Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-36

Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

2022

januar


Oppdeling av TingetRediger

På engelsk Wp har de delt opp Tinget i flere sider. Jeg tror vi med fordel kan gjøre noe lignende, og forhåpentligvis kan eksisterende arkivering fortsette å gå på hver av sidene. Som en rask oversettelse kan vi ha en topp som inkluderer det nedenstående. Denne er stort sett sammenfallende med den engelske. — Jeblad 30. jun 2007 kl. 20:09 (CEST)

Seksjoner på Tinget
Nyheter
innlegg | overvåk

For å annonsere ting som ikke passer på oppslagstavlen

Regler
innlegg | overvåk

For å annonsere eksisterende og foreslåtte regler

Teknisk
innlegg | overvåk

For å diskutere tekniske forhold. For software bugs bruk MediaZilla

Forslag
innlegg | overvåk

For å diskutere nye forslag som ikke er relatert til regler

Hjelp
innlegg | overvåk

For å poste forespørsler som ikke er løst via Oraklet

Diverse
innlegg | overvåk

For å poste innlegg som ikke passer i noen av de andre seksjonene

Kombinert med dette kan vi gjerne øke tiden før innlegg blir arkivert fra en uke (?) til to uker. — Jeblad 30. jun 2007 kl. 20:33 (CEST)
Er definitivt for den ideén. Tinget slik som det er idag kan bli veldig langt og rotete, og jeg tror det absolutt er på tide med en form for kategorisering av diskusjonene. - Bricklayer 30. jun 2007 kl. 20:37 (CEST)
Må vi dele opp hele verden? Først Berlin, så Tinget... Vi er jo ikke så overfylt av temaer på Tinget, så jeg synes dagen ordning er helt grei. Kanskje er jeg et vanedyr og en konservative i dette sprørsmålet, men jeg er sikker på at flere liker å ha alt samlet på ett sted. – Erik 30. jun 2007 kl. 20:52 (CEST)
Jeg tror ved en slik indeling at det blir vanskeligere å følge med på alle diskusjonene i og med at man må sjekke alle diskusjonsrommene. Når det er sagt, hvis det skulle bli en slik inndeling, så ville jeg også hatt med ett pauserom som en av inndelingene. Mvh Snoddy (D   B   @) 30. jun 2007 kl. 21:04 (CEST)
Tinget er rimelig uoversiktlig i dag, jeg støtter en inndeling slik Jeblad skisserer. Å overvåke fem sider i stedet for én gjør vel ikke dette vanskeligere??? Når det er sagt, hva mener du med "pauserom" Snoddy?Finn Rindahl 30. jun 2007 kl. 22:17 (CEST)
Jeg får si som mine «landsmenn»: Tanken var sabla god - det var langtifra det! Siden visstnok alle gode ting er bare tre, tror jeg det blir noe lettere i vår lille verden å ha litt færre. Det går an å slå sammen f. eks de tre siste variantene. Dette bare som løs tanke. Der er p.t. mye å bla gjennom med alle slag emner omenannen, så det vil bli mere ryddig - men Snoddy er jo også inne på noe - - . Har Wikipedia agurktid? --Bjørn som tegner 30. jun 2007 kl. 22:13 (CEST)
Jeg støtter Jeblad sit forslag fullt ut. I dag er det for kaotisk. Vennlig hilsen --Jarvin 30. jun 2007 kl. 22:15 (CEST)
Støtter Jeblad på dette. Synes Tinget er for langt og uoversiktlig nå. Kjetil (D : B) 30. jun 2007 kl. 22:16 (CEST)
Om vi eventuelt får dette systemet er jeg for å slå sammen noen av forslagene. - Bricklayer 30. jun 2007 kl. 22:20 (CEST)
Jeg mente ikke at jeg ikke støttet en idé om inndeling. Det jeg mente var at alt har forbedringspotensiale. Med pauserom mener jeg ett forum hvor wikipedianere kan koble av fra de vanskelige konfliktene og bare more seg sammen. Ett glimrende eksempel på en slik sak som ville passet for ett slikt forum var saken til jeblad: «en ny digital appelsinkasse?». Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-22#En ny digital appelsinkasse?. Mvh Snoddy (D   B   @) 30. jun 2007 kl. 23:13 (CEST)
(fryktlig lang signatur du har Snoddy) ;-) Enig med du, vi kunne godt ha en slik "trivia seksjon" på tinget. Mye av det andre blir jo rimelig (selv)høytidelig, så et eget område for positivt tant og fjas ønskes velkommen av meg i alle fall.Finn Rindahl 30. jun 2007 kl. 23:50 (CEST)
Godt forslag. Jeblads forslag kan sikkert gjøres bedre ved å legge til en ny kategori eller slå samme to, men uansett så vil den foreslåtte løsningen være mye bedre enn dagens uoversiktelige løsning. Det skjer mye på Tinget i dag og det har hendt at (forslag til) regelendringer har gått meg hus forbi. Ved en endring a la Jeblads forslag, vil det være lettere å fange opp slikt. mali 30. jun 2007 kl. 23:18 (CEST)
Jeg tror Hjelp er sammenfallende med Wikipedia:Oraklet, men er kanskje et bedre navn. Videre kan nok Forslag og Diverse slås sammen. Et hovedpoeng er at ved å få noen seksjoner er at innlegg da kan stå lengre før de går til arkivering. — Jeblad 30. jun 2007 kl. 23:20 (CEST)
Jeg har ikke tatt stilling til inndelingskategoriene, og tror uansett at disse må endres etter en tid når vi ser hvilke som blir mye brukt og hvilke som eventuelt er mindre aktuelle. Men enn inndeling vil uansett systematisere informasjonen for oss, og ønskes derfor velkommen! Finn Rindahl 30. jun 2007 kl. 23:50 (CEST)
Støtter arbeidet og ønsker et mer oppdelt ting (Odel og lag?), er for uoversiktlig i dag, men tror ikke vi trenger å dele det opp i like mange deler som en: Hvordan gjør andre mellomstore utgaver? en: er tross alt "litt" større Mvh Røed (d · en) 30. jun 2007 kl. 23:57 (CEST)
Er ikke så sikker på om det med pauserom er noen god ide. Der skal man altså på liv og død ha det moro. De alle fleste tilfellene hvor det har tatt av med tøys og leven er nettopp innenfor diskusjoner med seriøst utgangspunkt. Diskusjoner som etter hvert er blitt utdebatterte og som ender i gapskratt. Vi trenger sikkerhetsventiler i gravalvoret. Institusjonalisert moro har jeg liten tro på. --Frode Inge Helland 1. jul 2007 kl. 17:24 (CEST)
Systematisert morro er ytterst sjeldev ekte humor. — Jeblad 1. jul 2007 kl. 18:42 (CEST)
Da åpner vi for litt humor innimellom, ved behov, igjen! Mye av det gøyale er allerede spredt på en del lune hjørner hos forståelsesfulle Wikifanter likevel. Men jeg er fortsatt enig med meg selv om at tre hovedområder er nok å spre seg på. (Nedenforstående sekvens om søkemotordilla fikk meg forøvrig til å falle av lasset før Frode Inge rakk å reagere på teknolikksjargongen. DEN bør få egen plass i glass og ramme, kanskje som nr 4, så får jeg prøve å absorbere litt av og til. Læringskurven er der nok, men det er noen år siden jeg likte min. Jeg har parkert en del slikt i «Favoritter» slik at de ikke dukker opp under «lite brukte snarveier» med ryddetilbud - men bruke dem? Hva til?)--Bjørn som tegner 1. jul 2007 kl. 21:52 (CEST)
Tinget har som modell Alltinget (isl. Alþingi) der alle kunne fremsi alt de ville, men selvfølgelig bare alt som var av allmenn interesse. --SOA 2. jul 2007 kl. 09:34 (CEST)

Dersom det skal gjøres endringer så bør det være et problem og endringene bør sikte på å løse problemet. Jeg ser et problem med Tinget, og jeg kan ikke se at oppdeling vil løse det. Problemet er å se hvor det har vært innlegg, og dette vil henge med, selv om vi deler det i flere grupper.

Hva med å i stedet gjøre det lettere å se hvor det har vært endringer siden sist? F.eks fargekoding av overskrifter? Hvis det har vært aktivitet på en diskusjonstråd siste 6 timer kan den ha en farge (eller et fargemerke til venstre) som endres etter et døgn, to døgn osv. Jeg blar ofte opp og ned for å se hvor det har vært innlegg, og en slik fargemerking vil avhjelpe det, mens en oppdeling av Tinget bare vil gi meg mer problemer med å holde oversikt. Ulf Larsen 8. jul 2007 kl. 15:38 (CEST)

Det er flere problemer med det eksisterende utlegget. Det mest sentrale er lengden av Tinget, som gjør det uleselig i enkelte nettlesere. Dernest er en del brukere lite interessert i bestemte typer stoff, og en reorganisering gjør at de slipper å lese teknisk stoff som de mener er uforståelig. Mer radikale omlegginger er diskutert tidligere uten at det har vært mulig å bli enige om noe slikt. Fra midten av august bør vi bli enige om en løsning da aktiviteten vil gå kraftig opp. 50% økning eller mer er ikke usannsynlig. — Jeblad 10. jul 2007 kl. 17:22 (CEST)
Hvis jeg forstår deg rett så er det største problemet lengden på nettsiden? Jeg har en 4 år gammel laptop med en halv giga RAM, den har ikke noen problemer. Med det som mål så må vel det bety at vi her endrer noe for å løse et problem for under 1 % av brukerne. Desto merkeligere er det at Tinget har vært langt (lang side) i flere år, maskinene hadde mindre RAM før og det gikk da. Er vi i ferd med å endre noe for at 10 brukere skal kunne lese Tinget på lomme PC? Men bevares, jeg skal ikke stille meg i veien - men jeg tror konsekvensen blir at innleggene på de ulike sidene blir mindre lest og at brukeraktiviteten (som allerede er lav) blir enda lavere. Ulf Larsen 10. jul 2007 kl. 17:45 (CEST)
Måling av størrelse avhenger av en mal. Her ser det ut til at det er lengden som gjelder. Som for artiklene må også innleggene på Tinget være håndterlige og peke videre dit de hører hjemme etter en kort innledning. --SOA 19. jul 2007 kl. 11:59 (CEST)
Tinget har en tendens til å nå over 100 innlegg når alle er aktive. Dette gir en svært uåndterlig størrelse og det er vanskelig å følge med på hve som er aktive innlegg til enhver tid. Et annet problem som også er betydelig er at gamle diskusjoner som igjen blir aktuelle, eller hvor fremdiskutert konsensus må endres fordi nye opplysninger er kommet til, ikke fornyes men det startes nye tråder. det gjør at gjeldende konsensus til enhver tid er mer avhengig av hvem som finner hvilken tråder enn hva som er reelt. — Jeblad 20. jul 2007 kl. 17:32 (CEST)

Så langt jeg kan telle er det ett flertall for å dele opp tinget. Så da er det vel ingenting i veien for å gå videre , eller hva? Vennlig hilsen --Jarvin 23. jul 2007 kl. 11:55 (CEST)

Det er sommerferie mange steder. Sikkert ikke lurt å starte med ombygging nå. ZorroIII 23. jul 2007 kl. 12:07 (CEST)
Det har kommet flere innvendinger mot at en oppdeling gir mange tråder å forholde seg til. En oppdeling må da hverfall bygges om en portal der en raskt kan se hvilke diskusjoner som foregår på Alþingi. --SOA 23. jul 2007 kl. 12:14 (CEST)
Jeg har fundert litt på å utvide funksjonaliteten til arkivboten til også å lage en liste over aktive tråder, sortert på siste aktivitet. Watch this space! ZorroIII 23. jul 2007 kl. 12:21 (CEST)
Aktive tråder
De 10 nyeste trådene
  1. Offisielle brukerkontoer
  2. Innlegg som ønskereprise
  3. Fordelingsmodell for Norsk Tippings overskudd øremerket samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner
  4. Kategori Gode artikler
  5. Notis om kandidatartikkel: Sjakk
  6. Speak up about the trademark registration of the Community logo.

