Wikipedia:Tinget/Arkiv/2012-21

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Notis om kandidatartikkel: Maja Melandsø

Artikkelen Maja Melandsø er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Maja Melandsø
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --M Haugen (diskusjon) 21. mai 2012 kl. 10:46 (CEST)

Hvem har skrevet de utmerkede artiklene?

Som en posting i serien «ros av skribenter kamuflert som interessant, men unyttig statistikk» har jeg gjort en liten analyse av forfatterskapet til utmerkede artikler. Hvem er hovedforfattere av artiklene som er stemt gjennom som utmerkede artikler? Ved hjelp av nysgjerrighet, analyseverktøy og bidragstellerfunksjonen satte jeg sammen statistikk over forfattere av utmerkede artikler. Selv om artiklene er (og helst skal være) kollektivt skrevet, er det gjerne en eller et lite knippe forfattere som gjør jobben med å redigere sammen en artikkel til utmerket-nivå. De av UA-sidene som har bredest forfatterskare (minst dominert av enkeltforfattere) er artiklene Ludvig Holberg, Knut Hamsun, Oslo, Vinter-OL 2010, Nidarosdomen. Hvis noen vil oppdatere eller videreutvikle denne lista, så kan datasettet kan lastes ned fra nettregneark. H@r@ld (diskusjon) 18. mai 2012 kl. 22:05 (CEST)

Hvordan regner du ut hvem som er hovedbidragsyter, og hva er det som gjør at en blir det? --- Løken (diskusjon) 19. mai 2012 kl. 13:43 (CEST)

Det er mye interessant i denne analysen. Takk til Harald som brukte tid på å analysere!

Jeg fester meg særlig ved at det er mange flere av oss som har jobbet med UA-artikler enn vi kanskje tenker på til daglig. Riktignok favner oversikten over hele vår historie, slik at det er noen bidragsytere som har pensjonert seg, men hovedinntrykket er at UA-arbeidet er demokratisk fordelt, og at det er mange her som kan skrive langt og grundig, hvis de vil. Et sidespor: jeg mistenker at Spesial:Bidrag/85.164.152.174 er nært forbundet med Bruker:3s.

Et annet mønster, som jeg ser i de sju artiklene hvor jeg har vært hovedbidragsyter, er at min andel av teksten synker med tiden. Bhutan ble UA i januar 2006, der er jeg nå nede i 51% bidragsandel; biografien om Gustav Wentzel ble UA i 2010, der har jeg fortsatt 91%. Eller er tidsfaktoren bare en del av forklaringen her? Kan det også forklares med forskjellen på allmenne emner (historie og geografi) og spesielle emner (kunsthistorie, kirkehistorie, språkvitenskap)?

@Løken: Jeg antar at Harald har brukt fanen for Bidragsytere som står over artiklene, i alle fall gjør den det i mitt grensesnitt.

En god kveld og ei god helg ønskes dere alle! Mvh M Haugen (diskusjon) 19. mai 2012 kl. 16:02 (CEST)

Okei, og hva er denne bidragsandelen? Antall bytes eller antall redigeringer? --- Løken (diskusjon) 19. mai 2012 kl. 21:34 (CEST)

Et mål for «veien artikkelen har tilbakelagt». For flere detaljer, se Hjelp:Forfattere av sider. --Petter Per ^(diskusjon) 19. mai 2012 kl. 22:21 (CEST)

OK, for jeg har selv skrevet tre UA, men kun fått kreditert en. Ikke at det gjør noe som helst, tro meg, men det viser jo at den bidragsgreien ikke fungerer. --- Løken (diskusjon) 19. mai 2012 kl. 22:35 (CEST)

Bidragsfunksjonen fungerer og er resultat av et imponerende programmeringsarbeid av Jeblad. Ikke at jeg er enig i alle beslutningene programmereren har tatt, men så lenge vi ikke kan styre dette med parametre er det umulig at alle blir helt fornøyde. Jeg vil helst bruke funksjonen til å få vite hvem som er «fagansvarlig», men at bot'ene teller med gjør at hovedskribentenes bidragsandel langsomt faller over tid, mens «andre» stadig stiger. For oversettelser vil ikke de opprinnelige bidragyterne bli vist i det hele; det er ikke «rettferdig» det heller. Men alt i alt nyttig, og det holder i massevis for min del. Kaitil (diskusjon) 19. mai 2012 kl. 23:13 (CEST)

Telleverket fungerer; men det fungerer best på enkeltartikler, og ikke så godt på artikkelsuiter. Ta f.eks. Vinter-OL 2010. På denne hovedartikkelen er Løken største bidragsyter med 28%, mens 5 andre har gjort fra 6,5 til 13 % hver, og 25% er gjort av mange andre. Men Løken har også laget mange av de underliggende artiklene, slik at den totale bidragsandelen i artikkelsuiten kan være større nn 28%. Telleverket fanger derfor bare opp den ene halvparten av forklaringen på wikipedias suksess: crowdsourcing; den andre halvparten av hemmeligheten bak vår suksess er frivillig og ulønnet ansvarsfølelse for kvalitet og framdrift, slik Løken har vist i mange idrettsartikler. Kombinasjonen av disse to er det som gjør wikipedia bra. M Haugen (diskusjon) 19. mai 2012 kl. 23:46 (CEST)

