Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-50

Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Tre ukers konkurranse - sitenotice (flyttet fra Torget) rediger

Etter ønske fra en bruker er denne tråden flyttet over fra Torget.

Wikimedia Norge har vedtatt å igangsette en skrivekonkurranse, med tema Nordiske biografier. Konkurransen vil ha en egen jury, og flotte premier som er donert dels av styret, og dels av flyselskapet Norwegian. Førstepremie blir fritt valgt weekend for to i Europa på en av Norwegian's europeiske destinasjoner, og øvrige premier blir flott bokpremier. Konkurransen vil løpe fra Onsdag 8.desember kl 00:00, til og med Søndag 2. januar kl 23:59. Samtidig vil konkurransen løpe som Ukens konkurranse f.o.m Mandag 13. desember t.o.m Søndag 26. desember. Det blir en kombinasjon av premiering for størst bidrag (flest byte), og for kvalitativt vurdert bidrag (vurdert av juryen). I juryen sitter noen forskere og fagfolk, en stortingsrepresentant, en fra wikipedianer fra wikisamfunnet og en wikipedianer fra wikimedia norge.

I denne forbindelse ønsker Wikimedia Norge å få benytte Sitenotice under Ukens konkurranse-perioden fra 13. desember til 26.desember, og gjerne også ut romjulen til 2.januar. Selv om Nordiske biografier bare er ukens konkurranse til den 26.desember, så tror jeg at konkurransen med såpass flotte premier kan forsvare en sitenotice som består ut romjulen og mobiliserer folk da. Det er vel i romjulen det erfaringsmessig blir mest produksjon når folk har ferie. Mvh, Bjoertvedt 5. des 2010 kl. 20:18 (CET)