  1. Pullmann Management
  2. Faktafeil på forsida

Da er Wikipedia:Tinget/Aktive tråder opprettet og blir oppdatert like ofte som Wikipedia:Tinget/Status. Den kan kanskje legges inn i {{tinget-topp}}, men det begynner å bli fullt der.... ZorroIII 23. jul 2007 kl. 19:13 (CEST)

Jeg foreslår å sette den først (etter TOC) da den er vesentlig mer aktuell og (oftere) brukbar enn for eksempel arkiv og klipprunde. Btd 23. jul 2007 kl. 19:36 (CEST)
Jeg høyner, og foreslår at den bør stå før innholdsfortegnelsen, det er de aktive trådene en vanligvis går til og derfor bør de nåes enklest mulig. Jeg vil tro at dette vil løse problemet med oppdeling av Tinget, dvs at vi kan unngå det. Ulf Larsen 23. jul 2007 kl. 20:15 (CEST)
Enda bedre, men turde ikke ta den så langt i første omgang. Nå er det andre og jeg ser den gjerne helt på toppen. (Bare flaks at jeg kom på at det var liv i den eldste diskusjonen nå) Btd 23. jul 2007 kl. 22:26 (CEST)
Men noe bør fjernes for å unngå at alle boksene tar for stor plass. Forslag? ZorroIII 23. jul 2007 kl. 23:29 (CEST)
Hvis noe fjernes, foreslår jeg klipprunden, den er diger og ganske statisk. Den kan godt få plass et annet sted. Btd 23. jul 2007 kl. 23:56 (CEST)
er det mulig å legge "skjul-funksjon" på klipp-runden? Ellers må den gjerne fjernes for min del. Finn Rindahl 24. jul 2007 kl. 00:06 (CEST)
Det spiller ingen rolle om det er flere bokser langs margen for Tinget blir aldri så kort at det er et problem. Ellers så har jeg snust på en annen og bedre klipprunde men ikke fått tid til å se på det enda. Boksen med de aktive trådene løser ikke problemet med at Tinget blir stort og uhåndterlig, det eneste dette vil gjøre er å forenkle lokaliseringen av aktuelle innlegg. Størrelsen på Tinget vil li uforandret. Jeg mener vi har vært oppe i over 140 innlegg. Da blir Tinget digert. — Jeblad 24. jul 2007 kl. 00:22 (CEST)
Jeg synes vi skal vente med å dele opp, og først prøve med den nye boksen til Zorro, over TOCen. Den kan være nyttig, da man, hvertfall jeg, alltid ser nederst på TOCen. Hadde jeg ikke vært på siste endringer hadde jeg f.eks. ikke sett at det har blitt liv i denne diskusjonen også... — H92 (d/t · b/c · @) 24. jul 2007 kl. 00:53 (CEST)

Jeg har lagt inn mye ny info i oversikten, er usikker på om alt trenger stå i en eventuell boks her. Lek gjerne med {{innlegg}}. ZorroIII 24. jul 2007 kl. 10:24 (CEST)

Jeg foreslår helt konkret at den nye listen over sist aktive innlegg plasseres øverst på siden, uten alle tillegg (er ikke nødvendig å vite første/siste innlegg osv). Jeg mener at dette kan løse problemet med Tinget, og da bør det prøves så det får maksimal effekt. Med siste innlegg øverst så vil man fremdeles kunne se øverste del av innholdsfortegnelsen, så ingen vil gå glipp av den. Ulf Larsen 25. jul 2007 kl. 15:43 (CEST)

Enig — H92 (d/t · b/c · @) 25. jul 2007 kl. 16:07 (CEST)
OK, nå er boksen trimma tilbake der den var, med hjelp av litt kreativ if-koding. Inkluderes den på andre sider enn Tinget viser den detaljert info, mens den her kun viser tittel. ZorroIII 25. jul 2007 kl. 20:15 (CEST)
Å, ja. Skulle du ikke putte den over ToCen? — H92 (d/t · b/c · @) 25. jul 2007 kl. 20:17 (CEST)

Jeg har litt problemer med boksen for Aktive Tråder, men kun den boksen som står øverst på siden (altså den som er med i tinget-topp-malen), ikke den som har blitt brukt som eksempel lenger nede i et innlegg. Problemet består i at jeg ikke kan klikke på innlegg #1, ei heller overskriften Aktive Tråder. De er enkelt og greit ikke gyldige lenker i min nettleser. Jeg bruker forresten Mozilla Firefox 2.0.0.5. — Galar71 25. jul 2007 kl. 21:11 (CEST)

Det ble fiksa her. ZorroIII 26. jul 2007 kl. 07:11 (CEST)
Men har du sett! Nå funker det jo! Takker, og...bra jobba. :) — Galar71 26. jul 2007 kl. 10:01 (CEST)

Jeg syns Aktive tråder fungerer veldig bra! All ære til Zorro III for dette. Jeg syns det gjør det mye enklere å bruke Tinget, og for min del er det absolutt ikke lenger noe behov for å dele opp Tinget i flere deler, så jeg foreslår at oppdeling legges på is. Ulf Larsen 31. jul 2007 kl. 14:39 (CEST)

Har ikke involvert meg stort i denne debatten, men må si tinget ble mye lettere å bruke med« aktive tråder». Oppdeling ser jeg ikke helt poenget med slik det er nå - det fører lett til at en mister oversikten. «Aktive tråder» var en mye bedre idé. Sindre Skrede 31. jul 2007 kl. 14:47 (CEST)
Støtter Ulf og signerer Sindre. Kunne ikke vært mer enig. Takk! — H92 (d/t · b/c · @) 4. aug 2007 kl. 21:50 (CEST)
Takk for oppslutningen om mitt forslag. Slik det er nå, blir de aktive diskusjonene fulgt opp, mens de andre temaene blir liggende - de kunne sikkert kommet bedre frem ved å dele opp Tinget og dermed forsøke å tilføre argumentene til diskusjonsområdet innenfor de områder der de hører hjemme. --SOA 9. aug 2007 kl. 10:54 (CEST)
Hm? Trådene blir forlatt før de mister plassen i boksen :-) Btd 9. aug 2007 kl. 11:02 (CEST)
Mente at sakene kunne ligge oppe til høyre så lenge trådene var aktive og så flyttes, men bare med en peker igjen her. --SOA 9. aug 2007 kl. 15:41 (CEST)
Kan du forklare denne ideen litt mer? Hvor tenker du å flytte tråder som ikke lenger er aktive? ZorroIII 9. aug 2007 kl. 15:43 (CEST)
Hø? Saker til Tinget kan først presenteres på Alltinget og så henvises innfor de seks seksjonene som står øverst. Deretter kan diskusjonene fortsette i det vide og breie eller avsluttes. Ofte kan diskusjoner løses lettere innenfor mindre fora når de kommer i sitt rette element. --SOA 9. aug 2007 kl. 15:57 (CEST)
Jeg satt og oppdaget endelig at SOA har funnet en god vri, som jeg synes vi bør tenke på. Hvis der blir mere enn X antall innlegg i en sak, flyttes saken til «rett» underavdeling, med bare en liten gjenstående notis om hvor den nå er. Kan aktivitetstelleren oppdras til å melde fra alle avdelingene til en sentral, evt. med en liten utvidelse, var det enda bedre. Det løser ikke problemet med kilometerlange innlegg som følger på kilometer- laaange innlegg, men det skulle kunne korte inn nedlastingstiden noe. (Ellers ser jeg en utfordring i å skrive kort - og samtidig forståelig, noe som ikke alltid blir like vellykket. Desverre ser det ut til at langt ikke blir bedre). --Bjørn som tegner 17. aug 2007 kl. 22:24 (CEST)
Jeg er fremdeles skeptisk til oppdeling, ikke minst fordi jeg syns det fungerer bra nå etter vi fikk den listen med siste endringer. Hvis det funker, så ikke gjør noen endringer er et godt ordtak, og for meg fungerer det ihvertfall nå. For de fleste med moderat båndbredde, så fungerer det (sitter selv nå på relativ treg forbindelse over mobil). Ulf Larsen 17. aug 2007 kl. 23:04 (CEST)
Det går enda an her på Alltinget, selv om det blir mye blaing - men sakene skal jo forløpende arkiveres. Ikke lett å bla i arkiv. Da må sakene kategoriseres. --SOA 24. aug 2007 kl. 14:08 (CEST)

HeltidswikifanterRediger

Det kommer fra tid til annen spørsmål om støtte til å lage interne og eksterne wikier, og i noen få tilfeller hvordan de skal bruke og interaktere med Wikipedia. Hvis noen gjerne vil få slike forespørsler så er det greit om jeg får en e-post slik at jeg har noen navn og vise til. Typisk blir det spurt etter designere, arkivarer og programmerere. Kanskje burde vi sette opp en egen wiki eller mailingliste for slikt? Legg merke til at dette stort sett er aktivitet utenfor Wikipedia men hvor verktøyene er de samme. — Jeblad 23. aug 2007 kl. 12:12 (CEST)

Gjør du slikt arbeid? Btd 23. aug 2007 kl. 19:09 (CEST)
Jeg programmerer for betaling og det er nokså vanlig. Av og til fusker jeg også i faget som designer. Jeg er også ganske mye rundt hos firmaer og institusjoner for å promotere bruken av Wikipedia og Mediawiki. En del har begynt å bruke Mediawiki for intra  og ekstranett, det er ikke mange men antallet er økende. — Jeblad 23. aug 2007 kl. 23:23 (CEST)
Ok. Jeg mener at det blir utenfor Wikipedias mål og mening, og det høres mest ut som en kommersiell oppdragsformidling som bør etableres helt utenfor og uavhengig av Wikipedia. Btd 24. aug 2007 kl. 01:07 (CEST)
Det er mennesker i disse rollene som er av de meste sentrale til å promotere Wikiepedia. Hvis sentrale institutter innen kultur og undervisning jobber med identiske problemstillinger som oss så ser jeg ingen ulemper ved at disse har konkrete personer å kontakte. Det står deg fritt å mene det du vil, men hvis dette var «kommersiell oppdragsformidling» så ville jeg vel neppe foreslå en mailingliste? ;) — Jeblad 24. aug 2007 kl. 03:11 (CEST)

Wikipedia som tidsmaskinRediger

Det er en sterk tendens til å oppdatere artikler i tidligste laget. Sist nå i forbindelse med ordførerposten i Oslo. Kort tid etterat Ditlev-Simonsen ble artikler oppdatert og (korrekt) tilbakestilt. Han var ordfører fortsatt på det tidspunktet artiklene om Oslo og Svenn Erik Kristiansen ble oppdatert. Senere ble artikkelen om Fabian Stang oppdatert med at han skulle bli ordfører frem til valget, noe som ikke medførte riktighet.

Dette er ikke ment for å henge ut de som gjorde disse oppdateringene, for var de alene hadde dette ikke vært noe å snakke om. Det skjer dessverre stadig vekk at noe annonseres for deretter å komme i en artikkel som om det allerede var tilfelle. Det er helt iorden at vi oppdaterer raskt, men hvis vi tar annonseringer/rykter/oppslag i media og oppdaterer Wikipedia før iverksettelsen ser vi ut som en tidsmaskin, og i enkelte tilfeller en som bringer oss inn i en parallell virkelighet. Hvis vi føler vi må henge på med fremtidige hendelser må vi i det minste gjøre det klart at dette er annonsert eller spådd at skal skje.