Det er IP-en som skal ha æren for Apostlenes gjerninger. Artikkelen ble lagt inn i en jafs av en IP, og det jeg gjorde i prosessen var formatering av stoffet, bilder, flytting av tekst, mer wikifisering og bare litt nytt stoff (såvidt som jeg husker). Hyggelig at du vil gi meg ære, Morten, men æres den som æres bør. Mvh 3s (diskusjon) 20. mai 2012 kl. 10:02 (CEST)

Det er litt vanskelig å forklare hva som egentlig beregnes i funksjonen, men på sett og vis gjøres de enkelte bidrag om til en serie med små veistykker som til sammen danner hele veien artikkelen har tilbakelagt. Noen biter av veien er veldig små, mens andre er større. Noen svinger mye, mens andre er rette. Hvis veier er veldig krokete så kan den bli lang langs veien selv om en ikke kommer så forferdelig mye videre. Rette strekninger tilsvarer megabidrag slik som det som er gjort på Apostlenes gjerninger av IP'en. Krokete og snirklete partier tilsvarer mye staverettinger og småbidrag. Store omveier er omskrivinger og endringer som senere er fjernet igjen.

Alle slike bidrag er vanskelig å sammenligne, men i bidragsfunksjonen blir de enkelte sammenlignet utfra hvor mye de har bidratt av den totale veilengden, med alle hårnålssvinger og fartsstrekninger, og med en god del omkjøringer fjernet. Alt i alt gir den et nokså riktig bilde av hvem som har bidratt mest i selve teksten, om enn ikke hvem som har bidratt mest med research for å produsere det endelige resultatet.

Antall redigeringer betyr litt i det hele, mens antall endrede tegn betyr mye. Staverettinger hvor enkeltstående og isolerte tegn endres teller forholdsvis mye sammenlignet med hele ord og setninger. En enkelt endret bokstav er en vekt på 3, ordet «en» har en vekt på 4, mens ordet «ikke» er omtrent 6. Fordi staverettinger slår såvidt sterkt ut så vil de som er aktive med UA/AA bli nokså synlige sammenlignet med de som skrev den opprinnelige artikkelen. Det er mulig å endre algoritmen slik at de som gjør resarch kommer bedre ut.

Hvis du har skrevet en artikkel så vil du se at din egen andel over tid langsomt vil vannes ut på grunn av andres smårettinger. Det skjer fordi bidragsprosessen er kontinuerlig, den stopper ikke opp selv om noen har skrevet på en artikkel og så forlatt den. En av artiklene som er et godt eksempel er Stavkirke. Det er lenge siden undertenede og Nina skrev på den, men vi er ikke de eneste. Det finnes nå 581 revisjoner i historikken, men noen av disse er omveier (23 revisjoner) og avvik (6 revisjoner) som er fjernet under analysen av artikkelen. Det som blir igjen er en konsentrert historikk.

• Nina har bearbeidet 36 % av artikkelen og er artikkeloppretter.
• Jeblad har bearbeidet 28 % av artikkelen.
• Tbjornstad har bearbeidet 11 % av artikkelen.
• Roede har bearbeidet 7,8 % av artikkelen.
• 83.109.125.85 har bearbeidet 2,4 % av artikkelen.
• Andre bidragsytere har bearbeidet 15 % av artikkelen.

I dette tilfellet er det en restandel som er fordelt over nokså mange, hvor bidrag etter Roede er 17,4% av artikkelen. Dette er ikke uvanlig. Artikler har en eller noen få viktige skribenter og så en lang hale av skribenter som har vært innom og flikket litt å artikkelen. Spesielt i små artikler kan slike småflikkere bli veldig synlige.

Jeg tror denne funksjonen er viktig for å synliggjøre hva de enkelte gjør, men jeg har også fått høre fra andre prosjekter at det er litt følsomt når navnet til andre dukker opp på det noen oppfatter som «sine artikler». Hva mener dere, er det greit eller ugreit at det fremgår hvem som har skrevet artikler? Og hvis det er greit, bør det kunne vises hvem som har skrevet de enkelte delene? — Jeblad 21. mai 2012 kl. 23:25 (CEST)

Selv om artiklers revisjonshistorikk er åpen for alle, er tiden det tar å neste opp hvem som har skrevet en artikkel med mange bidrag så tidkrevende og komplisert at sporbarhet og kildekritikk av hvem som er "avsender" i en artikkel knapt nok reell. Det vil styrke tilliten til artiklene om det er mulig å spore hvem som er hovedforfatter(e). Er det noen planer om å gjøre bidragstellerfunksjonen tilgjengelig på andre språkversjoner enn bokmålswikipedia? På ni av artiklene fungerte ikke bidragstellerskriptet: Tamhund, Ulv, Tsjad, Nauru, Kellsboken, Johannes Paul II, Loke, Derby County FC, Norges herrelandslag i fotball. H@r@ld (diskusjon) 22. mai 2012 kl. 00:10 (CEST)

Når det nye lageret for tilleggsfunksjoner er på plass så kan funksjonen skrives om og gjøres tilgjengelig for alle, men dette er nok ikke beste løsningen. Det er gjort noen endringer i databasen som gjør at det kan lages en mye raskere versjon. Det vil med disse endringene antakelig ta noen sekunder å analysere ganske omfattende historikk hvis det hele er en spesialside. Akkurat hva som får den eksisterende versjonen til å stoppe opp vet jeg ikke. — Jeblad 22. mai 2012 kl. 00:51 (CEST)

Åremålsavstemning 15.-22. mai

Administrator-åremålsvalget på Wikipedia på bokmål/riksmål i mai 2012 er nå åpnet. Valget pågår til tirsdag 22 mai. kl 00:00. Se Wikipedia:Administratorer/kandidater/2012-05-15 for mer informasjon og for å avgi stemmer.

