f.eks. artistnavn og fødenavn eller som i dette tilfellet nåværende og historisk navn). Slik jeg ser det er bakgrunnen for det at når begge navn er offisielle, om enn på forskjellige tidspunkter i historien, må man forvente at en viss andel av de som kommer til siden ikke lette etter det navnet som stør først, men det alternative, og da er det praktisk at man umiddelbart ser begge. I tillegg føler jeg at kursivering gir inntrykk av at det er et kallenavn, hvilket det ikke er i dette tilfellet.; dengang jeg begynte å bruke OpenOffice.org het det bare OpenOffice, og jeg har fortsatt problemer med å venne meg til at det har kommet et nytt navn. Cnyborg 2. jul 2005 kl.23:09 (UTC)
- Kan si meg enig til en hvis grad, men jeg synes likevel det er alt for mektig. De fleste er sikkert uenig, men etter min mening går hvordan det ser ut og hvor lett det er å lese langt før småpirkete korrekthet. Jeg er for så vidt enig i at det er rett... Thor-Rune Hansen 3. jul 2005 kl.00:35 (UTC)
- Jeg kan på min side også si meg enig til en viss grad med deg. Det blir litt voldsomt. Men i forhold til å være lettlest synes jeg også det er et poeng at man raskt ser at man har kommet til rett artikkel, dersom man kommer vi en redirect. I stilmanualen står det:
- «Fet skrift (som dette) brukes i typografi normalt kun til overskrifter. I Wikipedia brukes det til å utheve oppslagsordet, forkortelser av oppslagsordet og andre ord som er nært knyttet til oppslagsordet, som for eksempel alternative navn og skrivemåter. Merk at kallenavn bør settes i kursiv. Ut over dette bør ikke fet skrift brukes. Eksempler:
- Jeg kan på min side også si meg enig til en viss grad med deg. Det blir litt voldsomt. Men i forhold til å være lettlest synes jeg også det er et poeng at man raskt ser at man har kommet til rett artikkel, dersom man kommer vi en redirect. I stilmanualen står det:
- Egersund er en by …
- Forente nasjoner (FN) er en sammenslutning … (parenteser ikke i fet skrift)
- Storen (2405 moh.) (eller Store Skagastølstind) er et fjell …». Cnyborg 3. jul 2005 kl.09:19 (UTC)