La oss holde så klare linjer i slike ting som mulig. Det er mulig å skrive at noe er varslet/foreslått også før det skjer, men ikke lat som om det er tilfelle. Haros 23. aug 2007 kl. 22:19 (CEST)

Ja, selvkritikk. De meldte nemlig på NRK Østlandssendingen at «Svenn Kristiansen er nå Oslos ordfører» allerde dagen før han faktisk ble det, det var derfor jeg endret det for tidlig. Alexanderkg 24. aug 2007 kl. 12:24 (CEST)
Dette er en viktig påminnelse, tjuvstarting er ikke pent. Vi hadde en lignende situasjon med Saddam Hussein som ble meldt død flere ganger før henrettelsen fant sted. I det tilfellet var det ingen grunn til å være sikker; det pågikk inntil siste øyeblikk stort politisk press for å stoppe henrettelsen, og utsettelse av henrettelser er ikke uvanlig. Det er også artig å være før avisene med ting, men vi drive ikke original forskning, så vi må la noen komme før oss. En grei regel er å vente til minst en større nyhetsformidler har bekreftet hendelsen som beskrives; det bør uansett legges inn referanse samtidig som man legger ut nyheten. Cnyborg 23. aug 2007 kl. 22:33 (CEST)
Ja det er kjempeflaut å gjøre slike bommerter[1]. Jeg fikk følgende tekst i VGs nyhetsbrev

 Fabian Stang overtar som Oslo-ordfører

Fabian Stang (H) tar over som ordfører i Oslo etter Per Ditlev-Simonsen fram til valget. (2007-08-23 07:53:00) 

som jeg mottok 23 Aug 2007 06:02:37 UT. Ergo viderebragte jeg bare en nyhet rapportert av en "seriøs" aktør, og det har jeg nå lært at man ikke bare skal gjøre slik uten videre. nsaa 23. aug 2007 kl. 22:57 (CEST)
Hvis vi tror avisene er etterrettelige og de tror vi er det kan det gå riktig ille. Haros 23. aug 2007 kl. 23:01 (CEST)
Det skader ikke å la en nyhet stå på en nettavis en times tid før den blir tatt som fakta. Alle bør ha det rimelig klart for seg, aviser gjør feil. — Jeblad 23. aug 2007 kl. 23:12 (CEST)
To uavhengige kilder er en god kjøreregel i slike nyhetssaker. Haros 23. aug 2007 kl. 23:17 (CEST)
(Altså ikke to medier som trykker samme NTB-sak!) ZorroIII 24. aug 2007 kl. 00:45 (CEST)

Eg så trudde at «prent lyg ikkje» ! (;-D --Bjørn som tegner 23. aug 2007 kl. 23:21 (CEST)

Se også [2] - ikke helt enkelt dette her. 91 24. aug 2007 kl. 11:18 (CEST)
Har Wikipedia blitt helt tabloid? Det kommer stadig inn dagsferske drapssaker og lignende, med alle farer det bringer med seg. Trodde Wikipedia var et leksikon. Dette er ikke ufarlig, hvem sier at avisene gir et sant bilde? De skal tene penger! C 24. aug 2007 kl. 12:42 (CEST)
Wikipedia er ikke en avis, nei, men et leksikon, ja. Kriminalsaker er det flere av her inne, jeg ser ikke noe galt i at vi skal ha informasjon om slikt her også. Wikipedia er en database for informasjon og opplysning, uansett om det er informasjon om hendelser, personer, steder eller organisasjoner. Når det gjelder Rhys Jones-saken har man vært forsiktige med utsagnene, og det som står der nå skal være korrekt. Alexanderkg 24. aug 2007 kl. 13:10 (CEST)
Alexanderkg, kriminalsaker er i og for seg leksikonverdige. Men jeg er ikke enig i at de er det så fort som de nå kommer inn her. Rapportering farges av vinkling. Hva avisene selv vil oppnå. Hva de ulike partiene vil oppnå. Om Wikipedia rapporterer at noen er skyldige, selv om vi har aviskilder på det, er det da ikke en mulighet at vi forsterker et galt bilde? Hvor er Wikipedias «Vær varsomplakat»? C 24. aug 2007 kl. 13:19 (CEST)
OK, OK, men om du tar en titt på artikkelen er det ingen som outes, ingen forklaring på mulig gjerningsmann, ingen tvilsom informasjon, ingenting.
Sitat: «Om Wikipedia rapporterer at noen er skyldige, selv om vi har aviskilder på det, er det da ikke en mulighet at vi forsterker et galt bilde?»
Svar: Vet ikke jeg, er det ikke noen andre du kanskje burde stilt dette spørsmålet til som er litt mer inni Wikipedia, f. eks. en administrator? Det jeg har skrevet der er verifiserbare fakta. Så får vi heller utvide etterhvert som tider går. OK? Alexanderkg 24. aug 2007 kl. 15:51 (CEST)
Det var ikke et angrep på deg. Det er en bekymringsmelding fra min side. Jeg betviler at vi og bør være så tidlig ute med artikler om dette. Aviser stoler jeg ikke på. Nå mindre enn før. De tar inn de mest utrolige agurker og vinkler overskrifter og annet så det knapt nok kan forsvares. Da er det etter min mening ofte klokere å være tålmodige litt lengre. Ikke jobbe i et tempo som F1-kjørere er sjalu på. Mye av det de viser er døgnfluer. Ting som ser annerledes ut imorgen. Mht spørsmålet jeg stilte, er det etter min mening et vi alle bør tenke over. Ikke bare administratorer. De rydder vårt rot. Prøver sette galskap i system. Jo mer aktuelle og akutte sakene vi beskriver er, jo viktigere er det å være kritisk. C 24. aug 2007 kl. 17:55 (CEST)
Det er ikke første gangen dette er oppe (Tinget/Arkiv 4, Kategoridiskusjon:Personer kjent for lovbrudd, Tinget/2006-41), og det er ikke blitt mindre aktuelt å få en avklaring om vi skal forholde oss til Vær Varsom-plakaten eller om vi eventuelt skal skrive vår egen. Jeg mener det hadde vært ryddig å banke gjennom at Vær Varsom-plakaten gjelder for oss, selv om enkelte avsnitt passer dårlig i vår setting. — Jeblad 24. aug 2007 kl. 13:57 (CEST)
Høres klokt ut. Muligens med noen tilpasninger. Wikipedia er ikke stedet der alt skal outes, selv om vi misbrukes til det. Vi trenger mer tålmodighet. C 24. aug 2007 kl. 14:11 (CEST)
Men jeg er enig i at det ikke er vår viktigste oppgave å være først med det siste i slike løpende saker hvor tilgangen på harde fakta er så begrenset. --PaulVIF 24. aug 2007 kl. 13:12 (CEST)

Berg- og annen kunstRediger

 
you ain't seen nothin' yet

På mine streiftog gjennom norske og andre landskaper kunne jeg knapt unngå å legge merke til at Ramses efterfølgere er tallrike også i vår tid - bare i noe mindre målestokk (Unnskyld Austråt, jeg så en stor pyramide, men det var ikke poenget her). Denne vardebyggingen fortjener snart å bli notabel, men jeg har problemer med å snurre en start. Jeg har bilder fra polarsirkelen og et par fjelloverganger, men lurer på om det finnes fornuftig bruk for dem. Kanskje noen må skrive en doktoravhandling om pyramidalomani først? (!- )) --Bjørn som tegner 24. aug 2007 kl. 22:33 (CEST)

Du setter fingeren på artig fenomen. Det bor en Obelix i oss alle, tilsynelatende. Lurer på om det tilhører psykologien, sykologien eller hva? Se f.eks [3]
Som illustrasjonen viser, er smittestyrken tett enkelte steder, tross oppfordring om å vise hensyn til tundralandskapet.--Bjørn som tegner 24. aug 2007 kl. 23:44 (CEST)
Undrer på hvor mange stein som kreves for at pyramiden/bautaen/varden/røysa (og byggeren) er å betrakte som notabel? Bildemateriellet er tydeligvis på plass, bare artiklene mangler. 91 24. aug 2007 kl. 23:55 (CEST)
Start med fenomenet varder, følg så på med de to Treriksrøysene. En liste over varder kan bli lang, med mindre man legger som forutsetning at varden har vært en del av et varslingssystem. ZorroIII 25. aug 2007 kl. 17:41 (CEST)

Håkonsen og bilderRediger

En interessant sak har kommet opp i det siste hvor DnB Nor Eiendom har brukt et bilde av Terje Håkonsen uten å ha innhentet samtykke forut for bruken. Saken er prinsipielt interessant fordi bildet er tatt i en offentlig sammenheng og personen kan i utgangspunktet ikke identifiseres selv om vedkommende helt udiskutabelt er hovedpersonen i bildet. I og med at personen ikke kan identifiseres så virker det ikke som «retten til eget bilde» kommer til anvendelse. Utfallet av saken kan få konsekvenser for billedbruk på Wikipedia, og prinsipielt tror jeg vi bør avstå fra å bruke bilder av vedkommende inntil situasjonen er avklart. Se også oppslag i Kjendis.no. — Jeblad 25. aug 2007 kl. 00:44 (CEST)

Interessant, ja, så absolutt Alexanderkg 25. aug 2007 kl. 01:03 (CEST)
Vel, du hopper bukk over et par momenter her. På dette bildet er han visstnok lett identifiserbar for folk som har peiling på snøbrett, og det dreier seg om bruk i reklame. Reklameaspektet gjør at dette har null og niks å si for Wikipedia, da vi ikke er et reklamebilag (i.e. det er ingen grunn til å kreve samtykke av den avbildede for redaksjonell bruk av bilder av idrettsstjerner). Kjetil r 25. aug 2007 kl. 06:59 (CEST)
Men om det ligger bilder hos oss, er det fritt frem for kommersiell (mis)bruk av dem... Noorse 25. aug 2007 kl. 10:12 (CEST)
Hva får deg til å tro det? Kjetil r 25. aug 2007 kl. 10:23 (CEST)
Forbudet mot bruk av NC-lisensierte bilder på Commons for eksempel? Er ingenting som hindrer slik bruk av bilder derfra... Men dette burde da være kjent stoff for deg? Noorse 25. aug 2007 kl. 16:48 (CEST)
Det er ingen forbud mot kommersiell utnytting av bilder på Commons eller på Wikipedia. Dette er en grunnleggende forutsetning i lisensene som er valgt. Derimot kan nasjonale lover og internasjonale avtaler gi føringer på respektfull bruk av bildene, og det kan også i noen grad finnes slike som går enda lengre i å begrense bruken. — Jeblad 25. aug 2007 kl. 17:05 (CEST)
Lisensen gjelder fra fotografens perspektiv, ikke fra den avbildedes. Det at et bilde har en lisens som åpner for kommersiell bruk betyr bare at man ikke trenger å betale fotografen for bruken. Det kan illustreres med følgende eksempel:
  1. Vil jeg bruke dette bildet i en reklame må jeg klarere det med både Scanpix og kronprinsparet.
  2. Vil jeg bruke dette bildet i en reklame trenger jeg bare å klarere det med Haros, så lenge jeg ellers overholder lisenskravene. Kjetil r 25. aug 2007 kl. 17:08 (CEST)
Hvis du bruker det siste bildet i en sammenheng som ikke omhanler haros (aka biografi ol), eller ikke er respektfull, så må du ha lov av han på grunn av «retten til eget bilde». Det har ikke noe med om bruken er kommersielt motivert såvidt jeg har forstått? — Jeblad 25. aug 2007 kl. 17:28 (CEST)
Ja, det er omtrent som jeg oppfatter det også. --Kjetil r 25. aug 2007 kl. 17:36 (CEST)
Vil det da si at f.eks. dette bildet kan kreves fjernet av Jan Petersen (står han ikke med drinken i hånden eller er det bare et glass Cola?)? nsaa 25. aug 2007 kl. 10:59 (CEST)
Neida, dette er bare vås. Det er, som Kjetil r sier, unntak for redaksjonell omtale. Btd 25. aug 2007 kl. 11:26 (CEST)
Det kan kreves fjernet fordi bildet er et enkeltstående bilde av en identifiserbar person uten tilknytting til en faktisk artikkel. Bokmålspedia kan legge bildet lokalt om vedkommende krever det fjernet, mens Commons ikke kan vise til noen slik biografisk omtale og vil måtte fjerne det. (Jeg tviler på at han vil reise noe slikt krav.) — Jeblad 25. aug 2007 kl. 17:33 (CEST)

 Litt mer uklart er det hva det innebærer at man «avbilder en person». Hvorvidt ansiktet til personen er synlig kan gjenkjennes spiller selvsagt en viss rolle, men det er ikke nødvendigvis avgjørende. Andreas Galtung (1991) skriver: […] som utgangspunkt [kan] det ikke stilles noe krav om at ansiktet må være med, og dermed kan det heller ikke stilles noe åpenbart krav til gjenkjennelighet […] Jongers (2006) konkluderer imidlertid med at dersom det ikke er mulig å identifisere personen, verken fra bildet, eller på annen måte, så kan ikke fotografiet sies å «avbilde en person» i lovens forstand, og dermed er det heller ikke nødvendig med samtykke. 