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Mvh. Kjetil_r 15. mai 2012 kl. 00:04 (CEST)

Godt arbeide med å få igang avstemningen presist! mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. mai 2012 kl. 08:55 (CEST)

Har lagt merke til at du har slitt tildels kraftig med å avgjøre hvorvidt det skal være "godt arbeid" eller "godt arbeide". (For ordens skyld 4 av 12 redigeringer.) Uten at jeg er noen norsklærer, vil jeg si at versjonen som nå står virker meget god. Kanskje Morten Haugen kan hjelpe til, så tvilen du har forsvinner? Hans erfaring innen utmerkede og anbefalte artikler tilsier at han er bedre i norsk enn de fleste av oss :) Lykke til! Mh 2.150.32.189 18. mai 2012 kl. 17:00 (CEST)

Med fare for å ha misforstått helt: Hvis det gjelder ordene arbeid/arbeide: arbeidE er et verb. Substantivet er arbeid, altså uten E, m.a.o. "Godt arbeid". Ref. Bokmålsordboka mmm. mvh NAPkjersti (diskusjon) 19. mai 2012 kl. 12:31 (CEST)

Formen arbeide er vel godkjent riksmålsform og følgelig brukbar på no.wp? Ellers er vel poenget med Ulfs endringer å holde denne tråden "varm", men tror han også språklig har sitt på det tørre. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 19. mai 2012 kl. 12:39 (CEST)

Det meste har vel sin naturlige forklaring. Dugnad (diskusjon) 18. mai 2012 kl. 17:20 (CEST)

Det har sin naturlige forklaring, ved å stadig holde denne tråden oppe på listen over siste endringer så er min tanke å øke synligheten og derved få flere til å stemme ved valget. Antar at de som har bidratt en stund og har brukerkonto (og bruker den) har sett poenget, men forståelig at den som ikke har logget (og følgelig sannsynligvis ikke vet så mye om Wikipedia) inn forstår dette. Ulf Larsen (diskusjon) 19. mai 2012 kl. 08:37 (CEST)

Aha! Det var forklaringen (arbeid/arbeide) Jeg har litt tungt for det! :) mvh NAPkjersti (diskusjon) 19. mai 2012 kl. 12:33 (CEST)

Det er nå et aktivitetskrav for å få lov til å stemme, mens det ikke er noe aktivitetskrav for å være administrator. Det virker igrunnen litt pussig. Lurer på om det burde innføres noe ala «utnevnte brukere har tilgang til verktøyene hvis de har 30 redigeringer siste to måneder eller 90 redigeringer siste halvår». Da er kravet det samme som for å få stemme, samtidig som det er en viss sikkerhet for at midlertidige fravær ikke får konsekvenser. Merk at kravet vil være så lavt som en redigering annenhver dag. — Jeblad 17. mai 2012 kl. 17:45 (CEST)

Jeg håper inaktive administratorer blir stemt ut over tid. Uansett definisjon («bruker med ekstra knapper» er populær), administrator er nærmere et tillitsverv enn en tittel, og mener at brukere som ikke gjør vanlige redigeringer, i stor grad er uegnede som administratorer (er selvsagt unntak). Det er greit at det ikke er noe tak på antall, men det gir litt rare signaler utad. En av administratorene med flere mot-stemmer i nåværede avstemning, har over femti tusen redigeringer, samtidig er flere av de nominerte slike som har vært aktive i to-tre måneder før avstemningen, etter et halvt års opphold eller så. Antall stemmer er ikke alt, men klart man gjør blundere i løpet av femti tusen redigeringer, like klart som at det er lett å unngå disse blunderne med fire hundre redigeringer i året. Grrahnbahr (diskusjon) 17. mai 2012 kl. 23:57 (CEST)

Jeblad har visst skiftet mening etter bare fem år. Da han selv var fersk admin, mente han "femti redigeringer det siste året" var "merkelig" mye – nå syns han det er "pussig" at det ikke fins noe krav, og foreslår "90 redigeringer siste halvår". Dugnad (diskusjon) 20. mai 2012 kl. 02:15 (CEST) (Jf. Wikipedia-diskusjon:Administratorer#Inaktive administratorer.)

Har full forståelse for at det kan være tilnærmet umulig å holde styr på egne meninger når man har en mening om absolutt alt… TorbjørnS 20. mai 2012 kl. 02:23 (CEST)

Det er en menneskerett å skifte mening. Som ofte er det også en indikasjon på (1) at forutsetningene er endret, eller (2) at man har tenkt seg bedre om. I begge tilfeller synes det meg prisverdig å endre mening – og lite hensiktsmessig å stivnakket holde på den gamle. — the Sidhekin (d) 20. mai 2012 kl. 02:40 (CEST)

Forutsetningene er endret på den måten (1) at Jeblad ikke lenger er admin, og (2) at det er innført åremåls-ordning for adminer. Når Jeblad da får "tenkt seg bedre om", kommer han frem til den "prisverdige" konklusjonen at nå er det på tide å stille redigerings-krav ... Dugnad (diskusjon) 20. mai 2012 kl. 20:43 (CEST)

Den opprinnelige diskusjonen jeg startet var om å stille krav til adminaktivitet istedenfor alminnelig redigering på et tidspunkt da det var krav om at en hadde et visst aktivitetsnivå. For øyeblikket er det ingen krav om aktivitetsnivå på administratorer overhodet, slik at de nå kan stille til valg helt uten målbar aktivitet. Samtidig er det krav til aktivitet for å få stemme.