Det vil vel se litt snålt ut å reklamere for en konkurranse etter at den er avsluttet? — Jeblad 5. des 2010 kl. 22:25 (CET)
Sitenotice må i så fall rettes til konkurransesiden på Wikimedia Norge. Bjoertvedt 5. des 2010 kl. 23:09 (CET)
Bra initiativ, vi har jo god erfaring med konkurranser her og det er fremdeles mye ugjort mht biografier innen Norden, så det er nok av mulige artikler som kan nyskrives eller forbedres. mvh - Ulf Larsen 6. des 2010 kl. 18:51 (CET)
Veldig bra initiativ! Kan ikke dette løftes opp på no.wikipedia.orgs høyeste organ WP:TINGET. Mener å huske at det har vært diskusjon om vi skal kunne lenke eksternt i sitenotisen. Jeg ser ikke noe grunn for at vi ikke skal kunne opprette en konkurranse i samarbeid med WMNO her på prosjektet, slik at vi unngår problemstillingen rundt eksterne lenker. nsaa (disk) 6. des 2010 kl. 18:59 (CET)
Wikimedia Norges Artikkelkonkurranse 2010 starter i overmorgen, onsdag 8.desember. Samtidig står Ukens konkurranse tom. Jeg foreslår derfor at vi igangsetter Artikkelkonkurransen som Ukens konkurranse allerede denne uken, gjerne allerede fra onsdag, med sitenotice. Så lenge konkurransen går som Ukens konkurranse så brukes denne konkurransesiden på Wikipedia. Dersom man vil ha et annet tema som Ukens konkurranse fra mandag 27.desember, så flyttes konkurransen over her som en konkurranse hos Wikimedia. Forskjellen mellom konkurransene er godt forklart her. Konkurransen har sponsede premier, men på Wikipedia-sidene vil det selvsagt ikke være noen logoer (reklame) verken i sitenotice eller konkurransesider. Mvh, Bjoertvedt 6. des 2010 kl. 23:05 (CET) Trekker forslag, som bare virket forvirrende. Bjoertvedt 7. des 2010 kl. 00:44 (CET)
Konkurranser bør ha mest mulig avklarte regler og retningslinjer før start. Det inkluderer også konkurransens løpetid og lignende. Grunnen er at i samme øyeblikk som det blir mer enn ære og berømmelse så bør en være pinlig nøye med at regler overholdes, ikke minst når det er snakk om premiering av litt størrelse. — Jeblad 6. des 2010 kl. 23:47 (CET)
Enig. Det er nok heller ikke realistisk å oppnå konsensus for å starte en uke-konkurranse midt i uka, og det blir krot tid for deltakerne. Derfor bør det gå som planlagt - Artikkelkonkurransen tre uker fra 8.desember, og Ukens konkurranse to uker fra 13.desember. Reglene fastsatt. Jeg har strøket kravet om at vinnere står fram med navn, slik at man kan redigere under pseudonym. Har også rensket opp litt i forklaringene av regler slik at det bør være klarere nå. Enig med nsaa at det helst burde være en samlet konkurranse, men vi ønsker tre uker og å strekke det inn i romjula, og innså tidlgi at tre uker med samme tema blir for mye på Ukens konkurranse. Derav to konkurranser med to premieringer, men hvor bidragene fra den korteste konkurransen inngår i den som avsluttes sist. Bjoertvedt 7. des 2010 kl. 00:43 (CET)
Tror dette har blitt unødig komplisert. Det er urealistisk å starte en ny «ukens konkurranse» i romjula, og noen av reglene og begrensingene virker kunstige. Hva som er med av bidrag i hvilken konkurranse og så videre. Nå er det nok for tett opp til det her til å forenkle, men jeg ville sagt at det er en konkurranse med flere klasser og så latt den gå fra og med 13. desember til og med 2. januar. Jeg ville latt alle delta i en bidragsklasse og latt de som ville liste sine egne artikler i en essayklasse. Hvis den totale premierammen blir for stor (over NOK 10 000) så kan det være nødvendig å dele det i to konkurranser, men fordelene ved å holde det i en enkelt konkurranse er store.
Bidragsklassen ville jeg gjort bred og inkluderende, men samtidig slik at de som administrerer hadde hatt en mulighet til å nå over slik at hundrevis av bidrag kan vurderes. I praksis tror jeg ren bidragstelling er det enkleste og dette åpner for mange små bidrag. Dette vil være positivt for ordinære leksikonoppføringer.
Essayklassen ville jeg gjort juryert, med begrensing av juryeringen til de for eksempel 10 største biografiene, eller de artiklene som konkurransedeltagerne oppfatter som sine fra bidragsklassen. For å forenkle hvem de kan fremsette som sine bidrag så må de faktisk være største bidragsyter på artikkelen, kanskje også at de må så og så mye bidrag mer enn de resterende.
Jeg ville enten brukt bidragstellingen fra kommunekonkurransen som mål (antall tillagte bytes) som mål for å finne største bidragsyter, eller så ville jeg brukt den forenklede forfatterkrediteringen som mål (relativ andel redigering i artikkelen). Fordelen med slike måltall er at hvem som har bidratt og med hva blir objektive mål og ikke subjektive vurderinger. Samtidig forenkler det arbeidet til konkurransedommerne enormt. Det siste blir veldig viktig når konkurransen er stor. Tilleggsfunksjonene er ikke ferdige for generell bruk, så det vil bli feil å si at de skal brukes i denne konkurransen. Antakelig blir de ferdigstilt før konkurransen er over, men å si at de skal brukes blir nok feil.
Jeg ville ikke krevd at personer skulle identifisere seg, eller delta, i arrangementer utover det som er nødvendig for å motta utlyste premier. Hvis noen vil forbli anonym så kan de be andre om å motta premier på deres veiene. Husk at bare et mindretall av brukerne er kjent ved fullt navn og at skal disse være med på en konkurranse så kan en ikke kreve at de skal identifisere seg.
Det er nok også lurt å kommunisere til nynorskfolket at de er inkludert og at de kan komme med sine ønsker og krav i en konkurranse. Nå kan denne konkurransen oppfattes som noe som foregår mellom bokmålsutgaven og Wikimedia Norge, og det tror jeg er feil. Jeg leser i allefall deler av teksten slik at det er fritt frem for å delta på flere delprosjekter, inkludert nynorsk. En notis på Samfunnshuset hadde kanskje vært på sin plass? Regner med at dette rett og slett er en forglemmelse.
Det ble mange innspill på endringer. Selv om det ikke kan fikses nå så kan det kanskje fikses ved neste konkurranse. — Jeblad 7. des 2010 kl. 05:15 (CET)
Det blir ikke krevd at brukere må identifisere seg, «Brukere med etablerte brukernavn kan delta og en eventuell premie vil da tas i mot av representant for WMNO.». Om en bidragsyter f.eks benytter karikariheia så betyr det at ved en premiering så får det brukernavnet premie og den blir eventuelt tatt i mot av en representant fra WMNO og så videresendt bidragsyteren. Det er grunnleggende at en kan delta på Wikipedia uten å oppgi sitt reelle navn og det har også blitt tatt hensyn til. Ulf Larsen 7. des 2010 kl. 07:43 (CET)

Etter fire dager er det tre brukere som har registrert seg som deltakere i konkurransen, så interessen virker laber. En hver som deltar på Wikipedia velger selv helt fritt hva hun eller han vil bidra med og om det ikke er interesse for denne typen konkurranser så må vi som har dratt det i gang bare ta det til etterretning. Selv har jeg flere tilsvarende prosjekter på gang (samarbeid med kommune, interstatlig organisasjon osv) men vil i så fall legge de i møllposen og konsentrere meg om å kun bidra med artikkelskriving. Ulf Larsen 12. des 2010 kl. 13:32 (CET)