Gisle Hannemyr
Det er mulig å bruke en del bilder i nyhetsformidling som går noe lengre enn hva som ellers er akseptabelt. I denne sammenhengen er vi et allmennopplysende leksikon, vi er ikke en nyhetsformidler. Derimot har vi biografiske omtaler og kan ta oss enkelte friheter når bilder brukes i slike, men da får vi igjen problemet ved at Commons ikke har biografiske omtaler og dermed ikke kan lagre slike bilder. Såvidt meg bekjent så særbehandles ikke reklamebilder, det er når bilder brukes i et nyhetsmedium at de særbehandles og en har noe større frihet til å bruke et bilde. Presseforbundet har imidlertid på sin side trukket noen grenser for journalistisk virksomhet som kan få betydning, men det er et betydelig redaksjonelet arbeid i den aktuelle publikasjonen og det er ikke gitt at den kan oppfattes som ubetinget reklame. Dette forbundet har i et brev til Datatilsynet sagt at de mener begrepet «journalistisk virksomhet» ikke omfatter reklame og fiksjon (Jongers 2006, fn. 235, s. 101). I og med at bildet er tatt på offentlig sted så har jeg vanskelig for å tro at vedkommende vinner frem da han i liten grad er identifiserbar. At vedkommende har reklameeffekter som muligens gjør han identifiserbar tror jeg ikke er tilstrekkelig. For de som vil lese mer om problemene rundt dette så har Gisle Hannemyr en webside Lommejuss omkring digitale medier, og der er avsnittet Begrensninger for fotografen, Retten til eget bilde aktuelt i den her sammenhengen. — Jeblad 25. aug 2007 kl. 12:22 (CEST)
Det er bildene i seg selv som skal være interessante, det er ikke nevnt krav om hverken biografi eller nyhetsformidling i loven. Vi trenger altså ikke stenge Commons. :-) Btd 25. aug 2007 kl. 17:40 (CEST)
Siterer fra Gisles side nedenfor. — Jeblad 25. aug 2007 kl. 17:47 (CEST)

 Som nevnt er hovedregelen i ÅVL § 45c at det kreves samtykke fra den avbildede for å offentliggjøre fotografi som avbilder en person. Det finnes imidlertid en del unntak fra hovedregelen. Det vil si at samtykke er ikke nødvendig dersom:

  1. avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
  2. avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
  3. bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
  4. eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud,
  5. bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd.

Unntakene det vises til i punkt e (5) handler om retten til å bruke bilder av den person som er omtalt i en biografi, samt retten til å bruke et fotografi av en person i samband med etterlysning, i etterforskning, eller som bevismiddel. 

Gisle Hannemyr [4]
Jeg regner det første unntaket som vårt, det siste, som tillater bruk i biografier, omhandler bruk av andres verk og sier også: «Bestemmelsene i denne paragraf gir ikke rett til gjengivelse i maskinlesbar form, med mindre det gjelder en ikke-ervervsmessig gjengivelse etter første ledd.» Btd 25. aug 2007 kl. 18:04 (CEST)

DatatreffRediger

Vi har en del artikler om relativt små treff, ett og to hundre deltakere, dette er veldig lite for en helgefestival det arrangeres en del tusen av rundt om i verden. Jeg foreslår en nedre grense for oppføring (dersom ikke noe annet tilsier det), for eksempel 500 eller 1000 deltakere. Hva sier folket? Btd 25. aug 2007 kl. 04:14 (CEST)

Kanskje også krever at de har hatt medieomtale i to eller fler forskjellige steder/aviser? Er enig i at det kreves noe nedre grense på akkurat dette. -- Hans-Petter (Atluxity) 25. aug 2007 kl. 11:17 (CEST)

How stuff worksRediger

Snublet over denne:
http://computer.howstuffworks.com/wikipedia-scanner.htm --Frode Inge Helland 25. aug 2007 kl. 09:21 (CEST)

Se #Noe å tenke på? over. Jon Harald Søby 25. aug 2007 kl. 10:41 (CEST)
Frode startet den tråden, tror han er klar over den :p Btd 25. aug 2007 kl. 10:57 (CEST)
D'oh! Jon Harald Søby 25. aug 2007 kl. 13:43 (CEST)

MaskinomsetjingRediger

Til orientering: Ein gjeng restriksjonsgrammatikarar i Århus og Odense arbeider på maskinomsetjing. Tidlegare har dei gjort dansk-engelsk, no har dei alt i alt

  • dansk -> engelsk*, esperanto*, bokmål*,
  • engelsk -> dansk*, esperanto*
  • svensk -> dansk, engelsk, esperanto
  • portugisisk -> dansk, engelsk, esperanto

For alle språkpar er det mogleg å lime tekst inn og få det omsett, for språkpara med stjerne er det i tillegg mogleg å lime inn url-ar. I og med at bokmål er med her er dette også relevant for oss. Kvaliteten på den omsette teksten er variabel, og dei har litt problem med wikiformatet, men det er t.d. arbeidsbesparande å få omsett tabellar frå engelsk til dansk, for å få dansk og dermed ofte også norsk tekst til kategoriane. Det er mogleg å omsetje i to steg (engelsk -> dansk -> bokmål), men det går sjølvsagt ut over kvaliteten.

Som eit døme legg eg ved artikkelen om Linguistic Society of America på bokmål, som eg har omsett i to omgangar, først engelsk til dansk, og deretter dansk til bokmål, utan å redigere den danske teksten. Resultatet ser de her:

Sproglige Amerikas Samfund (LSA) er en organisasjon tilsidesatt til menneskespråk vitenskapelige studie, og er det større profesjonelle samfunn for språklige forskere i Nord-Amerika og hinsidest. LSA ble dannet i 1924. først formann Its var Hermann Collitz, valgte i 1925. aktuelle formann av LSAs (2007) er Stefanius-r. Anderson. Noen fremtredende past formenn er Hans Kurath, Josef Greenberg, Calvert Watkins, Morris Halle og Ken Hale. Innhold[skjuler] 1 Journalsprog 2 årlige konferanse 3 Resolutionerne 4 Sproglige Institut 5 External-linker[redigerer] journal språk Hovedartikkel: Språk (journal) offisielle journal av LSAs er Språk, which offentliggjør artikler rapporterende forskning i alle større lingvistiksubdiscipline, som brønn som bok anmelder og en mangfoldighet av annen trafikforbindelse. Under redaktørstilling av den navngjetne Yale Universitet-språkforsker var Bernard Bloch, Språk kjøretøy for the offentliggjørelse av ørten av amerikansk strukturell lingvistikks under det annen kvarter av det 20. århundrede viktige artikler, og var den journal i which ørten av den viktigste efterfølgende utviklinger i lingvistikk spilte de selv ut. LSA holder en årlig lingvistikk konferanse hver år i avvekslende storbyer throughout de Forenede Stand.

Som de ser, langt frå perfekt, men likevel i visse tilfelle heilt sikkert mogleg å spare tid. Trondtr 26. aug 2007 kl. 17:39 (CEST).

Ja, forresten, denne sida ligg altså her: http://visl.dk/trs/. Trondtr 26. aug 2007 kl. 17:45 (CEST).
Eksemplet over har vel overbevist meg, dvs at det fremdeles er best å foreta oversettelser manuelt. mvh - Ulf Larsen 26. aug 2007 kl. 17:50 (CEST)
Jeg testet den litt ut på egenhånd, og jeg synes det er bra gjort at en robot kan gjør noe sånt, men det er langt fra godt nok. Mvh Snoddy 26. aug 2007 kl. 18:03 (CEST)

Oversettelse i flere trinn faller sjelden særlig heldig ut, men her er det mulig å oversette fra dansk til norsk i ett sprang. En kort tekst fra Henrik Ibsen-artikkelen på dansk [5] er brukt nedenfor som eksempel. Dansk Wp har en del artikler om danske forhold som er vesentlig bedre enn de tilsvarende norske og hvis et slikt verktøy kan effektivisere oversettelsen så synes jeg det er interessant. — Jeblad 26. aug 2007 kl. 18:19 (CEST)

Dansk
Det Norske Theater var et erklæret nationalt projekt, med ambitioner om at grundlægge en norsk scenekunst, som skulle erstatte den stærke danske dominans gennem blant andet de mange danske teatertrupper, som turnerede de større norske kystbyer. Det Norske Theater blev etableret i Komediehuset i Bergen, som var bygget i 1800 af Det dramatiske Selskab, men som fra 1830erne hovedsagelig blev benyttet af omrejsende danske trupper. Ibsen blev engageret som husdramatiker, og i løbet af de seks år i Bergen skrev han og fik opført fem skuespil ved teateret. Efter et studieophold i København og Dresden i 1852, finansieret af teatrets direktion, blev hans engagement ved teateret udvidet til også at omfatte iscenesættelse. Henrik Ibsen blev dermed en af de første sceneinstruktører i norsk teater. Gennem arbejdet som sceneinstruktør tilegnede han sig grundlæggende praktisk dramaturgiske kundskaber, som han kunne nyttiggøre i skrivningen af sine skuespil. Ibsens grundlæggende erfaringer fra praktisk teater ser man blandt andet i hans mange og detaljerede sceneanvisninger. I Bergen mødte han Suzannah Daae Thoresen, som han giftede sig med 1858 og fik sønnen Sigurd med.
Norsk
Det Norsk Theater var et erklært nasjonalt prosjekt, med ambisjoner om grunnleggende en norsk scenekunst, som skulle erstatte den sterke danske dominans gjennom blant annet de ørten danske teater-trupper som turnerte den større norske kystbyer. Det Norsk Theater ble etablert i komediehus i Bergen, som var bygget i 1800 av det dramatiske Selskap, men som fra 1830 hovedsakelig ble benyttet av omreisende danske trupper. Ibsen ble engasjert som hus dramatiker, og i løpet av den seks år i Bergen skrev han og fikk oppført fem skuespill ved teateret. Etter et studieopphold i København og Dresden i 1852, finansiert av teaterets direction, ble engasjement han ved teateret utvidet til også omfattende iscenesettelse. Henrik Ibsen ble dermed en av den først regissører i norsk teater. Gjennom arbeidet som regissør tilegnet han seg grundleggende praktisk dramaturgiske kunnskaper, som han kunne nyttiggjøre i skrivingen av skuespill seg. Ibsens grunnleggende erfaringer fra praktisk teater ser man blant annet i han ørten og detaljerte scene anvisning. I Bergen møtte han Suzannah Daae Thoresen, som han giftet seg med 1858 og fikk sønnen Sigurd med.

(Her var det jo ørten skrivefeil som det burde være helt uproblematisk å luke vekk)

Om noen syns det er tid å spare på det så vel bekomme, men jeg håper de går nøye gjennom teksten etterpå. Selv med et så «nært» språk som dansk så ser det ut som det er endel igjen, faktisk så mye at jeg tror jeg ville gjort det raskere ved å gå rett på den danske teksten. Men bevares, det er opp til enhver som ønsker å prøve, det er sluttresultatet som gjelder. Ulf Larsen 26. aug 2007 kl. 18:58 (CEST)

Betawiki: better support for your language in MediaWikiRediger

Dear community. I am writing to you to promote a special wiki called Betawiki. This wiki facilitates the localisation (l10n) and internationalisation (i18n) of the MediaWiki interface. You may have changed many messages here on Wikipedia to use your language for your language profile, but if you would log in to for example the English language Wiktionary, you would not be able to use the interface as well translated as here.