Kort sagt, les trådene på nytt, jeg tror du har stokket kortene feil. — Jeblad 21. mai 2012 kl. 21:22 (CEST)

1. Jeg tror ikke at du tror jeg "har stokket kortene feil" – jeg tror at du ror: Dersom du i 2007 hadde ønsket å beholde (det minimale) redigerings-kravet som fantes, ville du ikke bedt om adminhandlings-krav istedenfor, men i tillegg.
2. Det er "ingen krav om aktivitetsnivå på administratorer overhodet", fordi adminene nå blir utnevnt på åremål istedenfor på livstid. Når adminer stiller til gjenvalg, er det opp til hver enkelt stemmegiver å gjøre sine vurderinger. Du kan f.eks. stemme mot alle kandidater som har færre enn 5000 redigeringer siste halvår, mens en annen bruker kan basere sin stemmegivning på andre forhold – begrunnelse er dessuten frivillig. Det er wikisamfunnet som avgjør om en admin skal få fornyet tillit; dermed er det nå, som jeg også hevdet her, unødvendig å ha aktivitetskrav tilknyttet administratorrollen.

Dugnad (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 00:17 (CEST)

Det bør være mulig å holde konspirasjonsteorier til litt mer egnede forumer samt begrense mengden antagelser om hva andre personer ville gjort hvis og hvordan og dersomat. Jeg klarer ikke helt å se nytteverdien av retningen denne diskusjonen har tatt. TommyG (d^b) 24. mai 2012 kl. 09:41 (CEST)

1. Konspirasjonsteorier faktisk – det må jeg si. Hvilke konspirasjonsteorier sikter du til?
2. Jeg har ikke kommet med noen "antagelser om hva andre personer ville gjort"; punkt 1 i mitt forrige innlegg (etter kolon) er ikke en antakelse, men en påstand.
3. Hvilken retning mener du diskusjonen har tatt?

Dugnad (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 17:20 (CEST)

Hva skjer angående Bruker:KEN sletter seg selv og alle undersider se slettelogg for 20. mai 01:21 og utover. ? Mvh --Migrant (diskusjon) 20. mai 2012 kl. 03:03 (CEST)

Et svært godt spørsmål. 3s (diskusjon) 20. mai 2012 kl. 09:57 (CEST)

Avstemningen avsluttet

Siden det nå har gått en uke har jeg avsluttet stemmegivingen på Wikipedia:Administratorer/kandidater/2012-05-15.

Det er fint om noen (primært en som ikke er på valg!) går over og oppsummerer avstemningene, for så å markere utfallet omtrent som man gjorde i forrige runde. Husk å melde fra på meta:Steward requests/Permissions om de som ikke tok gjenvalg og ikke ble gjenvalgt. Hilsen Kjetil_r 22. mai 2012 kl. 00:13 (CEST)

Da har Ezzex hjulpet til med å oppsummere, mens Cocu har meldt i fra på meta [1][2] om tre administratorer som ikke nådde opp eller ikke tok gjenvalg. Da har jeg arkivert avstemningssiden. Er det noe mer som gjenstår i denne omgang da? Mvh. --Kjetil_r 23. mai 2012 kl. 08:09 (CEST)

Jeg har oppdatert ansienitetsliste så den er klar for neste runde åremålsvalg, om noen kan ta en kikk på den og se at jeg ikke har gjort noe feil så er det fint. Jeg gjorde selvfølgelig en feil selv, skrev over den gamle listen, det nye valget skal jo legges til etter det som er avholdt. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2012 kl. 11:42 (CEST)

Notis om kandidatartikkel: Gammeltestamentlige apokryfer

Artikkelen Gammeltestamentlige apokryfer er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Gammeltestamentlige apokryfer
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. M Haugen (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 01:28 (CEST)

Systematikkrot her på Wikipedia

Jeg har sett over, og noen ganger redigert, en del artikkler om plantearter, -slekter og -familier. Og det er mye rot! En veldig vanlig feil er, at f.eks. tomatslekten blir kalt for «tomater» osv. Dette skjer også hyppig innen familier. Når en kommer i etterkant, blir det veldig mye å rydde opp i. Da det er en drøss med artikkellinker til systematiske grupper over og under. Jeg mener da, at det hadde vært mye bedre. At artikkelene hadde fått navn etter sine vitenskapelige navn. Siden jeg tidligere nevnte tomat, kan vi bruke denne videre. :) Så da blir artikkelen om tomatslekten, hetende «Lycopersicon». Mens arikkelen om den vanligste tomatarten heter f.eks «Lycopersicon_esculentum». Hvis vi skal dra med søtvierfamilien (som tomatslekten er i), blir denne «Solanaceae». Disse navnene er ofte mye mere stabile enn norske. Og hvis da en potensiell artikkelforfatter ikke kan, eller har tilgang på det vitenskapelige navnet. Bør denne personen vurdere, om han/henne i det hele tatt bør skrive denne artikkelen. For da kan man også lure på, hvordan informasjonen personen kommer med henger på greip også. Blant annet var artikkelen om brokkoli, hinsides all fornuft. Det sto skrevet «Nærmeste slektning er blomkål og asparges, og brokkolien er en krysning mellom disse to grønnsakene». Dette tok en journalist «for god fisk», og sendte det på trykk i Nationen 14 november 2011. Bare for å sammenligne det faglige innholdet, blir det nesten som å si: Dachshunden er en blanding av ulv og hoggorm. Blomkål og asparges er så og si like fjerne slektninger som ulv og hoggorm.