Tror nok det er litt tidlig å slå fast. Det pågår en konkurranse om Håndball-VM som går parallelt og med mange bidrag. Når den er over ved midnatt idag, så går "Nordiske biografier" over til å være Ukens konkurranse i to uker - med egne premier. Da håper og tror vi også at deltakelsen vil gå opp. Alle bidrag som skrives i Ukens konkurranse de neste to ukene, vil automatisk også inngå i Artikkelkonkurransen, slik at de deltar i to konkurranser. Det er fine premier - reise for to med alle utgifter dekket til fritt valgt sted i Europa, og store bokverk og gavekort på bøker. Jeg vil håper og tro at dette lokker flere enn vanlig til å bidra. Mvh, Bjoertvedt 12. des 2010 kl. 17:22 (CET)
Erfaringen fra tidligere konkurranser som jeg har jobbet med, er at mange skrivere ligger og lurer i vannskorpa, for så å melde seg på de siste dagene. Mvh MHaugen 12. des 2010 kl. 21:39 (CET)
Ja, på Siste endringer ser vi nå at det jobbes bra med artikler. Skal bli spennende å se om dette tar av. Bjoertvedt 13. des 2010 kl. 17:19 (CET)

Tilgang til Atekst rediger

Demoperioden til Atekst er utløpt og det diskuteres alternative løsninger. Problemet vi står ovenfor er at bruken er langt større enn vi trodde når dette ble satt opp, samtidig som antall lenker er mindre enn vi trodde det ville bli. Et forslag er en form for klippekort for aktive brukere slik at disse kan søke og lese fritt, hvor antall klipp fornyes hver uke. Et annet at klippekortet kan endres med antall innlagte lenker. Et tredje at kun de som bruker tjenesten aktivt når de skriver får tilgang. Noen andre forslag til alternative løsninger? — Jeblad 3. des 2010 kl. 00:36 (CET)

Jeg går ut fra at Atekst er motpart. Hva er deres tilbud? Har de fremstilt krav?
Gir det Atekst/mediaeierne noen fordeler at vi linker til artikler funnet på Atekst?
Det er like viktig å sjekker mot Atekst for å verifisere informasjon og finne referanser som for å skrive ny tekst.
Hogne 3. des 2010 kl. 11:02 (CET)
Situasjonen er at for øyeblikket bærer Mediearkivet/Retriver alle utgifter med prosjektet. Viktigste positive effekter for dem er synlighet for tjenesten Atekst og goodwill, for oss er viktigste effekt at vi kan verifisere opplysninger og påføre kilder for disse selv nokså langt tilbake i tid. Jeg tror det er viktig å være klar over at dette var et fellesprosjekt hvor det ikke er noen part som skal «vinne», samtidig som vi må finne en naturlig balanse om vi skal få til fortsatt bruk. — Jeblad 3. des 2010 kl. 11:31 (CET)
Ok jeg oppfatter at det er to konkrete mål vi skal oppnå for at en symbiose kan oppstå:
1. Synlighet for tjenesten Atekst.
Er det OK for Wikipedia å ha en egen mal for henvisninger som er funnet via Atekst? (finnes det?)
Er det mulig med en offentlig tilgjengelig logg over søk som er gjort i Atekst relatert til en artikkel?
2. Tilgang til Atekst som kilde for å få bedre kvalitet i Wikipedia
Igjen kan en logg bevitne at tilgangen er til det beste for wikipedia. Og at den ikke blir misbrukt og berører andre inntektsmuligheter for Atekst negativt.
Med klippekortfunksjonalitet vil både vi og Atekst ha større kontroll med bruken og det vil forhåpentligvis bli en bredere sammenheng mellom Atekst-bruk og A-tekst lenker. Kan være en god idé.
~ Hogne 3. des 2010 kl. 13:23 (CET)

I artikkelen om Prinsens gate (Oslo) er det fem referanser jeg har funnet via Atekst. Jeg har imidlertid ikke lagt inn digitale pekere, ettersom jeg ikke trudde det var etablert et system for fri tilgang. Pekere til sider som krever registrering/betaling, synes jeg ille om. Så spørsmålet mitt er om Atekst har et system som gjør at peking fra våre artikler virker, og om dette systemet vil virke også om Atekst-avtalen ikke videreføres. Hilsen GAD 3. des 2010 kl. 13:40 (CET)