If you wish to contribute to better support of your language in MediaWiki, as well as for many MediaWiki extensions, please visit Betawiki, create an account and request translator priviledges. You can see the current status of localisation of your language on meta and do not forget to get in touch with others that may already be working on your language on Betawiki.

If you have any further questions, please let me know on my talk page on the Dutch Wikipedia. We will try and assist you as much as possible, for example by importing all messages from a local wiki for you to start with.

You can also find us on the Freenode IRC network in the channel #mediawiki-i18n where we would be happy to help you get started.

Thank you very much for your attention and I do hope to see some of you on Betawiki soon! Cheers! Siebrand (Betawiki user page) 26. aug 2007 kl. 19:45 (CEST)

InfoboksRediger

Kan noen hjelpe meg å lage en infoboks for Grønlandske kommuner. Noe ala denne (Navn - <plass for bilde> - Landsdel - Kommunesete - Areal - Innbyggere - Borgermester - Nettsted). Kan infoboksen lages slik at bilde blir en manuell input? (fleksibelt filnavn) Ssu 4. aug 2007 kl. 23:03 (CEST)

Mal:Infoboks kommune Grønland. Var det noe slik du tenkte på? --Helt 6. aug 2007 kl. 10:57 (CEST)
Jeg visste ikke at amt brukes der. Men ja, akkurat noe slikt! Mange takk. Ssu 6. aug 2007 kl. 22:45 (CEST)
Nå må man ha et bilde, se Nuuk kommune. Kan dette gjøres frivillig? Alternativt tror jeg den kan tas ut, så kan man ha bare kart i infoboksen, og så kan man heller legge et bilde separat. Ssu 6. aug 2007 kl. 22:57 (CEST)
Tja, jeg er egentlig ikke så god med sånne ting, jeg bare kopierte og tilpasset en lignende mal. Jeg tror nok bilde kan gjøres valgfritt, men det aner jeg ikke hvordan man gjør. Jeg fant i stedet et bilde fra Godthåb i Nuuk kommune som jeg satte inn. Bare sånn for å ødelegge eksempelkommunen din ;-) --Helt 6. aug 2007 kl. 23:33 (CEST)
Juks og fanteri :-p Jeg får heller legge inn bilde av Diplom-is-Eskimoen da, bare for å fylle ut... Ssu 7. aug 2007 kl. 20:00 (CEST)
Noen som kan endre malen slik at kun kartet brukes? Bilder kan man ha utenfor infoboksen. Ssu 16. aug 2007 kl. 14:20 (CEST)
Noen som kan hjelpe? Ssu 26. aug 2007 kl. 21:22 (CEST)
Jeg har fjerna bildet, ser denne grei ut? Mal:Infoboks kommune Grønland --Haakon K 26. aug 2007 kl. 23:25 (CEST)
Jepp, mange takk! Da drar jeg ut bildene som egne bilder, med bildetekst. Ssu 27. aug 2007 kl. 15:17 (CEST)

Hvor skal vi søke penger, og for hva?Rediger

I forbindelse med høstens konsolidering av Wikimedia Norge kan det være nyttig å se på hvor vi kan søke penger, og til hvilke prosjekter. I tillegg til det offentlige har vi store stiftelser, som Fritt ord og Sparebankstiftelsen, begge deler ut rundt 100 millioner i året. Siste utdelinger fra Sparebankstiftelsen gikk til følgende formål, det er bra summer og formål tilsvarende det vi driver med.

Så hva skal vi søke midler til? Jeg har tidligere listet tre mulige formål, av de mener jeg kurs er det beste. Med kurs mener jeg da både interne og eksterne, altså både kurs for oss som allerede holder på med dette og kurs for andre som er interessert. En passende søknadssum kan jo være et par millioner, det bør dekke et par stillinger og leie av nødvendige kursfasiliteter i et år.

Hva vil vi oppnå ved dette? Internt kan vi få skolert bidragsyterne, og kurs vil samtidig kunne virke som en påskjønnelse for de trauste sliterne, en klar vinn - vinn situasjon. Eksternt vil vi da kunne tilby ulike interesserte profesjonelle innføringskurs i hva vi er og hva vi gjør, noe som både bør kunne gi oss positiv omtale og etterhvert bidra til å få flere bidragsytere. Søknad om midler bør selvfølgelig gå gjennom Wikimedia Norge, dersom det er enighet om at dette er noe å satse på! Ulf Larsen 22. aug 2007 kl. 13:38 (CEST)

Det er urettferdig at noen få skal få betalt for sine bidrag mens de andre ikke får noe. Jeg kan godta at personer med administratoroppgaver får betalt, men ikke for bidrag. Atter en gang blir det slik at noen får mens andre ikke får--Ezzex 23. aug 2007 kl. 18:01 (CEST)
Spørsmålet er feil stilt og vil lede oss atter engang til den debatten vi stadig har om betalte bidrag. Det riktige spørsmålet er «Hva er det vi idag ikke får til?» og først deretter «Kan det tenkes vi kan få det til hvis vi får penger?», og hvis svaret på det siste er ja, kan vi stille ditt spørsmål «Hvor skal vi søke penger?». (Vi må i denne sammenheng forøvrig ikke begrenses til denne Wikipediaen.) Haros 22. aug 2007 kl. 13:49 (CEST) (for tiden uten PC hjemme)
Når jeg har nye mannskap på opplæring pleier jeg å si at det eneste spørsmålet som er feil, er det de ikke stiller. Og ellers er jo faktorenes orden likegyldig. Jeg vil heller spørre, hvor kan vi raskest få effekt av penger? Med effekt her tenker jeg også på minst mulig diskusjon og jeg har listet kurs fordi det ikke griper inn i debatten om betalte bidrag. Det er ikke betalte bidrag - dvs ingen vil med dette få betalt for å skrive bidrag. At noen får betalt for å administrere, utarbeide kursopplegg osv er jeg helt sikker på at ingen her har problemer med.
Kurs som listet over er også av den type aktivitet som ikke er så lett å få til med en frivillig organisasjon som vår, det tar tid og må arbeides jevnt med - ikke stykkevis og delt som vi hver for oss kan gjøre med artikler. Så jeg står klart på kursforslaget, og kaster utfordringen kjapt tilbake til Haros og andre: Hvis ikke kurs, hva da? For pengene finnes, og vi bør ha mye fornuftig å bruke de til, det gjelder bare å finne hva som mest effekt. mvh - Ulf Larsen 22. aug 2007 kl. 14:11 (CEST)
Spørsmålenes orden er ikke likegyldig. Er formålet å få penger ut av en eller annen? Hvis ja, da er din rekkefølge riktig. Jeg sier nei, formålet er å gjøre oss bedre. For å forbedre oss må vi finne ut hva vi kan bli bedre på; hva er de største manglene osv. Finner vi ut av det, er det sikkert mulig å skrive velbegrunnede søknader og kanskje få et langvarig fruktbart samarbeid med noen som har en pengesekk. Det tar nok litt mer tid, men som jeg gang på gang sier - ha tålmodighet. Haros 22. aug 2007 kl. 14:44 (CEST)

Kan vi ikke en gang for alle få avgjort greia med betalte bidrag? Sett opp noen alternativer så kan vi stemme over dem. ZorroIII 22. aug 2007 kl. 15:11 (CEST)

Bidrag i seg selv synes jeg ikke er en så bra idé, og viss vi fikk penger, hvordan skulle vi fordelt dem? Etter antall bidrag? Ulf sine forslag om å søke om penger til å ansette noen for å gjøre noe fysisk, kontra å skrive på en datamaskin, er et bra forslag. Mvh Snoddy 22. aug 2007 kl. 16:02 (CEST)
Når det gjelder betalte bidrag så synes jeg ballen bør ligge, både fordi det er endel skepsis mot det og fordi det uansett ikke er der det største behovet er, etter min mening. Betalte bidrag og eventuelle personer som får betalt for å arbeide heltid med støttefunksjoner for Wikipedia er to helt forskjellige saker - Wikimedia Foundation har f.eks endel ansatte og ingen vil bestride det fornuftige i det. Våre frivillige bidrag er og forblir den viktigste ressursen her, rett og slett fordi det er så mange av oss, og lønnet arbeidkraft er så dyrt. Men et par fast ansatte kan etter min mening gjøre veldig mye for å forsterke effekten til de mange frivillige! Og for å slå det fast, så er hensikten selvfølgelig å forbedre Wikipedia - penger for pengenes skyld har ingen interesse.
Om vi kan finne gode prosjekter som kan bygge opp under vårt frivillige arbeid, om vi har noen som kan arbeide heltid med det, om vi kan finne bidragsytere (stat, kommune, stiftelser) som kan bidra med penger - så bør vi gjøre det, jo før jo heller. Pengene er der, prosjektene likeså - det vanskeligste vil vel være å finne de riktige personene... mvh - Ulf Larsen 22. aug 2007 kl. 16:32 (CEST)
Hver gang det kommer på banen noe som har et snev av penger involvert får vi debatt om betalte bidrag. Den debatten bør vi gjøre oss ferdig med. ZorroIII 22. aug 2007 kl. 23:44 (CEST)
Hvis vi skal bitche over hvert bidige forslag som kan bringe inn aktuelle momenter for hva vi kan og hva vi ikke bør i relasjon til at noen kanskje vil måtte betales, ja så kan vi igrunnen legge ned hele Wikimedia Norge før det er startet. Jeg tror sant og si at det er ravende likegyldig hvordan gode bidrag blir produsert. Ikke har vi noen mulighet for å styre hvem som produserer bidrag og ikke har vi mulighet for å sjekke det i ettertid. De som hevder noe annet vil jeg påstå burde sette seg inn i grunnleggende forhold slik som hva Wikiepdia er og hvordan Wikipedia fungerer.
Det er en del ting som vi ikke kan få til, og veldig typisk er ting hvor vi enten må organisere veldig mange eller hvor noen få må gjøre et veldig omfattende arbeid. Vi kan ikke forlange at de som jobber med militærhistorie skal lete gjennom alle bilder på Forsvarsmuseet. Eller at en pressekontakt skal reise land og strand rundt for å snakke med aviser. Eller at noen skal ha møter med Sametinget bare fordi noen har skrevet aktuelle artikler om Sametinget. Eller at noen skal undervise og rette bidrag fra elever når en lærer får en fiks idé om at en ungdomsskoleklasse skal skrive om politikk i hjemkommunen.
Vi har en del oppgaver som vi bør løse på en eller annen måte, og hvor vi i dag ikke har fungerende løsninger. Stort sett bør vi da identifisere oppgaven, se på om vi kan løse oppgaven hvis vi hiver på penger, og hvis dette kan fungere så må vi finne en kilde for disse pengene. Hvis oversettelsesprogrammer gir oss flere gode artikler så må vi finne en eller annen måte å få tilgang til slike programmer. Hvis vi mangler utviklere til å realisere data.wikimedia.org så får vi finne en eller annen løsning for å få utviklet den manglende koden. Det kan til og med være at noen tema er så sære, eller volumet er så stort, at vi må ansette noen til å skrive artikler. Japp, du leste riktig. ;) — Jeblad 23. aug 2007 kl. 23:47 (CEST)
Hvem er det som bitcher? Guaca 24. aug 2007 kl. 00:50 (CEST)
Jeg er ofte enig med Jeblad i sak, men han har desverre en tendens til å komme med klumsete kommentarer, som «Hvis vi skal bitche over hvert bidige forslag som kan bringe inn aktuelle momenter for hva vi kan og hva vi ikke bør i relasjon til at noen kanskje vil måtte betales, ja så kan vi igrunnen legge ned hele Wikimedia Norge før det er startet». Jeg er uenig med de som enten kun ønsker frivillig innsats på Wikipedia eller er sterkt skeptisk til betalte bidrag, (Frode Inge Helland, Guaca, Ezzex), men formuleringer som over er lite konstruktivt. Jeg anerkjenner deres innsats for Wikipedia og vil gjøre mitt for å forsøke å vise at vi har mye å hente og lite å tape på å få offentlige og private midler så vi kan ha en stab med fast ansatte, som kan forsterke de mange frivilliges innsats. mvh - Ulf Larsen 25. aug 2007 kl. 10:07 (CEST)
Det virker på meg som at vi har kjørt oss litt fast. Vi har hatt flere diskusjoner eller tilløp til diskusjoner rundt dette med penger og betaling, og vi ender stort sett med å bli småsur og lei. Jeg tror vi stort sett er enig om at vi er uenige om dette med betalte bidrag, derfor vil jeg foreslå at vi legger til side akkurat det nå, selv om vi kan ha det i bakhodet et sted samtidig som vi konsentrerer oss om noe annet. Så kan vi prøve å komme litt videre med det som ikke er fullt så kontroversielt. Blue Elf 24. aug 2007 kl. 17:38 (CEST)
De mest aktuelle prosjektene så langt er omtalt på Bruker:Jeblad/Wikimedia Norge/Aktuelle prosjekter. — Jeblad 24. aug 2007 kl. 17:53 (CEST)