Ellers syns jeg, at de vitenskapelige navnene burde være mere fremtredene. Og ikke være gjemt inne i en paragtes bakerst i navnelister osv. Slik som det egentlig er i den engelske Wikipediaen, og blir gjort i vitenskapelige kretser. Der det vitenskapelige navnet står først i kursiv (med det første navnet med stor forbokstav), og det norske kommer etter med liten forbokstav.

Ellers er jeg kjent med, at det gjøres og blir gjort relativt store forandringer i de vitenskapelige navnene for tiden. Da en del familier, slekter, arter og underarter må slåes i sammen eller deles opp. På grunn av DNA testing, og nytt kjennskap til familieforhold tilknyttet dette. Men jeg har iallefall jevnlig kontakt med Jan Wesenberg på «Spør en biolog!». Dette er et sted der jeg mener, at de som jevnlig skriver naturfagbaserte Wikipedia-artikkler. Bør ha en brukerkonto og spørre om en del ting de er usikre på. På dette nettforumet er det en del mennesker med topp kunnskaper. Da særlig innen biologi og artskjennskap. Der kan en få artsbestemt det meste innen planter, lav, sopp og dyr/insekter/leddyr. Hvis det da er mulig igjennom bildet, som legges inn på forumet. ;-) Amdb73diskusjon) 11. mai 2012 kl. 10:06 (CEST)

Ah, godt å se noen som interesserer seg for systematikk! For å ta det først: Ja, det er mye å gjøre på biologisiden på norsk Wikipedia. For øyeblikket jobbes det med å få oversatt den engelske taksoboksen (den manuelle) til norsk. Det vil forhåpentligvis løse mye av det rotet som nå forekommer på systematikksiden, skjønt andre artikler rett og slett må gåes gjennom, en for en. Det er mulig du kunne ha interesse av Wikipedia:Stilmanual/Organismer og Wikipedia:Taksoboks. Lykke til, og spør om det er noe dur tror jeg kan hjelpe til med (er dog ingen racer på planter). Petter Bøckman (diskusjon) 11. mai 2012 kl. 20:22 (CEST)

Du må være klar over det ligger en forhistorie bak de, etter min og din mening, merkelige navnene som brukes på noen planteslekter på norsk wikipedia. Det har vært brukere her som i fullt alvor har ment at Fraxinus skal kalles «asker», og Fagus «bøker»! I norsk wikipedias tidlige år ble mange biologiartikler skrevet av ivrige fylogenetikere, blant annet en biologiforsker ved NTNU. Disse brukerne er ikke så aktive nå, men jeg synes de har lagt et godt grunnlag, for eksempel den etter min mening meget gode Wikipedia:Stilmanual/Organismer.

Jeg er ikke enig med deg når det gjelder norske kontra vitenskapelige navn. Dersom det finnes et godt norsk navn, bør det brukes. Dette er norsk wikipedia, og vi har en annen kultur for dette enn de engelskspråklige landene. Tradisjonell norsk bruk er lik for eksempel svensk og tysk. Wikipedia er et leksikon og ingen vitenskapelig publikasjon, og overdreven bruk av vitenskapelige navn vil skremme bort mange lesere. Dersom det ikke finnes et godt norsk navn, bør det vitenskapelige navnet brukes. En bør ikke finne på norske navn som slutter på -slekten osv., noe det dessverre har vært en del av de siste åra. Trurl (diskusjon) 11. mai 2012 kl. 23:27 (CEST)

@trurl: det virker som om du svarer Amdb73 her, mens teksten din teknisk ser ut til å være et tilsvar til Petter Bøckman. Jeg tror at du og Petter Bøckman er enige i denne saken - er det et tilsvar til Amdb73? 2.150.32.169 12. mai 2012 kl. 12:36 (CEST)

Beklager, en kolon for mye. Håper det ser riktig ut nå. Jeg er som du sier enig med Petter Bøckman i dette tilfellet. Trurl (diskusjon) 12. mai 2012 kl. 19:27 (CEST)

Kommentar: I den grad der er folkelige navn på fenomener, er det i dag generell aksept for at disse blir hovednavn på artikkel, enten det dreier seg om tomater eller marsvin. For de som søker på latinske navn, er omdirigering og bruk av slike navn i parentes allerede i første linje også greit nok sammen med andre navn. Pinnsvin kalles også svinsokse, f.eks. i tillegg til et latinsk artsnavn.

