Måling
Måling er bestemmelse av kvantitet.[1]: lengde, energi, temperatur eller tid. Vitenskapen om måling kalles metrologi.
Sosiolog Kristen Ringdal definerer måling i samfunnsvitenskap (2007) som "det å knytte tall til egenskaper ved analyseenheter etter en regel". Blalock (1968) beskriver en enda videre definisjon: "Måling forankrer teorier i virkeligheten: Måling er å knytte målbare indikatorer til teoretiske begreper. På denne måten kan måling bygge broer over gapet mellom teori og virkelighet ved å gjøre teorier testbare i empiriske undersøkelser."
For definisjon av måling se Stanely S. Stevens.[2] Han definerte typer av måling:
- Nominal: Beskrivende data som representerer gruppetilhørighet til en kategori uten noen tallverdi. Eksempler; etnisitet, farge, mønster, jordtype, mediatype, bilnummer, spillernummer til fotballag, osv. Kan også være til stede/fraværende, mann/kvinne, levende/død
- Ordinal: Omfatter data uten nullpunkt og uten eksakt tallverdi. Eksempler: Preferanse (Thurstone rating scale), Mohs hardhetsskala, filmranking, skjortestørrelse (S,M,L,XL). Dessuten Likert scale brukt i spørreundersøkelser – strongly agree, agree, undecided, disagree, strongly disagree.
- Intervall: Beskriver avstanden mellom to verdier uten at det defineres nullpunkt. Eksempler celsius and fahrenheit. Dessuten sammensatte størrelser og indekser som IQ.
- Forhold: Knytet til fysiske målinger, der det er definert et nullpunkt, størrelse og enhet. Eksempler vekt, fart, volum, osv.
Referanser rediger
Forskjellig rediger
Måling av forholdet mellom fysiske mengder er et viktig emne i fysikk.
Noen viktige fysiske mengder:
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
Wiktionary: measurement – ordbokoppføring |