Dette ser ut til å bringe oss tilbake til betalte bidrag. Noen fakta/teser:

  • Wikipedia/Wikimedia har ikke noe forbud mot innlegg fra betalte bidragsytere, vårt fokus er fri kunnskap - hvordan den fremkommer er stort sett ikke relevant, så lenge man tar hensyn til våre retningslinjer om NPOV. Forbud mot betalte bidrag vil derfor innføre en ny regel.
  • Unntaket er forhold der man selv er involvert, som Wales har nevt så er det uproblematisk at organisasjoner/firma selv korrigerer/legger til osv informasjon som er ubestridt (Statoil kan f.eks endre at de er en leketøysfabrikant til at de er et oljeselskap). Om det er noe som kan bestrides bør innvolvert part legge en melding om det på artikkelens diskusjonsside, igjen iflg Wales.
  • Selv om vi idag har hatt stor suksess med en modell basert på frivillige bidrag, og selv om slike bidrag fremdeles vil være fundamentet, så er det endel saker som best, eller kun, kan løses ved fast ansatte/betalte bidragsytere. Ved å holde fast på en kun frivillige modell avskjærer vi oss fra tilgangen til ressurser som vil forsterke de frivilliges arbeid.
  • Wikipedia er stort, og gjør et viktig samfunnsbyggende arbeid, så viktig at vi gjerne kan vurdere det opp mot andre organisasjoner som får omfattende støtte med tilsvarende begrunnelse. Ta f.eks FN-sambandet, de har omlag 30 fast ansatte, for statlige midler. For å bringe kunnskap, bidra til samforståelse, toleranse osv - OG kunnskap om FN-systemet er vi viktigere - satt på spissen så burde de millionene de får gå til oss så vi i stedet kan ha 30 ansatte.
  • For de som mener det vil være urettferdig at noe får betalt, mens noen ikke får det og at vi derved vil miste bidragsytere. Det er en rekke kommersielle nettsteder (Facebook, Nettby osv) hvor noen få får en jobb fra å administrere de mange, det demper neppe aktiviteten. Enda mindre dempende vil det virke at mens fremgang for Nettby går i lomma på eieren så går fremgang for Wikipedia til oss alle.
  • For de som mener spørsmålet er feil stilt - vi må først ha oppgaver før vi kan be om penger. Vi har store mengder arbeid som vi vet vi kan gjøre med penger (ref Jeblads liste over), og våre frivillige har strukket seg lenger enn langt - Chris Nyborg har f.eks lagt ut mye penger på å virke som pressetalsmann.
  • Vi har etablert Wikimedia Norge og bør bruke den plattformen til å bygge et støtteapparat for de frivilliges innsats innenfor arbeidet med å spre fri kunnskap.

Noen spissformuleringer over, men jeg tror det er nyttig, at vi f.eks pr. idag er mer synlige og gjør en mer samfunnsnyttig innsats enn FN-sambandet mener jeg er lett å vise ved hvor massivt vi brukes. Det betyr ikke at jeg mener FN-sambandet bør legges ned, men vi kan lett argumentere for at vi bør få noen millioner fra staten og private stiftelser for gjøre et enda bedre arbeid. Når FN-sambandet har 30 fast ansatte og er så lite synlige, mens vi klarer så mye med ingen - så burde 30 fast ansatte til Wikimedia Norge være meget vel anvendte ressurser fra AS Norge (offentlig og privat). Ulf Larsen 25. aug 2007 kl. 09:22 (CEST)

Artikler som betales av den eller det det skrives om er er dødfødt. Det vil rive ned tilliten til WP og det kan vise seg umulig å bygge den opp igjen. Når det ikke er forbud mot dette er det nok fordi det er så selvinnlysende. Betalte bidrag vil virke splittende på bidragyterene. den oppslutning og solidaritet vi nå opplever kan bli borte som som en kamelf* i ørkenen om vi får en gruppe betalte artikkelskskrivere mens resten må arbeide uten noen form for godtgjørelse. Å betale administratorer er et spørsmål som kan diskuteres. Men jeg ser en rekke uheldige sider og knapt nok noen heldige. Hvordan skal innsatsen måles? I antall stubmerkninger, språkvask,. wikifisering osv. Det kan bli travelt å være bidragsyter i et slikt klima. At presstalmann får kompensert utgifter er noe som sikkert vil kunne aksepteres. Utvikling av programvaren, programvedlikehold teknisk bistand osv. bør etter mitt syn kunne honeorerse etter det alminnelige prisleie. Prosjekter bør kunne få støtte. Er skeptis til at alle minoriteter i Norge skal få en WP på morsmålet. Men hvis midlene kanaliseres gjennom Wikimedia er det mye lettere å unngå direkte påvirkning av artikler og artikkelutvalg. dette er ikke svart-hvitt. Men det er om å gjøre å se hvor en tråkker. Eventuelle skade ved feiltrinn kan bli katastrofale for omdømmet. Tenk fellesskap - ikke egne lommer.--Frode Inge Helland 26. aug 2007 kl. 22:12 (CEST)
Innlegget ble litt haltende fikk "redigeringskonflikt" og fant det ikke igjen.--Frode Inge Helland 26. aug 2007 kl. 22:19 (CEST)
I samme øyeblikk noen skriver om noe vedkommende jobber med så kan det argumenteres med at vedkommende er «betalt». Det betyr for eksempel at det vil være umulig for ansatte ved museer å bidra med stoff om disse, eller for lærere å involvere seg i artikler om skoler. Det betyr ikke at vi ikke skal slå ned på produktplasseringer i Wp, men vi bør ha fokuset på kvaliteten til artiklene og at vi produserer åpen informasjon. Hvis noen hos Felleskjøpet i arbeidstiden skriver en artikkel om avrenning i landbruket og problemene det skaper med overgjødsling i vassdrag så ser jeg ingen grunn til å slå ned på det. Det er når vedkommende skriver at de leverer «økologisk korrekt gjødsel» som forurenser mindre enn konkurrentens at vi skal slå ned på aktiviteten. — Jeblad 26. aug 2007 kl. 23:36 (CEST)
Noe slikt har jeg aldri hevdet. Hvis en professor i sosialantropologi skriver artikkel innefor sitt fagområde i sin egen arbeidstid, er dette ikke betalt artikkelskriving. Et slikt syn er en perversjon av hva saken egentlig gjelder. Hvis sametineget betaler ham for å skrive om samene blir saken ganske annerledes. Da står han, artikkelens og WPs objektivitet på spill. Jeg er ikke i mot betaling for arbeid, bare hvis det kan sette WPs troverdighet på spill. Det vil ramme alle brukerne. Jeg kan ikke se at systemvedlikehold f. eks kan sies å ramme WPs objektivitet. Men kanskje dette er en diskusjon som burde skje innefor Wikimedia. --Frode Inge Helland 26. aug 2007 kl. 23:56 (CEST)
Til Frode Inge Helland, vedrørende bidrag fra organisasjoner/firma til egne artikler, så er intervjuet med Wales som følger, «If someone sees a simple factual error about their company, we really don’t mind if they go in and edit,” he said. But if a revision is likely to be controversial, he added, “the best thing to do is log in, go to the ‘talk’ page, identify yourself openly, and say, ‘I’m the communications person from such and such company.’ The community responds very well, especially if the person isn’t combative.» Seeing Corporate Fingerprints in Wikipedia Edits. Det betyr følgelig at Jimmy Wales som startet Wikipedia har et annet syn på dette enn du har, jfr ditt utsagn «Artikler som betales av den eller det det skrives om er er dødfødt». Wales har ikke noe mot det, så lenge det ikke er kontroversielt, da henviser han til å legge inn forslag på artikkelens diskusjonsside. Det er akkurat det samme som jeg og andre sier i denne debatten. Det er ingen her som har hevdet at Statoil skal kjøpe sin egen artikkel og skrive at oljeboring utenfor Lofoten er bra. Men om en informasjonsmedarbeider i Statoil bidrar med bilder, eller faktiske opplysninger, så skal vi være positive overfor det, fordi Statoil selv vet endel om hva de driver med. At vi også skal være positive overfor bidrag fra Bellona sier seg selv, eller andre. Så lenge de følger våre regler, NPOV og kildebelagt, (no original research) så er det ikke bare uinteressant om bidragene er fra folk som gjør det i sin arbeidstid, det er også bra for oss, fordi det gir oss flere bidrag.
Og så for å ta det siste først, at vi gir fri kunnskap til alle er grunnlaget for dette prosjektet. Noe nærmere omtanke for fellesskapet kan en vel vanskelig komme. Om denne frie kunnskapen kommer fra frivillige, offentlige byråkrater som skriver i sin arbeidstid, private ansatte som skriver i sin arbeidstid osv. må være mindre viktig - det viktige er at resultatet blir bra, dvs mest mulig nøytralt, at de ulike sider av en sak beskrives og at kontroversielle spørsmål er kildebelagt.
For å nå dette målet, fri kunnskap, så er frivillige bidrag viktig - og de vil forbli viktig, rett og slett fordi det koster å ha folk i arbeid. Men selv om eventuelle bidrag til oss stort sett vil bestå i midler som kan forsterke de frivilliges innsats, så bør vi ikke se negativt på om noen bidrar til en artikkel i sin arbeidstid, hverken om det er med tekst eller med bilder. Vi er åpne for alle konstruktive bidragsytere, betalt eller ei. Ulf Larsen 27. aug 2007 kl. 00:13 (CEST)
Ellers et svar til hovedspørsmålet, forslag til hva vi kan bruke penger til:
Vi kan ansette en som sitter i riksarkiver (eller et annet arkiv) oppgave er å finne fram ting vi ber h*n om. Dokumenter datoer med mer. Med andre ord vår egen kontaktperson i arkiv, en som hjelper oss med dokumentasjon, ikke nødvendigvis som en bidragsyter selv, men som vår ”slave”.
Eventuelt kan vi ansette noen fotografer, 4-5 stykker som arbeider deltid for Wp. Vi kan da avtale lisensen de skal bruke på bildene.
På denne måten vil de som får betalt hjelpe oss alle, og vi kan alle utbytte av dette. De får altså betalt så vi kan skrive bedre artikler, ikke så de skal skrive bra artikler.--Harry Wad (HTM) 27. aug 2007 kl. 04:01 (CEST)