Opprydding bør ta slike hensyn, siden vi skriver et allmennleksikon. Systematikk og taksobokser er en annen skål, og all ære til de som jobber med dem. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. mai 2012 kl. 12:50 (CEST)

For plantegrupper opp til og med familie er ofte sufikset -familien eller - slekten brukt på norsk (maskeblomstfamilien, bøkeslekten). Der dette er tilfelle bør oppslagsordet følge ha -familien/slekten også. Dette gjelder dog bare botanikken. På dyresiden er det ikke vanlig å snakke om saueslekten og firfislefamilien. I den grad det er naturlig kan man snakke om «sauer» og «firfisler», men med den litt uryddige begrepsbruken på norsk vil det være mer naturlig å la artiklene hete Ovis og Lacertidae. Petter Bøckman (diskusjon) 18. mai 2012 kl. 20:20 (CEST)

En bør ha egne regler for plantenavnene. Norske botanikere har vært temmelig konsekvente på hvordan norske navn skal bygges opp, og jeg ser ingen grunn til at vi skal finne på egne regler på wikipedia. Navn på plantefamilier skal altså slutte på -familien. Planteslekter har tradisjonelt hatt navn i entall: soleie (Ranunculus), eik (Quercus), knoppurt (Centaurea) osv. En svakhet med dette er at en kan få doble betydninger: furu er både arten Pinus sylvestris og slekten Pinus. I slike nødstilfeller mener jeg at en kan bruke navn som furuslekten. Et eksempel etter min smak er Rosefamilien. Det eneste jeg har å utsette på navnebruken i denne artikkelen er de lange og unødvendige norske navnene på underfamiliene. De har uansett ikke allmenn interesse, og det må da være lettere å bruke Maloideae enn epleunderfamilien.

Jeg skjønner ikke hva som er uryddig med å bruke sauer om Ovis og firfisler om Lacertidae. Så vidt jeg husker er disse navnene brukt slik i alle zoologiske oversiktsverker på norsk. At mannen i gata ikke vet at det finnes øgler som ikke er firfisler, og sauer som ikke er tamsauer, kan ikke bestemme navnebruken på wikipedia. Det er jo nettopp kunnskapsdeling og folkeopplysning vi driver på med. Trurl (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 21:04 (CEST)

Noe av det dere har skrevet her, er jeg uenig i. Jeg svarer her til flere personer og poster.

Idag er det feil å kalle de i soleieslekta for soleier, bøkeslekta for bøker og furuslekta for furuer. Eneste offisielle norske navn vi har på (under/over)familier, (under/over)slekter og (under/over)arter osv. er ført opp på Artsnavnebasen. Dette gjelde alle organismer. Jeg søkte opp firfisle der. Den har ikke noe norsk navn på slekt og familie. Så offisielt sett har disse ikke noe norsk navn. Selv om jeg tipper det slektsnavnet blir firfisleslekta, når dette blir ført opp som offisielt. Så det å gi noen organisme(gruppe)r som ikke har norsk navn på dette nettstedet et norsk navn. Er og blir nesten alltid feil. De beste unntakene jeg kommer på nå i farten er Magnoliophyta dekkfrøede planter, Magnoliopsida tofrøbladete, Liliopsida enfrøbladete planter og Pinophyta nakenfrøede planter. Da dette er navn som er brukt på disse gruppene i over 50 år. Ellers mener jeg at alle norske slektsnavn og familienavn bør konsekvent ende med slekta/slekten og familien. Det er akkurat som Turl sa det «Det er jo nettopp kunnskapsdeling og folkeopplysning vi driver på med.», og da bør vi ikke finne på navn i hytt og pine (selv om denne påstanden kan være overdrevet). Du kan se grunnen til jeg lærte dette på bl.a. "Spør en biolog!". Denne hybriden heter faktisk «svovelveis» i Gyldendals store nordiske flora. Og jeg er takknemlig, for jeg fikk lære det til gangs. Selv om det hadde vært fint å lært det på en annen måte. Selv om denne måten sitter kanskje best. :-) Til de som lurer på det, er klaush Klaus Høiland, janw er Jan Wesenberg (en av de beste i Norge innen botanikk). nfoto er Bjørn Rørslett (en naturfotograf i toppsjiktet og han er antageligvis den beste i norge på vannbotanikk) og kjellms er Kjell M. Sarre (også en meget habil botaniker og lærer/lektor)

Ellers mener jeg at lister av undergrupper, om det nå gjelder underarter, arter, slekt eller familier, bør begynne med det latinske navnet. Jeg mener dette ikke skremmer, men heller danner system i «kaoset». Det blir også mye mindre arbeid med å legge dem inn i her. Da jeg som regel bruker å kopiere listene på artsnavnebasen. Redigere disse og lime dem inn artikkelen. Noe som også luker ut noen evt. feil ved artikkelskriving. Ellers mener jeg at ssp. (underart), sp. (art), var. (vareitet), cv. (sort/rase, alt ettersom om det er plante eller dyr) osv. også bør brukes konsekvent i Wikipedia. Dette også for å være mere konsekvent, som også er bedre pedagogisk. Jeg tar meg friheten å legge inn ei liste med alle klovdyr her, for å vise et eksempel. Når jeg redigerer lister fjerner jeg art, slekt osv., som står i parangtes. Mens der det står underart legger jeg inn ssp. osv mellom andre og tredje vitenskapelige navnet (dette skal ikke være i kursiv).