Vi har ikke noe krav o at stoff som skal verifisere det vi legger inn må være fritt tilgjengelig. Vi bruker bøker (som koster penger) ekstensivt. Synd at du ikke har lagt inn lenker til retriever, da det letter tilgangen for folk som vil gjenfinne det. Jeblad har snakket om å få på plass løsninger som er tjenestenøytrale på dette området (slik som ISBN er for bøker, og DOI for artikler) om jeg har forstått hans tidligere postinger på området riktig, men hvor det ligger vet jeg ikke. Selv kan jeg godt åpne bortimot 20 artikler før jeg finner det jeg er ute etter og bruker da kanskje en. Det var akkurat en eller annen som klaget på at det var feil i artikkelen. Men finnes artikkelen åpent er det absolutt å foretrekke. Det samme er om samme opplysning kan verifiseres v en annen kilde der man slipper å betale. nsaa (disk) 3. des 2010 kl. 23:56 (CET)
Jeg mener vi må oppgi nødvendige data slik at artikler kan identifiseres også for andre tjenester enn Atekst. Dette ble tatt opp med Retriever/Mediearkivet tidlig i prosjektet. Det ble også sagt at skulle vi ha lenker direkte til tjenesten så måtte de sette opp en løsning slik at de som leser våre artikler kunne følge lenker inn til avisartiklene hos dem. Hvis slik direktelenking ikke var mulig så måtte det etableres en generell side ala Special:Booksources hvor brukere (våre lesere) kunne velge hvor de ville kjøpe tjenester. Gratislenking er relativt enkelt å få til, mens lenking via en tjenestenøytral spesialside er vanskeligere. Direktelenking til artikler fungerer, men lesere må betale for enkeltartikler. Jeg har forstått det slik at direkte lenking med gratis fremvisning har vært foretrukket i prosjektet, men at det har stått på hold i påvente av bedre statistikk over bruk av tjenesten. Vi bør også finne ut hva vi ønsker på dette området, gratislenking eller lenking via en spesialside.
Merk at det ikke finnes en enkelt universell og unik identifikator for avisartikler, derfor er avis, dato og side eventuelt forfatter eventuelt tittel det som må til for å identifisere den. Atekst bruker land, avis, dato og løpenummer for å lage en identifikator, men dette er ikke en universell identifikator. Mangel på en god identifikator gjør det vanskelig å lage en tjenestenøytral spesialside, men umulig er det ikke. Den samme typen problem gjør seg gjeldende for eldre bøker som mangler ISBN-identifikator.
Nsaa har også et poeng ved at det er vanskelig å finne gode artikler, ofte kan det ta både 10 og 20 forsøk før en finner en artikkel som egner seg som kilde for en opplysning. Et ikke uvanlig problem er at en avis bringer en opplysning og at denne så dukker opp i 10-20 artikler etterpå. Det kan da være vanskelig å nøste opp hvem det var som først skrev om saken. — Jeblad 4. des 2010 kl. 03:08 (CET)

En løsning som kobler tilgang med antall lenker en person legger inn er uheldig, vi kan ikke la ønske om tilgang til en lukket tjeneste påvirke hvordan vi redigerer våre artikler. ZorroIII 4. des 2010 kl. 15:11 (CET)