Betalte bidragsytere, for å være litt hard og brutal, ”dette har vi ikke noe med!”. Så lenge dette ikke er i strid med Wikipedia/Wikimedias prinsipper. Ikke ødelegg Wikipedia med å insinuere at noen ikke er objektive eller skriver bra og presise artikler bare for at de er tilknyttet det de skriver om. Det kan også spekuleres i om de religiøse eller politiske aktive her inne bruker Wp til å ”forkynne” sitt budskap. Dermed bør vi også nekte/utestenge de som er personlig religiøse eller politisk aktive her inne. Vi har faktisk utallige artikler om helgener og biskoper, jeg har ikke lagd noen statistikk, men jeg tror det er flere religiøse relaterte artikler enn de som omtaler bedrifter. Skal vi da også nekte at prester skriver om religion?
Jeg er temmelig lei av at man bruker så mye energi på å misstenke andre bidragsytere. Leser man disse diskusjonene om betalte bidragsytere blir konspirasjonsteoriene om 9.11 barnemat, når vi vet at vi ikke har mulighet eller rett til å ”overvåke” bidragsyterne blir dette også bare tull. Dette virker mer som et spill for galleriet enn en reel diskusjon. UANSETT hvem bidragsyteren er skal artikkelen være bra og følle no.Wp sine retningslinjer.
Det er det faktisk irrelevant om bidragsyteren er ateist eller biskop som skriver om en helgen, det er artikkelen vi skal bedømme IKKE bidragsyteren. På samme måte er det irrelevant om noen får betaling når de skriver eller faktisk har utlegg for å skrive bidrag, det er bidragene vi skal bedømme ikke bidragsyterne. Ikke glem at for eksempel kirken er like avhengig av ”kunder” som en bedrift for å overleve. Et offentlig museum er også avhengig av omtale for at de skal eksistere, på lik linje med et privat. Har dere glemt televerket som startet statelig verk uten profitt hensyn, men som i dag en MEGET kommersiell aktør. Jeg ser derfor ingen forskjell på private og offentlig virksomhet, alle er avhengig av "kunder" og ommtale.
Selv har jeg en del kunst hengene på veggene, dess mer disse kunstnerne blir omtalt dess mer øker sannsynligvis markedsverdien. Profitt er så mangt, for noen er prestisjen mer vært enn penger. Muligens er det mer nobelt å skriver for penger enn at men skriver for å heve slit eget ego.
Skal vi også nekte de som skriver for å øke sin egen prestisje? Vi må bør ikke definere oss selv som bedre enn andre bidragsytere bare for at vi ikke får betalt eller faktisk har økonomiske utleg for å skrive her, la oss bedømme artikler ikke de som skriver den.
Av erfaring er det oftest de som skriker høyest om slike ting som har de dårligste motivene, la oss se på oss selv nøye i speilet før vi fordømmer andres motiver.--Harry Wad (HTM) 27. aug 2007 kl. 01:23 (CEST)
Først en kommentar til Harry, du skriver at vi ikke har noe med betalte bidragsytere. Jeg vil heller formulere det slik at vi dels har valgt å ikke bry oss om det, både her og fra Wikimedia Foundation sentralt og dels åpent aksepterer det, som intervjuet med Wales over viser.
Til Frode Inge, med betalte bidrag menes at man skriver (eller på andre måter arbeider for) Wikipedia/Wikimedia med lønn. Jeg kan ikke se at noen har hevdet at dette betyr at noen kan kjøpe seg plass her. Å kjøpe seg plass er reklame, og det er det en massiv motstand mot. Vi er også enige om at det vil være ødeleggende for vår troverdighet om det brer seg en oppfatning av at vi kan kjøpes for penger, men det er noe du, Harry og jeg - sammen med de fleste andre her vil sloss mot, og vi har gode verktøy i den kampen (artiklenes historikk, bidragsyternes historikk og nå Wikipedia Scanner).
Ellers virker det som vi står nærmere hverandre enn litt opphetet språk kan tilsløre, du skriver: «Hvis en professor i sosialantropologi skriver artikkel innefor sitt fagområde i sin egen arbeidstid, er dette ikke betalt artikkelskriving. Et slikt syn er en perversjon av hva saken egentlig gjelder. Hvis sametineget betaler ham for å skrive om samene blir saken ganske annerledes. Da står han, artikkelens og WPs objektivitet på spill. Jeg er ikke i mot betaling for arbeid, bare hvis det kan sette WPs troverdighet på spill. Det vil ramme alle brukerne. Jeg kan ikke se at systemvedlikehold f. eks kan sies å ramme WPs objektivitet.» Hvis vi søker og får penger så vil så langt jeg kan se det dreie seg om nettopp systemvedlikehold. Og det dreier seg om å bygge opp under arbeidet de frivillige gjør. Vi, frivillige, Frode, Harry, Silje, Noorse og mange, mange fler er det som har skapt Wikipedia og som i all vesentlighet vil utvikle det videre. Denne enorme ressursen må ikke undergraves, men underbygges og understøttes, så de frivillige kan få mer effekt ut av sin innsats.
Hvis vi ikke får noen penger inn, hvis vi ikke får fast ansatte som kan grave bilder og holde kurs osv (og mange andre gode prosjekter/forslag), så kommer vi uansett til å utvide Wikipedia. Men med noen få heltids støttepersoner kan vi gjøre mer, på kortere tid, og få mer effekt ut av de frivilliges arbeid, uten å undergrave vår troverdighet, det er det dette dreier seg om. mvh - Ulf Larsen 27. aug 2007 kl. 07:50 (CEST)
«Jeg er ikke i mot betaling for arbeid, bare hvis det kan sette WPs troverdighet på spill.» Dette gjelder vel også om det ikke er en betalt artikkel? Troverdigheten kan stå på spill i andre sammenheng også. Mange blir litt skeptisk når de ser at vi har så mange som er sterkt tilknyttet trossamfunn, og skriver om religion. Men jeg mener at de fleste av dem greier å skrive objektive og meget gode artikler. Dette er faktisk en av grunnene til at jeg tror at "betalte" artikler ikke er et problem. Vi hadde jo en her inne som drev med direkte markedsføring av en del selskap, han ble raskt luket ut. --Harry Wad (HTM) 27. aug 2007 kl. 12:09 (CEST)
Det er ingen grunn til at troverdigheten står på spill ved at vi har artikler om religion, og ingen skal belastes for at de skriver om religion. Jeg er ikke troende og jeg har skrevet flere artikler om religion og religiøse spørsmål, og kommer til å fortsette med det. At noen er skeptisk til dette, hvilket jeg betviler, får stå på deres egne fordommer. Tverimot vil jeg si at vi trenger langt flere artikler om religion. Bare når det gjelder Bibelen er vi sterkt underrepresentert i forhold til andre Wiki'er. --Finn Bjørklid 27. aug 2007 kl. 12:35 (CEST)
 
Reklameskribenter på vei til Wikipedia

Vi skriver et åpent tilgjengelig leksikon, og med en lisens som sikrer at det forblir åpent. Om noen får betalt for å skrive en artikkel endrer hverken dette forholdet eller gir dem noen særfordeler her inne. Reklamepregede bidrag om ett eller annet tema har like stor sjanse til å overleve som en snøball i Helvete. Hvis Sametinget vil sponse artikler om samisk kultur så la dem gjøre det. Jeg tviler sterkt på at de vil bli reklamepregede, men jeg mistenker at det vil bli noe bias på nord-samisk kultur og reindrift og at sør-samisk kultur blir mangelfull. Sannsynligvis faller interessen omvendt proporsjonalt med avstanden til Karasjok. Slike problemstillinger er vi vant med og vi har dem i alle mulige artikler. Enkeltbrukere har et objektivitetsproblem på enkeltartikler, men communityen er ikke homogen og pov vil filtreres bort over tid. — Jeblad 27. aug 2007 kl. 15:25 (CEST)

Når det gjelder Stortinget, har de en tendens til å akseptere litt forsøksvirksomhet før noe blir gjort til hovedregel, alternativt kuttet ut igjen. Jeg synes det er vanskelig å gjette hvor dette vil lande, og ser gjerne at noen tar skritt til å få i gang et forsøk i all åpenhet. Det jeg tror vil kunne berolige oss skeptikere, er at der blir avklart hvor stoppknappen blir, og hva som skal til for at den tas i bruk. --Bjørn som tegner 27. aug 2007 kl. 15:48 (CEST)

Veldig bra Bjørn, la oss fokusere på stoppknappen, det gir en positiv vinkel på hvordan bringe denne høyst nødvendige debatten fremover. Den første store stoppknappen er nei til reklame. Det er oppsummert gang på gang, både her og på de andre wikiene at reklame er vi mot, motstanden er massiv. En annen stoppknapp er de fem pillarene, spesielt NPOV (gjengir med hensikt den på enwiki her fordi den er mer utfyllende. Brukt korrekt, så er spesielt NPOV drepende for kommersiell spamming og reklame. Det kan være andre stoppknapper, personlig syns jeg at jo mer en bidragsyter bidrar/flagger, jo større tyngde får vedkommende. Det betyr at om jeg både bidrar mye, innen mange artikler og sier hvem jeg er så gir det meg større troverdighet enn om jeg kun er innom noen få/smale emner og ikke gir ut noe på brukersiden. Ulf Larsen 27. aug 2007 kl. 18:29 (CEST)
En annen solid stoppknapp for uhemmet kommersialisering er transparens, og der har vi jo i tillegg til ulike redigeringslogger (alle kan se hvilke endringer som er i artikkelen om Statoil og alle kan se hvilke artikler jeg som bruker har vært innom) nå fått en tidlig julegave - Wikipedia Scanner som ytterligere øker muligheten til å se hvem som gjør hva, veldig bra! Ulf Larsen 27. aug 2007 kl. 18:49 (CEST)

Omtale av Souhaila Andrawes og uryddig redigering fra byråkratRediger

I artikkelen om Souhaila Andrawes har jeg lagt inn et forslag til innledende setning, dette etter en uenighet med byråkrat Kph. Kph har ikke svart på mine siste innlegg på diskusjonssiden, han har ikke gitt noen redigeringsforklaring ved redigering og han har slettet innlegg på sin diskusjonsside ved henvendelse om dette fra en administrator jeg tok det opp med.

Jeg finner en slik oppførsel uryddig fra en av våre ledende tillitsmenn. Vi må forvente at de som er våre tillitsmenn forstår at de er de fremste blant likemenn, og oppfører seg deretter, altså må de følge de regler som gjelder for alle. Dersom Kph er uenig i en redigering må han, som alle andre brukere, engasjere seg i en diskusjon om det og ikke bare legge inn en melding som sier at slik er det. Ennvidere er kommentarfeltet til for å brukes ved redigering, dette gjelder Kph som alle oss andre, og spesielt ved kontroversielle redigeringer.