(Orden) Artiodactyla (klovdyr, klauvdyr)

(Familie) Bovidae (kvegfamilien, oksefamilien)

(Underfamilie) Bovinae

(Slekt) Bison

(Art) Bison bonasus (visent)

(Slekt) Bos

(Art) Bos taurus (storfe)

(Underfamilie) Caprinae

(Slekt) Capra

(Art) Capra hircus (geit)

(Slekt) Ovibos

(Art) Ovibos moschatus (moskusfe)

(Slekt) Ovis

(Art) Ovis aries (sau)

(Underart) Ovis aries musimon (muflon)

(Familie) Cervidae (hjortefamilien)

(Underfamilie) Capreolinae

(Slekt) Alces

(Art) Alces alces (elg)

(Underart) Alces alces alces

(Slekt) Capreolus

(Art) Capreolus capreolus (rådyr)

(Underart) Capreolus capreolus capreolus

(Slekt) Odocoileus

(Art) Odocoileus virginianus

(Slekt) Rangifer

(Art) Rangifer tarandus (rein)

(Underart) Rangifer tarandus platyrhynchus (svalbardrein)

(Underart) Rangifer tarandus tarandus (fjellrein)

(Underfamilie) Cervinae

(Slekt) Cervus

(Art) Cervus dama (dåhjort) synonym til **Dama dama*

(Art) Cervus elaphus (hjort)

(Underart) Cervus elaphus atlanticus

(Slekt) Dama

(Art) Dama dama (dåhjort)

(Underart) Dama dama dama

(Familie) Suidae (svinefamilien)

(Slekt) Sus

(Art) Sus scrofa (villsvin)

Ellers kommer jeg tilbake med mere, det bygger seg opp til seriøst tordenvær her akkurat nå. Amdb73 (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 16:39 (CEST)

Jeg hakke mye peil på annet enn de mere folkelige navnene. De må være tilstede, selv om det bare blir som omdirigeringer. Med det sagt, synes jeg det bør være greit for de som skriver inn slikt, at latinen også kan bli søkt på - og skrevet inn fra, spesiellt dersom det gjør jobben lettere. Systemet med omdirigeringer er ganske smart. --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 19:17 (CEST)

Det er for tiden ikke noe krav om at artikkelnavn på Wikipedia gjenspeiler offisielle navn på det artikkelen omhandler, men vi skal heller ikke finne opp navn selv. En grunnregel sier at det navnet for forventer at det ligger under skal brukes, typisk da det mest utbredte navnet på norsk. Dette kommer kanskje tydligst frem når det gjelder artikler om personer og land. Oftest er det omdirigering fra offisielt navn til det folkelige. Når skal det eventuelt være greit å gi offisielle navn fortrinnsrett? Og hvem er det egentlig som definerer det offisielle? Det er spørsmål som favner videre enn bare biologiartikler, og det har vært ønsker om å binde seg til standardiseringsorgan i andre fagområder. For stedsnavn er det jo i gang igjen. Ters (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 19:40 (CEST)

Jeg tror det blir mest klabb og babb når noen begynner å reformere allerede eksisterende ting.

Nye artikler og -suiter blir en litt annen skål, der jeg fortsatt er av den formening, at de(n) som gjør jobben bør tillegges vekt. På den annen side: Jeg har bøker om både planter og fugler, der verkene er beregnet på allmennheten. Da er de vanlige navnene brukt til oppslagsord for folk flest, og latinen sortert ut som egne registre med sidehenvisning, parallelt med de folkelige. Det blir i Wikioppslag gjort mye enklere med omdirigeringer okke som. Hva som gir best arbeidsvilkår for innlegg av nye artikler? Såvidt meg bekjent kommer det ut på ett, siden vi bare trenger en artikkel, med gjerne ørten innganger (redirecter). Disputtene oppstår da (pavens skjegg?) om hvilket ord/begrep skal ha forrang.

(- og så er der selvsagt noen som vil fjerne enhver vranglære, noe jeg tror er en hundreårsjobb.) --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 20:16 (CEST)

Kort komentar til hvorfor artiklene slektene Ovis og Lacerta ikke bør hete «sauer» og «firfisler» (eventuelt «saueslekta» og «firfisleslekta») er at det finnes sauearter som ikke faller inn under Ovis (Pseudois og Ammotragus for sauer) og firfislearter som ikke faller inn under Lacerta (det er nærmere 50 slekter bare i familien Lacertidae). Vår egen hjemmlige firfisle pensler litt mellom Lacerta og Zootoca, avhengig av hvem du spør. Når norsk navn og vitenskaplig navn ikke overlapper, bør det finnes artikler om begge. Det er ingen vist i å late som om språket strengt følger systematikken. Dagligtale og systematikk er forskjellige disipliner med forskjellig logikk i bunnen. Petter Bøckman (diskusjon) 3. jun 2012 kl. 22:56 (CEST)

Jeg har ikke tid og anledning til å tungt inn i debatten, men merk at vi har ført denne debatten meget lenge og at vi har landet på noen prinsipper. Norske, innarbeidede ord brukes. Når det ikke finnes norske ord, brukes nomenklatur ("latin" som noen kaller det). Botaniske navn har norske navn iht Norsk botanisk forening, og de bruker etterstavelsene «-slekten» og «-familien». For en oversikt over hvordan dette med norske navn versus nomenklatur er brukt for grupper innen botanikken, se listen karplanter for en pekepinn. mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 00:42 (CEST)