Joda det kan vi. Dette er en tjeneste som kommer med en kostnad, og da er det helt relevant å se på hvem som bruker tjenesten på en for oss produktiv måte. — Jeblad 4. des 2010 kl. 15:38 (CET)
Så vi skal gå på tvers av nøytralitetsprinsippet vi har for å dekke denne kostnaden? Vi har ikke reklame og vi kobler ikke finansielle eller andre bidrag mot innhold i artikler. Ønsker du eller andre tilgang til en betaltjeneste må du betale med egne midler, ikke med å legge inn lenker i artikler. ZorroIII 4. des 2010 kl. 18:06 (CET)
En mulighet er også å legge inn (Registrering påkreves) eller (Abonnement påkrevet) i referansen. Hvordan er det forresten med å legge ved lenker til Google Books i artikler? Helt stuerent? --Eisfbnore 4. des 2010 kl. 18:21 (CET)
Enig med ZorroIII, vi kan ikke ha slike føringer for en slik betalingstjenteste. Dersom et samarbeid med Wikipedia er av interesse for Atekst så må de tilby oss noe som ikke går på tvers av våre prinsipper om nøytralitet. Ulf Larsen 4. des 2010 kl. 18:35 (CET)
Tror vi skal finne frem til en tjenestenøytral måte å referere til avisartikler om det ikke blir fri tilgang for leserne. Argumentasjon om at vi ikke skal bruke stoff fra betalkilder faller på sin egen urimelighet, det vil skape noen veldig rare implikasjoner. Det som er en interessant er hvordan vi kan begrense bruk av slike betaltjenester til de skribenter som er produktive. Et alternativ er å ha et lite antall brukerkontoer som tildeles ved behov, det er mulig men medfører noe administrasjon fra vår side. Tjenesten er ikke en eksklusiv tjeneste for administratorer, det er ikke en eksklusiv tjeneste for medlemmer av Wikimedia Norge, det er en tjeneste for produktive skribenter på bokmål og nynorsk. Kontoene som er satt opp så langt er for å får statistisk grunnlag for videre bruk, det er ikke noen indikasjon på hvem som vil eller ikke vil få tilgang i fremtiden. — Jeblad 4. des 2010 kl. 18:46 (CET)
Om de åpner for tilgang uten registrering, kan vi godt lenke til dem uten betenkning. Men all den tid det for leseren er en betalingstjeneste, vil jeg holde meg til dagens WP:EL#Sider som krever registering og som hovedregel ikke lenke til dem. — the Sidhekin (d) 5. des 2010 kl. 02:13 (CET)
Enig med Sidhekin, men mye kan vel oppnås ved å f.eks legge ut nok stoff i referansen, uten en lenke til betalingstjeneste. I følge sitatretten så kan en gjengi relativt mye, om det er nødvendig for å se sammenhengen. Dette blir jo også tilsvarende om en hentet stoffet fra papirbaserte arkivutgaver av en avis. Ulf Larsen 5. des 2010 kl. 10:05 (CET)
Sitering uten å oppgi kilde? Da havner en nokså raskt i strid med «god skikk».[1] Uansett løser ikke dette dagens problem med free riders i avtalen med Atekst, det vil snarere forverre situasjonen.
Så langt ser jeg ikke egentlig noe alternativ utover et klippekort med «bonusklipp» og lesing via en tjenestenøytral spesialside, da reduseres problemet med free riders og hvorvidt lesere må betale eller ikke overlates til Retriever/Mediearkivet (aka det blir som for Amazon på Special:Booksources). Skribentene vil da selv velge om de vil være med på en løsning med klippekort, mener noen at en slik løsning er uaktuell for dem så løses dette ved å ikke aktivere tjenesten. Da får de som ønsker å bruke tjenesten en mulighet til det, de som ikke vil bruke den kan la være, og de som ønsker å følge en lenke via spesialsiden for å lese en artikkel kan gjøre det.
Tidligere ble det foreslått å sette en grense på antall artikler noen kan lese, dvs aksessere via spesialsiden, går en over denne grensen må en betale. Om de vil opprettholde det forslaget vet jeg ikke. Viktige skribenter kan da fortsette å bruke tjenesten, samtidig som lesere får tilgang til kildene og de som ikke ønsker tilgang kan enkelt la være. — Jeblad 5. des 2010 kl. 10:47 (CET)
Atekst er såpass god hjelp når man skriver om ting som skjedde før 1995 at vi for min del kan gjøre et unntak fra lenkereglene. Hvis det er det som skal til for fortsatt gratistilgang. --Torstein 5. des 2010 kl. 12:36 (CET)
Enig med Torstein. ~ Hogne 5. des 2010 kl. 14:18 (CET)
Atekst er fint. Et flott verktøy... og de som luktet et "men" bak den setningen har helt rett. MEN selv om aldri så flotte verktøy har gode intensjoner og gjør en flott jobb så mener jeg ikke vi burde vike unna en del av våre prinsipielle standpunkter likevel. Jeblad nevner Sitering uten å oppgi kilde, og det er heller ikke noe vi kommer til å gjøre. Men Atekst er vel like lite kilden til sitatet som Google er kilden til mange andre sitater? Det er jo avisene i seg selv som er kildene. Jeg mener vi IKKE skal lenke til en betalingstjeneste. Selv om dette med enklelte vinklinger kan sies å være til det beste for Wikipedia, så finnes det også vinklinger som tilsier at ufrie bilder og logoer er til det beste for Wikipedia. Min mening er at det beste for Wikipedia er å ikke knytte seg for tett til betalingstjenester som Atekst nå er. Jeg er til dels redd for at dette er en snik-innføring. Først ble det tilbudt tilgang, uten særlige betingelser, som en prøve av noe slag. Nå som vi er blitt godt vant kan man begynne å sette noen betingelser osv. Nei, enda så godt som Atekst er så vil jeg ikke gjøre unntak for fortsatt gratistilgang. -- Hans-Petter 6. des 2010 kl. 13:03 (CET)