Jeg beklager at jeg må ta opp denne saken her, men jeg synes det er på sin plass da Kph ikke følger opp på artikkelens diskusjonsside, sletter spørsmål om saken fra en annen administrator og heller ikke fyller inn i kommentarfeltet ved kontroversielle redigeringer. Ulf Larsen 26. aug 2007 kl. 22:14 (CEST)

For meg virker det litt merkelig å ta en artikkeldiskusjon på Tinget etter en såpass marginal tilbakestilling. [6] Jeg tror det er bedre å diskutere den artikkelen på dens diskusjonsside. — Jeblad 26. aug 2007 kl. 22:56 (CEST)
Jeg er helt enig, artikkelens diskusjonsside er til for å brukes. Poenget her er desverre det at den ikke brukes slik den er tenkt, og det fra en byråkrat. Da må diskusjonen taes her. Les diskusjonssiden for artikkelen og relevante differ, også diff for Kphs diskusjonsside hvor han fjerner henvendelsen til PaulVIF. Kphs fremtreden er uryddig og det er derfor jeg tar opp saken her. Ulf Larsen 26. aug 2007 kl. 23:22 (CEST)
Mandagen kom litt tidlig denne helga og noen kommentarer ramlet av harddisken. — Jeblad 26. aug 2007 kl. 23:51 (CEST)

Jakten på vitenskaplige navn som redirectRediger

Jeg holder på med et (langvarig) enmannsprosjekt om å kunne gjøre vitenskaplige navn om til redirects. Dette har vært diskutert tidligere, og jeg tenkte at det var en så god ide at det ville jeg prøve på. Desverre er det langt ifra lett, men jeg kan ihvertfall vise til fremgang. Nå har jeg fått laget en liste over alle sidene som bruker {{Taksoboks}} og hva som står som parameter "vitenskaplig navn". Det jeg i utgangspunktet kan konkludere med er at det gjøres ganske mye rart i den parameteren. Det er egentlig det samme for meg hvordan vi vil ha det, men det hadde vært FLOTT om vi kunne bli enige og at alle gjorde det samme. Det ville gjort mitt prosjekt mye lettere. Jeg har ingen ambisjoner om å rydde opp i alle de 3407 sidene som bruker malen, men tenkte jeg kunne gjøre oppmerksom på det. Kanskje mener folk at malen i utgangspunktet er mangelfull, eller kanskje folk mener det er bra at malen er såpass fleksibel. (Merk også at den listen kun er et utgangspunkt, jeg har fortsatt mye å gjøre før redirects vil bli laget.) -- Hans-Petter (Atluxity) 26. aug 2007 kl. 22:46 (CEST)

En start ville vært å flyttet auktoren fra vitenskaplig navn til auktor-feltet. Så kunne man bestemt seg for hvordan alternative navn skal listes opp. ZorroIII 27. aug 2007 kl. 00:31 (CEST)
Har forsøkt å lage redirecter samtidig når jeg lager artikler. Dette gjelder insektene. Tror alle (omtrent) (så langt jeg vet) har redirect. Auktornavn og årstall er hos de fleste på samme linje som det vitenskapelige navnet. Dette fremgår (? som feil) i listen. Noen har feilaktig satt taksoboks for fuglen stær på siden IUCNs rødliste. Dette som informasjon. --Halvard 27. aug 2007 kl. 18:41 (CEST)

Orkaner, jordskjelv, skogbrann og sånnRediger

I det siste har det dukket opp en del artikler om pågående hendelser, noe som skaper et lite problem når det gjelder navnet. Som Galar71 nevnte på Jordskjelvet i Peru 2007s diskusjonsside heter artiklene slik som:

Istedenfor å ende på «i 2004» og «i 2007». Da lurer jeg på: Hva er rett? Bør det heller eksempelvis hete «Skogbrannene i Hellas i 2007» enn «Skogbrannene i Hellas 2007»? Alexanderkg 27. aug 2007 kl. 01:03 (CEST)

Å utelate preposisjonen i slike sammenstillinger er helt vanlig på norsk. Et av de mest kjente eksemplene er at man svært ofte bruker «valget 2003» eller «stortingsvalget 2005» fremfor å ta med preposisjonen. Cnyborg 27. aug 2007 kl. 09:35 (CEST)
Blir det ikke litt forskjell mellom en hendelse og en begivenhet her? Som hendelse definerer jeg noe som har skjedd og ikke blitt skapt. En hendelse her blir da noe som har skjedd og ikke blitt skapt av mennesker, f.eks. et jordskjelv eller tsunami, mens en begivenhet da blir f.eks. VM i fotball, eller en festival eller noe sånt – altså gjerne noe skapt av mennesker. Det jeg vil frem til er at vi for en begivenhet gjerne dropper preposisjonen, mens for en hendelse så er det mer fornuftig å skrive setningen helt ut? Jeg vet jeg kanskje skaper mine egne definisjoner her, men hvis dere kan se forbi ordbruken lurer jeg på om det ikke er en fornuftig inndeling? — Galar71 27. aug 2007 kl. 11:59 (CEST)

Navn på arkiver og museerRediger

Museer og biblioteker har gjerne flere aktiviteter og noen av de avviker betydelig fra kjernevirksomheten. Dette er spesielt synlig gjennom virksomheten de driver som arkiver. For eksempel har Maihaugen et tilhørende arkiv. [7] I noen tilfeller har vi skrevet om slike arkiv, i noen tilfeller har vi skrevet om dem sammen med organisasjonen de er kolokalisert sammen med, og i de fleste tilfellene har vi ikke skrevet om dem i det hele tatt. Det finnes arkiv i nesten alle landets kommuner, på fylkesnivå og nasjonalt nivå. Eksempler på slike er Opplandsarkivet og Riksarkivet. Og så får en slik morsomheter som Maihaugen og Bagn Bygdesamling. Det siste er et lite museum i Sør-Aurdal og har også en underavdeling av Opplandsarkivet. [8] Jeg tror vi med fordel kan ha en artikkel om Opplandsarkivet og la denne identifisere de enkelte filialene, men hvor omdirigerer Bagn Bygdesamling (arkivet)? Skal den gå til Bagn Bygdesamling eller til Opplandsarkivet? Artikkelen om Bagn Bygdesamling bør uansett identifisere at en filial av Opplandsarkivet er på stedet. Problemet er noe tilsvarende med Deichmanske bibliotek, hvor det finnes et hovedbibliotek og en serie filialer. — Jeblad 27. aug 2007 kl. 14:28 (CEST)

Et nært relatert problem er underavdelinger av museer, hvor den underliggende organisasjonen omtales selvstendig av oss men som organisatorisk er en del av et museum. Et eksempel er Theodor Kittelsen sitt hjem Lauvlia som nå drives som museet Th. Kittelsens hjem Lauvlia i Sigdal under Kunstnerdalen Kulturmuseum. En annen tilsvarende er Kløckers Hus som drives som museum av Stiftelsen Kløckers hus under Arendal Bymuseum. Identifiserer vi stedet eller funksjonen? Og hvordan forholder vi oss til offisielle navn? Bagn Bygdesamling omtales som Islandsmoen lokalt, og Maihaugen har problemer med å bestemme seg for om de heter Maihaugen eller De Sandvigske Samlinger. Islandsmoen og Maihaugen er begge stedsnavn. Er en akseptabel løsning at vi oppretter omdirigeringer på offisielle navn? det vil si at Th. Kittelsens hjem Lauvlia i Sigdal omdirigerer til Lauvlia og at Stiftelsen Kløckers hus omdirigerer til Kløckers hus? — Jeblad 27. aug 2007 kl. 19:44 (CEST)

Det er i allefall tre tilnærminger. Sted, organisasjon og kontaktpunkt. Kulturnett bruker den siste, jeg tror vi vingler mellom de to første. — Jeblad 27. aug 2007 kl. 19:59 (CEST)

Kulturnett bruker alle disse tilnærmingene, og det er uansett vanskelig å være konsekvent. Kulturnett er heller ikke nødvendigvis korrekt, og slett ingen bibel på dette området. Institusjonenens hjemmesider er mer å stole på. Navnet som brukes der på en institusjon må vi gå ut fra er korrekt. Institusjonene har sin historie, med ulike navn, og det siste i denne sammenheng er konsolideringsprosessen, hvor man får overliggende og underliggende institusjoner, som de kalles i Kulturnett.no. Mange tidligere selvstendige institusjoner er nå blitt deler av en ny mer omfattende institusjon. Vest-Agder-museet IKS er et eksempel, der Lista Museum nå er blitt til Vest-Agder- museet Lista. (Fra Kulturnett Vest-Agder). Her trenger vi en artikkel om institusjonen i dag, og en om hver av de underliggende museene. Lista Museum kan omdirigeres, eller gi en kort museumshistorisk oversikt, med lenke til de to andre.

Maihaugen heter Maihaugen, det er navn på institusjonen og på stedet. Institusjonen het opprinnelig De Sandvigske Samlinger, men stedsnavnet Maihaugen hadde god klang på Lillehammer. Lenge benevnte institusjonen seg De Sandvigske Samlinger, Maihaugen, så ble rekkefølgen snudd på, og nå i dag bare Maihaugen. En omdirigering fra det gamle navnet til det nye, men man kunne også hatt en kort artikel under det gamle navnet, med lenke til det nye. Maihaugen er en viktig institusjon, og den fortjener mange artikler, med ulike temaer og aspekter. At en institusjon som er 120 år gammel har endret navn, og at vi fremdeles kjenner begge navnene er ikke merkelig, når det gjelder en institusjon som Maihaugen. Opplandsarkivet bør ha eget oppslag, med henvisning til alle de vertsinstitusjoner som oppbevarer det store fylkesarkivet.

Kløckers Hus, derimot, fortjener ikke mer enn ett oppslag, og det bør være nettopp Kløckers Hus, som stedet heter, eventuelt med omdirigering fra Stiftelsen Kløckers hus og Arendal Bymuseum. krg 29. aug 2007 kl. 22:48 (CEST)

Ramme på flaggmalerRediger

Finnes det noen føringer på hvilke flaggmaler man skal ha ramme på og ikke? Slik jeg har oppfattet det har noen flagg med hvit farge mot kantene fått ramme, mens andre ikke har det igjen. (ref.   vs  ). Personlig synes jeg alle flaggmaler med ramme kommer sterkere frem og ser penere ut. Mvh Beagle84 27. aug 2007 kl. 14:47 (CEST)

Godt poeng. Generelt sett for flagg med rammer. Spesielt ifm. flagg med mye hvitt. I enkelte tilfeller kan fargen på rammen kollidere med flaggets. Da bør en avveining finne sted. C 27. aug 2007 kl. 14:49 (CEST)
Om du ser et flagg som burde hatt ramme men ikke har det, er det enkelt å fikse det. Bare gjør slik: [9] Jon Harald Søby 29. aug 2007 kl. 21:41 (CEST)
Jo jeg kan prosedyren, ellers takk, men tenkte mer på føringer rundt dette. Ble tilbakestilt når jeg satte ramme rundt det norske flagget, så jeg spurte her for å unngå en editwar. Mvh Beagle84 29. aug 2007 kl. 22:57 (CEST)
Det var jeg som tilbakestilte, men jeg gjorde det på bakgrunn av denne diskusjonen samt historikken på {{NOR}} som er den aktuelle malen. Hvis jeg tok feil beklager jeg. Christoffer 30. aug 2007 kl. 15:33 (CEST)

Bildelån fra WikipediaRediger

Dere som er inne i det med fotorettigheter og slikt, vær snill å kontrollere denne siden http://www.boplikt-tjome.no/ , og sammenlikn med bildene på Tjøme. Er dette tillatt? krg 30. aug 2007 kl. 17:07 (CEST)

Bildene skal krediteres fotograf ut fra den lisensen de har. Wikipedia bør og nevnes og eventuelt hvilken lisens de har. Bruk utenfor wikipedia er en av grunnene til at jeg har begynt å bruke {{byline}} i billedtekstene. --Nina 30. aug 2007 kl. 17:34 (CEST)
Har lagt inn byline på et par av bildene i artikkelen. KRG bør gjerne selv ta kontakt med nettstedet for å be de gi han kreditering. mvh - Ulf Larsen 30. aug 2007 kl. 18:51 (CEST)
  • Jeg har sagt det før og gjentar det gjerne- Vi bør ha administratorer som har en dedikert oppgave å ta kontakt med nettsteder og andre som bryter reglene angående kreditering. Og det er fordi det gir en langt større tyngde enn at en enkel bruker skulle sende mail, slik mail havner i søppelkurven. --Jarvin 30. aug 2007 kl. 19:13 (CEST)
  • Jeg synes ikke det er riktig måte å gå frem på når det gjelder bilder. Det er hver enkelt fotograf som står for lisensieringen, og de vil ha forskjellig tilnærming til hvordan slikt skal håndteres. For profesjonelle fotografer kan det være naturlig å sende regning, for mange andre er det bare æren det dreier seg om, og noen vil se an hvert tilfelle for å finne ut hvordan de skal reagere. Jeg synes det mest korrekte er å fortelle den som har tatt bildet om manglende kreditering, ikke at man tar kontakt på vegne av andre uten å vite hva de ønsker (det kan godt lages et standardskriv som kan brukes ved slike henvendelser, slik at det blir lettere). Når det gjelder tekst er det noe annet, da er det mer et adminansvar å følge opp ettersom det gjerne er flere bidragsytere. Cnyborg 30. aug 2007 kl. 19:20 (CEST)