Tankestrek - «Ikke-mellomrom-tegn» - kvadrakilometertegn etc…

Begynner nå å bli mange tegn som man visstnok skal bruke som ikke finnes på tastaturet. For å slippe å pugge ALT+ alternativene - og fordi man sjelden husker de korrekte «kodene» til disse spesialtegnene, så lurer jeg på: Kan noen legge disse nede i listen over spesielle tegn i redigeringsvinduet (så vidt jeg kan se er det et bindestrek som allerede ligger der)? Tror dette vil gjøre ting litt enklere for noen. Det er sikkert noen flere eksempler på tegn man bruker ofte som burde være der, men jeg kommer ikke på flere akkurat nå. TorbjørnS 12. mai 2012 kl. 16:22 (CEST)

Jeg benytter sjansen til å igjen be om at tegnene som brukes i DIN-transkripsjon av arabisk legges til blant spesialtegnene. Yonaka (diskusjon) 12. mai 2012 kl. 16:31 (CEST)

Samtlige tegn finnes allerede under spesialtegn i den nye verktøylinjen. Hvis noen vil skrive en løsning som oppdaterer tegnene under redigeringsruta utfra hva som brukes ofte så hadde det vært fint. Det er ikke spesielt vanskelig, og det er bedre om den enkelte får noe som er tilpasset vedkommendes behov enn at alle får en massiv klump med tegn som aldri brukes. — Jeblad 12. mai 2012 kl. 16:44 (CEST)

Symbolene som brukes for å transkribere 'ayn og alif mangler. Yonaka (diskusjon) 13. mai 2012 kl. 16:25 (CEST)

Og nei, jeg finner ikke de tegnene jeg snakket om. Hele poenget mitt var å slippe å måtte lete etter dem også! TorbjørnS 13. mai 2012 kl. 18:05 (CEST)

Torbjørn, hvilke tegn er det du savner? Tankestreken er under redigeringsvinduet til høyre for «ǜ», og «²» finner du mellom «°» og «³», nesten helt til høyre. Haakon K (diskusjon) 13. mai 2012 kl. 20:07 (CEST)

og under «Symboler» under «Spesialtegn» i den nye verktøylinja. – Danmichaelo (δ) 19. mai 2012 kl. 00:37 (CEST)

Om noen kan lage et sammendrag av hva som er ønsket så kan jeg høre om noen synes dette er morsomt under den kommende hackatonen, kanskje noen vil skrive en utvidelse eller tilleggsfunksjon. — Jeblad 25. mai 2012 kl. 07:39 (CEST)

Wikipedia:Månedens Wikipedianer

Månedens Wikipedianer ser ikke ut til noen gang å ha vært et aktivt prosjekt, men hva med å starte det opp (igjen)? Jeg ser for meg at det kan gjøres med nominasjon med grunngivning på Wikipedia:Månedens Wikipedianer i løpet av måneden og stemmegivning de første dagene i en ny måned før vinneren får en fin melding på diskusjonssiden sin, gjerne med noe fint man kan ha på brukersiden. Stemmeberettigede kan være for eksempel alle som har hatt minst tretti redigeringer siste måned eller har opprettet tre nye artikler.

Jeg tenker at dette ikke vil være et særlig tidkrevende prosjekt, men det kan kanskje gjøre at folk føler seg sett og verdsatt. Særlig for nye skribenter kan dette være fint, da dette vil være noe som gjelder den siste måneden, og dermed kan inkludere de nye på en fin måte. Hva tenker folket? Mvh 3s (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 11:20 (CEST)

Hmmmm. Det har jeg liten tro på, hvis det ikke blir en sitenotice om det stadig vekk. Vi har hatt en del forsøk som skulle bidra til bedre stemning, men de er rent ut i Sahara i tur og orden. Dugnad ser ut til å foregå lettest i rykk og napp, selv om enkelte er imponerende stødige på jevnt vedlikehold. Vi bør vel ikke legge på dem for mye?

Det blir lett litt «liker/liker ikke» a la fjesboka er jeg redd. Bedre å slå opp en merknad på Torget når noe(n) har vist skikkelig igjen, og kanskje fulgt opp med «noWPs Hall of Fame», der innrykk ikke foregår regelbundet, men gir plass ved spesielle anledninger og rimelig konsensus. CTande WPianer 2012, Ulfs innlegg er av de senere som kan eksemplifisere hva jeg tror kan tas vare på i en slik kategori. --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 11:50 (CEST)

Det er noen publiserte arbeider som kan tyde på at sosial kreditering er viktig på åpne prosjekter, en snakker om at en kan opparbeide sosial og kulturell kapital. Samtidig er det ting som tyder på at slikt ses på med mistro om noe indikerer at slik kreditering (eller seire) er billigere for enkelte enn for andre. Et eksempel er om noen laster opp eksisterende stoff en kommer over som egenprodusert, når det egentlig kun er selve opplastingen en gjør selv. Blir en kreditert fullt ut for slikt så vil systemet for kreditering bli oppfattet som upålitelig og resultater vil bli sett på med mistro. Det gjelder uansett om bedømmingen skjer manuelt eller automatisk. Den enkleste måten å få slikt til å fungere er å bruke veldig klare kriterier for hva som bedømmes slik at det aldri blir et spørsmål om hvem som har gjort hva, og hvorfor vedkommende får en eller annen utmerkelse. — Jeblad 27. mai 2012 kl. 11:54 (CEST)

Notis om kandidatartikkel: Park Chung-hee

Artikkelen Park Chung-hee er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Park Chung-hee
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. Erik F 27. mai 2012 kl. 23:09 (CEST)