Merker jeg er fornøyd med å fremdeles gå på videregående.. som får atekst gratis via fronter ...   --Eisfbnore 6. des 2010 kl. 13:40 (CET)
Universitetet i Oslo har også gratis atekst-tilgang (tilgjengelig hjemmefra over VPN). Jeg vil tippe at de fleste andre høyskoler og universiteter også har det samme. Hilsen --Kjetil_r 6. des 2010 kl. 14:31 (CET)
Det har hele tiden vært klart at dette er et tidsbegrenset forsøk. Enkeltes krav og ønsker har vært langt utenfor det som er realistisk, mens andre ønsker har vært mer jordnære. Jeg regnet med at dagens løsning var for åpen, men det var et ønske om å prøve den. Etter gjentatte forsøk har det vist seg at kostnaden blir for høy og at det må finnes frem til andre løsninger. At enkelte ønsker mer tilgang, som igjen gir en høyere kostnad, er neppe noe som oppfattes som en reell løsning. Kostnaden er avtaleregulert og ikke noe som påvirkes av hvorvidt vi oppfatter oss selv som et godt formål.
Jeg har hele tiden ment at tilgang til fri lesing av artikler i tjenesten må begrenses til skribenter, mens lesing av artikler det lenkes til er sammenlignbart med lenking til e-bøker. Skal vi lenke til kjøpetjenester slik som Amazon og andre nettbokhandler, dette er helt tilsvarende. Eneste forskjell er at aviser ikke har klart å bli enige om en enkelt identifikator. Jeg har hele tiden ment at vi bør bestrebe oss på tjenestenøytral lenking, ikke minst når det dukker opp krav om betaling. At noe krever betaling er imidlertid ikke eneste grunn til dette, men at det finnes flere sammenlignbare tjenestetilbydere (Opoint). (Det samme gjelder forøvrig lenking til Bokhylla.no som jeg mener bør gå via Special:Booksources og ikke med direktelenker, og vi bør også få på plass lenking til ordinære biblioteker med geografisk sortering.)
Merk at å kreve at lenking til betalløsninger skal fjernes betyr også å kreve at oppføringer på Special:Booksources (eksempel) skal fjernes. Denne spesialsiden er knyttet til automatisk lenking via ISBN-identifikatorer på Wikipedia. I praksis vil det vel bety at alt under «Bokhandlere» må ut, i tillegg til en del annet.
Sitering skal vise til kilde, og da avisartikler kan komme i flere utgaver så må det nødvendigvis oppgis riktig versjon. Vi kan oppgi det vi har av identifisering, uten å skjele til versjonering, men da må vi også godta at referansen er upresis. Også trykte aviser har versjonering, den er vanligvis angitt med prikker i høyre kant på forsiden («margen»). I tillegg har en del aviser geografisk soning av utgivelsene.
Diskusjon om lisensiering av bilder er på siden av denne tråden, det er en avsporing. — Jeblad 7. des 2010 kl. 06:19 (CET)
Vi krever ikke lenker til betalløsninger fjernet – vi bare har ulyst til å slippe dem løs i artiklene. Hvis vi kan få en tjenestenøytral identifikator, kan vi alltids bruke denne på samme måte som vi bruker ISBN, for så å vise videre til tjenestetilbydere fra en spesialside. Jeg tror ikke noen vil ha problemer med det – jeg ville i alle fall ønske det velkommen. — the Sidhekin (d) 7. des 2010 kl. 08:00 (CET)
Jeg ønsker tjenestenøytral lenking via en spesialside, og har sagt at dette antakelig er det eneste nettsamfunnet vil godta. Da er det oss uvedkommende hva de tar - eller om lesing er gratis. Problemet er at det ikke finnes en enhetlig løsning for å lenke til avisartikler, uavhengig av om det er hos avisene, i redaksjonsarkiver, eller i rene arkivtjenester. Det betyr ikke at det er umulig, bare vanskeligere enn ved bruk av ISBN-identifikatorer. — Jeblad 7. des 2010 kl. 09:22 (CET)
En nøkkel bestående av publikasjon (ISSN?), år, nummer, sidetall og eventuelt posisjon på siden (spesifisert på en eller annen konvensjonell og entydig måte) kan jeg ta med til mitt lokale bibliotek og enkelt finne artikkelen (gitt at de har den, da). Men kan man gitt en nøkkel av denne art generere en treffende lenke til Retriever? — the Sidhekin (d) 7. des 2010 kl. 10:03 (CET)
Tror det er lurt å holde den prinsipielle diskusjonene her og så ta alle detaljer på en annen side. Det blir fort en veldig omfattende tekst om alle detaljer skal med om hva vi kan og ikke kan i forbindelse med de enkelte aviser. Det viktige er at vi akn få til en tjenestenøytral side for lenking til redaksjonsarkiver om vi ønsker det. — Jeblad 8. des 2010 kl. 06:19 (CET)
Atekst er sterkt savnet hos meg. Håper det blir en løsning.Ezzex 14. des 2010 kl. 17:18 (CET)

Notis om kandidatartikler 81 rediger

Artikkelen Nøkk er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Nøkk
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. MHaugen 15. des 2010 kl. 16:20 (CET)

Artikkelen Edderkopper er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Edderkopper
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. MHaugen 15. des 2010 kl. 20:35 (CET)

Nytt oppsett på siden Wikipedia:Ukens artikkel rediger

Det er ikke så godt å vite hvor ofte eller grundig siden Wikipedia:Ukens artikkel leses, men det er i alle fall lenke til den fra forsiden, og litt informasjon om framgangsmåten for utvelgelse av artikler. Som kjent har vi jo faktisk fire ulike ukens artikler hver uke: vår egen, og gjesteartiklene fra nn, da og sv. Disse fire forsideboksene har i dag hver sin støtteside (Wikipedia:Ukens artikkel   Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk   Wikipedia:Utvalgt svensk artikkel   Wikipedia:Ukens danske artikkel) i tillegg til at de nødvendigvis har hvert sitt arkiv.

Jeg jobber en del med denne artikkelutvekslingen, og jo mer jeg tenker på det, jo mindre grunn ser jeg egentlig til at vi trenger å ha fire separate sider for å administrere det. Jeg foreslår derfor at de fire slås sammen til én, og har laget et utkast her: Bruker:Orland/Nyttukensartikkeloppsett. Det er et første utkast, og det er endel skjønnhetsfeil som kan ryddes opp, men det like greit å få avklart prinsippet først. Synes dere det ser greit ut? Med ønsker om ei god helg; vennlig hilsen MHaugen 10. des 2010 kl. 23:29 (CET)

Høres fornuftig ut. Men skal alle typene ha rosa bakgrunn? Blir ikke det litt ensformig? Mvh,, Bjoertvedt 11. des 2010 kl. 10:00 (CET)
Nei, det trenger slett ikke være rosa. Det er absolutt blant de spørsmål og skjønnhetsfeil som må fikses underveis. MHaugen 11. des 2010 kl. 10:39 (CET)
Prinsippet ser veldig bra ut, ja. Laaknor 11. des 2010 kl. 11:13 (CET)
Nyversjonen er lagt ut: Wikipedia:Ukens artikkel. Fritt fram for forbedringer. Mvh MHaugen 13. des 2010 kl. 22:10 (CET)
Fargebakgrunnene tar vekk oppmerksomheten fra innholdet. La dem være nøytrale slik at tekst og bilde får hovedoppmerksomheten. Gråhvite toner er som oftest det som fungere best, og det behøver ikke være ulike farger på seksjonene. --Nina 15. des 2010 kl. 16:02 (CET)
Det kan nok virke som fargene ble litt voldsomme. — Jeblad 15. des 2010 kl. 16:14 (CET)
Snakkes det om fargene som brukes når artikkelinnledningen inkluderes på forsiden eller om hvordan det ser ut på Wikipedia:Ukens artikkel? ZorroIII 16. des 2010 kl. 19:36 (CET)
Wikipedia:Vær modig i et nøtteskall: «Hvis du ser noe som kan forbedres, ikke nøl med å gjøre det!». Mvh MHaugen 16. des 2010 kl. 23:22 (CET)

Preposisjon for danske prins(ess)er og titler rediger

I arvefølgen til den danske tronen står det: «de som har arverett bærer tittelen prins/prinsesse til Danmark, mens de øvrige medlemmene av kongehuset bærer tittelen prins/prinsesse af Danmark. Denne distinksjonen kjennes også i tysk adelstradisjon (von og zu).» Hvis vi skal oversette danske titler må vi også oversette for eksempel Otto von Bismarck. Det bør derfor hete til eller af Danmark og ikke av som vi koneskvent bruker.

Lars Roar Langslet sier i Aftenposten 17.09.2010: Prins(esse) er ingen tittel. Som regentens avkom er de født Prins(esse) og forblir det hele livet. «Tittelen» er Hans/Hennes Kongelige Høyhet. Skal vi rydde opp i det også?? mvh Gryphonis 15. des 2010 kl. 07:33 (CET)

Først takk til Gryphonis for at kongelig infoboks nå fungerer med tittel prins/prinsesse til. Så til det Gryphonis tar opp. Her er flere forhold nevnt og jeg skal her bare svare på et par av dem:
Det første gjelder hvilken form artiklene om danske kongelige skal ligge på. Stilmanualen sier at alle kongelige skal ligge på formen av. Det er for så vidt greit, da det gir en enkel anvisning og mulighet til konsekvens. Hvor konsekvent det er praktisert, er en annen sak, for eksempel har vi et prinsebarn liggende på Henrik til Danmark, sikkert praktisk for å kunne skille barnebarn fra farfar. Spørsmålet blir om Stilmanualen kan mykes opp eller fravikes slik at det tillates andre former enn av.
Så til Langslet: Han tar feil, noe historikeren Trond Norén Isaksen godt påpekte i svar til Langslet i Aftenposten. Langslet måtte da også gå tilbake på det han opprinnelig hevdet, om jeg husker riktig. Altså, prins/prinsesse er titler, Hans/Hennes Kongelige Høyhet og tilsvarende er omtaleformer (prefiks) av samme type som Hans Majestet (eller Sir og Lord på engelsk). Om det burde ryddes her, så måtte det være fra å praktisere om-/tiltaleform til å forklare slike ting i teksten i artiklene. –Ordensherre 15. des 2010 kl. 16:14 (CET)
Lars Roar Langslet hadde innlegg i Aftenposten 17. og 22. Trond Norén Isaksen svarte 21. og 24. september. Essensen var at prins(esse) er en tittel. Det går frem av Grunnlovens § 36 slik den lød da prinsesse Märtha Louise ble født: «Nærmeste Tronarving, om han er den regjerende Konges Søn, fører Tittel af Kronprinds til Norge...»(ref: tni). Langslets poeng var at «Hun har ikke frasagt seg arverett» og derfor også burde beholde titlen «Kongelig Høyhet».
Her i Wikipedia bruker vi: Haakon Magnus av Norge, Sverre Magnus av Norge og Ingrid Alexandra av Norge, men Fru Inger til Austrått har alltid brukt preposisjonen til. I nåværende Grunnlov står det i §§ 6 og 36 «...til Norges Krone» og i §§ 11 og 34 «...til Kronen». I den eldre § 36 står det: «Kronprinds til Norge». En lov har ikke tilbakevirkende kraft, Haakon Magnus var født: «Kronprins til Norge». Her hjelper det ikke hva Språkrådet sier. Her er det Grunnloven som gjelder.
I Wikipedia bør vi være konsekvent å bruke til for de med arverett og av for de som ikke har det. Det blir da: Haakon Magnus til Norge eller Kronprins Haakon Magnus til Norge og Kronprinsesse Mette Marit av Norge.
mvhGryphonis 16. des 2010 kl. 03:49 (CET)
Henvisningen til tidligere formulering i grunnloven er interessant og noe våre artikler absolutt burde opplyse om. Det er også interessant at formuleringen er tatt ut av grunnloven. Henvisningen til Språkrådet forstår jeg ikke helt, da det i debatten så lang ikke er vist til at det har ment noe om disse spørsmålene. Eller er det noe jeg har oversett?
Jeg er skeptisk til flytting av artiklene om de norske kongelige. Finnes det eksempler på bruk av tittelen «prins til Norge» i offisiell sammenheng? Etter det jeg kan se benytter kongehuset tituleringen etter formen «Prins Navn» og «Prinsesse Navn». I slektstavlen på kongehuset.no er det imidlertid to tilfeller av av Norge å finne, for kronprinsens barn: Ingrid, som omtales som Prinsesse av Norge og Sverre, kalt Magnus, som omtales som Prins av Norge. Begge har arverett. Jeg synes så langt at det meste taler for at artiklene om de norske kongelige blir liggende på formen av Norge. Vennlig hilsen, Ordensherre 16. des 2010 kl. 19:00 (CET)

God start på Artikkelkonkurransen 2010 rediger

Artikkelkonkurransen til Wikimedia Norge har startet meget bra så langt - men det er fortsatt god plass til flere deltakere! Etter 8 dagers konkurranse er det registrert 102 bidrag / nye artikler, og det er en fin start. Til sammenlikning hadde Estlands-konkurransen i 2009 etter 8 dager fått inn 95 artikler, så vi ligger ganske godt an. Det er nok litt konkurransetrøtthet blant noen, men det er to uker til å ta hente krefter. Romjula vil gi god tid for enkelte til å bidra i dybden, med mulighet til meget fine premier. Lykke til alle sammen! Mvh, Bjoertvedt 16. des 2010 kl. 16:27 (CET) (arrangør)

Notis om kandidatartikler 82 rediger

Artikkelen Estlands kommuner er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Estlands kommuner
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. MHaugen 18. des 2010 kl. 08:43 (CET)

Artikkelen Norge under Vinter-OL 2010 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Norge under Vinter-OL 2010
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. MHaugen 18. des 2010 kl. 21:33 (CET)

Wikileaks, artikler og forsiden rediger

I dag er det i aktueltboksen på forsiden om en sak fra Wikileaks: «I dokumenter offentliggjort gjennom WikiLeaks hevdes det at Norge skal ha mottatt kritikk på for høy standard på feltsykehuset i Tsjad.»

Jeg synes det passer dårlig, dels er jeg skeptisk til at det som er lagt inn i artikkelen bør være med, og jeg synes i tillegg ikke noe om at det legges på forsiden, om det skal nevnes i artikkelen så er det uansett en mindre sak.

Det norske feltsykehuset i Tsjad var en relativt stor og kostbar sak, å legge så mye vekt på hva en eller annen i FN-systemet visstnok skal ha klaget på under et besøk av forsvarsministeren synes ikke å stå i samsvar med resten av artikkelen. Jeg foreslår derfor at notisen på forsiden fjernes og at vi er mer forsiktig med hva som legges der. Jeg foreslår videre at vi er mer forsiktig med hva som legges inn av materiale fra «Wikileaks», dels fordi vi kun får presentert en side og dels fordi det ofte blir en detalj i det store bildet. Ulf Larsen 19. des 2010 kl. 15:40 (CET)

Jeg er stort sett enig med Ulf, dette blir for tabloid. Haros 19. des 2010 kl. 17:44 (CET)
Jeg fjernet innslaget på forsiden. nsaa (disk) 19. des 2010 kl. 21:48 (CET)

Notis om kandidatartikler 83 rediger

Artikkelen Jul er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Jul
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. MHaugen 19. des 2010 kl. 18:14 (CET)